Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring.

Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs-, utviklings- og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL).

Programplan for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningfølger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06. 2012), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2012) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for Universiteter og høyskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen.

Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå.

Ved å ha samme kunnskapsområde for fordypning (30sp) og bacheloroppgave (15sp), kan kandidaten kan gå videre på en profesjonsmaster. For studier på en disiplinmaster vil de fleste høyskoler/universitet kreve påbygging innenfor det akademiske fagstudiet, før opptak til master.

Søker må være i arbeid i barnehage under utdanningen, i 40-60 % stilling som assistent/fagarbeider

Opptakskrav til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningen er generell studiekompetanse eller realkompetanse. NLA Høgskolen har følgende krav til realkompetanse: Minimum 5 år arbeid og/eller utdanning. To år må være yrkespraksis i barnehage, minst to år videregående utdanning eller tilsvarende og egenerklæring om realkompetanse. I tillegg kommer generelt krav til alder for å bli vurdert som realkompetanse. Realkompetansesøkere må være minimum 25 år.

«Avtale om studiepermisjon» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker må være signert og vedlagt søknaden, samt dokumentasjon på ansiennitet fra arbeid i barnehage eller tilsvarende.

Søknad sendes via barnehageeier til NLA Høgskolen, som foretar opptaket, - eventuelt etter rangering fra arbeidsgiver (Jfr. Søknadsskjema for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning)

SStudenter i barnehagelærerutdanning må levere politiattest ved studiestart. Jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger

KUNNSKAPER

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om barn som subjekt, barns liv og utvikling, om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan bruke sin fagkompetanse og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin fagkompetanse til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og perspektiv.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnas beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til maktperspektiver og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet.
• har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.

Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet

Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle denne gjennom alle de tre studieårene.

Praksisopplæring har et omfang på 100 dagers veiledet praksis i en barnehage tildelt av praksisadministrasjonen og er en integrert del av alle kunnskapsområdene (KO).

Pedagogikkfaget er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder og har et særskilt ansvar for progresjon og profesjonsrettinga i utdanningen

I tillegg til praksis og pedagogikk som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag.

NLA Høgskolen har valgt å forsterke følgende kunnskapsområder med 10sp hver: Barns utvikling, lek og læring (BULL) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK). Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene

Gjennomgående emner for alle tre årene:

• Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging

Barnehagelæreren har ansvar for hele barnegruppen, også de barna som har behov for særskilt omsorg og oppfølging. Barnehagelæreren skal vite når og hvor en skal samarbeide med eksterne ressurser.

• Mangfold og likeverd

Utdanninga skal etter forskriften vektlegge det økende mangfoldet i barnehagen.

Samarbeid og dialog med hjemmet er sentralt. Arbeidet med likestilling faller inn under dette temaet.

• Urfolksperspektivet og samisk kultur

Barnehagelæreren skal ha kjennskap til urfolks rettigheter generelt og til samisk språk og kultur spesielt.

• Barns livsmestring og helse

Utdanninga skal hjelpe studenten til å bli en trygg barnehagelærer som kan fremme barnas fysiske og psykiske helse, bidra til barns trivsel, at de opplever livsglede, mestring og egenverdi. Det er viktig å forebygge krenkelser og mobbing.

• Pedagogisk ledelse

Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning. Pedagogisk ledelse må være tilstede gjennom hele studieforløpet i både teori og praksis. Det skal være en tydelig progresjon fra første til siste studieår.

• Utvikling av profesjonell identitet:

Dette viser den enkelte students utvikling fram mot barnehagelærer. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettet gjennom integrering av teori og praksis. Profesjonsveiledningssamtaler og pedagogisk credo er med og hjelper studenten til kritisk refleksjon over praksis og evne til å knytte kunnskap til egen profesjonsutøvelse.

• Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft:

Utdanninga skal hjelpe studenten slik at han som barnehagelærer kan innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og kunne kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser.

• Bærekraft

Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Utdanninga skal støtte studenten til å kunne fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn.

