Elevenes bidrag i ulike roller av et resonneringssamarbeid: En alternativ agency-analyse
Denne masteroppgaven utforsker dynamikkene som oppstår når ungdomsskoleelever samarbeider om å løse problemløsingsoppgaver i matematikk. Oppgaven er en del av forskningsprosjektet til CCMR-forskningsgruppen ved NLA Høgskolen, som utforsker CCMR-rammeverket som Hansen og Naalsund (2025) presenterer. Prosjektet ser på to av de tre teoretiske rammeverkene som danner CCMR-rammeverket, og undersøker hvordan disse henger sammen med hverandre. Med utgangspunkt i agency-rammeverket til Mueller et al. (2012) og Roschelle og Teasleys (1995) samarbeidshandlinger, tar oppgaven sikte på å svare på problemstillingen: Hva kjennetegner samarbeidshandlingene hos de ulike aktørene i et gruppearbeid der ungdomsskoleelever jobber med problemløsingsoppgaver?
Oppgaven bruker observasjon som forskningsmetode, gjennom videoopptak av en skoletime der en gruppe på tre elever samarbeider om problemløsingsoppgaver som de får utdelt. Datamaterialet blir analysert med hensyn til hvilke samarbeidshandlinger elevene benytter seg av, og hvordan agency fordeler seg i gruppen. Agency blir analysert på korte delsekvenser, av større resonnement. Denne tilnærmingen rendyrker hvilke samarbeidshandlinger elevene gjør, når de blir oppfattet som de ulike aktørene i samarbeidet. Oppgaven viser at det kan være nyttig å analysere agency på denne måten, og diskuterer hvilke perspektiver og nyanser det gir til utforskningen av elevers samarbeidsprosesser.
Funnene i oppgaven peker på at elevene ofte kommer med nye forslag til løsninger og metoder når de er primæragenter, og at dette har likhetstrekk med det elevene bidrar med når de er et par som har felles agency. Sekundæragenten bidrar ofte til at gruppen overvåker sin egen resonneringsprosess, gjennom å stille spørsmål. Gruppen overvåker oftere sitt eget samarbeid når den består av tre elever som utøver felles agency, enn når det er to elever som utøver felles agency. Dette prosjektet gir empirisk grunnlag for å sammenkoble de to rammeverkene for agency og samarbeidshandlinger. Analysen viser hvordan vi kan peke ut hva de ulike aktørene gjør i et samarbeid, helt ned på detaljnivå. Dette har stor overføringsverdi til den oppfølgingen matematikklæreren gir i klasseromsituasjonen. Oppgaven viser at læreren kan ha grunnlag for å tolke agency på de små innblikkene som læreren får av elevenes samarbeid, samtidig som læreren bør være bevisst på at fordelingen av agency ikke nødvendigvis representerer fordelingen i en større helhet.
Oppgaven bruker observasjon som forskningsmetode, gjennom videoopptak av en skoletime der en gruppe på tre elever samarbeider om problemløsingsoppgaver som de får utdelt. Datamaterialet blir analysert med hensyn til hvilke samarbeidshandlinger elevene benytter seg av, og hvordan agency fordeler seg i gruppen. Agency blir analysert på korte delsekvenser, av større resonnement. Denne tilnærmingen rendyrker hvilke samarbeidshandlinger elevene gjør, når de blir oppfattet som de ulike aktørene i samarbeidet. Oppgaven viser at det kan være nyttig å analysere agency på denne måten, og diskuterer hvilke perspektiver og nyanser det gir til utforskningen av elevers samarbeidsprosesser.
Funnene i oppgaven peker på at elevene ofte kommer med nye forslag til løsninger og metoder når de er primæragenter, og at dette har likhetstrekk med det elevene bidrar med når de er et par som har felles agency. Sekundæragenten bidrar ofte til at gruppen overvåker sin egen resonneringsprosess, gjennom å stille spørsmål. Gruppen overvåker oftere sitt eget samarbeid når den består av tre elever som utøver felles agency, enn når det er to elever som utøver felles agency. Dette prosjektet gir empirisk grunnlag for å sammenkoble de to rammeverkene for agency og samarbeidshandlinger. Analysen viser hvordan vi kan peke ut hva de ulike aktørene gjør i et samarbeid, helt ned på detaljnivå. Dette har stor overføringsverdi til den oppfølgingen matematikklæreren gir i klasseromsituasjonen. Oppgaven viser at læreren kan ha grunnlag for å tolke agency på de små innblikkene som læreren får av elevenes samarbeid, samtidig som læreren bør være bevisst på at fordelingen av agency ikke nødvendigvis representerer fordelingen i en større helhet.
Publisert i 2025
Les artikkelen her