Blikk for en helhetlig undervisning- i spennet mellom observasjonstegning og forestillingstegning i kunst og håndverk
Dette abstraktet viser til en casestudie som undersøker hvordan lærere i ungdomsskolen operasjonaliserer og begrunner tegneundervisning i spennet mellom observasjonstegning og forestillingstegning. Abstraktet tar utgangspunkt i en artikkel som inngår i et doktorgrads arbeid som undersøker tegning og didaktiske praksiser i kunst og håndverk i ungdomskolen.
I kunst og håndverk kan det tegnes på mange måter avhengig av hvordan læreren tolker læreplanens omtale av tegning og fagets egenart. Læreplaner endres gjennom politikkutforming, og intensjonene med faget gjenspeiler fagideologier og teoretiske posisjoner, mens lærerne gjennom sin operasjonalisering og praksis ansvarliggjøres for elevenes erfarte læreplan (Goodlad, Klein & Tye, 1979). I denne artikkelen undersøkes hva slags læringserfaringer Tyler (1949) og læringsutbytter (Eisner, 1979) lærere i kunst og håndverk oppgir at de arbeider mot i tegneundervisningen, avgrenset til å undersøke tegneundervisning knyttet til observasjonstegning og forestillingstegning i faget i ungdomsskolen etter læreplanen LK06. I lys av den nye læreplanen, Fagfornyelsen (LK20), (Utdanningsdirektoratet, 2019) kan studien være et bidrag til kunnskap om hvordan lærere oppfatter og operasjonaliserer (Goodlad et al., 1979) tegning i sine didaktiske praksiser (Gundem, 2011). Dette kan ha relevans i sammenheng med videre fagutvikling angående tegning i kunst og håndverk. Med denne bakgrunnen undersøkes problemstillingen: Hvordan utformer, gjennomfører og begrunner lærerne undervisning knyttet til observasjonstegning og forestillingstegning i ungdomskolen?
Studien er en kvalitativ case studie som bygger på observasjoner, intervjuer med lærere og studie av elevoppgaver. Gjennom analytisk triangulering mellom observasjonsdataene, intervjuer og dokumenter, undersøkes det hvordan fire lærere på fire skoler operasjonaliserer og begrunner sin praksis. Datainnsamlingen ble gjennomført ved besøk i åtte klasser, to på hver skole.
Resultatene viser at det for lærerne knytter seg ulike utfordringer til hvordan undervise i tegning i spennet mellom observasjonstegning og forestillingstegning etter læreplanen LK06. Selv om lærerne ikke oppfatter læreplanen å vektlegge forestillingstegning i kompetansemål på ungdomstrinnet, legger de til rette for et åpent læringsutbytte med bakgrunn i at de ser verdien i elevenes forestillingsevne der elevene kan erfare det uforutsette i arbeid med tegning, i tillegg til allerede definerte mål.
I kunst og håndverk kan det tegnes på mange måter avhengig av hvordan læreren tolker læreplanens omtale av tegning og fagets egenart. Læreplaner endres gjennom politikkutforming, og intensjonene med faget gjenspeiler fagideologier og teoretiske posisjoner, mens lærerne gjennom sin operasjonalisering og praksis ansvarliggjøres for elevenes erfarte læreplan (Goodlad, Klein & Tye, 1979). I denne artikkelen undersøkes hva slags læringserfaringer Tyler (1949) og læringsutbytter (Eisner, 1979) lærere i kunst og håndverk oppgir at de arbeider mot i tegneundervisningen, avgrenset til å undersøke tegneundervisning knyttet til observasjonstegning og forestillingstegning i faget i ungdomsskolen etter læreplanen LK06. I lys av den nye læreplanen, Fagfornyelsen (LK20), (Utdanningsdirektoratet, 2019) kan studien være et bidrag til kunnskap om hvordan lærere oppfatter og operasjonaliserer (Goodlad et al., 1979) tegning i sine didaktiske praksiser (Gundem, 2011). Dette kan ha relevans i sammenheng med videre fagutvikling angående tegning i kunst og håndverk. Med denne bakgrunnen undersøkes problemstillingen: Hvordan utformer, gjennomfører og begrunner lærerne undervisning knyttet til observasjonstegning og forestillingstegning i ungdomskolen?
Studien er en kvalitativ case studie som bygger på observasjoner, intervjuer med lærere og studie av elevoppgaver. Gjennom analytisk triangulering mellom observasjonsdataene, intervjuer og dokumenter, undersøkes det hvordan fire lærere på fire skoler operasjonaliserer og begrunner sin praksis. Datainnsamlingen ble gjennomført ved besøk i åtte klasser, to på hver skole.
Resultatene viser at det for lærerne knytter seg ulike utfordringer til hvordan undervise i tegning i spennet mellom observasjonstegning og forestillingstegning etter læreplanen LK06. Selv om lærerne ikke oppfatter læreplanen å vektlegge forestillingstegning i kompetansemål på ungdomstrinnet, legger de til rette for et åpent læringsutbytte med bakgrunn i at de ser verdien i elevenes forestillingsevne der elevene kan erfare det uforutsette i arbeid med tegning, i tillegg til allerede definerte mål.
Publisert i Nettverkskonferanse for formgivning, kunst og håndverk, Universitetet i Agder, i UH sektoren, 2021
Les artikkelen her