Hvert kunnskapsområde (KO) vil disponere timer til suppleringsfag. KO-teamet bruker disse til å utdype emner fra læringsutbyttebeskrivelsene, i samarbeid med fagdisipliner utenfor sitt kunnskapsområde.

NLA Høgskolen vil gi tilbud om minimum 3 ulike fordypningsenheter (á 30sp) i siste semester av bachelorutdanningen. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering.

Studiet blir organisert som nett – og samlingsbasert studium. Hvert av de fire studieårene har 45 studiepoeng, jfr studiemodell.

Det blir 3 samlinger á 4 dager hvert semester. I tillegg blir det 7 nettsamlinger på en fast ukedag(torsdag) de ukene det ikke er samlinger. Dette gjør det mulig å samkjøre noe undervisning med studentene på deltid i Bergen. Minst en av samlingene på kunnskapsområde 2 (KO 2), Kunst, kultur og kreativitet vil bli plassert i Bergen grunnet fasiliteter knyttet til kunstfagene.

Tabell for studiemodellen, med fordeling av fagdisipliner og praksis:

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid, studentsamarbeid og studiesamlinger i assistent-studentenes barnehager. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids- og læringsformer. PBL (problembasert læring) vil være den dominerende arbeidsformen og læringsstrategien i første studieår, og en av flere arbeidsformer gjennom resten av studiet. PBL-arbeidet vil få timeplanfestet tid for basisgrupper. En basisgruppe består av en mindre gruppe studenter med en fast veileder. Basisgruppene har i hvert kunnskapsområde (KO) studiesamlinger i en av studentenes barnehage. Her fremlegger de et didaktisk arbeid, med påfølgende refleksjon sammen med veileder fra NLA og minimum 2 ansatte i vertsbarnehagen (Jfr. «Avtale om studiepermisjon, 2.2).

I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester.

Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis som nettforelesning og seminar/forelesning på samlingene. Til nettsamlinger og noe veiledning blir programmene Zoom og Teams bli benyttet. Canvas er læringsplattformen for studiet. Opplæring blir gitt i oppstartsamlingen.

Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe.

Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis- og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06.2012) og i NLA Høgskolen sin programplan.

Vurderingsformene skal balansere mellom åpne og lukkede vurderingsformer. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer. Vurderingsform går frem av emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet, og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier.

For å få godkjent de ulike delene av barnehagelærerutdanningen må studentene ha gjennomført obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i kunnskapsområdet eller fordypning. Kravene er spesifisert i emneplanene for hvert kunnskapsområde og for fordypningene.

Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet.

Endeleg praksiskarakter etter skalaen bestått/ ikke bestått blir gitt etter tredje studieår.

Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er 100 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte kunnskapsområdet.

Praksisbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Oppgavene gis i undervisningen på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med høgskolens praksisbarnehager.

Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Det er utarbeidet egne rutiner ved fare for ikke bestått praksis. Dersom en student får vurderingen «ikke bestått» i praksis, skal det klart framkomme av den skriftlige sluttvurderingen (Jf. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis). En student som ikke består praksis ved første forsøk, kan søke om å få ta om igjen praksisperioden. Studenten har da rett til å få veiledning. For å gå videre til et nytt studieår må praksis fra foregående studieår være bestått innen studiestart (Jfr. forkunnskaper i emneplanene).

Studenten har taushetsplikt i henhold til avtaler om praksisopplæring.

Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE (KO 5) i 3. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet.

KRAV FOR UTENLANDSPRAKSIS I LÆRERUTDANNINGEN

• Studenten må være tatt opp på et gradsprogram i lærerutdanningen (GLU eller BLU)
• Studenter som er under særskilt skikkethetsvurdering, kan ikke ha utenlandspraksis.
• Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ og et rimelig faglig nivå.
• Studenten bør følge normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Det skal tilrettelegges for internasjonalisering på campus, tilbys engelskspråklige fordypninger der internasjonale og interne studenter går sammen. I tillegg bør hvert kunnskapsområde ha engelskspråklige artikler med internasjonalt perspektiv og bruk av utenlandske gjesteforskere og - forelesere.

