KRLE årsstudium for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, del 2

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Del 1: Indiske religioner og nyreligiøsitet

Tilsvarer REL114

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over den historiske utviklingen til hinduismen, buddhismen og sikhismen og deres utbredelse i verden i dag, inkludert i Norge.
• har kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• har kunnskap om tema og problemstillinger knyttet til kjønn og menneskerettigheter i de nevnte religionene
• har kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• har kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike indiske religiøse tradisjonene
• har kunnskap om noen religionsdannelser i moderne tid, og om nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av den indiske religionshistorien
• gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de indiske religionene
• plassere de indiske autoritative tekstene i sine respektive religionshistoriske kontekster, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for bruken av disse tekstene i rituelle sammenhenger
• drøfte bakgrunnen for nyreligiøsitetens fremvekst og dens betydning i det moderne samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere faglig over tema og problemstillinger knyttet til indiske religioner og nyreligiøsitet og bidra i faglige diskusjoner

Del 2: Livssyn og etikk

Tilsvarer REL150

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi
• har kunnskap om livssynsutviklingen i vår kulturkrets, med særlig vekt både på følgene av sekulariseringsprosessen og enhetskulturens fall og på aktuelle sekulære livssynsperspektiv
• har kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner: humanisme (med særlig vekt på livssynshumanisme), naturalisme, kristendom og nyreligiøsitet
• kjennskap til antropologiske, psykologiske, samfunnsmessige og kulturelle vilkår for moralsk dannelse og handling i dag
• kunnskap om ulike begrunnelser for normative etiske standpunkter og modeller for etisk vurdering
• kunnskap om ulike menneskesyn og deres betydning for etikk og moral
• kunnskap om tros- og normgrunnlaget i kristen etikk og dens forhold til annen etikk
• kjennskap til sentrale etiske problemområder
• elementær kunnskap om filosofisk tenkning med særlig henblikk på begrunnelse av etiske standpunkter og livssynsposisjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sin innsikt i den vestlige livssynsutviklingen og aktuelle livssynstradisjoner for å identifisere og kritisk vurdere konkrete livssynsytringer
• kan anvende sin innsikt i etisk teori for å identifisere og kritisk vurdere etiske standpunkter og moralsk praksis
• kan anvende sin innsikt i filosofisk tenkning innenfor etikk- og livssynsdebatten

Generell kompetanse

Studenten

• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt
• kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i aktuelle diskusjoner som berører livssyn og etikk
• har faglig basis for videre studier i livssyn og etikk

Del 3: Religionsdidaktikk

Tilsvarer REL160

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om religionsdidaktiske emner som skolefagets innhold, metodikk og formål, inkludert faghistorie
• har kunnskap om verdier i skolen, med vekt på tema som formålsparagraf, påvirkning og mandatfordeling, inkludert spørsmål knyttet til kristne friskoler
• har kunnskap om utfordringer og muligheter for skolefaget som følger av det økende mangfoldet i dagens samfunn
• har kunnskap om barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget
• har kunnskap om tilpasset opplæring og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell religions- og livssynslærer

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke grunnskolens læreplan og eksempler på lokale læreplaner til planlegging av egen undervisning
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag
• kan hente inn og vurdere læremidler i faget
• kan legge til rette for gode klassesamtaler om emner i faget
• kan reflektere kritisk omkring egen rolle som lærer i religions- og livssynsfag

Generell kompetanse

Studenten

• er i stand til å tolke lærerrollen i faget med yrkesetisk bevissthet
• kan møte elevene på en åpen, vennlig og saklig måte på det religiøse og livssynsmessige området
• kan møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på måte som fremmer toleranse og åpenhet

Del 1: Indiske religioner og nyreligiøsitet

Sør-Asia er et område som er svært mangfoldig, når det gjelder språk, etnisitet og religion. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har alle vokst fram i dette geografiske området, og kan kalles indiske religioner. Dette emnet tar sikte på å belyse den historiske utviklingen til disse religionene. De eldste kjente indiske tekstene, Vedaene og Upanishadene, er mangfoldige. Senere utvikler det seg en rekke teologiske og filosofiske skoleretninger. De indiske religionene har levd og utviklet seg side om side, og har øvd en betydelig påvirkning på hverandre. Dette emnet tar for seg de indiske religionenes utbredelse i verden, særlig i Norge, og ser også på spørsmål knyttet til menneskerettigheter og kjønn.

