KRLE årsstudium for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, del 1
Emnekode:
GL5KRLE101Emnenavn:
KRLE årsstudium for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, del 1Undervisningssemester:
HøstSteder:
BergenStudieår:
2020 — 2021Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
30 Studiepoeng
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Tilsvarer REL111
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Tilsvarer REL112
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende kjennskap til de jødiske, kristne og muslimske autoritative skriftene, deres historiske bakgrunn, hvordan de ble autoritative, og deres litteraturformer
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk tolkningstradisjon og prinsipper for tolkning av de autoritative tekstene
- har kjennskap til sentrale teologiske emner i de autoritative skriftene
- har kjennskap til noen sentrale tekster fra kristen, jødisk og islamsk historie og litteratur
- har kjennskap til ulike former for bruk av de hellige tekstene i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
- har kjennskap til tekstenes kultiske bruk
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for tekstenes betydning i lys av deres historiske sammenheng
- kan anvende tekstene og aktualisere dem inn i ulike sammenhenger
- kan formulere og drøfte viktige spørsmål knyttet til bruken av de hellige tekstene i de respektive religionenes tro, liv, og aktuelle samfunnsspørsmål
- kan reflektere faglig over tekstenes virkningshistorie
- kan plassere sentrale jødiske, kristne og islamske autoritative tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og ulike brukskontekster
Generell kompetanse
Studenten
- har kvalifikasjoner til presentasjon og utveksling av synspunkter om sentralt fagstoff knyttet til de autoritative tekstene
- har grunnleggende forståelse for tekstenes kulturelle betydning i samfunnet
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Dette emnet tar spesielt for seg utviklingen av autoritative tekster og tradisjoner i jødedommen, kristendommen og islam (kanoniseringsprosesser: autoritet og tradisjon), og måten disse har vært forstått på. Fordi nær sagt alle religioner har det vi kaller en "kanon", det vil si enten autoritative tekster som fungerer som objekt for ulike tolkningstradisjoner (for eksempel kommentarlitteratur), eller muntlig overleverte tradisjoner eller autoritative praksiser og skikker, legger vi både et historisk og et komparativt (systematisk) perspektiv på disse. Spesielt vil vi legge vekt på jødedommens, kristendommens og islams autoritative skrifter og tradisjoner.
I kristendommen har både de såkalte bekjennelsesskriftene og andre toneangivende tekster blitt til som svar på ulike teologihistoriske konfliktsituasjoner og spiller stadig en rolle i kirkelig teologi (utforminger av kirkens lære: dogmatikk) og religiøs praksis. Alle tre religionene har ulike tolkningstradisjoner av de hellige skriftene, og har hatt interne diskusjoner om både læremessige og moralske spørsmål som gjerne bunner i ulike typer lesestrategier.
Emnet tar for seg forholdet mellom tekst og kontekst, det vil si de historiske (bl.a. de sosiale, kulturelle og religionshistoriske) rammene for tekstene. Dette omfattet også en betydelig dialog og polemikk mellom de tre religionene. Emnet gir også en innføring i ulike teksters rolle og funksjon i kultiske sammenhenger.
På grunn av kristendommens historiske og aktuelle betydning i Norge gis kristendommens autoritative skrifter og tolkningstradisjon størst plass. Emneområdene er likevel de samme for alle tre.
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
- Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
Del 2: Religion, tekst og tolkning
- En prøve i akademisk skriving (avholdes i starten av semesteret)
- En prøve i grunnleggende bibelkunnskap (kortsvars-prøve, avholdes i midten av semesteret)
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
- Skriftlig eksamen, 6 timer.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
- Semesteroppgave. Oppgavens omfang skal være om lag 3000 ord (+/- 10%).
Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Samlet karakter i emnet GL5KRLE101 beregnes ved å slå sammen avsluttende vurdering i de to delene, som begge teller 50%.
