Musical Memory, Attention and the Hit
Hva kommer det av at noen låter er lettere å huske enn andre? Innenfor deler av musikkteorien og musikkpsykologien har det utviklet seg en forestilling om at hendelser eller strukturer som lytteren forventer, gjenkjenner eller som på en eller annen måte oppleves som "stabile", er det som huskes best i musikk. Dette har medført at forventede og stabile toner, akkorder og rytmer har blitt sett på som essensen i musikken, og at uventede, ukjente eller ustabile hendelser blir oversett. Avhandlingen diskuterer den musikalske og psykologiske gyldigheten av å foreta analyser basert på disse forutsetningene. lys av generell hukommelses- og oppmerksomhetsforskning presenteres en alternativ musikkanalytisk tilnærming. Denne setter fokus på hvordan toner og rytmer som har ulik grad av stabilitet forholder seg til hverandre i tid. Dette kan sees på som et skifte fra et statisk til et dynamisk musikalsk perspektiv. For å se hvordan forskning knyttet til hukommelse og oppmerksomhet kan forklare forskjellige grader av hitpotensial, så blir en slik dynamisk musikkanalyse anvendt på et utvalg populærmusikalske låter. Analysene antyder at det er balansen mellom forventede og uventede toner og rytmer, og hvor disse plasseres i låten, som avgjør hvor godt en låt huskes. Avhandlingens diskusjoner og funn har betydning for tilnærmingen til musikalsk hukommelse og oppmerksomhet innen musikkteori og musikkpsykologi. Den vil også være et bidrag til økt kunnskap om musikalsk komposisjon.
Publisert i 2006
Les artikkelen her