Kunst og håndverk 1 5.-10.trinn

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, leik og kreativitet
• kjenner til hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering
• kjenner til gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk også ved bruk av bilder og andre visuelle ressurser.
• har generell kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst i ulike kulturer til ulike tider og om skolefaget kunst og håndverks historie

FERDIGHETER

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, utstyr og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbasert læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike formrelaterte problem
• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• ser elevenes kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfoldet som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse.
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige arbeids- og forståelsesformer

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk og estetisk skapende handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankret i kommunikasjons- og produksjons-former knyttet til visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne og kompetanse utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse.

Kunst og håndverk 1 gir grunnleggende opplæring i kunst, design og arkitektur. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike slags medier knyttet til begynneropplæring i gjeldende læreplan for 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med håndverk, materialer, redskap og teknikker. Leik, ferdighetstrening og utforskning står sentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder og verktøy tilpasset 5.-10. trinn. Fagdidaktikk og profesjonspraksis er en integrert del av arbeidet. Undervisningen tar opp skolefagets historie frem til i dag og legitimerer det som allmenndannende. Den forbereder studenten på sitt yrke med praktiske øvinger relatert til fagets vitenskapelige perspektiver og metoder. Egne erfaringer i faget skal utvikle studentene til gode veiledere for elevene i deres skapende prosesser og gi kunnskap i lærings- og støtteformer som fremmer elevenes faglige utvikling. Studenten skal kunne bruke ulike vurderingsformer som fremmer elevenes læring.

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminar
• øvelser og praktisk arbeid individuelt og i grupper
• veiledning individuelt og i grupper
• selvstudium og eget arbeid i verksted
• muntlig presentasjon
• skriftlig innlevering
• dokumentasjon av arbeidsprosess
• arbeidsoppgaver i praksisskolene
• ekskursjoner

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Dette omfatter også selvstudium og eget arbeid i verksted.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
• Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon av prosessene. Generelle og kunstdidaktiske refleksjoner inngår som en del av denne dokumentasjonen.
• Skriftlig oppgave
• Gjennomført praksis*
• Prosjekt knyttet til praksis, med etterfølgende muntlig framføring individuelt eller i gruppe

*Gjelder ikke studenter som ikke følger 5-årig GLU.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for faget ved studiestart.

Individuell eksamen:

Mappevurdering: Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, leik og kreativitet
• kjenner til hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering
• kjenner til gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk også ved bruk av bilder og andre visuelle ressurser.
• har generell kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst i ulike kulturer til ulike tider og om skolefaget kunst og håndverks historie

FERDIGHETER

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, utstyr og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbasert læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike formrelaterte problem
• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• ser elevenes kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfoldet som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse.
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige arbeids- og forståelsesformer

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk og estetisk skapende handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankret i kommunikasjons- og produksjons-former knyttet til visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne og kompetanse utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse.

Kunst og håndverk 1 gir grunnleggende opplæring i kunst, design og arkitektur. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike slags medier knyttet til begynneropplæring i gjeldende læreplan for 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med håndverk, materialer, redskap og teknikker. Leik, ferdighetstrening og utforskning står sentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder og verktøy tilpasset 5.-10. trinn. Fagdidaktikk og profesjonspraksis er en integrert del av arbeidet. Undervisningen tar opp skolefagets historie frem til i dag og legitimerer det som allmenndannende. Den forbereder studenten på sitt yrke med praktiske øvinger relatert til fagets vitenskapelige perspektiver og metoder. Egne erfaringer i faget skal utvikle studentene til gode veiledere for elevene i deres skapende prosesser og gi kunnskap i lærings- og støtteformer som fremmer elevenes faglige utvikling. Studenten skal kunne bruke ulike vurderingsformer som fremmer elevenes læring.

