MASTERGRAD I PEDAGOGIKK MED VEKT PÅ SPESIALPEDAGOGIKK

Studieprogramkode:
PED3C
Studieprogramnavn:
MASTERGRAD I PEDAGOGIKK MED VEKT PÅ SPESIALPEDAGOGIKK
Kull:
2023 Høst
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Bergen
Studiepoeng:
120 poeng
Grad:
Mastergrad iht §3, 2 år
Oppstart:
Høst
Søk opptak på lokal søknadsweb
Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Pedagogikk er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Pedagogikk er en praktisk vitenskap fordi utgangspunktet vil være den konkrete oppdragelses- og undervisningssituasjonen og normer for handling i denne. Et sentralt siktepunkt for pedagogikkstudiet er å gi den enkelte studenten grunnlag for å kunne evaluere forskning og selv planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid, men også at den enkelte skal utvikle seg til å utføre reflekterte etiske handlinger i konkrete oppdragelses- og undervisningssituasjoner. 
Pedagogikken henter kunnskap og synspunkter fra en rekke ulike vitenskaper som f. eks.: filosofi, psykologi, sosiologi, historie og teologi. Det er likevel nødvendig å sette denne kunnskapen inn i en pedagogisk ramme før den blir brukt i oppdragelse og undervisning.

Studiet i pedagogikk skal også gi en forståelse av eksistensielle og etiske forhold, hva kunnskap er, hvilke metoder som blir brukte til å hente kunnskaper i ulike sammenhenger, og hva en mener med at ulike typer kunnskap er gyldig på ulike måter. 
 

Praktiske pedagogiske situasjoner representerer mange personlige utfordringer, og studiet vil søke å medvirke til økt selvinnsikt og selvforståelse hos den enkelte studenten. 
Studiet i pedagogikk vil videre gi en innføring i hva forståelse og innsikt innebærer, og hvordan forståelse og innsikt kan økes på ulike kunnskapsfelt. 

NLA Høgskolen sikter mot at studentene gjennom arbeidet med masterstudiet utvikler forskerholdning og erfarer hva det innebærer å arbeide ut fra en vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Studiet vil gi studentene kjennskap til spørsmål som står sentralt i debatten om grunnlaget, målene og metodene for pedagogisk praksis, teori og forskning, og motivere til deltakelse i den pedagogiske debatt. Studiet sikter videre mot å dyktiggjøre studentene for yrker og arbeidsoppgaver som forutsetter kunnskap om oppdragelse og undervisning, herunder kunnskap om læring, danning og samhandling. Det skal gi studentene grunnlag for selvstendig planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeid og forskning innenfor det pedagogiske området.

Studenter som ønsker et fordypet vitenskapelig studium av pedagogikk generelt eller et spesielt emne innenfor faget, med tanke på et arbeid som forsker, lærer, spesialpedagog, pedagogisk leder, eller en annen tjeneste innen barnehage, skole, kirkelig virksomhet eller samfunnet generelt.
  • Lærer- og barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse, samt P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge, med vekt på grunnlagsproblemer og P262 Spesialpedagogisk arbeid – med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelse eller tilsvarende*. Det stilles krav til bacheloroppgave, eller et annet emne som inkluderer tilsvarende selvstendig arbeid (uavhengig av fagområde) med karakteren C eller bedre for å blir tatt opp til studiet. Karakter for hvert av emnene P261 og P262 må være C eller bedre.
  • Bachelor i pedagogikk der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår i graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag. Årsstudiet eller tilsvarende må inngå i de 80 studiepoengene, samt P261, og P262 eller tilsvarende*. Det stilles krav til bacheloroppgave, eller annet emne som inkluderer tilsvarende selvstendig arbeid (uavhengig av fagområde) med karakteren C eller bedre for å bli tatt opp til studiet. Karakter for hvert av emnene P261 og P262 må være C eller bedre. Man må også ha minst ett års dokumentert pedagogisk praksis fra barnehage, skole eller andre relevante institusjoner (50 % stilling eller mer).

Anbefalt forkunnskap:

P270 Metode i forsknings- og utviklingsarbeid eller tilsvarende.

I studiets andre semester er det lagt opp til en praksisperiode som krever politiattest.
Studiet er underlagt skikkethhetsvurdering jf: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning  30.06.2006, pkt 26 Utdanning i spesialpedagogikk

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.
 

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap innen fagområdet spesialpedagogikk, og spesialisert innsikt i det området som masteroppgaven omhandler

har inngående kunnskap om spesialpedagogiske grunnlagsproblemer og spesialpedagogiske tema

har inngående kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin, pedagogisk praksis og teori og innsikt i relevant terminologi

kan analysere pedagogisk praksis og forskning kritisk og anvende kunnskap på nye områder innen faget og fagområdet i pedagogisk arbeid, forskning og på generell basis i livet.

 

Ferdigheter

Kandidaten

kan analysere, begrunne, formidle og reflektere over grunnlagsproblemer og verdivalg som oppdragelse og undervisning fører med seg, og kritisk vurdere disse i møte med dagens spesialpedagogiske situasjon

kan oversette kunnskap fra andre fag inn i en pedagogisk ramme

kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor spesialpedagogikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

kan drøfte spørsmål som er sentrale når det gjelder mål og metode for pedagogisk praksis, teori og forskning - med tanke på selvstendig planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- eller utviklingsarbeid

kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode og kan bruke metode som er relevant relevant for masteroppgaven

 

Generell kompetanse

Kandidaten

kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i spesialpedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser, formidle egen og andres forskning og utfordre egen tradisjon og kunnskap

kan arbeide i tråd med vitenskapelig arbeids- og tenkemåte og forskningsetiske normer, og praktisere en redelig og åpen forskerholdning

har inngående innsikt i sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon

PED3c. Studieretning:
 Spesialpedagogikk 

Høst 1. år 

Vår 1. år

Høst 2. år

Vår 2. år

Obligatoriske emner (60)

P302

P303

P342

P343

 

 

Prosjektplan (20)

 

 

P3PRO

 

Masteroppgave (40) 

 

 

PMAS

 

P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning, 15 stp.
P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi, 15 stp.
P342 Spesialpedagogisk grunnlagsproblem, 15 stp.