I tredje studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet i vårsemesteret. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Dersom studiested i utlandet ikke kan tilby praksis, må 10 dager tas i Norge i tilknytning til internasjonalt semester.

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring.

Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs-, utviklings- og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL).

Programplan for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningfølger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06. 2012), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2012) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for Universiteter og høyskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen.

Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå.

Ved å ha samme kunnskapsområde for fordypning (30sp) og bacheloroppgave (15sp), kan kandidaten kan gå videre på en profesjonsmaster. For studier på en disiplinmaster vil de fleste høyskoler/universitet kreve påbygging innenfor det akademiske fagstudiet, før opptak til master.

Søker må være i arbeid i barnehage under utdanningen, i 40-60 % stilling som assistent/fagarbeider

Opptakskrav til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningen er generell studiekompetanse eller realkompetanse. NLA Høgskolen har følgende krav til realkompetanse: Minimum 5 år arbeid og/eller utdanning. To år må være yrkespraksis i barnehage, minst to år videregående utdanning eller tilsvarende og egenerklæring om realkompetanse. I tillegg kommer generelt krav til alder for å bli vurdert som realkompetanse. Realkompetansesøkere må være minimum 25 år.

«Avtale om studiepermisjon» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker må være signert og vedlagt søknaden.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger

KUNNSKAPER

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om barn som subjekt, barns liv og utvikling, om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

 FERDIGHETER

Kandidaten

• kan bruke sin fagkompetanse og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin fagkompetanse til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og perspektiv.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnas beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

 GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til maktperspektiver og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet.
• har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.

Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet

Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle denne gjennom alle de tre studieårene.

Praksisopplæring har et omfang på 100 dagers veiledet praksis i en barnehage tildelt av praksisadministrasjonen og er en integrert del av alle kunnskapsområdene (KO).

Pedagogikkfaget er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder og har et særskilt ansvar for progresjon og profesjonsrettinga i utdanningen

I tillegg til praksis og pedagogikk som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag.

NLA Høgskolen har valgt å forsterke følgende kunnskapsområder med 10sp hver: Barns utvikling, lek og læring (BULL) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK). Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene

Gjennomgående emner for alle tre årene:

• Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging

Barnehagelæreren har ansvar for hele barnegruppen, også de barna som har behov for særskilt omsorg og oppfølging. Barnehagelæreren skal vite når og hvor en skal samarbeide med eksterne ressurser.

• Mangfold og likeverd

Utdanninga skal etter forskriften vektlegge det økende mangfoldet i barnehagen.

Samarbeid og dialog med hjemmet er sentralt. Arbeidet med likestilling faller inn under dette temaet.

• Urfolksperspektivet og samisk kultur

Barnehagelæreren skal ha kjennskap til urfolks rettigheter generelt og til samisk språk og kultur spesielt.

• Barns livsmestring og helse

Utdanninga skal hjelpe studenten til å bli en trygg barnehagelærer som kan fremme barnas fysiske og psykiske helse, bidra til barns trivsel, at de opplever livsglede, mestring og egenverdi. Det er viktig å forebygge krenkelser og mobbing.

• Pedagogisk ledelse

Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning. Pedagogisk ledelse må være tilstede gjennom hele studieforløpet i både teori og praksis. Det skal være en tydelig progresjon fra første til siste studieår.

• Utvikling av profesjonell identitet:

Dette viser den enkelte students utvikling fram mot barnehagelærer. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettet gjennom integrering av teori og praksis. Profesjonsveiledningssamtaler og pedagogisk credo er med og hjelper studenten til kritisk refleksjon over praksis og evne til å knytte kunnskap til egen profesjonsutøvelse.

• Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft:

Utdanninga skal hjelpe studenten slik at han som barnehagelærer kan innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og kunne kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser.

• Bærekraft

Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Utdanninga skal støtte studenten til å kunne fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn.

