Religion, livssyn og etikk 2, 3.studieår 1-7

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om kristendommen dens historie fra og med reformasjonen til i dag i europeisk og norsk sammenheng og dens globale utbredelse i dag
• dens hellige tekster i Bibelen og deres fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster som sier noe om skapelse og menneskesyn, om gudstro, om frelse, om eskatologi og det onde
• den etiske debatt knyttet til teknologiens etiske utfordringer, konflikthåndteringer, ungdomskultur og kroppskultur, rusmidler og rusmisbruk
• sammenligningen av dens hellige tekster med tilsvarende tekster i islam og buddhisme

Ferdigheter

Studenten

• Kan bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter på barnetrinnet
• Kan lage lokale læreplaner i KRLE
• Kan reflektere over egen utvikling i yrkesutøvingen som KRLE-lærer
• Kan integrere de grunnleggende ferdighetene i KRLE-undervisningen: Kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese ulike typer tekster og regne
• Kan tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i KRLE-emnene, gjennom sjanger, symbol, metaforer og andre virkemidler
• Kan bruke digitale verktøy med særlig blikk for kildekritikk i forhold til søk etter informasjon og etiske spørsmål om nettetikk og personvern

Generell kompetanse

Studenten

• Kan gjøre rede for ulike konsekvenser av verdigrunnlaget for skolen
• Kan håndtere spørsmålet om høgtidsmarkeringer og religiøse eller livssynsmessige praksiser i skolen
• Kan se den lokale kulturen og lokalsamfunnet i sammenheng med fagundervisningen i skolen

Denne emneplanen bygger på emneplan KRLE 1 modul 1 (15 studiepoeng) og KRLE 1 modul 2 (15 studiepoeng) i grunnskolelærerutdanningen etter 2010 hvor det er gitt en oversiktsinnføring i alle ni emnene som tas opp i grunnskolens fagplan i KRLE i Kunnskapsløftet (2006).

Denne emneplanen representerer en fordypning i noen utvalgte områder samtidig som presiseringer og avgrensninger tar hensyn til læreplanen for KRLE-faget i grunnskolen med vekt på kompetansemål for 1.-7. trinn i grunnskolen og som vektlegger yngre barns læring.

Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studentene må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger skal de trenes til å vise respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen.

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, også med forberedte studentinnlegg.  

Det blir planlagt ekskursjon(er) i løpet av studiet. Moské, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

•  2 skriftlige innleveringer knyttet til tema i undervisningsplanen Om hellige tekster
• Om humanismen/menneskerettighetene

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring samt obligatorisk studiedeltagelse, vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

• Individuell 4 dagers hjemmeeksamen.

15 dagers praksis.

Se praksisplan for GLU 1.-7.trinn.

Med forbehold om endringer

Tekster med * er samlet i elektronisk kompendium

Kristendommen

*Brunstad, Paul Otto (1998): Ungdom og trender: en bok til lærere og foreldre. Lunde forlag, s. 5-68.

Elstad, Hallgeir (2005): Nyere norsk kristendomshistorie. Fagbokforlaget.

*Furre, Berge (2006): Røter, tistlar og blomar ¿ Kristendom i et historisk riss Fagbokforlaget, s. 72-133 og 237-285.

*Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og Misjon gjennom 2000 år. Lunde forlag, s. 237-285.

*Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O(2011): Kristen etikk: en innføring. Universitetsforlaget, s. 152-164 og 215-232.

*Henriksen, Jan-Olav (red.) (2006): Tegn, tekst og tolk: teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid. Universitetsforlaget, s. 18-70 og 217-226.

*Rasmussen, Tarald (2002): ¿Reformasjon og konfesjonalisering¿, i Rasmussen, T. og Thomassen, E.: Kristendommen. En historisk innføring. Universitetsforlaget, s. 263-287.

*Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

TEKSTER FRA KRISTENDOMMEN:

Salme 8 og 139, Daniels bok, Mark. 2. 1-11, 3. 20-30, 4.35-41, 9.14-29, Joh. ev. 2.1-12, 8.1-11, 9. 1-41, Fil (hele), Joh. åpenbaring (55 s)

Islam

TEKSTER FRA KORANEN:

*Sura 4, 16, 21, 22, 23, 43, 95, 96, 98 (76 s)

*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam og den europæiske historie¿, i Islam med danske øyne. Akademisk forlag, s. 15-33.

*Vogt, Kari (2000): ¿Innledende essay¿, i Koranen. De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter, s. xii-xxxii.

Buddhismen

Rahhula, Walpola Sri (1991): Buddhas lære (Innledninger og utvalgte hellige tekster). Solum forlag, s. 7 ¿ 10, 15-26, 54-65, 74-86, 98-110, 114- 127.

Filosofi, menneskerettigheter og ideologier

TEMAER:
A: HUMANISME (kristen og sekulær)
B: ETISKE VERDIER I MENNESKERETTIGHETENE KNYTTET TIL RELIGIONSFRIHET ¿
C: AKTUELLE IDEOLOGIER KNYTTET TIL HØYREEKSTREMISME / POLITISK-RADIKAL ISLAMISME

*Bangstad, Sindre (2012): ¿En norsk sekularisme?¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 47-66.

*Bangstad, Sindre (2009): ¿Islam og sekularisme¿, i Sekularismens ansikter. Universitetsforlaget, s. 97-137.

*Eriksen, Trond Berg (2000): Augustin: Det urolige hjerte. Universitetsforlaget, s. 87-93 og 173-192.

*Gule, Lars (2006): ¿Islam og menneskerettigheter¿, utdrag fra Islam og det Moderne; Abstrakt forlag, s. 61-106.

*Hovdelien, Olav (2012): ¿en sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 87-98.

*Hovdelien, Olav (2010): ¿Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas¿, i Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI ¿ Troens og tankens forsvarer. Efrem forlag, s. 123-144.

*Kolstad, Hans (1999): ¿Hjertet og fornuften hos Pascal¿, i Endelighet og evighet. 15 essays om Blaise Pascal. Aschehough, s. 127-147.

*Janne Haaland Matlary: «Menneskesynet i kristendemokratisk ideologi», i Tre Essays om Kristendemokrati (Oslo: Civita 2011) s. 5-31.

*Skarsaune, Oskar (2004): ¿Forord¿, i Justin Martyr: Første Apologi. Solum forlag, s. 7-41.

*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam, islamisme og internasjonal terror¿, i Hvad er islam? Akademisk forlag, s. 132-164.

*Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

*Utvik, Bjørn Olav (2011): ¿Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt¿, i Islamismen. Unipub forlag, s. 105-170.

*Winsnes A.H. (1957): ¿Kristendom og demokrati¿, i Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Aschehoug, s. 207-224.

*Witte, John and Green, Christian M. (2012): ¿Introduction¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 3-24.

*Wolterstorff, Nicholas P. (2012): ¿Christianity and Human Rights¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 42-55.

*Wyller, Egil (1989): ¿Humanisme, kristendom og humanetikk¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 121-138.

*Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.

*Aarnes, Asbjørn (1996): ¿Emmanuel Levinas ¿ liv og verk¿, etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Aschehough, s. 191-220.

*Aarnes, Asbjørn (1989): ¿Humanismen som arv og utfordring¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 91-106.

*Aarnes, Asbjørn (1994): ¿Den Annens ansikt¿, i Vårt Land 19. januar 1994.

Fagdidaktiske tema

Von der Lippe, M og Ole Henrik Borchgrevink Hansen, O.H.: Ett fag - mange muligheter: en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (Høyskoleforlaget 2006), Kap 2, 3, 9, 10, 11.

Danbolt, Gunnar: Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom (Kulturrådet 1999)

(88 s)

Winje, Geir: Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene (Universitetsforlaget 2012), Kap. 1, 3, 5, 6, 8, 10.

