Pedagogiske grunnlagsproblemer. Oppdragelses- og undervisningslære.Pedagogisk psykologi.Pedagogisk sosiologi og historie

• Årstudium i pedagogikk
• Bachelorstudium i pedagogikk
• Bachelorstudium i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Emnet P101-104 består av fire enheter som hver har et omfang på 10 studiepoeng: P101 Pedagogisk grunnlagsproblemer, P102 Oppdragelses- og undervisningslære, P103 Pedagogisk psykologi og P104 Pedagogisk sosiologi og historie. Samlet gir disse fire enhetene en grunnleggende innføring i pedagogikk. De må derfor sees i sammenheng.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

• Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde
• Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse
• Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.
• Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i Pedagogiske grunnlagsproblem P101 vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet.
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger.
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i Oppdragelse og undervisningslære P102 vil være:

• Idé og planVerdigrunnlag og formålsparagrafer
• Skolens læreplan og barnehagens rammeplan 
• Pedagogisk mandatfordeling

Sentrale tema i Pedagogisk psykologi P103 vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken.
• Utviklingspsykologiske perspektiver.
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring.
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet.
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i Pedagogisk sosiologi og historie P104 vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen.
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur.
• Sosialisering som fenomen og begrep.
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring.
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen.
• Familien i samfunnet.
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering.

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

Arbeidskrav er knyttet opp til valg av vurderingsform.

1. Prosessorientert vurderingsform

• Semesteroppgave som gruppearbeid (kalt Semesteroppgave 1). Oppgaven skal være knyttet til enheten P101. Arbeidet med oppgavene er knyttet til et oppgaveseminar. Nærmere retningslinjer om oppgaver, skriveprosess, grupper, frister og tilbakemelding fra lærer, gis i oppgaveseminaret. Det gis tilbud om veiledning med utgangspunkt i en levert disposisjon. Omfang: 3500 ord (+/- 10 prosent). Arbeidskravet må være godkjent før vurdering gjennomføres.
• Deltaking på to obligatoriske fagdager

2 Alternativ vurderingsform

• Deltaking på to obligatoriske fagdager

Vurderingsform avgjøres av valg av arbeidskrav

1. Prosessorientert vurderingsform:

a) I vårsemesteret skrives en individuell oppgave knyttet til én eller flere av enhetene P101, P102, P103 eller P104 (kalt Semesteroppgave 2). Arbeidet med oppgaven er knyttet til et oppgaveseminar. Nærmere retningslinjer om oppgaven, skriveprosess, frister og tilbakemelding fra lærer, gis i oppgaveseminaret.  Det gis tilbud om veiledning med utgangspunkt i en levert disposisjon. Oppgaven skal ha et omfang på 3500 ord (+/- 10 prosent).

og:

b) En sekstimersprøve under eksamensvilkår, der en skal svare på én oppgave. Oppgaven innebærer en drøfting der stoff fra alle enhetene i P101-104 kan være relevant

Både del a) semesteroppgaven og del b) prøven under eksamensvilkår må være bestått for å få godkjent vurdering.

Både semesteroppgaven i del a) og den skriftlige sekstimersprøven gis gradert karakter. Semesteroppgaven teller 40% mens den skriftlige sekstimersprøven teller 60%.

2. Alternativ vurderingsform

a) en sekstimersprøve under eksamensvilkår, der kandidaten skal skrive én oppgave. Oppgaven innebærer drøfting der stoff fra alle enhetene i P101-104 kan være relevant,

og:

b) en sekstimersprøve under eksamensvilkår, der det blir gitt fem oppgaver fra hele pensum i P101-104. Kandidaten skal svare på fire av disse.

Begge prøvene (a og b) må være bestått i samme semester for å få godkjent vurdering. Prøvene teller likt ved utregning av endelig karakter i emnet. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.