PhD avhandling. Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen
Avhandlingen har gjennom tre delstudier undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen oppfatter tegning i kunst og håndverk og hvordan de operasjonaliserer tegning i sine didaktiske praksiser under LK06. Avhandlingen bidrar med læreplanteoretisk og utdanningsvitenskapelig tilgang til tegnepraksiser. Avhandlingen undersøker hvordan lærere utformer, gjennomfører og begrunner sin undervisning knyttet til tegning, med særlig vekt på forholdet mellom formell læreplan og på lærerens oppfatninger om, og
operasjonalisering av, tegning i skolen. Avhandlingens problemstilling: Hvordan oppfatter lærere i ungdomsskolen tegning i læreplanen i kunst og håndverk i LK06, og hva gjør de når de underviser i tegning? blir belyst gjennom studier med følgende forskningsspørsmål og presentert i tre artikler:
1) a) Hvordan fremtrer tegning knyttet til LK06s beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» i læreplanen og støttemateriell? b) Hvordan oppfatter lærere i kunst- og håndverksfaget i ungdomsskolen tegning knyttet til LK06s beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å
skrive» i læreplanen? 2) Hvordan blir tegning operasjonalisert i kunst og håndverk gjennom lærernes
didaktiske praksiser? 3) Hvordan underviser lærere for å gi elevene erfaring med observasjonstegning og
forestillingstegning i kunst og håndverk? Studien er en kvalitativ sammenlignende casestudie ved fire norske skoler på Vestlandet som bygger på observasjoner, intervjuer med lærere og studie av dokumenter. Teoretisk hviler arbeidet på Goodlad, Klein og Tye (1979) konseptuelle læreplanteori og en forståelse av læreplanen som en økologisk helhet (Goodlad, 1979a), og på den didaktiske relasjonsmodellen (Engelsen, 2015). Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som analytisk redskap for å belyse hvordan fire lærere i ungdomsskolen gir tegning plass i kunst og håndverk. Gjennom analytisk
triangulering mellom observasjonsdata, intervjuer og dokumenter undersøkes det hvordan lærerne operasjonaliserer og begrunner sin praksis. Datainnsamlingen ble gjennomført ved besøk i åtte klasser, to på hver skole, og fulgte samme struktur: først observasjon av opplæringsøkter i faget, deretter intervju med lærer, og til slutt innsamling av dokumenter. Resultatene viser at lærerne oppfatter en utydelighet i formell læreplan og støttemateriell i fremstilling og omtale av tegning i grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. I lys av (Goodlad, 1979b) kan dette tyde på at den formelle læreplanens ulike deler, forstås som separate ting, og ikke sammenkoblete, selv om de er koblet sammen i læreplanen. Resultatene viser at lærerne bygger sin praksis på mer enn en operasjonalisering av en oppfattet læreplan, og underviser etter «en læreplan som ikke eksisterer» (Engelsen, 2015). I tråd med Goodlads (1979a) økologiske modell der sammenhengene mellom planlegging, undervisning og elevenes
læringsutbytte sees som en økologisk helhet, har lærerne ulike strategier for hvordan de vektlegger tegning knyttet til ulike strategier. Der særlig elevantall i store klasser fremkom som styrende for hvordan lærerne gjennomfører opplæringen. Lærernes bruk av tegneaktivitet i kommunikasjonen med elevene underveis i opplæringen fremkom som et sentralt didaktisk verktøy som læreren justerer opplæringen etter. Når lærerne visualiserer kjennetegn på måloppnåelse ved hjelp av å tegne det elevene skal strekke seg mot, konkretiseres en tegnedidaktikk som kan tolkes som en pedagogisk overbevisning basert på tidligere erfaringer med å visualisere tegneøvelser, teknikk etc. Samtidig
indikerer studien at lærernes kobling mellom fagbegrep og konkrete tegneeksempler og og bruk av ulike kommunikative ressurser i formidling kan bidra til å øke forståelsen av hva opplæringen handler om
operasjonalisering av, tegning i skolen. Avhandlingens problemstilling: Hvordan oppfatter lærere i ungdomsskolen tegning i læreplanen i kunst og håndverk i LK06, og hva gjør de når de underviser i tegning? blir belyst gjennom studier med følgende forskningsspørsmål og presentert i tre artikler:
1) a) Hvordan fremtrer tegning knyttet til LK06s beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» i læreplanen og støttemateriell? b) Hvordan oppfatter lærere i kunst- og håndverksfaget i ungdomsskolen tegning knyttet til LK06s beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å
skrive» i læreplanen? 2) Hvordan blir tegning operasjonalisert i kunst og håndverk gjennom lærernes
didaktiske praksiser? 3) Hvordan underviser lærere for å gi elevene erfaring med observasjonstegning og
forestillingstegning i kunst og håndverk? Studien er en kvalitativ sammenlignende casestudie ved fire norske skoler på Vestlandet som bygger på observasjoner, intervjuer med lærere og studie av dokumenter. Teoretisk hviler arbeidet på Goodlad, Klein og Tye (1979) konseptuelle læreplanteori og en forståelse av læreplanen som en økologisk helhet (Goodlad, 1979a), og på den didaktiske relasjonsmodellen (Engelsen, 2015). Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som analytisk redskap for å belyse hvordan fire lærere i ungdomsskolen gir tegning plass i kunst og håndverk. Gjennom analytisk
triangulering mellom observasjonsdata, intervjuer og dokumenter undersøkes det hvordan lærerne operasjonaliserer og begrunner sin praksis. Datainnsamlingen ble gjennomført ved besøk i åtte klasser, to på hver skole, og fulgte samme struktur: først observasjon av opplæringsøkter i faget, deretter intervju med lærer, og til slutt innsamling av dokumenter. Resultatene viser at lærerne oppfatter en utydelighet i formell læreplan og støttemateriell i fremstilling og omtale av tegning i grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. I lys av (Goodlad, 1979b) kan dette tyde på at den formelle læreplanens ulike deler, forstås som separate ting, og ikke sammenkoblete, selv om de er koblet sammen i læreplanen. Resultatene viser at lærerne bygger sin praksis på mer enn en operasjonalisering av en oppfattet læreplan, og underviser etter «en læreplan som ikke eksisterer» (Engelsen, 2015). I tråd med Goodlads (1979a) økologiske modell der sammenhengene mellom planlegging, undervisning og elevenes
læringsutbytte sees som en økologisk helhet, har lærerne ulike strategier for hvordan de vektlegger tegning knyttet til ulike strategier. Der særlig elevantall i store klasser fremkom som styrende for hvordan lærerne gjennomfører opplæringen. Lærernes bruk av tegneaktivitet i kommunikasjonen med elevene underveis i opplæringen fremkom som et sentralt didaktisk verktøy som læreren justerer opplæringen etter. Når lærerne visualiserer kjennetegn på måloppnåelse ved hjelp av å tegne det elevene skal strekke seg mot, konkretiseres en tegnedidaktikk som kan tolkes som en pedagogisk overbevisning basert på tidligere erfaringer med å visualisere tegneøvelser, teknikk etc. Samtidig
indikerer studien at lærernes kobling mellom fagbegrep og konkrete tegneeksempler og og bruk av ulike kommunikative ressurser i formidling kan bidra til å øke forståelsen av hva opplæringen handler om
Publisert i 2021
Les artikkelen her