KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK, KRLE, ÅRSSTUDIUM

Studieprogramkode: NKRLE

Studieprogramnavn: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK, KRLE, ÅRSSTUDIUM

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiested: Bergen

Studiepoeng: 60 poeng

Grad: Årsstudium

Oppstart: Høst

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Målgruppe

Studenter som ønsker et studium av religion og kristendom generelt eller et spesielt emne innenfor årsstudiet, med tanke på kvalifisering for tjeneste i skole, hjem og samfunn. Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad i religion og kultur.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Kandidaten har

  • oversikt over de store verdensreligionenes historie, deres hellige tekster, ulike retninger, deres viktigste ritualer og høytider og sentrale elementer i deres lære
  • inngående kunnskaper innenfor en av verdensreligionene (hinduisme, buddhisme, jødedom eller islam)
  • inngående kunnskaper om bibelens innhold og sjangere og kristendommens historie
  • kunnskaper om religiøse strømninger i nyere tid
  • oversikt over det religiøse og livssynsmessige mangfold i dagens Norge og kunnskaper om aktuelle problemstillinger og religionsdialog
  • kunnskaper om ulike filosofiske retninger og tilnærminger til etiske grunnlagsspørsmål
  • forståelse av fagets ulike vitenskapelige disipliner, som religionsvitenskap, teologi, filosofi og etikk, og innsikt i deres særegne perspektiver og ulike metoder

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • reflektere over studiet av religion som et kulturelt fenomen og anvende religionsvitenskapelige perspektiver og begreper
  • drøfte etiske problemstillinger på en kritisk og reflektert måte
  • vurdere og anvende fagstoff og informasjon fra ulike relevante kilder, og skille mellom teologiske og religionsvitenskapelige perspektiver
  • drøfte problemstillinger og utfordringer som reises i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst både fra et religionsvitenskapelig og et religionsteologisk perspektiv

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har faglige kvalifikasjoner som gir et godt grunnlag for religionsundervisning i skolen eller videre studier i religion og kultur
  • har kunnskaper om faglige og etiske problemstillinger i forbindelse med studium av eller undervisning i religion
  • kjenner til aktuell forskning innenfor de ulike fagområdene, og kan delta i faglige debatter i ulike fora og medier.

Innhold

Årsstudiet i KRLE inneholder emner som har sin faglige basis innenfor ulike vitenskapelige disipliner som religionsvitenskap, teologi, etikk og filosofi. Utvalget av fagstoff og vektingen mellom de ulike emnenes omfang er gjort med henblikk på den praktiske undervisningsvirkeligheten i skolen. Studiets fagstoff berører grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering, på tvers av religioner og kulturer.

De emnene som har særlig tilknytning til religionsvitenskap, rommer både en innføring i religionshistorie og i religionsvitenskapelig teori og metode. Det legges til rette for at studentene helt fra starten av får innblikk i ulike religionsvitenskapelige perspektiver, i tillegg til brede kunnskaper om ulike religiøse tradisjoner, deres historie og utvikling, deres hellige tekster, høytider og ritualer. Det legges vekt på å studere og analysere religioner som komplekse kulturelle fenomener, som står i et tett samspill med ulike kulturelle og sosiale faktorer, i ulike historiske og lokale kontekster. I tillegg til at det gis en innføring i hovedtrekk i de store verdensreligionene og i nyreligiøsitet, gis det også mulighet for fordypning i en verdensreligion. Studiet legger stor vekt på å studere religion ikke bare som ideell størrelse uttrykt i hellige skrifter og i teologien, men også som kulturelle praksiser med fundamental eksistensiell betydning for mennesker i mange ulike kontekster.

Årsstudiet inneholder også et emne i etikk og filosofi, hvor studentene blir introdusert for ulike filosofiske tilnærminger til spørsmål om etikk og moral. Etikkstudiet omfatter drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er orientert både ut fra etiske tradisjoner og ut fra synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn, med særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral. I tillegg til filosofiske elementer og perspektiver knyttet til etikken drøftes filosofi som undervisningsemne i grunnskolen. Undervisningen sikter mot at studentene både skal få et reflektert og kritisk forhold til moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter. De skal også kunne omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt.

Når det gjelder emner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn:

KRLE årsstudium gir en akademisk i kristendommen, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen som religion. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. På grunn av den helt sentrale rollen kristendommen har hatt i vår kulturs historie vil studentene får en grundig innføring i ulike sider ved kristendommen, både de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet gir en grunnleggende innføring i bibelforskningen og dets to disipliner, den gammel- og den nytestamentlige vitenskap, og en innføring i kristendommen som historisk størrelse. Dette inkluderer både allmenn og norsk kirke- og teologihistorie. Kristendommens konkrete uttrykksformer i tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk blir vektlagt. Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

Årsstudiet er bygd opp av emner på 10 studiepoeng (stp) på grunnivå. Det er også mulig å velge ex. phil. eller ex. fac., eller utvalgte emner fra mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp.

Oversikt over emnene

REL110

Bibelen

10 sp.

REL120

Kristendommens historie

10 sp.

REL130

Innføring i religionsvitenskap

10 sp.

REL140

Religionsvitenskap med fordypning

10 sp.

REL150

Etikk, filosofi og livssyn

10 sp.

 

Anbefalte valgemner på grunnivå

REL160

Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk

10 sp.

 

Andre valgemner på grunnivå

 

EX101

Examen philosophicum

10 sp.

EX102

Examen facultatum

10 sp.

TEOL120

Bibelen og tidlig kristendom

10 sp.

I starten på høstsemesteret blir det arrangert en studietur som er obligatorisk for studenter som tar REL120. I første del av vårsemesteret holdes det et tverrfaglig kurs som er obligatorisk for studenter på REL150. Det er mulig å søke fritak mot å skrive en erstatningsoppgave i stedet.

Studiet på mellomnivået er et påbygningsstudium med basis i grunnivåemnene og gir anledning til fordypning og spesialisering. Studentene kan bygge opp en faglig bredde ved å velge flere emner fra mellomnivået, men det forutsettes at man før studiet av mellomnivåemner har gjort seg kjent med relevant basisstoff i grunnivåemnene. Videre er det angitt i de enkelte emneplanene hvilke spesifikke krav som gjelder for å kunne melde seg opp til vurdering i de ulike emnene.

I tillegg til det ordinære undervisningstilbudet tilbyr NLA ulike spesialopplegg som inkluderer utenlandsopphold. NLA Høgskolen gir hvert år tilbud om et sommersemester i Israel og Palestina. Dette opplegget omfatter emnene KME208, KME213 og KME214, og gir en helt unik sjanse til å studere religioner i Midtøsten.

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på muligheter for veiledning underveis, både individuelt og i grupper, via nett (Adobe Connect eller Lync). Ulike ressurser som opptak av forelesninger, Power Points, forum for faglige spørsmål eller andre ressurser er tilgjengelig via itslearning. For å stimulere til faglig samtale og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter til å bruke de tilgjengelig ressursene og delta aktivt i debatt på nett. Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene og mellom lærer og student er høyt prioritert.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av emneplanens målbeskrivelse) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen inntil to år etter utløpet av normert studietid. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen ta kontakt med studieadministrasjonen og angi hvilken studieplan de følger.

Eksamen og vurdering

Det er et hovedprinsipp at hver student skal gjennom minst én individuell prøving i hvert emne. Prøveformen kan variere fra emne til emne. Det kan for eksempel være tale om skriftlig prøving under eksamensvilkår, tidsavgrenset hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller vurdering av innleverte hjemmeoppgaver eller rapporter. Det er på alle studienivåer lagt vekt på å kombinere veiledning og prøving på en slik måte at studenten får tilbakemelding på innleverte arbeider underveis i studiet av de enkelte emner.

Relevans

Årsstudiet i KRLE er første året i bachelorstudiet religion og kultur og kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp (se emneplanene GL17REL101/GL5REL101 ogGL17REL102/GL5REL102). Årsenheten KRLE kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som sikter mot en bachelorgrad i religion og kultur bør ta hensyn til hvilken sammensetning graden skal ha når en bestemmer seg for hvilket valgemne man skal ta i årsstudiet. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som ønsker å ta dette årsstudiet som den del av en integrert lektorutdannelse eller som første del av en bachelor i religion og kultur kan velge blant emner i religion, kristendom/teologi eller interkulturell forståelse, avhengig av hvilken spesialisering man ønsker. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid. Videre kan årsenheten også utvides til en bachelor i religion og kultur ved NLA Høgskolen.

Evaluering

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Studiets oppbygning

Studentene kan velge mellom å ta hele årsstudiet (60 stp.) i løpet av ett år, eller å fordele emnene over to eller flere år. Den første studiemodellen nedenfor viser hvordan emnene kan fordeles over ett år, den andre viser hvordan man kan fordele dem over to år.

KRLE/religion

Høst 17

Vår 18

Obligatoriske emner, 50 sp:

REL110 Bibelen 10 sp

REL120 Kristendommens historie 10 sp

REL130 Innføring i religionsvitenskap 10 sp

REL140 Religionsvitenskap med fordypning 10 sp

REL150 Etikk, filosofi og livssyn 10 sp

Valgemner, 10 sp:

For ev. andre valgemner, se Organisering 100- og 200-nivå.

*REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og

etikk 10 sp

*KME201 Kristologi i møte med vår tid 10 sp

KME208 Jødedom 10 sp

KME214 Religion og politikk med fokus på

Midtøsten-konflikten

KME213 Jesus og Galilea

TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom

KME207 Medier, myter og identitet

KRLE

Høst 17

Vår 18

Høst 18

Vår 19

Obligatoriske emner (50 stp)

REL110

REL120

REL130

REL140

REL150

Valgemner (10 stp)

KME207

*KME201

*REL160

 

*) Oppgitte valgemner er tilrettelagt for fjernstudium. Andre kristendomsfaglige emner kan velges inn, forutsatt at forkunnskapskravene er innfridd (se emneplan). Utdanningsplanen over er kun ment som et forslag til progresjon; det er fullt mulig å legge studiet opp etter individuelle ønsker.

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla

Emneoversikt

  • REL110 - Bibelen - 10 sp
  • REL120 - Kristendommens historie - 10 sp
  • REL130 - Innføring i religionsvitenskap - 10 sp
  • KME207 - Medier, myter og identitet - 10 sp
  • EX101 - Examen philosophicum - 10 sp
  • EX102 - Examen facultatum - 10 sp
  • TEOL120 - Bibelen og tidlig kristendom - 10 sp
  • REL140 - Religionsvitenskap med fordypning - 10 sp
  • KME201 - Kristologi i møte med vår tid - 10 sp
  • REL150 - Livssyn og etikk - 10 sp
  • REL160 - Religionsdidaktikk - 10 sp
  • KME213 - Jesus og Galilea - 10 sp
  • KME208 - Jødedom - 10 sp
  • KME214 - Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten - 10 sp