En kvalitativ tekstanalyse av dybdelæring i læreboka Store spørsmål 5-7.
Dybdelæring er et begrep som står sentralt i den nye læreplanen LK20, og som har vært gjenstand for nyere forskning. Imidlertid viser flere studier at både lærere i skolen og andre fagpersoner er tvetydige når det gjelder begrepets betydning. Denne masteroppgaven undersøker hvordan det legges til rette for dybdelæring i læreboka Store spørsmål 5-7, opp mot T. P. Østern et al. (2019) sin forståelse av begrepet. De forstår dybdelæring som en relasjonell, kroppslig, affektiv, skapende og kognitiv prosess, og har blant annet kritisert læreplanen og Ludvigsen-utvalget for å forstå dybdelæringsbegrepet ut fra en kognitiv læringsteori. Prosjektet har tatt utgangspunkt i 18 oppgaver i kapittelet om filosofi og etikk, og disse er analysert ut fra en modell om oppgavetyper av Jonas Bakken og Emilia Andersson-Bakken. Funn fra forskningen viser at datamaterialet består av tre reproduserende oppgaver, åtte vurderende oppgaver, én utforskende oppgave og seks aktiviserende oppgaver. Forskningen viser videre at flere av oppgavene i Store spørsmål 5-7 legger til rette for dybdelæring ut fra Østern et al. sin definisjon. De aktiviserende oppgavene innebærer kroppslig læring blant annet ved at elevene aktivt skal utføre en handling, mens den utforskende oppgaven og de vurderende oppgavene legger til rette for den ressursen Østern et al. omtaler som undersøkende læring. Sentralt i disse oppgavene er undringsspørsmål der elevene kommer med sine perspektiver og legger dermed til rette for et klasserom preget av ulikhet og friksjon. Sentralt er en skapende dimensjon og aktiv elevrolle, i tråd med den performative læringsteorien Østern et al. bygger på. Samtidig er oppgavene til en viss grad kognitivt forankret, og det varierer i hvor stor grad det kognitive suppleres av andre former for læring, som relasjonelle, kroppslige, affektive og skapende prosesser, som står sentralt i Østern et al. sin definisjon. Forskningen viser imidlertid at de reproduserende oppgavene legger i liten grad til rette for dybdelæring. Slike oppgavetyper innebærer repetisjon av ferdigprodusert kunnskap, og knyttes i større grad til et kognitivt dybdelæringsbegrep.
Publisert i 2024
Les artikkelen her