Demokratisk danning i KIs tidsalder: en integrativ litteraturstudie
Verden står overfor flere utfordringer i det 21. århundre. Utviklingen av kunstig intelligens byr på utfordringer både i pedagogisk sammenheng og på alle samfunnsområder, og representerer en helt ny form for teknologi som i motsetning til all annen teknologi mennesker har funnet opp går i retning av å bli en autonom aktør med høyere kognitiv kapasitet enn mennesker. Demokratier i dag er i forfall, og påvirkning fra teknologien er med på å akselerere regresjonen. Sosiale medier har påvirket flere valg allerede, og kunstig intelligens er i ferd med å bli et enda mer effektivt medium for å påvirke borgere i demokratier. I tillegg viser psykologisk forskning fra de siste tiårene at mennesker har en tendens til å resonnere på en måte som går i favør av det en har egeninteresse av å tro, et fenomen kalt motivert resonnering. Dette utgjør en indre trussel mot demokratiet som både kommer på toppen av den ytre trusselen fra kunstig intelligens, men der disse to også gjensidig forsterker hverandre. Motivert resonnering gjør at borgere blir lettere å påvirke, samtidig som kunstig intelligens gis bedre forhold for å lykkes med påvirkning. Dette kan skifte maktdynamikken i verden, og det innebærer derfor en stor risiko dersom menneskeheten ikke sørger for å øke sin kollektive dømmekraft. John Deweys demokratiske danningsrammeverk tilbyr et teoretisk perspektiv på hvordan demokratiet kan forstås blant annet som et fellesskap av borgere som utvikler sin evne til å tenke rasjonelt og ikke-egoistisk, og der både individer og samfunnet er i stadig vekst og opplever stadig forbedring av livsvilkår. Dagens situasjon med demokratienes forfall, utviklingen av kunstig intelligens og den psykologiske tendensen mennesker har til å resonnere i tråd med egeninteresser på bekostning av fellesskapets beste, gjør at Deweys pedagogiske filosofi ikke bare fremdeles er relevant—det er mer relevant enn før. Avhandlingen argumenterer imidlertid også for at rammeverket, som er over 100 år gammelt, behøver en justering i samsvar med moderne empirisk forskning på emosjonenes rolle i resonnering slik at viktigheten av emosjonelle danningsaspekter ikke blir undervurdert.
Publisert i 2026
Les artikkelen her