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om kristendommen dens historie fra og med reformasjonen til i dag i europeisk og norsk sammenheng og dens globale utbredelse i dag
• dens hellige tekster i Bibelen og deres fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster som sier noe om skapelse og menneskesyn, om gudstro, om frelse, om eskatologi og det onde
• den etiske debatt knyttet til teknologiens etiske utfordringer, konflikthåndteringer, ungdomskultur og kroppskultur, rusmidler og rusmisbruk
• sammenligningen av dens hellige tekster med tilsvarende tekster i islam og buddhisme

Ferdigheter

Studenten

• Kan bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter på barnetrinnet
• Kan lage lokale læreplaner i KRLE
• Kan reflektere over egen utvikling i yrkesutøvingen som KRLE-lærer
• Kan integrere de grunnleggende ferdighetene i KRLE-undervisningen: Kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese ulike typer tekster og regne
• Kan tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i KRLE-emnene, gjennom sjanger, symbol, metaforer og andre virkemidler
• Kan bruke digitale verktøy med særlig blikk for kildekritikk i forhold til søk etter informasjon og etiske spørsmål om nettetikk og personvern

Generell kompetanse

Studenten

• Kan gjøre rede for ulike konsekvenser av verdigrunnlaget for skolen
• Kan håndtere spørsmålet om høgtidsmarkeringer og religiøse eller livssynsmessige praksiser i skolen
• Kan se den lokale kulturen og lokalsamfunnet i sammenheng med fagundervisningen i skolen

Denne emneplanen bygger på emneplan KRLE 1 modul 1 (15 studiepoeng) og KRLE 1 modul 2 (15 studiepoeng) i grunnskolelærerutdanningen etter 2010 hvor det er gitt en oversiktsinnføring i alle ni emnene som tas opp i grunnskolens fagplan i KRLE i Kunnskapsløftet (2006).

Denne emneplanen representerer en fordypning i noen utvalgte områder samtidig som presiseringer og avgrensninger tar hensyn til læreplanen for KRLE-faget i grunnskolen med vekt på kompetansemål for 1.-7. trinn i grunnskolen og som vektlegger yngre barns læring.

Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studentene må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger skal de trenes til å vise respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen.

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, også med forberedte studentinnlegg.  

Det blir planlagt ekskursjon(er) i løpet av studiet. Moské, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

•  2 skriftlige innleveringer knyttet til tema i undervisningsplanen Om hellige tekster
• Om humanismen/menneskerettighetene

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring samt obligatorisk studiedeltagelse, vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

• Individuell 4 dagers hjemmeeksamen.

15 dagers praksis.

Se praksisplan for GLU 1.-7.trinn.

Tekster med * er samlet i elektronisk kompendium

Kristendommen

*Brunstad, Paul Otto (1998): Ungdom og trender: en bok til lærere og foreldre. Lunde forlag, s. 5-68.

Elstad, Hallgeir (2005): Nyere norsk kristendomshistorie. Fagbokforlaget.

*Furre, Berge (2006): Røter, tistlar og blomar ¿ Kristendom i et historisk riss Fagbokforlaget, s. 72-133 og 237-285.

*Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og Misjon gjennom 2000 år. Lunde forlag, s. 237-285.

*Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O(2011): Kristen etikk: en innføring. Universitetsforlaget, s. 152-164 og 215-232.

*Henriksen, Jan-Olav (red.) (2006): Tegn, tekst og tolk: teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid. Universitetsforlaget, s. 18-70 og 217-226.

*Rasmussen, Tarald (2002): ¿Reformasjon og konfesjonalisering¿, i Rasmussen, T. og Thomassen, E.: Kristendommen. En historisk innføring. Universitetsforlaget, s. 263-287.

*Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

TEKSTER FRA KRISTENDOMMEN:

Salme 8 og 139, Daniels bok, Mark. 2. 1-11, 3. 20-30, 4.35-41, 9.14-29, Joh. ev. 2.1-12, 8.1-11, 9. 1-41, Fil (hele), Joh. åpenbaring (55 s)

Islam

TEKSTER FRA KORANEN:

*Sura 4, 16, 21, 22, 23, 43, 95, 96, 98 (76 s)

*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam og den europæiske historie¿, i Islam med danske øyne. Akademisk forlag, s. 15-33.

*Vogt, Kari (2000): ¿Innledende essay¿, i Koranen. De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter, s. xii-xxxii.

Buddhismen

Rahhula, Walpola Sri (1991): Buddhas lære (Innledninger og utvalgte hellige tekster). Solum forlag, s. 7 ¿ 10, 15-26, 54-65, 74-86, 98-110, 114- 127.

Filosofi, menneskerettigheter og ideologier

TEMAER:
A: HUMANISME (kristen og sekulær)
B: ETISKE VERDIER I MENNESKERETTIGHETENE KNYTTET TIL RELIGIONSFRIHET ¿
C: AKTUELLE IDEOLOGIER KNYTTET TIL HØYREEKSTREMISME / POLITISK-RADIKAL ISLAMISME

*Bangstad, Sindre (2012): ¿En norsk sekularisme?¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 47-66.

*Bangstad, Sindre (2009): ¿Islam og sekularisme¿, i Sekularismens ansikter. Universitetsforlaget, s. 97-137.

*Eriksen, Trond Berg (2000): Augustin: Det urolige hjerte. Universitetsforlaget, s. 87-93 og 173-192.

*Gule, Lars (2006): ¿Islam og menneskerettigheter¿, utdrag fra Islam og det Moderne; Abstrakt forlag, s. 61-106.

*Hovdelien, Olav (2012): ¿en sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 87-98.

*Hovdelien, Olav (2010): ¿Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas¿, i Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI ¿ Troens og tankens forsvarer. Efrem forlag, s. 123-144.

*Kolstad, Hans (1999): ¿Hjertet og fornuften hos Pascal¿, i Endelighet og evighet. 15 essays om Blaise Pascal. Aschehough, s. 127-147.

*Janne Haaland Matlary: «Menneskesynet i kristendemokratisk ideologi», i Tre Essays om Kristendemokrati (Oslo: Civita 2011) s. 5-31.

*Skarsaune, Oskar (2004): ¿Forord¿, i Justin Martyr: Første Apologi. Solum forlag, s. 7-41.

*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam, islamisme og internasjonal terror¿, i Hvad er islam? Akademisk forlag, s. 132-164.

*Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

*Utvik, Bjørn Olav (2011): ¿Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt¿, i Islamismen. Unipub forlag, s. 105-170.

*Winsnes A.H. (1957): ¿Kristendom og demokrati¿, i Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Aschehoug, s. 207-224.

*Witte, John and Green, Christian M. (2012): ¿Introduction¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 3-24.

*Wolterstorff, Nicholas P. (2012): ¿Christianity and Human Rights¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 42-55.

*Wyller, Egil (1989): ¿Humanisme, kristendom og humanetikk¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 121-138.

*Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.

*Aarnes, Asbjørn (1996): ¿Emmanuel Levinas ¿ liv og verk¿, etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Aschehough, s. 191-220.

*Aarnes, Asbjørn (1989): ¿Humanismen som arv og utfordring¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 91-106.

*Aarnes, Asbjørn (1994): ¿Den Annens ansikt¿, i Vårt Land 19. januar 1994.

Fagdidaktiske tema

Von der Lippe, M og Ole Henrik Borchgrevink Hansen, O.H.: Ett fag - mange muligheter: en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (Høyskoleforlaget 2006), Kap 2, 3, 9, 10, 11.

Danbolt, Gunnar: Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom (Kulturrådet 1999)

(88 s)

Winje, Geir: Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene (Universitetsforlaget 2012), Kap. 1, 3, 5, 6, 8, 10.