Del 1: Ingen
Del 2: Alle
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Tilsvarer REL111
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Tilsvarer REL112
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende kjennskap til de jødiske, kristne og muslimske autoritative skriftene, deres historiske bakgrunn, hvordan de ble autoritative, og deres litteraturformer
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk tolkningstradisjon og prinsipper for tolkning av de autoritative tekstene
- har kjennskap til sentrale teologiske emner i de autoritative skriftene
- har kjennskap til noen sentrale tekster fra kristen, jødisk og islamsk historie og litteratur
- har kjennskap til ulike former for bruk av de hellige tekstene i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
- har kjennskap til tekstenes kultiske bruk
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for tekstenes betydning i lys av deres historiske sammenheng
- kan anvende tekstene og aktualisere dem inn i ulike sammenhenger
- kan formulere og drøfte viktige spørsmål knyttet til bruken av de hellige tekstene i de respektive religionenes tro, liv, og aktuelle samfunnsspørsmål
- kan reflektere faglig over tekstenes virkningshistorie
- kan plassere sentrale jødiske, kristne og islamske autoritative tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og ulike brukskontekster
Generell kompetanse
Studenten
- har kvalifikasjoner til presentasjon og utveksling av synspunkter om sentralt fagstoff knyttet til de autoritative tekstene
- har grunnleggende forståelse for tekstenes kulturelle betydning i samfunnet
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Dette emnet tar spesielt for seg utviklingen av autoritative tekster og tradisjoner i jødedommen, kristendommen og islam (kanoniseringsprosesser: autoritet og tradisjon), og måten disse har vært forstått på. Fordi nær sagt alle religioner har det vi kaller en "kanon", det vil si enten autoritative tekster som fungerer som objekt for ulike tolkningstradisjoner (for eksempel kommentarlitteratur), eller muntlig overleverte tradisjoner eller autoritative praksiser og skikker, legger vi både et historisk og et komparativt (systematisk) perspektiv på disse. Spesielt vil vi legge vekt på jødedommens, kristendommens og islams autoritative skrifter og tradisjoner.
I kristendommen har både de såkalte bekjennelsesskriftene og andre toneangivende tekster blitt til som svar på ulike teologihistoriske konfliktsituasjoner og spiller stadig en rolle i kirkelig teologi (utforminger av kirkens lære: dogmatikk) og religiøs praksis. Alle tre religionene har ulike tolkningstradisjoner av de hellige skriftene, og har hatt interne diskusjoner om både læremessige og moralske spørsmål som gjerne bunner i ulike typer lesestrategier.
Emnet tar for seg forholdet mellom tekst og kontekst, det vil si de historiske (bl.a. de sosiale, kulturelle og religionshistoriske) rammene for tekstene. Dette omfattet også en betydelig dialog og polemikk mellom de tre religionene. Emnet gir også en innføring i ulike teksters rolle og funksjon i kultiske sammenhenger.
På grunn av kristendommens historiske og aktuelle betydning i Norge gis kristendommens autoritative skrifter og tolkningstradisjon størst plass. Emneområdene er likevel de samme for alle tre.
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
- Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
Del 2: Religion, tekst og tolkning
- En prøve i akademisk skriving (avholdes i starten av semesteret)
- En prøve i grunnleggende bibelkunnskap (kortsvars-prøve, avholdes i midten av semesteret)
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
- Skriftlig eksamen, 6 timer.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
- Semesteroppgave. Oppgavens omfang skal være om lag 3000 ord (+/- 10%).
Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Samlet karakter i emnet GL5KRLE101 beregnes ved å slå sammen avsluttende vurdering i de to delene, som begge teller 50%.
Del 1: Ingen
Del 2: Alle
Med forbehold om endringer.
Tekster merket med *) blir gjort tilgjengelig i elektroniske kompendium
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Jødedom (ca 300 sider)
*) Elgvin, T. - Jødisk og islamsk ideologi i Bibelens land,- Luthersk Kirketidende 4/2004, 105-9.
Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132-148.
*) Haas, Peter J. (2005). "Human rights in the Talmud", i: The Jewish Tradition (Human Rights and the World's major religions 1), s. 45-69.
*) Rian, D. (2018). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 185, 193-217.
Røislien, H.E., Bosettere på hellig grunn. En reise blant jødiske nybyggere (Oslo: Pax, 2006), s. 84-120
Kristendom (ca 600 sider)
Hafstad, Kjetil (2005). «Livsfullbyrdelse gjennom kjærlighetsvalg. Ekteskapet i Luthersk tradisjon», i: Thorbjørnsrud (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 85-109.
Horsfjord, Vebjørn m.fl (2018). Global kristendom: en samtidshistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23-52; 117-184.