Hvert kunnskapsområde (KO) vil disponere timer til suppleringsfag. KO-teamet bruker disse til å utdype emner fra læringsutbyttebeskrivelsene, i samarbeid med fagdisipliner utenfor sitt kunnskapsområde.

NLA Høgskolen vil gi tilbud om minimum 3 ulike fordypningsenheter (á 30sp) i siste semester av bachelorutdanningen. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering.

Studiet blir organisert som nett – og samlingsbasert studium. Hvert av de fire studieårene har 45 studiepoeng, jfr studiemodell.

Det blir 3 samlinger á 4 dager hvert semester. I tillegg blir det 7 nettsamlinger på en fast ukedag(torsdag) de ukene det ikke er samlinger. Dette gjør det mulig å samkjøre noe undervisning med studentene på deltid i Bergen. Minst en av samlingene på kunnskapsområde 2 (KO 2), Kunst, kultur og kreativitet vil bli plassert i Bergen grunnet fasiliteter knyttet til kunstfagene.

Tabell for studiemodellen, med fordeling av fagdisipliner og praksis:

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid, studentsamarbeid og studiesamlinger i assistent-studentenes barnehager. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids- og læringsformer. PBL (problembasert læring) vil være den dominerende arbeidsformen og læringsstrategien i første studieår, og en av flere arbeidsformer gjennom resten av studiet. PBL-arbeidet vil få timeplanfestet tid for basisgrupper. En basisgruppe består av en mindre gruppe studenter med en fast veileder. Basisgruppene har i hvert kunnskapsområde (KO) studiesamlinger i en av studentenes barnehage. Her fremlegger de et didaktisk arbeid, med påfølgende refleksjon sammen med veileder fra NLA og minimum 2 ansatte i vertsbarnehagen (Jfr. «Avtale om studiepermisjon, 2.2).

I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester.

Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis som nettforelesning og seminar/forelesning på samlingene. Til nettsamlinger og noe veiledning blir programmene Zoom og Teams bli benyttet. Canvas er læringsplattformen for studiet. Opplæring blir gitt i oppstartsamlingen.

Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe.

Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis- og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06.2012) og i NLA Høgskolen sin programplan.

Vurderingsformene skal balansere mellom åpne og lukkede vurderingsformer. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer. Vurderingsform går frem av emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet, og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier.

For å få godkjent de ulike delene av barnehagelærerutdanningen må studentene ha gjennomført obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i kunnskapsområdet eller fordypning. Kravene er spesifisert i emneplanene for hvert kunnskapsområde og for fordypningene.

Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet.

Endeleg praksiskarakter etter skalaen bestått/ ikke bestått blir gitt etter tredje studieår.

Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er 100 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte kunnskapsområdet.

Praksisbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Oppgavene gis i undervisningen på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med høgskolens praksisbarnehager.

Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Det er utarbeidet egne rutiner ved fare for ikke bestått praksis. Dersom en student får vurderingen «ikke bestått» i praksis, skal det klart framkomme av den skriftlige sluttvurderingen (Jf. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis). En student som ikke består praksis ved første forsøk, kan søke om å få ta om igjen praksisperioden. Studenten har da rett til å få veiledning. For å gå videre til et nytt studieår må praksis fra foregående studieår være bestått innen studiestart (Jfr. forkunnskaper i emneplanene).

Studenten har taushetsplikt i henhold til avtaler om praksisopplæring.

Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE (KO 5) i 3. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet.

KRAV FOR UTENLANDSPRAKSIS I LÆRERUTDANNINGEN

• Studenten må være tatt opp på et gradsprogram i lærerutdanningen (GLU eller BLU)
• Studenter som er under særskilt skikkethetsvurdering, kan ikke ha utenlandspraksis.
• Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ og et rimelig faglig nivå.
• Studenten bør følge normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Det skal tilrettelegges for internasjonalisering på campus, tilbys engelskspråklige fordypninger der internasjonale og interne studenter går sammen. I tillegg bør hvert kunnskapsområde ha engelskspråklige artikler med internasjonalt perspektiv og bruk av utenlandske gjesteforskere og - forelesere.

