Fører til grad/tittel

Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Studiets formål

Pedagogikk er læren eller vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Pedagogikk er en praktisk vitenskap fordi utgangspunktet vil være den konkrete oppdragelses- og undervisningssituasjonen og normer for handling i denne. Den pedagogiske vitenskapen vil sjelden kunne gi enkle, fullstendige eller objektivt rette svar på hva som er den beste pedagogiske handlingen eller praksisen. Likevel vil det være et sentralt siktepunkt for pedagogikkstudiet å gi den enkelte studenten grunnlag for en best mulig riktig og reflektert handling i den konkrete oppdragelses- og undervisningssituasjonen.
Pedagogikken henter kunnskap og synspunkter fra en rekke ulike vitenskaper som f.eks.: filosofi, psykologi, sosiologi, historie og teologi. Det er likevel nødvendig å sette denne kunnskapen inn i en pedagogisk ramme før den blir brukt i oppdragelse og undervisning.

Studiet i pedagogikk skal også gi en forståelse av hva kunnskap er, hvilke metoder som blir brukte til å hente kunnskaper i ulike sammenhenger, og hva en mener med at ulike typer kunnskap er gyldig på ulike måter.

Praktiske pedagogiske situasjoner representerer mange personlige utfordringer, og studiet vil søke å medvirke til økt selvinnsikt og selvforståelse hos den enkelte studenten.
Studiet i pedagogikk vil videre gi en innføring i hva forståelse og innsikt innebærer, og hvordan forståelse og innsikt kan økes på ulike kunnskapsfelt.

NLA Høgskolen sikter mot at studentene gjennom arbeidet med masterstudiet utvikler forskerholdning og erfarer hva det innebærer å arbeide ut fra en vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Studiet vil gi studentene kjennskap til spørsmål som står sentralt i debatten om grunnlaget, målene og metodene for pedagogisk praksis, teori og forskning, og motivere til deltakelse i den pedagogiske debatt. Studiet sikter videre mot å dyktiggjøre studentene for yrker og arbeidsoppgaver som forutsetter kunnskap om oppdragelse og undervisning, herunder kunnskap om læring, sosiale prosesser og samhandling. Det skal gi studentene grunnlag for selvstendig planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeid og forskning innenfor det pedagogiske området.

Målgruppe

Studenter som ønsker et fordypet vitenskapelig studium av pedagogikk generelt eller et spesielt emne innenfor faget, med tanke på et arbeid som forsker, lærer, spesialpedagog, pedagogisk leder, eller en annen tjeneste innen barnehage, skole, kirkelig virksomhet eller samfunnet generelt.

Opptakskrav

• Lærer- og førskolelærerutdanning som gir bachelorkompetanse, samt P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge, med vekt på grunnlagsproblemer og P262 Spesialpedagogisk arbeid – med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelse eller tilsvarende*. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på masterstudiet etter å ha fullført tre år av utdanningen - når de også har fullført og bestått P261 og P262 eller tilsvarende*. Karaktersnitt må være C eller bedre. Karakter for hvert av emnene P261 og P262 må være C eller bedre.
• Bachelor i pedagogikk der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår i graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag. Årsstudiet eller tilsvarende må inngå i de 80 studiepoengene, samt P261, og P262 eller tilsvarende*. Den vektede gjennomsnittskarakteren på årsstudiet (eller tilsvarende) i pedagogikk (40 stp.), samt 40 stp. av pedagogikkemner hvor P261 og P262 inngår, danner grunnlag for opptaket. Samlet må disse være vurdert til karakteren C eller bedre. Karakter for hvert av emnene P261 og P262 må være C eller bedre. Man må også ha minst ett års dokumentert pedagogisk praksis fra barnehage, skole eller andre relevante institusjoner (50% stilling eller mer).

*For studenter som har gjennomført barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil BLFORB Barnehagen som forebyggende arena, 30 sp bli regnet som tilsvarende P261 og P262.

Anbefalt forkunnskap:

P270 Metode i forsknings- og utviklingsarbeid eller tilsvarende.

Krav om politiattest

I studiets andre semester er det lagt opp til en praksisperiode som krever politiattest.

Læringsutbytte

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen fagområdet spesialpedagogikk, og spesialisert innsikt i det området som masteroppgaven omhandler
• har inngående kunnskap om spesialpedagogiske grunnlagsproblemer og spesialpedagogiske tema
• har inngående kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• kan vurdere pedagogisk praksis og forskning kritisk og anvende kunnskap på nye områder innen faget og fagområdet i arbeid, forskning og på generell basis i livet.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere, begrunne, formidle og reflektere over grunnlagsproblemer og verdivalg som oppdragelse og undervisning fører med seg, og kritisk vurdere disse i møte med dagens spesialpedagogiske situasjon
• kan sette kunnskap fra andre fag, med betydning for spesialpedagogikk, inn i en pedagogisk ramme
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor spesialpedagogikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan drøfte spørsmål som står sentralt i debatten om grunnlaget, målene og metodene for pedagogisk praksis, teori og forskning - med tanke på selvstendig planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- eller utviklingsarbeid
• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode utfra erfaring og teoretisk kunnskap, og har metodiske ferdigheter relevante for masteroppgaven

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i spesialpedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser, formidle egen og andres forskning og utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan arbeide i tråd med vitenskapelig arbeids- og tenkemåte og forskningsetiske normer, og praktisere en redelig og åpen forskerholdning
• har inngående innsikt i sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon

Studiets oppbygning

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblem og pedagogisk forsking 1, 15 stp.
P303 Pedagogikkens grunnlagsproblem og pedagogisk forsking 2, 15 stp.
P340 Spesialpedagogisk grunnlagsproblem, 15 stp.