Jensen, Oddvar J (2009). «Den kirkelige undervisning i senmiddelalderen og under reformasjonstiden i Tyskland», i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 71-82.
Jensen, Oddvar (2009). «Den kirkelige undervisning i Norge fra reformasjon til pietisme» i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 85-106.
Preston, Nora Stene (2005). «Det Gud har sammenføyd. Ekteskapstradisjoner blant katolikker i Norge», i: Thorbjørnsrud (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 110-131.
Skarsaune, Oskar (2009) «Den kirkelige katekeses historie i oldkirke og middelalder», i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 45-70.
Sødal, H. K. (red.) (2009). Kristendommen II. Tro og tradisjon. (2. utgave) Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 13-161.
Tjørhom, Ola (red.) (2018). Kirkesamfunn i Norge. Innføring i Kirkekunnskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk, s. 13-212.
Tobiassen, Elstad og Norderval (2006). Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur – bilder og arkitektur. Bergen: Fagbokforlaget, s. 11-124.
Islam (ca 300 sider)
*) Eidhamar, Levi Geir (2014). - Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge norske muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet- . DIN, 2/2014, 27-66.
Elgvin, Olav (2011): “Privatiseringen av shariah”. Minerva 2/2011, 11-17
https://www.minervanett.no/privatiseringen-av-sharia/
*) Lia, Brynjar og Nesser, Petter (2014): "Norske muslimske fremmedkrigere". Nytt norsk tidsskrift. årg. 31 nr 4 / s. 399-416 https://www.researchgate.net/profile/Brynjar_Lia/publication/281274617_Norske_muslimske_fremmedkrigere/links/55de026908ae79830bb582f7.pdf
Opsal, Jan (2016). Islam: Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget.
Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152-170.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Tekster fra Det gamle testamente:
Tekstene fra Bibelen skal leses i Studiebibelen (Oslo: Bibelselskapet, 2019) sammen med studiekommentarene (grårastet nederst på siden) og Studiebibelens innledninger til de skriftene pensumtekstene er hentet fra.
1 Mos 1-3; 12,1-3; 21,1-21; 22,1-18
2 Mos 12; 14; 19-20
4 MOS 6,22-27
5 Mos 6,4-12; 12,1-14
2 Sam 5:1 - 7,1-17
1 Kg 8; 17; 24-25.
Esra 1; 3; 6:16-22
Sal 1; 22; 46; 72; 73; 84; 106
Ordspr 8,22-31
Fork 1; 3
Klages. 2
Jes 6, 9; 11; 40:1-11; 52,13 – 53,12
Amos 1,1 - 3,8; 7,1 - 8,3; 9,5-7
Jer 36 – 45
Sirak 24
1 Makk 2; 4; 14
Tekster fra Det nye testamente:
Lukasevangeliet (som primærtekst fra evangeliene)
Matt. 6,7-15, 16,13-20; 28,16-20
Joh. 1:1-18
Acta 2; 10; 17:10-34
Rom 1,1-17
1.Kor 11, 23-29
Kol. 1,9-23
Åp. 1; 5; 20:1-10
Tekster fra kristendommens historie
Augustin (398/1992) Bekjennelser. Bok I, oversatt med innledning av Oddmund Hjelde. Oslo: Aschehoug (Thorleif Dahls Kulturbibliotek), s. v-xxii; 3-22.
Jensen, Oddvar Johan (1991). «Luthers Bibelprogram i Norge», i: Magne Sæbø (red.) Bibelen i Norge. Oslo: Det norske bibelselskap, s. 55-72.
Luther, Martin (1522/1967). «Fortaler til Det nye testamentet på tysk, september 1522», i: Inge Lønning (1967). Levende Luther. Oslo: Land og Kirke, s. 41-67.
Snorre Sturlason (1220/1979). Norges kongesagaer. Olav den helliges saga, avsnitt 202-246. (Flere utgaver) s. 88-119 i bind II, ved Hødnebø og Magerøy, Oslo: Gyldendal.
Spener, Philipp Jacob (1675/1969) «Pia desideria», i: Hovedverker av den kristne litteratur, Bind VIII Fra pietismens tid. Oslo: Lutherstiftelsen/Nomi, s. 11-21; 22-50; 60-84.