I tredje studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet i vårsemesteret. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Dersom studiested i utlandet ikke kan tilby praksis, må 10 dager tas i Norge i tilknytning til internasjonalt semester.

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring.

Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs-, utviklings- og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL).

Programplan for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningfølger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06. 2012), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2012) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for Universiteter og høyskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen.

Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå.

Ved å ha samme kunnskapsområde for fordypning (30sp) og bacheloroppgave (15sp), kan kandidaten kan gå videre på en profesjonsmaster. For studier på en disiplinmaster vil de fleste høyskoler/universitet kreve påbygging innenfor det akademiske fagstudiet, før opptak til master.

Søker må være i arbeid i barnehage under utdanningen, i 40-60 % stilling som assistent/fagarbeider

Opptakskrav til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningen er generell studiekompetanse eller realkompetanse. NLA Høgskolen har følgende krav til realkompetanse: Minimum 5 år arbeid og/eller utdanning. To år må være yrkespraksis i barnehage, minst to år videregående utdanning eller tilsvarende og egenerklæring om realkompetanse. I tillegg kommer generelt krav til alder for å bli vurdert som realkompetanse. Realkompetansesøkere må være minimum 25 år.

«Avtale om studiepermisjon» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker må være signert og vedlagt søknaden.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger

KUNNSKAPER

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om barn som subjekt, barns liv og utvikling, om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

 FERDIGHETER

Kandidaten

• kan bruke sin fagkompetanse og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin fagkompetanse til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og perspektiv.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnas beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

 GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til maktperspektiver og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet.
• har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.

Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet

Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle denne gjennom alle de tre studieårene.

Praksisopplæring har et omfang på 100 dagers veiledet praksis i en barnehage tildelt av praksisadministrasjonen og er en integrert del av alle kunnskapsområdene (KO).

Pedagogikkfaget er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder og har et særskilt ansvar for progresjon og profesjonsrettinga i utdanningen

I tillegg til praksis og pedagogikk som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag.

NLA Høgskolen har valgt å forsterke følgende kunnskapsområder med 10sp hver: Barns utvikling, lek og læring (BULL) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK). Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene

Gjennomgående emner for alle tre årene:

• Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging

Barnehagelæreren har ansvar for hele barnegruppen, også de barna som har behov for særskilt omsorg og oppfølging. Barnehagelæreren skal vite når og hvor en skal samarbeide med eksterne ressurser.

• Mangfold og likeverd

Utdanninga skal etter forskriften vektlegge det økende mangfoldet i barnehagen.

Samarbeid og dialog med hjemmet er sentralt. Arbeidet med likestilling faller inn under dette temaet.

• Urfolksperspektivet og samisk kultur

Barnehagelæreren skal ha kjennskap til urfolks rettigheter generelt og til samisk språk og kultur spesielt.

• Barns livsmestring og helse

Utdanninga skal hjelpe studenten til å bli en trygg barnehagelærer som kan fremme barnas fysiske og psykiske helse, bidra til barns trivsel, at de opplever livsglede, mestring og egenverdi. Det er viktig å forebygge krenkelser og mobbing.

• Pedagogisk ledelse

Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning. Pedagogisk ledelse må være tilstede gjennom hele studieforløpet i både teori og praksis. Det skal være en tydelig progresjon fra første til siste studieår.

• Utvikling av profesjonell identitet:

Dette viser den enkelte students utvikling fram mot barnehagelærer. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettet gjennom integrering av teori og praksis. Profesjonsveiledningssamtaler og pedagogisk credo er med og hjelper studenten til kritisk refleksjon over praksis og evne til å knytte kunnskap til egen profesjonsutøvelse.

• Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft:

Utdanninga skal hjelpe studenten slik at han som barnehagelærer kan innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og kunne kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser.

• Bærekraft

Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Utdanninga skal støtte studenten til å kunne fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn.