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminar
• øvelser og praktisk arbeid individuelt og i grupper
• veiledning individuelt og i grupper
• selvstudium og eget arbeid i verksted
• muntlig presentasjon
• skriftlig innlevering
• dokumentasjon av arbeidsprosess
• arbeidsoppgaver i praksisskolene
• ekskursjoner

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Dette omfatter også selvstudium og eget arbeid i verksted.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
• Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon av prosessene. Generelle og kunstdidaktiske refleksjoner inngår som en del av denne dokumentasjonen.
• Skriftlig oppgave
• Gjennomført praksis*
• Prosjekt knyttet til praksis, med etterfølgende muntlig framføring individuelt eller i gruppe

*Gjelder ikke studenter som ikke følger 5-årig GLU.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for faget ved studiestart.

Individuell eksamen:

Mappevurdering: Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

I Kunst og håndverk 1 arbeides det med faglige og didaktiske tema som er relevante for alle som skal undervise i kunst og håndverk på trinnene 5-10. Det er tett veksling mellom praktisk arbeid, teori og refleksjon slik at studenten skal få nærhet til praksisfeltet og innsikt i hvordan elever utvikler forståelse og ferdigheter i kunst og håndverksfaglige emner.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, leik og kreativitet
• kjenner til hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering
• kjenner til gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk også ved bruk av bilder og andre visuelle ressurser.
• har generell kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst i ulike kulturer til ulike tider og om skolefaget kunst og håndverks historie

FERDIGHETER

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, utstyr og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbasert læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike formrelaterte problem
• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• ser elevenes kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfoldet som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse.
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige arbeids- og forståelsesformer

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk og estetisk skapende handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankret i kommunikasjons- og produksjons-former knyttet til visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne og kompetanse utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse.

Kunst og håndverk 1 gir grunnleggende opplæring i kunst, design og arkitektur. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike slags medier knyttet til begynneropplæring i gjeldende læreplan for 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med håndverk, materialer, redskap og teknikker. Leik, ferdighetstrening og utforskning står sentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder og verktøy tilpasset 5.-10. trinn. Fagdidaktikk og profesjonspraksis er en integrert del av arbeidet. Undervisningen tar opp skolefagets historie frem til i dag og legitimerer det som allmenndannende. Den forbereder studenten på sitt yrke med praktiske øvinger relatert til fagets vitenskapelige perspektiver og metoder. Egne erfaringer i faget skal utvikle studentene til gode veiledere for elevene i deres skapende prosesser og gi kunnskap i lærings- og støtteformer som fremmer elevenes faglige utvikling. Studenten skal kunne bruke ulike vurderingsformer som fremmer elevenes læring.

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminar
• øvelser og praktisk arbeid individuelt og i grupper
• veiledning individuelt og i grupper
• selvstudium og eget arbeid i verksted
• muntlig presentasjon
• skriftlig innlevering
• dokumentasjon av arbeidsprosess
• arbeidsoppgaver i praksisskolene
• ekskursjoner

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Dette omfatter også selvstudium og eget arbeid i verksted.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
• Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon av prosessene. Generelle og kunstdidaktiske refleksjoner inngår som en del av denne dokumentasjonen.
• Skriftlig oppgave
• Gjennomført praksis*
• Prosjekt knyttet til praksis, med etterfølgende muntlig framføring individuelt eller i gruppe

*Gjelder ikke studenter som ikke følger 5-årig GLU. Studenter i 4.år følger egen praksisplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for faget ved studiestart.

Individuell eksamen:

Mappevurdering: Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, leik og kreativitet
• kjenner til hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering
• kjenner til gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk også ved bruk av bilder og andre visuelle ressurser.
• har generell kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst i ulike kulturer til ulike tider og om skolefaget kunst og håndverks historie

FERDIGHETER

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, utstyr og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbasert læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike formrelaterte problem
• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• ser elevenes kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfoldet som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse.
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige arbeids- og forståelsesformer

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk og estetisk skapende handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankret i kommunikasjons- og produksjons-former knyttet til visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne og kompetanse utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse.

Kunst og håndverk 1 gir grunnleggende opplæring i kunst, design og arkitektur. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike slags medier knyttet til begynneropplæring i gjeldende læreplan for 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med håndverk, materialer, redskap og teknikker. Leik, ferdighetstrening og utforskning står sentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder og verktøy tilpasset 5.-10. trinn. Fagdidaktikk og profesjonspraksis er en integrert del av arbeidet. Undervisningen tar opp skolefagets historie frem til i dag og legitimerer det som allmenndannende. Den forbereder studenten på sitt yrke med praktiske øvinger relatert til fagets vitenskapelige perspektiver og metoder. Egne erfaringer i faget skal utvikle studentene til gode veiledere for elevene i deres skapende prosesser og gi kunnskap i lærings- og støtteformer som fremmer elevenes faglige utvikling. Studenten skal kunne bruke ulike vurderingsformer som fremmer elevenes læring.

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminar
• øvelser og praktisk arbeid individuelt og i grupper
• veiledning individuelt og i grupper
• selvstudium og eget arbeid i verksted
• muntlig presentasjon
• skriftlig innlevering
• dokumentasjon av arbeidsprosess
• arbeidsoppgaver i praksisskolene
• ekskursjoner

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Dette omfatter også selvstudium og eget arbeid i verksted.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
• Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon av prosessene. Generelle og kunstdidaktiske refleksjoner inngår som en del av denne dokumentasjonen.
• Skriftlig oppgave
• Gjennomført praksis*
• Prosjekt knyttet til praksis, med etterfølgende muntlig framføring individuelt eller i gruppe

*Gjelder ikke studenter som ikke følger 5-årig GLU. Studenter i 4.år følger egen praksisplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for faget ved studiestart.

Individuell eksamen:

Mappevurdering: Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling.

Med forbehold om endringer.

Anter, K.F. (1996). Farge og arkitektur. I: Smedal, G., Farge overalt. Vollen: Tell forlag (s. 125-139).

Bagnall, B. (1997): Teikne-male: Et komplett kurs. Oslo. Teknologisk forlag (s. 128-137 og s. 244-257).

Breiset, R. & Gunnerød, G. (2001). Telgje, spikke, smi: Med kvass kniv i rått tre. Oslo: Norges Husflidslag.

Bråten, I. & Kvalbein. Å. (2014). Ting på nytt: En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s.11-141)(103 sider)

Danbolt, G. (1999). Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom, Oslo: Norsk kulturråd. Tilgjengelig som e-bok: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092300121

Danbolt, G. & Kjerschow. M. (1996). Billedspor 1: Kunst- og kulturhistorie. Fra istid til renessanse. Vollen: Tell. Tilgjengelig som e-bok: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005078

Danbolt, G.& Kjerschow, M. (1996). Billedspor 2:Kunst- og kulturhistorie:Fra barokken til vår egen tid. Vollen: Tell Forlag. Tilgjengelig som e-bok: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009112600018

Dukan, J. (2007). Fargelære: En praktisk oppslagsbok for alt som har med farge å gjøre. Oslo: Lunde Forlag (s. 9-11 og s. 13-16).

Edwards, B. (2008). The New Drawing on the Right Side of the Brain. New York: Tarcher /Putnam, a member of Penguin Putnam Inc. (s. 28 - 227).

Einmo, A.P. & Hestad. A.G. (1999). Harde og plastiske materialer. Vollen: Tell forlag. Tilgjengelig som e-bok: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072723002

Granum, E. (1983). Vi ser på kunst: En nøkkel til kunstopplevelsen. Oslo: Aschehoug (s 58-59).

Gunnarsjaa, Arne (2001). Arkitekturhistorie: En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS. (s.6 - 91).

Haabesland, A. Å. & Vavik. R. (2000). Kunst og håndverk ¿ hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget (s. 128-206). (60 sider)

Leborg, C. (2004). Visuell Gramatikk. Oslo: Abstrakt forlag (80 sider)

Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i idéutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Limstrand, K. & Abrahamsen, G. (2009). Bedre vurdering i kunstfagene. Bodø: Najonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Tilgjengelig på nett: http://www.kunstkultursenteret.no/wips/1908525829/

Nielsen, L.M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. I går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget.

Oslo Kommune Utdanningsetaten (2009). Vurdering i kunst og håndverk på ungdomstrinnet: Veileder. Oslo: Oslo kommune, Utdanningsetaten. (24 sider)

Paulsen, B. (1999). Det skjønne. Oslo: Ad Notam Gyldendal (s. 11-29).

Thorsnes, Tollef (2014). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I: K.Skovholt (red). Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. (s.240-263). Oslo: Cappelen Damm.

Timenes, K. (1997). Tekstil: teknikker og oppgaver, Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tilgjengelig som e-bok: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040605062

*Yttredal, C.P. (2012). Lys: Farge, design og kommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget (s. 43-61).

Øidvin, R. (2000). Skupturkomposisjon. Form, 34(4), 32-37.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, leik og kreativitet
• kjenner til hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering
• kjenner til gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk også ved bruk av bilder og andre visuelle ressurser.
• har generell kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst i ulike kulturer til ulike tider og om skolefaget kunst og håndverks historie

FERDIGHETER

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, utstyr og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbasert læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike formrelaterte problem
• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• ser elevenes kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfoldet som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse.
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige arbeids- og forståelsesformer

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk og estetisk skapende handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankret i kommunikasjons- og produksjons-former knyttet til visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne og kompetanse utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse.

Kunst og håndverk 1 gir grunnleggende opplæring i kunst, design og arkitektur. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike slags medier knyttet til begynneropplæring i gjeldende læreplan for 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med håndverk, materialer, redskap og teknikker. Leik, ferdighetstrening og utforskning står sentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder og verktøy tilpasset 5.-10. trinn. Fagdidaktikk og profesjonspraksis er en integrert del av arbeidet. Undervisningen tar opp skolefagets historie frem til i dag og legitimerer det som allmenndannende. Den forbereder studenten på sitt yrke med praktiske øvinger relatert til fagets vitenskapelige perspektiver og metoder. Egne erfaringer i faget skal utvikle studentene til gode veiledere for elevene i deres skapende prosesser og gi kunnskap i lærings- og støtteformer som fremmer elevenes faglige utvikling. Studenten skal kunne bruke ulike vurderingsformer som fremmer elevenes læring.

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminar
• øvelser og praktisk arbeid individuelt og i grupper
• veiledning individuelt og i grupper
• selvstudium og eget arbeid i verksted
• muntlig presentasjon
• skriftlig innlevering
• dokumentasjon av arbeidsprosess
• arbeidsoppgaver i praksisskolene
• ekskursjoner

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Dette omfatter også selvstudium og eget arbeid i verksted.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
• Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon av prosessene. Generelle og kunstdidaktiske refleksjoner inngår som en del av denne dokumentasjonen.
• Skriftlig oppgave
• Gjennomført praksis*
• Prosjekt knyttet til praksis, med etterfølgende muntlig framføring individuelt eller i gruppe

*Gjelder ikke studenter som ikke følger 5-årig GLU. Studenter i 4.år følger egen praksisplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for faget ved studiestart.

Individuell eksamen:

Mappevurdering: Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling.

Anter, K.F. (1996). Farge og arkitektur. I: Smedal, G., Farge overalt. Vollen: Tell forlag (s. 125-139).

Bagnall, B. (1997): Teikne-male: Et komplett kurs. Oslo. Teknologisk forlag (s. 128-137 og s. 244-257).

Breiset, R. & Gunnerød, G. (2001). Telgje, spikke, smi: Med kvass kniv i rått tre. Oslo: Norges Husflidslag.

Bråten, I. & Kvalbein. Å. (2014). Ting på nytt: En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s.11-141)(103 sider)

Danbolt, G. (1999). Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom, Oslo: Norsk kulturråd.
Tilgjengelig som e-bok:
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092300121

Danbolt, G. & Kjerschow. M. (1996).Billedspor 1: Kunst- og kulturhistorie. Fra istid til renessanse. Vollen: Tell.
Tilgjengelig som e-bok:
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005078

Danbolt, G.& Kjerschow, M. (1996). Billedspor 2:Kunst- og kulturhistorie:Frabarokken til vår egen tid. Vollen: Tell Forlag.
Tilgjengelig som e-bok:
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009112600018

Dukan, J. (2007). Fargelære: En praktisk oppslagsbok for alt som har med farge å gjøre. Oslo: Lunde Forlag (s. 9-11 og s. 13-16).

Edwards, B. (2008). The NewDrawing on the Right Side of the Brain. New York: Tarcher /Putnam, a member of Penguin Putnam Inc. (s. 28 - 227).

Einmo, A.P. & Hestad. A.G. (1999). Harde og plastiske materialer. Vollen: Tell forlag. Tilgjengelig som e-bok:
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072723002

Granum, E. (1983). Vi ser på kunst: En nøkkel til kunstopplevelsen. Oslo: Aschehoug (s 58-59).

Gunnarsjaa, Arne (2001). Arkitekturhistorie: En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS. (s.6 ¿ 91).

Haabesland, A. Å. & Vavik. R. (2000). Kunst og håndverk ¿ hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget (s. 128-206). (60 sider)

Leborg, C. (2004). Visuell Gramatikk. Oslo: Abstrakt forlag (80 sider)

Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i idéutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Limstrand, K. & Abrahamsen, G. (2009). Bedre vurdering i kunstfagene. Bodø: Najonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Tilgjengelig på nett: http://www.kunstkultursenteret.no/wips/1908525829/

Nielsen, L.M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. I går ¿ i dag ¿ i morgen. Oslo: Universitetsforlaget.

Oslo Kommune Utdanningsetaten (2009). Vurdering i kunst og håndverk på ungdomstrinnet: Veileder. Oslo: Oslo kommune, Utdanningsetaten. (24 sider)

Paulsen, B. (1999). Det skjønne. Oslo: Ad Notam Gyldendal (s. 11-29).

Thorsnes, Tollef (2014). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I: K.Skovholt (red). Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. (s.240-263). Oslo: Cappelen Damm.

Timenes, K. (1997). Tekstil: teknikker og oppgaver, Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Tilgjengelig som e-bok:
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040605062

*Yttredal, C.P. (2012). Lys: Farge, design og kommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget (s. 43-61).

Øidvin, R. (2000). Skupturkomposisjon. Form, 34(4), 32-37.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, leik og kreativitet
• kjenner til hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering
• kjenner til gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk også ved bruk av bilder og andre visuelle ressurser.
• har generell kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst i ulike kulturer til ulike tider og om skolefaget kunst og håndverks historie

FERDIGHETER

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, utstyr og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbasert læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike formrelaterte problem
• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• ser elevenes kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfoldet som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse.
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige arbeids- og forståelsesformer

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk og estetisk skapende handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankret i kommunikasjons- og produksjons-former knyttet til visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne og kompetanse utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse.

Kunst og håndverk 1 gir grunnleggende opplæring i kunst, design og arkitektur. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike slags medier knyttet til begynneropplæring i gjeldende læreplan for 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med håndverk, materialer, redskap og teknikker. Leik, ferdighetstrening og utforskning står sentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder og verktøy tilpasset 5.-10. trinn. Fagdidaktikk og profesjonspraksis er en integrert del av arbeidet. Undervisningen tar opp skolefagets historie frem til i dag og legitimerer det som allmenndannende. Den forbereder studenten på sitt yrke med praktiske øvinger relatert til fagets vitenskapelige perspektiver og metoder. Egne erfaringer i faget skal utvikle studentene til gode veiledere for elevene i deres skapende prosesser og gi kunnskap i lærings- og støtteformer som fremmer elevenes faglige utvikling. Studenten skal kunne bruke ulike vurderingsformer som fremmer elevenes læring.

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminar
• øvelser og praktisk arbeid individuelt og i grupper
• veiledning individuelt og i grupper
• selvstudium og eget arbeid i verksted
• muntlig presentasjon
• skriftlig innlevering
• dokumentasjon av arbeidsprosess
• arbeidsoppgaver i praksisskolene
• ekskursjoner

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Dette omfatter også selvstudium og eget arbeid i verksted.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
• Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon av prosessene. Generelle og kunstdidaktiske refleksjoner inngår som en del av denne dokumentasjonen.
• Skriftlig oppgave
• Gjennomført praksis*
• Prosjekt knyttet til praksis, med etterfølgende muntlig framføring individuelt eller i gruppe

*Gjelder ikke studenter som ikke følger 5-årig GLU. Studenter i 4.år følger egen praksisplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for faget ved studiestart.

Individuell eksamen:

Mappevurdering: Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling.

Anter, K.F. (1996). Farge og arkitektur. I: Smedal, G., Farge overalt. Vollen: Tell forlag (s. 125-139).

Bagnall, B. (1997): Teikne-male: Et komplett kurs. Oslo. Teknologisk forlag (s. 128-137 og s. 244-257).

Breiset, R. & Gunnerød, G. (2001). Telgje, spikke, smi: Med kvass kniv i rått tre. Oslo: Norges Husflidslag.

Bråten, I. & Kvalbein. Å. (2014). Ting på nytt: En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s.11-141)(103 sider)

Danbolt, G. (1999). Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom, Oslo: Norsk kulturråd. Tilgjengelig som e-bok: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092300121

Danbolt, G. & Kjerschow. M. (1996).Billedspor 1: Kunst- og kulturhistorie. Fra istid til renessanse. Vollen: Tell. Tilgjengelig som e-bok:http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005078

Danbolt, G.& Kjerschow, M. (1996).  Billedspor 2:Kunst- og kulturhistorie:Frabarokken til vår egen tid. Vollen: Tell Forlag. Tilgjengelig som e-bok: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009112600018

Dukan, J. (2007). Fargelære: En praktisk oppslagsbok for alt som har med farge å gjøre. Oslo: Lunde Forlag (s. 9-11 og s. 13-16).

Edwards, B. (2002). The NewDrawing on the Right Side of the Brain. Workbook. New York: Tarcher /Putnam, a member of Penguin Putnam Inc. (s. 1 - 146).

Einmo, A.P. & Hestad. A.G. (1999). Harde og plastiske materialer. Vollen: Tell forlag. Tilgjengelig som e-bok: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072723002

Granum, E. (1983). Vi ser på kunst: En nøkkel til kunstopplevelsen. Oslo: Aschehoug (s 58-59).

Gunnarsjaa, Arne (2001). Arkitekturhistorie: En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS. (s.6 - 91).

Haabesland, A. Å. & Vavik. R. (2000). Kunst og håndverk ¿ hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget (s. 128-206). (60 sider)

Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i idéutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Limstrand, K. & Abrahamsen, G. (2009). Bedre vurdering i kunstfagene. Bodø: Najonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Tilgjengelig på nett: http://www.kunstkultursenteret.no/wips/1908525829/

Nielsen, L.M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. I går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget.

Paulsen, B. (1999). Det skjønne. Oslo: Ad Notam Gyldendal (s. 11-29).

Samuelsen, A. M. (2013). Formidling av kunst til barn og unge, Universitetsforlaget.

Thorsnes, Tollef (2014). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I: K.Skovholt (red). Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. (s.240-263). Oslo: Cappelen Damm.

Timenes, K. (1997). Tekstil: teknikker og oppgaver, Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tilgjengelig som e-bok: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040605062

*Yttredal, C.P. (2012). Lys: Farge, design og kommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget (s. 43-61).

Øidvin, R. (2000). Skupturkomposisjon. Form, 34(4), 32-37.

Ørskov, G. (1967). Om skulptur og skulpturopplevelse, København: Borgens Forlag (s. 23-51).