P343 Spesialpedagogikk med praksis, 15 stp.
P3PRO Prosjektplan, 20 stp.
PMAS Masteroppgave i pedagogikk, 40 stp.

Den pedagogiske virksomheten vil i stor utstrekning bygge på vurderinger. Disse vurderingene vil mellom annet skje på grunnlag av verdier og normer og delvis på grunnlag av faglig innsikt vunnet gjennom erfaringer og studium innenfor andre kunnskapsområder. Gjennom studiet i pedagogikk ved NLA Høgskolen vil det bli lagt vekt på en klargjøring og drøfting av de ulike verdivalgene som oppdragelse og undervisning fører med seg, og på å se disse verdivalgene i sammenheng. De pedagogiske konsekvensene av de kristne verdiene som den norske allmennopplæringen bygger på, vil en særlig være oppmerksom på. Det er videre sentralt for pedagogikken å drøfte forholdet mellom de ulike utdannings- og oppdragelsesinstitusjonene og hvilket formål, oppgave og mandatområde disse har.
Gjennom hele studiet vil vi prøve å ha en

  • praksisorientering: dvs. vi vil prøve å se vitenskapene/teoriene i forhold til konkrete praksissituasjoner
  • verdiorientering: dvs. vi vil prøve å legge til rette for en drøfting av de verdispørsmålene en vil møte i pedagogisk teori, forskning og praksis
  • forskningsorientering: dvs. vi vil prøve å relatere studiet til pedagogisk forskning og utviklingsarbeid

Pensum vil med unntak av visse deler være fastlagt. Pensum kan i prinsippet bli revidert foran hvert studieår, og studentene må holde seg orienterte om denne revisjonen. Ved pensumrevisjon må studenter som har begynt studiet etter "gammel" studieplan, fullføre studiet etter denne planen senest ett år etter at pensumrevisjonen tok til å gjelde. I spesielle forhold kan en søke om å få denne fristen utsatt. Dersom studentene ikke legger opp pensum slik det står oppført i inneværende års studiehåndbok, må de melde fra om dette ved oppmelding til eksamen.

Masterstudiet er en faglig videreføring av studier innenfor sentrale deler av pedagogikken. Arbeidet sluttføres gjennom en masteravhandling. Studiet bygger på bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, er toårig, og fører fram til en mastergrad.

Masterstudiet i pedagogikk, variant C, er samlingsbasert og omfatter 120 studiepoeng (stp.). Et normert studieår er på til sammen 60 studiepoeng. Studiet består av en teoridel som utgjør 80 stp., og en masteroppgave på 40 stp. Det er ikke mulig å ta tredje semester før en har fullført første og andre semester. Om studenten ikke har anledning til å fullføre studiet på fulltid, er det mulig å søke om redusert progresjon med 30 studiepoeng pr. studieår.

På ordinært løp er det første semesteret for alle masterprogrammene konsentrert om forskningsmetode, vitenskapsteori og pedagogisk filosofi, og omfatter emnene P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning, 15 stp., 
P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi, 15 stp.

Andre semesteret brukes på alle masterprogrammene til teoristudier. Innholdet er tilpasset vektleggingen i det enkelte masterprogrammet. Det andre semesteret på masterstudiet i pedagogikk, variant C, består av 
P342 Spesialpedagogisk grunnlagsproblem, 15 stp. og P343 Spesialpedagogikk med praksis, 15 stp. 

I første del av tredje semester skal studenten i emnet P3PRO Prosjektplan, 20 stp., skrive en prosjektplan som skal kunne implementeres i en 40 studiepoengs masteroppgave.

Tredje og fjerde semester skrives masteroppgaven, i emnet PMAS Masteroppgave i pedagogikk, 40 stp. Retningslinjer for masteroppgaven og arbeidet med denne står beskrevet i heftet "Om skriving av masteroppgave i pedagogikk".
 

Varierte vurderingsformer benyttes. Se under de ulike emnebeskrivelsene.
I studiets andre semester er det lagt opp til en to ukers praksisperiode.
Det er mulig å dra på studentutveksling i andre semester.
Bestått mastergrad i pedagogikk gir grunnlag for opptak på ulike doktorgradsprogram i pedagogikk.
Pedagogikkstudiet kan fungere både som allmenndanning, forberedelser til en rekke ulike yrker, og som kvalifiserende for pedagogisk forskning og utviklingsarbeid. Faget er aktuelt for personale innen sosial- og helsesektoren, utdanningssektoren, skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og i statlige organ. I organisasjoner og virksomheter kan et spesialpedagogisk perspektiv være til hjelp for alle med ansvar for familiespørsmål, utdanningsspørsmål, formidling, kommunikasjon, veiledning og omsorg. Utdanningen kvalifiserer ikke i seg selv til å undervise i skolen, man må da i tillegg ha ett årig praktisk pedagogisk utdanning, eller lærer-/førskolelærerutdanning.

Mastergrad C, som har vekt på spesialpedagogikk, kan gi jobbmuligheter innenfor spesialpedagogisk arbeidsfelt i kommuner, i skoler og barnehager.
Norsk

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Undervisning og organisering på emnenivå evalueres av studenter og lærere minst én gang i året. Hele undervisningstilbudet i pedagogikk evalueres av programrådet én gang i året.