Hvert kunnskapsområde (KO) vil disponere timer til suppleringsfag. KO-teamet bruker disse til å utdype emner fra læringsutbyttebeskrivelsene, i samarbeid med fagdisipliner utenfor sitt kunnskapsområde.

NLA Høgskolen vil gi tilbud om minimum 3 ulike fordypningsenheter (á 30sp) i siste semester av bachelorutdanningen. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering.

Studiet blir organisert som nett – og samlingsbasert studium. Hvert av de fire studieårene har 45 studiepoeng, jfr studiemodell.

Det blir 3 samlinger á 4 dager hvert semester. I tillegg blir det 7 nettsamlinger på en fast ukedag(torsdag) de ukene det ikke er samlinger. Dette gjør det mulig å samkjøre noe undervisning med studentene på deltid i Bergen. Minst en av samlingene på kunnskapsområde 2 (KO 2), Kunst, kultur og kreativitet vil bli plassert i Bergen grunnet fasiliteter knyttet til kunstfagene.

Tabell for studiemodellen, med fordeling av fagdisipliner og praksis:

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid, studentsamarbeid og studiesamlinger i assistent-studentenes barnehager. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids- og læringsformer. PBL (problembasert læring) vil være den dominerende arbeidsformen og læringsstrategien i første studieår, og en av flere arbeidsformer gjennom resten av studiet. PBL-arbeidet vil få timeplanfestet tid for basisgrupper. En basisgruppe består av en mindre gruppe studenter med en fast veileder. Basisgruppene har i hvert kunnskapsområde (KO) studiesamlinger i en av studentenes barnehage. Her fremlegger de et didaktisk arbeid, med påfølgende refleksjon sammen med veileder fra NLA og minimum 2 ansatte i vertsbarnehagen (Jfr. «Avtale om studiepermisjon, 2.2).

I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester.

Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis som nettforelesning og seminar/forelesning på samlingene. Til nettsamlinger og noe veiledning blir programmene Zoom og Teams bli benyttet. Canvas er læringsplattformen for studiet. Opplæring blir gitt i oppstartsamlingen.

Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe.

Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis- og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06.2012) og i NLA Høgskolen sin programplan.

Vurderingsformene skal balansere mellom åpne og lukkede vurderingsformer. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer. Vurderingsform går frem av emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet, og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier.

For å få godkjent de ulike delene av barnehagelærerutdanningen må studentene ha gjennomført obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i kunnskapsområdet eller fordypning. Kravene er spesifisert i emneplanene for hvert kunnskapsområde og for fordypningene.

Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet.

Endeleg praksiskarakter etter skalaen bestått/ ikke bestått blir gitt etter tredje studieår.

Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er 100 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte kunnskapsområdet.

Praksisbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Oppgavene gis i undervisningen på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med høgskolens praksisbarnehager.

Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Det er utarbeidet egne rutiner ved fare for ikke bestått praksis. Dersom en student får vurderingen «ikke bestått» i praksis, skal det klart framkomme av den skriftlige sluttvurderingen (Jf. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis). En student som ikke består praksis ved første forsøk, kan søke om å få ta om igjen praksisperioden. Studenten har da rett til å få veiledning. For å gå videre til et nytt studieår må praksis fra foregående studieår være bestått innen studiestart (Jfr. forkunnskaper i emneplanene).

Studenten har taushetsplikt i henhold til avtaler om praksisopplæring.

Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE (KO 5) i 3. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet.

KRAV FOR UTENLANDSPRAKSIS I LÆRERUTDANNINGEN

• Studenten må være tatt opp på et gradsprogram i lærerutdanningen (GLU eller BLU)
• Studenter som er under særskilt skikkethetsvurdering, kan ikke ha utenlandspraksis.
• Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ og et rimelig faglig nivå.
• Studenten bør følge normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Det skal tilrettelegges for internasjonalisering på campus, tilbys engelskspråklige fordypninger der internasjonale og interne studenter går sammen. I tillegg bør hvert kunnskapsområde ha engelskspråklige artikler med internasjonalt perspektiv og bruk av utenlandske gjesteforskere og - forelesere.