P341 Spesialpedagogikk med praksis, 15 stp.
P3PRO Prosjektplan, 20 stp.
PMAS Masteroppgave i pedagogikk, 40 stp.

Innhold

Den pedagogiske virksomheten vil i stor utstrekning bygge på vurderinger. Disse vurderingene vil mellom annet skje på grunnlag av verdier og normer og delvis på grunnlag av faglig innsikt vunnet gjennom erfaringer og studium innenfor andre kunnskapsområder. Gjennom studiet i pedagogikk ved NLA Høgskolen vil det bli lagt vekt på en klargjøring og drøfting av de ulike verdivalgene som oppdragelse og undervisning fører med seg, og på å se disse verdivalgene i sammenheng. De pedagogiske konsekvensene av de kristne verdiene som den norske allmennopplæringen bygger på, vil en særlig være oppmerksom på. Det er videre sentralt for pedagogikken å drøfte forholdet mellom de ulike utdannings- og oppdragelsesinstitusjonene og hvilket formål, oppgave og mandatområde disse har.
Gjennom hele studiet vil vi prøve å ha en

• praksisorientering: dvs. vi vil prøve å se vitenskapene/teoriene i forhold til konkrete praksissituasjoner
• verdiorientering: dvs. vi vil prøve å legge til rette for en drøfting av de verdispørsmålene en vil møte i pedagogisk teori, forskning og praksis
• forskningsorientering: dvs. vi vil prøve å relatere studiet til pedagogisk forskning og utviklingsarbeid

Pensum vil med unntak av visse deler være fastlagt. Pensum kan i prinsippet bli revidert foran hvert studieår, og studentene må holde seg orienterte om denne revisjonen. Ved pensumrevisjon må studenter som har begynt studiet etter "gammel" studieplan, fullføre studiet etter denne planen senest ett år etter at pensumrevisjonen tok til å gjelde. I spesielle forhold kan en søke om å få denne fristen utsatt. Dersom studentene ikke legger opp pensum slik det står oppført i inneværende års studiehåndbok, må de melde fra om dette ved oppmelding til eksamen.

Masterstudiet er en faglig videreføring av studier innenfor sentrale deler av pedagogikken. Arbeidet sluttføres gjennom en masteravhandling. Studiet bygger på bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, er toårig, og fører fram til en mastergrad.

Arbeids- og undervisningsformer

Masterstudiet i pedagogikk, variant C, omfatter 120 studiepoeng (stp.). Et normert studieår er på til sammen 60 studiepoeng. Studiet består av en teoridel som utgjør 80 stp., og en masteroppgave på 40 stp. Det er ikke mulig å ta tredje semester før en har fullført første og andre semester.

Det første semesteret er for alle masterprogrammene konsentrert om forskningsmetode, vitenskapsteori og pedagogisk filosofi, og omfatter emnene P302 Pedagogikkens grunnlagsproblem og pedagogisk forsking 1, 15 stp.,
P303 Pedagogikkens grunnlagsproblem og pedagogisk forsking 2, 15 stp.

Andre semesteret brukes på alle masterprogrammene til teoristudier. Innholdet er tilpasset vektleggingen i det enkelte masterprogrammet. Det andre semesteret på masterstudiet i pedagogikk, variant C, består av
P340 Spesialpedagogisk grunnlagsproblem, 15 stp. og P341 Spesialpedagogikk med praksis, 15 stp. Emnene kan tas samlet med en felleseksamen, eller hver for seg.

I første del av tredje semester skal studenten i emnet P3PRO Prosjektplan, 20 stp., skrive en prosjektplan som skal kunne implementeres i en 40 studiepoengs masteroppgave.

Tredje og fjerde semester skrives masteroppgaven, i emnet PMAS Masteroppgave i pedagogikk, 40 stp. Retningslinjer for masteroppgaven og arbeidet med denne står beskrevet i heftet "Om skriving av masteroppgave i pedagogikk".

Eksamen og vurdering

Varierte vurderingsformer benyttes. Se under de ulike emnebeskrivelsene.

Praksis

I studiets andre semester er det lagt opp til en to ukers praksisperiode.

Utveksling og internasjonalisering

Det er mulig å dra på studentutveksling i andre semester.

Videre studier

Bestått mastergrad i pedagogikk gir grunnlag for opptak på ulike doktorgradsprogram i pedagogikk.

Relevans

Pedagogikkstudiet kan fungere både som allmenndanning, forberedelser til en rekke ulike yrker, og som kvalifiserende for pedagogisk forskning og utviklingsarbeid. Faget er aktuelt for personale innen sosial- og helsesektoren, utdanningssektoren, skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og i statlige organ. I organisasjoner og virksomheter kan et spesialpedagogisk perspektiv være til hjelp for alle med ansvar for familiespørsmål, utdanningsspørsmål, formidling, kommunikasjon, veiledning og omsorg. Utdanningen kvalifiserer ikke i seg selv til å undervise i skolen, man må da i tillegg ha ett årig praktisk pedagogisk utdanning, eller lærer-/førskolelærerutdanning.

Mastergrad C, som har vekt på spesialpedagogikk, kan gi jobbmuligheter innenfor spesialpedagogisk arbeidsfelt i kommuner, i skoler og barnehager.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Evaluering

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Undervisning og organisering på emnenivå evalueres av studenter og lærere minst én gang i året. Hele undervisningstilbudet i pedagogikk evalueres av programrådet én gang i året.

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla