Pedagogikk årsstudium

Undervisning vil bli gitt i form av forelesninger og seminar. For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

I løpet av året vil det også bli en obligatorisk tverrfaglig uke. Nærmere informasjon om tidspunkt vil bli gitt.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal:

• gi innføring i pedagogikk som fag og forskningsområde.
• gi innføring i grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse.
• gi grunnlag for gjennomtenkning av aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.
• forberede for oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, barnehage, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet.

• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng

Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.

• Pedagoger og pedagogiske retninger

Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Rousseau, Pestalozzi, Grundtvig, Makarenko, Dewey, Kristvik, Bollnow, Freire, Arendt, Løgstrup, Myhre, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

¿ Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

¿ Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

¿ Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

¿ Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet. 
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger. 
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

• Idé og plan

• Verdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
• Pedagogisk mandatfordeling

• Pedagogens rolle og funksjon
• Yrkesetikk og profesjonalitet
• Skolekultur og utviklingsarbeid
• Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
• Pedagogiske planleggingsmodeller
• Innholdet i skole og barnehage
• Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
• Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken. 
• Utviklingspsykologiske perspektiver. 
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring. 
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet. 
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

¿ Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

¿ Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

¿ Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

¿ Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet. 
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger. 
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

• Idé og plan

• Verdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
• Pedagogisk mandatfordeling

• Pedagogens rolle og funksjon
• Yrkesetikk og profesjonalitet
• Skolekultur og utviklingsarbeid
• Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
• Pedagogiske planleggingsmodeller
• Innholdet i skole og barnehage
• Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
• Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken. 
• Utviklingspsykologiske perspektiver. 
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring. 
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet. 
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

¿ Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

¿ Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

¿ Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

¿ Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet. 
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger. 
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

Idé og plan

• Verdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
• Pedagogisk mandatfordeling
• Pedagogisk virksomhet

Pedagogens rolle og funksjon

• Yrkesetikk og profesjonalitet
• Skolekultur og utviklingsarbeid
• Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
• Pedagogiske planleggingsmodeller
• Innholdet i skole og barnehage
• Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
• Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken. 
• Utviklingspsykologiske perspektiver. 
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring. 
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet. 
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

¿ Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

¿ Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

¿ Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

¿ Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet. 
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger. 
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

Idé og plan

• Verdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
• Pedagogisk mandatfordeling
• Pedagogisk virksomhet

Pedagogens rolle og funksjon

• Yrkesetikk og profesjonalitet
• Skolekultur og utviklingsarbeid
• Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
• Pedagogiske planleggingsmodeller
• Innholdet i skole og barnehage
• Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
• Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken. 
• Utviklingspsykologiske perspektiver. 
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring. 
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet. 
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

 Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

¿ Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

¿ Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

¿ Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

¿ Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet. 
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger. 
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

Idé og plan

• Verdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
• Pedagogisk mandatfordeling
• Pedagogisk virksomhet

Pedagogens rolle og funksjon

• Yrkesetikk og profesjonalitet
• Skolekultur og utviklingsarbeid
• Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
• Pedagogiske planleggingsmodeller
• Innholdet i skole og barnehage
• Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
• Elevvurdering og skolevurdering

 Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken. 
• Utviklingspsykologiske perspektiver. 
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring. 
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet. 
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

 Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

¿ Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

¿ Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

¿ Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

¿ Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet.
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger.
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

Idé og plan

• Verdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
• Pedagogisk mandatfordeling
• Pedagogisk virksomhet

Pedagogens rolle og funksjon

• Yrkesetikk og profesjonalitet
• Skolekultur og utviklingsarbeid
• Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
• Pedagogiske planleggingsmodeller
• Innholdet i skole og barnehage
• Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
• Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken.
• Utviklingspsykologiske perspektiver.
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring.
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet.
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper.
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

¿ Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

¿ Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

¿ Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

¿ Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet.
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger.
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

Idé og plan

• Verdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
• Pedagogisk mandatfordeling
• Pedagogisk virksomhet

Pedagogens rolle og funksjon

• Yrkesetikk og profesjonalitet
• Skolekultur og utviklingsarbeid
• Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
• Pedagogiske planleggingsmodeller
• Innholdet i skole og barnehage
• Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
• Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken.
• Utviklingspsykologiske perspektiver.
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring.
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet.
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper.
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

Arbeidskrav - se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelser.

Eksempler:

• gruppeoppgave
• obligatorisk seminar
• deltakelse i undervisning

Avsluttende vurdering - se den aktuelle emneplanen for nærmere beskrivelser.

Eksempler:

• skoleeksamen
• semesteroppgave

• Norsk
• Skandinaviske språk

Studiet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

I tillegg benyttes formelle og uformelle underveisevalueringer.

Tilbakemeldinger kan også gis via Si-fra-portalen.

Hvorfor har vi blitt som vi er blitt? På hvilken måte har oppdragelse og undervisning formet oss som mennesker? Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning. Sentrale spørsmål i faget er knyttet til hva som påvirker oss og gjør oss til de mennesker vi er, og hvordan det kan legges til rette for gode danningsprosesser som fremmer det gode liv for enkeltmennesket så vel som det gode samfunn.

Pedagogikk er et danningsfag som skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og refleksjon. Studiet har en tydelig verdiforankring, og tar sikte på danning av de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Danning handler om hvordan vi kan hjelpe mennesker med å utvikle sin personlighet og karakter, og hvordan vi kan skape et mangfoldig samfunn der alle er inkludert og kan delta med sin egenart. Oppdragelse og danning i familien blir sett i lys av endringer i familiens indre funksjon og i dens rolle og funksjon i et flerkulturelt samfunn.

Innholdet og arbeids- og vurderingsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie
• har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet
• har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer
• har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen
• har kunnskap om ulike familieformer og familiesituasjoner i et mangfoldig samfunn
• har grunnleggende kunnskap om en skole for alle, tilpasset opplæring og ideologiske og utdanningspolitiske begrunnelser

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet
• kan drøfte forholdet mellom familiens og det offentliges ansvar for barns oppdragelse og danning
• kan reflektere over og drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og inkludering

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne
• kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i et samtids- og historisk perspektiv
• kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi
• kan drøfte det inkluderingsarbeidet som foregår i lys av målet om en inkluderende barnehage og skole for alle

Studiet er aktuelt for personale innen barnehage, skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og i statlige organ.

Årstudiet utgjør 1. år i bachelor i pedagogikk og 1. år i bachelor i spesialpedagogikk. Gjennomført årsstudium gir mulighet til å søke overgang til 2. året på bachelorprogrammet i pedagogikk og 2. året på bachelorprogrammet i spesialpedagogikk. Årsstudiet kan også kombineres med andre studier ved NLA Høgskolen og andre høgskoler og universiteter.