Familiebilder til allmenn danning. En nylesning av Nordahl Rolfsens lesebøker til skolebruk
Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen (1892–1895) har en brukshistorie som savner sidestykke i norsk
lesebokhistorie. Også i ettertid har bokverket hatt en særlig status, så vel i litteraturhistorien som den allmenne kulturhistorien. Tidligere forskning har sett bøkene som et kulturelt danningsprosjekt, og med det nasjonale gjennombrudd som fortolkningsgrunnlag. Lesestykkene ble formidlet i en tid hvor også kvaliteter ved familieinstitusjonen og barndom var på dagsorden. I denne artikkelen undersøker vi allmenndannende fremstillinger av barn-foreldreforhold rettet mot elever i folkeskolen (fra 1889). Vi finner danningsmotiv som var konsentrert om barnet, familien og de nære relasjoner, som i et sosialpolitisk lys også var samfunnsbeskyttende ved å peke ut arbeid og det daglige strev som ære verdt, og lediggang og ustabile hjem som roten til alt ondt. Vi finner også en bredde av familiebilder, fra det destruktive til det varme og livgivende. Samlet argumenterer vi for at bokverket hadde en allmenndannende funksjon, ikke bare ved å fremme nasjonalfølelse som en del av Venstres skoleprosjekt sist på 1800-tallet, men også ved å fremme forståelse av familiens oppgaver og funksjon i samfunnet, danne og forme både familieinstitusjonen og foreldrerollen.
lesebokhistorie. Også i ettertid har bokverket hatt en særlig status, så vel i litteraturhistorien som den allmenne kulturhistorien. Tidligere forskning har sett bøkene som et kulturelt danningsprosjekt, og med det nasjonale gjennombrudd som fortolkningsgrunnlag. Lesestykkene ble formidlet i en tid hvor også kvaliteter ved familieinstitusjonen og barndom var på dagsorden. I denne artikkelen undersøker vi allmenndannende fremstillinger av barn-foreldreforhold rettet mot elever i folkeskolen (fra 1889). Vi finner danningsmotiv som var konsentrert om barnet, familien og de nære relasjoner, som i et sosialpolitisk lys også var samfunnsbeskyttende ved å peke ut arbeid og det daglige strev som ære verdt, og lediggang og ustabile hjem som roten til alt ondt. Vi finner også en bredde av familiebilder, fra det destruktive til det varme og livgivende. Samlet argumenterer vi for at bokverket hadde en allmenndannende funksjon, ikke bare ved å fremme nasjonalfølelse som en del av Venstres skoleprosjekt sist på 1800-tallet, men også ved å fremme forståelse av familiens oppgaver og funksjon i samfunnet, danne og forme både familieinstitusjonen og foreldrerollen.
Publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift, 2020
Les artikkelen her