Dybdelæring i KRLE-faget på ungdomstrinnet En kvalitativ studie av KRLE-læreres forståelse av begrepet dybdelæring med særlig henblikk på tilnærminger til dybdelæring i KRLE-undervisningen
Dybdelæring har de siste årene fått økt oppmerksomhet i skolen og forskning etter begrepet kom inn i LK20. Denne studien har som formål å belyse hvordan KRLE-lærere på ungdomstrinnet forstår og anvender begrepet dybdelæring i KRLE-faget. Målet med studien er å besvare problemstillingen: «På hvilken måte forstår KRLE-lærere på ungdomstrinnet begrepet dybdelæring, med særlig henblikk på undervisningspraksis i faget?» For å besvare prosjektets problemstilling er det benyttet kvalitativ metode, i form av semistrukturerte intervju av fem KRLE-lærere på ungdomstrinnet, 8-10. klasse. Det teoretiske rammeverket i prosjektet består av læringsteorien til Østern et al. (2019). De har en utvidet forståelse av dybdelæring og kritiserer Ludvigsen-utvalgets (NOU 2014: 7) kognitivistiske forståelse. Studiens hovedfunn viser at KRLE-lærerne i stor grad deler forståelsen vi finner i skolens styringsdokumenter, slik den særlig er inspirert av Ludvigsen-utvalgets beskrivelse av dybdelæring. Studien kan være relevant i diskusjonen om dybdelæring og kan vise hvordan KRLE-lærere i skolen forstår dybdelæring. Den kan også gi innsikt i hvordan dybdelæring som begrep kan forstås mer generelt og gi innblikk i flere tilnærminger til dybdelæring i KRLE-undervisningen. Studien kan inspirere til undervisningspraksis i skolen og gi økt kunnskap om hvordan elever lærer kunnskap, spesielt gjennom hva som kan gi elevene dyp og varig læring.
Publisert i 2024
Les artikkelen her