I tredje studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet i vårsemesteret. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Dersom studiested i utlandet ikke kan tilby praksis, må 10 dager tas i Norge i tilknytning til internasjonalt semester.

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring.

Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs-, utviklings- og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL).

Programplan for barnehagelærerutdanningen følger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06.2012) med endringar 21.12.2022, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2018) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for Universiteter og høgskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, Røtter og vinger, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen.

Barnehagelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehagen og til stillinger som barnehagelærer, pedagogisk leder og styrer/daglig leder. Utdanningen er en fireårig bachelorutdanning (deltid).

Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå.

For å kunne komme inn på BLUAB må du ha:

• Generell studiekompetanse
• Arbeids- og studiekontrakt med en barnehage (arbeidsgiver)
• Arbeide 40–60 %

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver, og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet.
• har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle denne gjennom hele studiet.

Praksisopplæring har et omfang på 100 dagers veiledet praksis, og er en integrert del av alle kunnskapsområdene. Praksis beskrives i programplanen og i emneplanene. NLA Høgskolen har utarbeidet egne informasjonshefter for
studenter, praksisbarnehagene og faglærere/praksisveiledere Pedagogikkfaget er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder og fordypningen og har et særskilt ansvar for progresjon og profesjonsrettinga i utdanningen I tillegg til praksis og pedagogikkfaget som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag.

NLA Høgskolen har valgt å forsterke følgende kunnskapsområder med 5 sp hver: Kunst, kultur og kreativitet (KKK), Språk, tekst og matematikk (STM) og 10 sp for Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE). Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene.

Gjennomgående emner for alle fire årene:

• Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging
  Barnehagelæreren har ansvar for hele barnegruppen, også de barna som har behov for særskilt omsorg og oppfølging. Barnehagelæreren skal vite når og hvor en skal samarbeide med eksterne ressurser.
• Mangfold og likeverd
  Utdanninga skal etter forskriften vektlegge det økende mangfoldet i barnehagen. Samarbeid og dialog med hjemmet er sentralt. Arbeidet med likestilling faller inn under dette temaet.
• Urfolksperspektivet og samisk kultur
  Barnehagelæreren skal ha kjennskap til urfolks rettigheter generelt og til samisk språk og kultur spesielt.
• Barns livsmestring og helse
  Utdanninga skal hjelpe studenten til å bli en trygg barnehagelærer som kan fremme barnas fysiske og psykiske helse, bidra til barns trivsel, at de opplever livsglede, mestring og egenverdi. Det er viktig å forebygge krenkelser og mobbing.
• Pedagogisk ledelse
  Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning. Pedagogisk ledelse må være tilstede gjennom hele studieforløpet i både teori og praksis. Det skal være en tydelig progresjon fra første til siste studieår.
• Utvikling av profesjonell identitet
  Dette viser den enkelte students utvikling fram mot barnehagelærer. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettet gjennom integrering av teori og praksis. Profesjonsveiledningssamtaler og pedagogisk credo er med og hjelper studenten til kritisk refleksjon over praksis og evne til å knytte kunnskap til egen profesjonsutøvelse.
• Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft
  Utdanninga skal hjelpe studenten slik at han som barnehagelærer kan innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og kunne kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser.
• Bærekraft
  Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en
  forutsetning for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Utdanninga
  skal støtte studenten til å kunne fremme verdier, holdninger og praksis for
  et mer bærekraftig samfunn.

Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen.

Studiemodellen er organisert som deltidsutdanning med 45 sp årlig over fire år, samlingsbasert med nettstøtte. Hvordan studiesamlinger er organisert er forskjellig fra campus til campus og informasjon om dette finner man på nett.
Tabell for studiemodellen, med fordeling av fagdisipliner og praksis i de ulike kunnskapsområdene (KO):

NLA Høgskolen vil gi tilbud om en fordypningsenhet (á 30 sp) i 4. studieår av bachelorutdanningen. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering. Informasjon om hvilken fordypning som vil gå, blir gitt om høsten 3. studieår.

