KONTROVERSIELLE TEMAER I KRLE. En kvalitativ studie av hvordan utvalgte lærere arbeider med kontroversielle temaer i KRLE-undervisningen
Hvilke temaer regner lærere som kontroversielt, og i hvilken grad blir kontroversielle temaer tatt opp i KRLE-faget? Dette er noen av spørsmålene denne masteroppgaven drøfter i lys av den nye læreplanen (LK20) og relevant teori. I et flerkulturelt samfunn kunne KRLE-faget ha fungert som en øvingsarena for demokratisk dialog og meningsutveksling, der elevene kunne utvikle identitetsbekreftelse og samtidige bryne seg på andres synspunkter og meninger. Gjennom kontroversielle temaer kan KRLE-faget derfor bidra til å øke barnas demokratiske kompetanse og hjelpe dem til å forstå verden rundt seg. Den overordnede problemstillingen som belyses, er: “Hvordan og i hvilken grad blir kontroversielle temaer tatt opp i KRLE-faget?”. For å undersøke temaet gjennomførte jeg fem semistrukturerte intervjuer med ulike religionslæreres erfaringer med kontroversielle temaer i KRLE-faget. Informantene ble rekruttert fra to ulike barneskoler i Oslo med ulik elevpopulasjon, og det var interessant å se hvordan klassesammensetning påvirker hvilke kontroversielle temaer lærere tar opp i KRLE-undervisningen. Funnene fra intervjuene viser at flere tema kan være kontroversielle i KRLE-faget. Informantene trakk særlig frem homofili, Pride, kristendommens plass i skolen, Gaza-krigen og 22 juli som kontroversielle tema. Disse temaene vekker sterke følelser og engasjement hos både elever og lærere. Informantene mener at kontroversielle temaer er betydningsfulle i barneskolen, for at elevene skal blant annet utvikle demokratiske verdier og ferdigheter, som respekt, kritisk tenkning og refleksjon. Likevel er informantene uenige i hva som er kontroversielt, fordi de varierer veldig fra klasse, person og miljø. Funnene pekte også på at mangel på kompetanse, selve klassemiljøet, elevsammensetning, vanskelig å være politisk nøytral og antall skoletimer i KRLE-faget er noe som hindrer lærere i å ta opp kontroversielle temaer i KRLE-undervisningen. Abstract Which topics do teachers consider controversial, and to what extent are controversial topics addressed in the subject of KRLE? These are some of the questions this master's theses discusses in light of the new curriculum (LK20) and relevant theory. In a multicultural society, Religion and Ethics subject (KRLE) could serve as a practice arena for democratic dialogue, where students could develop identity confirmation while also challenging themselves with other viewpoints, opinions, and assertions. Through controversial topics, the religion subject can therefore contribute to increase children's democratic competence and help them understand the world around them. The main research question explored is: “How and to what extent are controversial topics addressed in the Norwegian RE subject». To investigate the topic, I conducted five semi-structured interviews with various religious education teachers about their experiences with controversial themes in the Norwegian RE subject. The informants were recruited from two different primary schools in Oslo with diverse student populations, and it was interesting to see how class composition affects which controversial topics teachers address in Norwegian RE subject. The findings from the interviews show that several topics can be controversial in the Norwegian RE subject. The informants particularly highlighted homosexuality, Pride, the place of Christianity in Norwegian public schools, the Gaza war, and the July 22nd terrorist attacks as controversial topics. These topics evoke strong emotions and engagement from both students and teachers. The informants believe that controversial topics are significant in primary school, as they help students develop democratic values and skills such as respect, critical thinking, and reflection. However, the informants disagree on what is controversial, as this varies greatly depending on the class, individual, and environment. The findings also pointed out that lack of competence, the class environment itself, student composition, difficulty in maintaining political neutrality, and the number of school hours allocated to the Norwegian RE (KRLE) subject are factors that hinder teachers from addressing controversial topics in KRLE instruction.
Publisert i 2024
Les artikkelen her