Barns psykiske helse – vår felles fremtid
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om betydningen av kunnskap og forebygging – særlig for barn og unge. Forskning fra HEVAS-nettverket og den internasjonale HBSC-studien, som Norge har deltatt i siden 1983, viser at selv om de fleste ungdommer rapporterer god helse og høy livstilfredshet, øker andelen som sliter med stress, søvnvansker og nedstemthet. Særlig blant jenter har helseplager og skolestress økt markant, og livstilfredsheten har falt siden midten av 2010-tallet – parallelt med økt bruk av sosiale medier.
Skolen er både en sentral del av utfordringen og en nøkkel til løsningen. Internasjonal forskning viser at tiltak som styrker relasjoner, reduserer mobbing og fremmer mestring har positiv effekt. Læreplanverket (LK20) understreker skolens ansvar for folkehelse og livsmestring – å hjelpe elever til å håndtere tanker, følelser og relasjoner i møte med press og forventninger.
For å bedre barn og unges psykiske helse trengs en helhetlig innsats: en skole som gir trygghet og mestring, en politikk som reduserer sosiale forskjeller, og voksne som ser og støtter barn tidlig. Å investere i barns psykiske helse er å bygge et sterkere og mer motstandsdyktig samfunn.
Skolen er både en sentral del av utfordringen og en nøkkel til løsningen. Internasjonal forskning viser at tiltak som styrker relasjoner, reduserer mobbing og fremmer mestring har positiv effekt. Læreplanverket (LK20) understreker skolens ansvar for folkehelse og livsmestring – å hjelpe elever til å håndtere tanker, følelser og relasjoner i møte med press og forventninger.
For å bedre barn og unges psykiske helse trengs en helhetlig innsats: en skole som gir trygghet og mestring, en politikk som reduserer sosiale forskjeller, og voksne som ser og støtter barn tidlig. Å investere i barns psykiske helse er å bygge et sterkere og mer motstandsdyktig samfunn.
Publisert i 2025
Les artikkelen her