Steinsland, Gro (2012) Mytene som skapte Norge. Myter og makt frå vikingtid til middelalder. Oslo: Pax forlag, s. 13-27; 172-191.
Sekundærlitteratur
Carr, David M. and Conway, Colleen M.: An Introduction to the Bible: Sacred Texts and Imperial Contexts. Malden, MA: Wiley-Blackwell, 2010 eller
Eriksson, L.O. og Åke Viberg (red), Gud och det utvalda folket. Inledning til Gamla testamentet. Stockholm: Verbum,2009 og Powell, Mark A.: Introducing the New Testament, Baker Academic, 2018
Elgvin, T. “Crisis and Reformulation: How the Old Testament Scriptural Collection Came Together.” (Studiemateriell NLA 2018).
*) Sugirtharajah, S.R.: Voices from the Margin. Interpreting the Bible in the Third World. Maryknoll, N.Y: Orbis, 2016. Kapittelet: -Rereading the Bible with Dispersed Migrants and Disempowered Indigenous People- av A. Maria Arul Raja.
Jødiske tekster:
*) Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter, 1999, s. 301-359.
*) Jødiske tekster (B. Groth, red.), Oslo: Bokklubbene, 2002, s. 2-6, 37-158.
*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. 42-60, 64-73, 105-139, 231-290.
Sekundærlitteratur:
*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. XIX-LXXII,
*) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora - Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21-57.
Islamske tekster
Koranen. Oslo: Bokklubbene, 2000. Sure 1, 5, 19, 24, 72, 96, 97, 112, 113, 114 + utdrag av andre surer (2,25-120, 183-185; 9,1-36; 17,1; 22,16-18; 33,59; 43,44-53; 53,1-32; 57,25-29.)
*) Rumi, Sivfløytens sang og andre dikt fra Mathnawi. Oslo: Bokklubbene, 2003, s. 3-4, 9-10, 14-16, 39-40, 58-61, 94-95.
Natvig, Richard (2015). Eit utval kjelder til islam (studiemateriell AHKR, UiB) (ca 73 s.)
Sekundærlitteratur:
Ernst, Carl W. (2011). How to read the Qur’an: A New Guide, with select translations. Edinburgh: Edinburgh University Press, s.1-75
*) Eggen, Nora (2007). Koranen: Innføring i en tekst- og tolkningstradisjon. Oslo: Solum forlag, s. 191–252.
*) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Tilsvarer REL111
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Tilsvarer REL112
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende kjennskap til de jødiske, kristne og muslimske autoritative skriftene, deres historiske bakgrunn, hvordan de ble autoritative, og deres litteraturformer
- har oversiktsmessig kjennskap til manuskripthistorien til de autoritative skriftene
- har godt kjennskap til utvalgte tekster i de autoritative skriftene: innhold, historisk bakgrunn og tilblivelse
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk tolkningstradisjon og prinsipper for tolkning av de autoritative tekstene
- har kjennskap til sentrale teologiske emner i de autoritative skriftene
- har kjennskap til ulike former for bruk av de hellige tekstene i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
- har kjennskap til tekstenes kultiske bruk
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for tekstenes betydning i lys av deres historiske sammenheng
- kan anvende tekstene og aktualisere dem inn i ulike sammenhenger
- kan formulere og drøfte viktige spørsmål knyttet til bruken av de hellige tekstene i de respektive religionenes tro, liv, og aktuelle samfunnsspørsmål
- kan reflektere faglig over tekstenes virkningshistorie
- kan plassere sentrale jødiske, kristne og islamske autoritative tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og ulike brukskontekster
Generell kompetanse
Studenten
- har kvalifikasjoner til presentasjon og utveksling av synspunkter om sentralt fagstoff knyttet til de autoritative tekstene
- har grunnleggende forståelse for tekstenes kulturelle betydning i samfunnet
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Dette emnet tar spesielt for seg utviklingen av autoritative tekster og tradisjoner i jødedommen, kristendommen og islam (kanoniseringsprosesser: autoritet og tradisjon), og måten disse har vært forstått på. Fordi nær sagt alle religioner har det vi kaller en "kanon", det vil si enten autoritative tekster som fungerer som objekt for ulike tolkningstradisjoner (for eksempel kommentarlitteratur), eller muntlig overleverte tradisjoner eller autoritative praksiser og skikker, legger vi både et historisk og et komparativt (systematisk) perspektiv på disse. Spesielt vil vi legge vekt på jødedommens, kristendommens og islams autoritative skrifter og tradisjoner.