I dette emnet behandles også nyere religionsdannelser og nyreligiøsitet/ «New Age», som er et mangfoldig og til dels flytende religiøst landskap. Det nyreligiøse landskapet er preget av en eklektisk grunnholdning hvor elementer fra mange ulike religiøse tradisjoner blandes og kombineres. Den indiske impulsen kan sies å være spesielt viktig og ligger til grunn for en hel mengde ideer og praksiser.

Del 2: Livssyn og etikk

Som emnenavnet indikerer, legges hovedvekten på studiet av livssyn og etikk. Men for å støtte opp under studiet av disse omfatter emnet også en elementær innføring i filosofisk tenkning.

Under livssynsdelen anlegges det i utgangspunktet en historisk synsvinkel. Men i forlengelsen av dette fokuseres det på sekulære livssyn, framfor alt på humanismen, og da særlig i «livssynshumanistisk» form. Dette fokus er begrunnet i den plass denne livssynstypen har i norsk kontekst generelt og i planene for KRLE-faget spesielt. Også naturalistiske innslag i sekulære livssyn tas opp til drøfting. Videre tematiseres kristendommen og nyreligiøsiteten i et livssynsperspektiv.

Etikkstudiet omfatter for det første en drøfting av grunnleggende og aktuelle vilkår for moralsk dannelse og moral. For det andre tematiseres viktige prinsippspørsmål i etikken, med vekt på ulike tilnærmingsmåter til etikk og begrunnelser av etiske standpunkter (grunnlagsetikk). I nær sammenheng med drøftingen av grunnlagsetiske spørsmål står for det tredje studiet av noen konkrete etiske problemområder (områdeetikk). Her blir sentrale aspekter ved den aktuelle livsvirkeligheten og ulike samfunnsområder belyst ut fra et etisk perspektiv. Både grunnlagsdrøftingen og innføringen i etiske debatt-tema vil ta særlig hensyn til kristen moraltradisjon, men også inkludere andre religiøse og sekulære posisjoner og tradisjoner.

Filosofisk tenkning vil bli aktualisert spesielt som utgangspunkt og uttrykk for livssynstradisjoner og i sammenheng med etiske perspektiver og begrunnelser.

Del 3: Religionsdidaktikk

Dette emnet skal forberede studenter på å være lærere i religions- og livssynsfagene, enten kun Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), eller også Religion og etikk (RE). Det innebærer å skape forståelse for målene med fagene, innholdet i fagene og fagenes spesielle historie. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter også være en del av emnet.

I den teoretiske delen av emnet drøftes fagenes rammer, i form av skolens verdigrunnlag, mandatforståelse som utgangspunkt for verdipåvirkning og samfunnets økende mangfold. Det er også fokus på hvordan ulike friskoler håndterer religions- og livssynsfaget, med særlig vekt på kristne friskoler.

Videre tematiseres fagenes selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og til spørsmål om fritak. Det blir også lagt vekt på debatten om KRL-faget fra 1997 og utover, særlig knyttet til temaene objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

I denne delen blir også elevers forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet belyst ut fra noen kjente utviklingsteorier.

Alle studentene skal arbeide med tema knyttet til KRLE-faget på mellom- og ungdomstrinnet. De velger selv om de vil utfylle dette enten med tema knyttet til KRLE-faget på barnetrinnet, Religion og etikk-faget på videregående eller kristne friskoler.

Del 1: Indiske religioner og nyreligiøsitet

Ingen.

Del 2: Livssyn og etikk

Ingen.

Del 3: Religionsdidaktikk

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatte frister for at eksamen kan gjennomføres.

• Praksis.
• På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport på 2000 ord (+/- 10 %).

Del 1: Indiske religioner og nyreligiøsitet

• Skriftlig eksamen, 6 timer

Del 2: Livssyn og etikk

Avsluttende vurdering er todelt og består i en individuell skriftlig hjemmeoppgave og en skriftlig skoleeksamen med kortsvarspørsmål.

• Hjemmeoppgaven skal ha et omfang på ca. 2000 ord (+/- 10 %).
• Skoleeksamen har 2 timers varighet.

For å få emnet godkjent må studenten bestå begge prøvingene. Ved stryk på en av disse eller begge må denne/disse tas opp igjen et senere semester.

Det gis en samlet karakter i dette delemnet, vektingen av de to karakterene er 49 (skoleeksamen)/51 (hjemmeoppgave).

Del 3: Religionsdidaktikk

• Individuell muntlig eksamen. Omfang 20-25 minutter pr. student.

Det gis en samlet karakter i emnet GL17KRLE102, som beregnes ved et gjennomsnitt av sluttvurdering i de tre delene, hvor hver del teller 1/3.

Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det gis en samlet karakter i emnet GL17KREL102, som beregnes ved et gjennomsnitt av sluttvurdering i de tre delene, hvor hver del teller 1/3.

Med forbehold om endringer.

Del 1: Indiske religioner og nyreligiøsitet

*) Coward, Harold (2005). Human rights and the World¿s major Religions, vol. 4:The Hindu Tradition. London: Praeger, s. 145-170. (26 sider)

*) Coward, Harold (2005). Human rights and the World¿s major Religions, vol. 5:The Buddhist Tradition. London: Praeger, s.149-165, 187-203. (Totalt 28 sider)

Gilhus, Ingvild og Lisbeth Mikaelsson (1998). Kulturens refortryllilng: Nyreligiøsitet i moderne samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-196 (180 sider)

Jacobsen, K.A & Thelle, N.R. 1999. Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 38 -334

*) Jacobsen, K.A. (2005). «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 174-193. (19 sider)

*) Lothe, E. (2005). «Sammen på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 216-239. (23 sider)

*) Reichelt, Vilde. (2005) «Til døden skiller oss: Sikhenes ekteskapstradisjoner» i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.196-215 (19 sider)

*) Rothstein, Mikael (red.) (2000). «Nye religioner», i: Politikens håndbog i verdens religioner. København: Politikens forlag, s.400-467 (67 sider)

Primærtekster (totalt: ca. 77 sider)

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23-37 (Krishna, Radha)

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106-113 (Krishna); 284-93 (Ganges); 296-308 (Ganesha); 308-323 (bhakti-sanger).

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72-75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79-88 (Gudene griper inn); side 430-434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74-87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ ).

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143¿144 (Prajapati skaper verden); 147-148 (Brahman skaper verden).

*) Ramayana. Et utvalg fra det gammelindiske epos om prins Rama. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Signe Cohen (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2006, s. xvii-xxxi (14 sider), 53-65 (3 sider), 151-182 (8 sider)

(Totalt 757 sider)

Del 2: Livssyn og etikk

Litteratur merket med *) foreligger som kompendium. Samlet pensumssidetall er 750 sider.

• Christoffersen, S.Å. (2. utg. 2012). Handling og dømmekraft. Etikk og menneskesyn i lys av en kristen kulturarv. Oslo: Universitetsforlaget. (212 sider)
• *) Hagtvedt, B. (2007). «Forskjellighetens fellesskap. Menneskets rettigheter og humanismens moral», i: Søderlind, D. (red.). Verdier og verdighet. Tanker om det humanistiske livssyn. Oslo: Humanist, s.113-128. (16 sider)
• *) Heiene, G. & Thorbjørnsen, S.O. (2011). Kristen etikk ¿ en innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 186-214. (29 sider)
• *) Henriksen, J.-O. & Vetlesen, A.J. (3. utg. 2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 76-113. (38 s.)
• *) Lingås, L.G. (2001). Skape en himmel her? Humanisme og andre verdslige livssyn. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 95-104; 116-143. (38 sider)
• *) Svendsen, L.Fr.H. (2007). «Humanisme og antihumanisme. En skisse av humanismens filosofihistorie», i: Verdier og verdighet, s.51-63. (13 sider)
• Vaags, R.H. (2004). Filosofiens hovedspørsmål. Innføring i filosofi. Bergen: Fagbokforlaget. (93 sider)
• Aadnanes, P.M. (4. utg. 2012). Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-104; 130-291. (256 sider)
• *) Aas, P.A. (2011). Humanisme. «Først og fremst et menneske». Oslo: Pax, s. 129-160. (32 sider)

Del 3: Religionsdidaktikk

Fellespensum

• Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 sider)
• Andreassen, B. O. & Olsen, T. A (2017). Hva skal vi med samisk innhold i læreplanene for religionsfagene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 70-86). Oslo: Universitetsforlaget (17 sider)
• *Aspaas Skoe, E. E. (2014). Religion and morality I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 189-202). Oslo: Gyldendal Akademisk (14 sider)
• *Cour, P. l. (2014). Den religiøse tros udvikling I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 173-187). Oslo: Gyldendal Akademisk (15 sider)
• *Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I: I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)
• *Iversen, L. L. (2017). Uenighetsfellesskap: Kan skolen være et treningsrom for offentlig uenighet? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 101-116). Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)
• Lippe, M. v. d. & Undheim, S. (2017). Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 11-24). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)
• Lippe, M. v. d. (2017). Fritak for hvem og fra hva? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 87-100). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)
• *Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» ¿ Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo: Universitetsforlaget. (21 sider)
• *Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 sider)
• Skeie, G. (2017). Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 117-129). Oslo: Universitetsforlaget (13 sider)
• *Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 sider)
• *Skrunes, N. (2013). Toleranselæring - et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 sider)
• Stabell Jørgensen, C. (2017). Bør ekskursjoner være del av religions- og livssynsundervisningen? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 144-164). Oslo: Universitetsforlaget (21 sider)
• Vestel, V. (2016). I Gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Oslo: Universitetsforlaget (s. 1-29; 39-114, 115-147, 222-241) (144 sider)
• Vestøl, J. M. (2017). Skal religionsundervisningen ta hensyn til elevenes livssynsbakgrunn? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 130-143). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)

Totalt omtrent 600 sider

Valgpensum for undervisning i Kristendom, religion, livssyn og etikk på barnetrinnet

• Hodne, H. og Sødal, H.K. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 15-99) (84 sider)

Valgpensum for undervisning i Religion og etikk på videregående skole

• *Andreassen, B.-O. (2015). Fritaksrett og presiseringer om religionsundervisning også i videregående opplæring? Prismet, nr. 2, s. 95-100. For studenter som sikter seg inn på videregående skole (5 s.)
• *Andreassen, B. O. (2010). Bruk eller misbruk? Ninian Smarts dimensjonsmodell i tilnærmingen til religion i norsk religionsdidaktikk, Religionsvidenskabeligt tidsskrift, nr. 55, s. 55-73 (19 sider)
• Anker, T. (2017). På tide å si farvel til verdensreligionene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 25-34). Oslo: Universitetsforlaget (10 sider)
• *Kleive, H. V. (2017). Belonging and Discomfort: Young Hindu Religiosity in Rural Norway, Nordic Journal of Religion and Society, vol. 30 (1), s. 43-60 (18 sider)
• *Thomas, A. og Schjetne, E. (2015) Leder: Religion og etikk i videregående skole, Prismet, nr.2, s.59-62. (3 sider)
• Undheim, S. (2017). Kan populærkultur og døde religioner vekke liv i religionsfaget? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 54-69). Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)

Totalt omtrent 70 sider.

Valgpensum for undervisning på kristne friskoler

• Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 11-77 og s. 87-98. (77 sider)

Titler markert med * vil bli tilgjengelig for nedlasting som elektronisk kompendium.