Demokrati i spill. Elevers erfaringer med rollespill som velgeropplæring
I en tid med demokratisk tilbakegang, er det økt oppmerksomhet knyttet til skolens- og
samfunnsfagets- rolle i å sikre oppslutning om demokratiske institusjoner som valg, prinsipper for
maktdeling og kritisk tenkning.
Gjennom simulering av politiske prosesser kan elevene lære om perspektivtaking (Lo, 2018), men
også om å forstå politiske prosesser og institusjoner (Parker, 2013). Deltagelse i rollespill kan øke
elevenes politiske selvtillit i borgerrollen (Levy, 2018), samt troen på at politiske institusjoner er
mottakelige for innspill og påvirkning (Oberle og Leunig, 2016). Et fellestrekk ved de internasjonale
studiene på rollespill som del av demokratiundervisningen, er imidlertid at de gjennomgående
inkluderer elever som enten selv har valgt å fordype seg i samfunnsfaglig retning, eller som har blitt
spesielt utvalgt til å delta. Det er derfor behov for å undersøke bruk av rollespill som inkluderer et
bredere elevgrunnlag, da tidligere forskning også påpeker at sosial bakgrunn spiller inn (Hoskins et
al., 2021), også når det gjelder rollespill (Eide, 2021).
I denne studien undersøker vi derfor Stortingets læringspill for elever i videregående skole, og spør:
Hvilke erfaringer har elever med rollespillet Demo? Basert på data samlet inn gjennom evalueringer,
observasjon, intervju og elevarbeid, undersøker vi rollespill som metode for demokratiopplæring
generelt og voter education (Børhaug, 2005) spesielt. Studien bidrar til å si noe om hvordan elever
kan rustes til kjenne igjen gradvis demokratisk tilbakegang, til å videreutvikle og styrke demokrati
som styreform
samfunnsfagets- rolle i å sikre oppslutning om demokratiske institusjoner som valg, prinsipper for
maktdeling og kritisk tenkning.
Gjennom simulering av politiske prosesser kan elevene lære om perspektivtaking (Lo, 2018), men
også om å forstå politiske prosesser og institusjoner (Parker, 2013). Deltagelse i rollespill kan øke
elevenes politiske selvtillit i borgerrollen (Levy, 2018), samt troen på at politiske institusjoner er
mottakelige for innspill og påvirkning (Oberle og Leunig, 2016). Et fellestrekk ved de internasjonale
studiene på rollespill som del av demokratiundervisningen, er imidlertid at de gjennomgående
inkluderer elever som enten selv har valgt å fordype seg i samfunnsfaglig retning, eller som har blitt
spesielt utvalgt til å delta. Det er derfor behov for å undersøke bruk av rollespill som inkluderer et
bredere elevgrunnlag, da tidligere forskning også påpeker at sosial bakgrunn spiller inn (Hoskins et
al., 2021), også når det gjelder rollespill (Eide, 2021).
I denne studien undersøker vi derfor Stortingets læringspill for elever i videregående skole, og spør:
Hvilke erfaringer har elever med rollespillet Demo? Basert på data samlet inn gjennom evalueringer,
observasjon, intervju og elevarbeid, undersøker vi rollespill som metode for demokratiopplæring
generelt og voter education (Børhaug, 2005) spesielt. Studien bidrar til å si noe om hvordan elever
kan rustes til kjenne igjen gradvis demokratisk tilbakegang, til å videreutvikle og styrke demokrati
som styreform
Publisert i Samfunnsfagkonferansen 2025: Fremtidens samfunnsfag , 2025
Les artikkelen her