Barnehagelærerstudiet ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid og studentsamarbeid. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids- og læringsformer. Problembasert læring (PBL) er en av arbeidsformene og læringsstrategiene vi tar i bruk. Studentene er tildelt en basisgruppe, som er en mindre gruppe studenter med en veileder. I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester. Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis i storgruppe og i mindre seminargrupper.

Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe.

Det er krav om 80% fremmøte.

Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis- og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06.2012), med revisjon av 03.01.2023 og i NLA Høgskolen sin programplan.

For å kunne gå opp til eksamen, må studentene ha gjennomført og fått godkjent obligatoriske arbeidskrav. Kravene er spesifisert i de ulike emneplanene og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer

Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet.

Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis. Studenter som følger aBLU vil kunne ha inntil 3 av praksisperiodene i barnehagen en selv arbeider i, men på annen avdeling.

1. studieår:
15 dager praksis knyttet til BULL
Samhandling med enkeltbarn og barn i gruppe. Observasjon, studenten skal gjøre seg kjent med og danne seg et bilde av barnehagen som pedagogisk institusjon, formålet for barnehagen og begynnende fokus på foreldresamarbeid.
15 dager praksis knyttet til KKK
Studenten skal ha fokus på opplevelser knyttet til kunst og kultur og få erfaring med ledelse av kunstfaglige arbeidsmåter og uttrykksformer.

2.studieår:
10 dager praksis knyttet til NHR
Studenten skal få erfaring med samarbeid, både med foreldre, personale og samarbeidspartnere, samt å øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen.
15 dager praksis knyttet til STM
Studenten skal også få innblikk i sammenhengen mellom barnehage og skole, og hvordan personalet legger til rette for overgangen fra barnehage til skole.

3.studieår:
20 dager praksis knyttet til SRLE
Praksis skal gi studenten erfaring med barnehagens verdigrunnlag i et flerkulturelt samfunn. Studenten skal også kunne møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv gjennom kritisk refleksjon og begrunnelser for handlingsvalg. I dette kunnskapsområdet vil det bli gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet.
20 dager praksis knyttet til LSU
Studenten skal utvikle evnen til pedagogisk ledelse og ha fokus på egen profesjonell yrkesidentitet gjennom arbeid med sitt endelige pedagogiske credo.

4.studieår
5 dager praksis knyttet til fordypningen.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er på 100 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte kunnskapsområdet.

Det blir forventet at studenten viser progresjon, og at studenten har kompetansen som er forventet første studieår når han begynner i andre studieår, og så videre. Ledelse er sentralt i hele studiet.

1. og 2.studieår:

• Få et innblikk i arbeidet som barnehagelærer
• Utvikle kvalitet i samspill med enkeltbarn gjennom øvelse og refleksjon rundt dette
• Øve på ulike observasjonsmetoder for å få innsikt i barns væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov
• Øve opp egen evne til stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse
• Lede og samspille med grupper av barn gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere faglige aktiviteter
• Bli kjent med og bruke den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid
• Kunne vurdere betydning av lek, språk og kommunikasjon i barnehagehverdagen

3. og 4. studieår:

• Arbeide mot å framtre som en tydelig og reflektert leder og fagperson
• Få erfaring med samarbeid og ledelse av personale og foreldre
• Øve seg som veileder
• Lede grupper av barn og hele barnegruppen gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere faglig aktiviteter
• Kunne reflektere over barnehagen som lærings- og danningsarena i et livslangt læringsperspektiv
• I stor grad fremstå som barnehagelærer og kunne reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen
• Utvikle forståelse for barnehagen som lærende organisasjon

Praksisbarnehagene og lærerutdanningsbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Praksisoppgavene er utviklet i samarbeid mellom praksislærere og faglærere på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med høgskolens praksisbarnehager.

Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i
praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Studenten har taushetsplikt i henhold til avtaler om praksisopplæring.

Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE i 3. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet.

I fjerde studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen.