Læreres erfaringer med å identifisere og gi oppfølging til ungdomsskoleelever med stort læringspotensial i matematikk i Norge. En kvalitativ intervjustudie av tre lærere
Denne studien har som mål å undersøke ungdomsskolelæreres erfaringer til å identifisere og følge opp elever med stort læringspotensial i matematikk (SLiM). Dette fordi denne elevgruppen historisk sett har fått lite omtale i Norge. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: «Hvilke erfaringer har tre lærere med å identifisere og gi oppfølging til elever med stort læringspotensial i matematikk i ungdomsskolen?» Metoden som ble brukt i studien er kvalitative forskningsintervju, der tre lærere med minimum 4,5 års undervisningserfaring i matematikk for ungdomsskoleelever ble intervjuet. Dataen produsert belyste hvordan disse lærerne definerte, identifiserte og fulgte opp denne elevgruppen. Studien ga også innsikt i rammer rundt som påvirket tilnærmingen deres, og hvilke strategier de brukte for å ivareta behovene til elevgruppen, med de begrensninger og muligheter de har som lærere i skolekonteksten. Funnene i studien viser at lærerne opplever lite systematikk i både identifisering og oppfølging av elever med stort læringspotensial i matematikk. Uten en felles definisjon blir identifiseringen inkonsekvent, noe som også avgjør i hvilken grad elevgruppens behov blir anerkjent. Lærerne rapporterte også at de har begrenset med tid til å fokusere på denne elevgruppen, da elever med svakere faglige prestasjoner ofte prioriteres. Skolens organisering og ressursfordeling påvirker i stor grad lærernes evne til å differensiere undervisningen. Når det gjelder tilpasningsstrategier, ble akselerasjon og dybdelæring fremhevet som sentrale prinsipper. Akselerasjon ble sett på som enkelt å implementere, men det bør gjøres en helhetsvurdering om tilbudet er hensiktsmessig for den enkelte eleven. Lærerens kapasitet, skolens organisering, elevens selvstendighet og totale arbeidsmengde er viktige faktorer å ta hensyn til. Dybdelæring, eller berikelse, kunne også bidra til at elever med SLiM får utfordringer som matcher deres evner. Dette kunne gjennomføres ved å dele inn i nivåbaserte grupper som ga elevgruppen muligheten til å jobbe med avanserte temaer med likesinnede, noe som de har behov for. Hvis eleven var selvdreven, kunne individuelt prosjektarbeid være en mulighet for å la eleven å fordype seg, hindre unødvendig repetisjonsarbeid, gjøre egne valg underveis og lære ved å leke.
Publisert i 2024
Les artikkelen her