I kristendommen har de såkalte bekjennelsesskriftene blitt til som svar på ulike teologihistoriske konfliktsituasjoner og spiller stadig en rolle i kirkelig teologi (utforminger av kirkens lære: dogmatikk) og religiøs praksis. Alle tre religionene har ulike tolkningstradisjoner av de hellige skriftene, og har hatt interne diskusjoner om både læremessige og moralske spørsmål som gjerne bunner i ulike typer lesestrategier.
Emnet tar for seg forholdet mellom tekst og kontekst, det vil si de historiske (bl.a. de sosiale, kulturelle og religionshistoriske) rammene for tekstene. Dette omfattet også en betydelig dialog og polemikk mellom de tre religionene. Emnet gir også en innføring i ulike teksters rolle og funksjon i kultiske sammenhenger.
På grunn av kristendommens historiske og aktuelle betydning i Norge gis kristendommens autoritative skrifter og tolkningstradisjon størst plass. Emneområdene er likevel de samme for alle tre.
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Studentene skal levere inn utkast til semesteroppgaven innen en gitt frist. Teksten blir kommentert av faglærer og kan bearbeides videre før endelig innlevering.
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Skriftlig eksamen, 6 timer.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Semesteroppgave. Oppgavens omfang skal være om lag 3000 ord (+/- 10%).
Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Samlet karakter i emnet GL5KRLE101 beregnes ved å slå sammen avsluttende vurdering i de to delene, som begge teller 50%.
Del 1: Ingen
Del 2: Alle
Tekster merket med *) blir gjort tilgjengelig i elektroniske kompendium via itslearning
Del 1: Jødedom, kristendom og islam
Jødedom (ca 300 sider)
*) Elgvin, T. ¿Jødisk og islamsk ideologi i Bibelens land,¿ LutherskKirketidende4/2004, 105-9.
Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
*) Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132¿148.
*) Haas, Peter J. (2005). «Human rights in the Talmud¿, i: The Jewish Tradition (Human Rights and the World¿s major religions 1), s. 45¿69.
*) Rian, D. (2011). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 166¿207.
Røislien, H.E., Bosettere på hellig grunn. En reise blant jødiske nybyggere (Oslo: Pax, 2006), s. 84-120
Kristendom (ca 600 sider)
Jenkins, P. (2008) The Lost History of Christianity. The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia ¿ and How It Died. HarperCollins, New York, 2008, s. 54-70, 97-119, 124-164
Oftestad, B. T., Schumacher, J. & Rasmussen, T. (2005). Norsk kirkehistorie (3. utg., s. 15-269). Oslo: Universitetsforlaget, s. 15-269
Rasmussen, T. & Thomassen, E. (2002). Kristendommen: En historisk innføring (2. utg., s. 45-374). Oslo: Universitetsforlaget, s. 45-374
Islam (ca 300 sider)
*) `Abd al-Rahim, Muddathir.(2005). «Islam, democracy and human rights», i: The Islamic Tradition (Human Rights and the World¿s Major Religions 3): s. 101¿130
*) Eidhamar, Levi Geir (2014). ¿¿Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge norske muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet¿. DIN, 2/2014, 27-66. http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/706/701
*) Lia, Brynjar og Nesser, Petter (2014): ¿Norske muslimske fremmedkrigere¿. Nytt norsk tidsskrift. årg. 31 nr 4 / s. 399¿416
https://www.researchgate.net/profile/Brynjar_Lia/publication/281274617_Norske_muslimske_fremmedkrigere/links/55de026908ae79830bb582f7.pdf
Roald, Anne Sofie. (2004) Islam. Oslo: Pax forlag.
*) Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152¿170.
Del 2: Religion, tekst og tolkning
Tekster fra den hebraiske bibelen:
Fra Mosebøkene / Toraen og de tidlige profetene / de historiske bøkene
Gen 1-3; 12,1-3; 21,1-21; 22,1-18
Ex 12; 14; 19-20
Deut 6,4-12; 12,1-14
2 Sam 5:1 - 7,1-17
1 Kg 8; 17; 24-25.
Esra 1; 3; 6:16-22
Fra de poetiske bøkene
Sal 1; 22; 46; 72; 73; 84; 106
Ordspr 8,22-31
Fork 1; 3
Klages. 2
Fra profetene
Jes 9; 11; 40:1-11; 52,13 ¿ 53,12
Amos 1,1 - 3,8; 7,1 - 8,3; 9,5-7
Jer 36 ¿ 45
Sirak 24
1 Makk 2; 4; 14
Tekster fra Det nye testamente:
Lukasevangeliet (som primærtekst fra evangeliene)
Matt. 16,13-20; 28,16-20
Joh. 1:1-18
Acta 2; 10; 17:10-34
Rom 1,1-17
Kol. 1,9-23
Åp. 1; 5; 20:1-10
Tekster fra kristendommens historie
Augustin (398/1992) Bekjennelser. Bok I, oversatt med innledning av Oddmund Hjelde. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. S v-xxii; s. 3-22.
Snorre Sturlason (1220/1979) Norges kongesagaer. Olav den helliges saga, avsnitt 1-30; s. 211-251. Flere utgaver.
Steinsland, Gro (2012) Mytene som skapte Norge. Myter og makt frå vikingtid til middelalder. Pax forlag A/S Oslo, s. 13-27; 172-191.
Luther, Martin (1522/1967) Fortaler til Det nye testamentet på tysk, september 1522. I: Lønning, Inge (1967) Levende Luther,s. 41-67. Oslo.
Jensen, Oddvar Johan (1991) Luthers Bibelprogram i Norge. I: Bibelen i Norge, s 55-72.
Spener, Philipp Jacob (1675/1930) Pia desideria. I: Hovedverker av den kristne litteratur, Bind VIII Fra pietismens tid, s. 7-18; 19-44; 61-89.
Sekundærlitteratur
Carr, David M. and Conway, Colleen M.: An Introduction to the Bible: Sacred Texts and Imperial Contexts. Malden, MA: Wiley-Blackwell, 2010..
*) Sugirtharajah, S.R.: Voices from the Margin. Interpreting the Bible in the Third World. Maryknoll, N.Y: Orbis, 2016. Kapittelet: ¿Rereading the Bible with Dispersed Migrants and Disempowered Indigenous People,¿ av A. Maria Arul Raja.
Jødiske tekster:
*) Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter, 1999, s. 301-359
*) Jødiske tekster (B. Groth, red.), Oslo: Bokklubbene, 2002, s. 2-6, 37-158.
*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. 42-60, 64-73, 105-139, 231-290.
Sekundærlitteratur:
*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. XIX-LXXII,
*) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora ¿ Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21¿57.
Islamske tekster:
*) Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter, 1999, s. 183-281
Koranen. Oslo: Bokklubbene, 2000. Sure 1, 5, 19, 24, 72, 96, 97, 112, 113, 114 + utdrag av andre surer (2,25-120, 183-185; 9,1-36; 17,1; 22,16-18; 33,59; 43,44-53; 53,1-32; 57,25-29.)
*) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke. Utvalg og innledning ved Amund Bjørsnøs. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2013, s. 37¿51.
*) Rumi, Sivfløytens sang og andre dikt fra Mathnawi. Oslo: Bokklubbene, 2003, s. 3-4, 9-10, 14-16, 39-40, 58-61, 94-95.
Sekundærlitteratur:
Ernst, Carl W. (2011). How to read the Qur¿an: A New Guide, with select translations. Edinburgh: Edinburgh University Press
*) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110¿132.
*) Flaskerud, Ingvild. (2005). ¿¿Oh, My Heart is Sad. It Is Moharram, the Month of Zaynab¿: The Role of Aesthetics and Women¿s Mourning Ceremonies in Shiraz.¿ I: The Women of Kerbala. Ritual Performance and Symbolic Discourses in Modern Shi`i Islam, (red.) Aghie, Kamran S. Austin: University of Texas Press, s. 65¿91
*) Vikør, Knut. (2003). Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen. Oslo: Spartacus, s. 41¿58
*) Wadud, Amina. (1999). Qur¿an and Woman: Rereading the Sacred Text from a Woman¿s Perspective. New York: Oxford University Press, s. 1¿42