Samspill mellom toåringer og de voksne i barnehagen
Denne masteroppgaven handler om samspillet mellom toåringer og de voksne i barnehagen. Jeg har observert toåringer i to ulike barnehager med egne småbarnsavdelinger. Jeg var i barnehagene på ulike tider i løpet av uken slik at jeg kunne få noen observasjoner både fra morgen, i løpet av dagen og på ettermiddagen. Mine observasjoner gir ikke et totalt bilde av barnehagens pedagogiske arbeid med toåringer, men et glimt av hvordan samspillet mellom toåringer og de voksne i barnehagen kan utspille seg. I mine observasjoner brukte jeg et observasjonsskjema hvor jeg huket av hvilke barn jeg observerte og hvem av de voksne dette barnet initierte samspillet med. Jeg gjorde anmerkning på om initiativet var fysisk eller verbalt og hvilken respons barnet fikk. I observasjonsskjema var det flere felt for ytterlige kommentarer. De empiriske funnene ble kategorisert etter teoretiske begreper igjennom analysearbeidet. De kategoriene jeg kom frem til var sensitive voksne, trygg base, lekende samspill og tilgang på voksne. Mine observasjoner viser hvor viktig sensitive voksne er for å utvikle samspill som fungerer bra mellom barna og de voksne i barnehagen. De voksnes samarbeid med foreldrene kan også ha positive ringvirkninger for samspillet mellom den voksne i barnehagen og toåringen. Når det gjelder lek, så jeg at barnas lek ofte var preget av tidligere erfaringer. I samtaler med de pedagogiske lederne gav de uttrykk for at de ofte fulgte barnas initiativ til lek og aktivitet. Når barna leker, benytter de ofte artefakter i form av konkrete leketøy. I enkelte observasjoner ble toåringen vandrende rundt uten å tilsynelatende komme inn i en lek som varte over noe tid. Det som preget situasjonen i disse observasjonene, var fraværet av konkrete leketøy og fravær av voksne som var tett på barnet. Ved et tilfelle observerte jeg et taktskifte i barnet da en voksen inviterte det inn i en konkret leksituasjon. Et spørsmål som kan drøftes videre er hvem som skal gi toåringen nye erfaringer og opplevelser slik at leken utvikles. Gjems (2009) hevder at hverdagssamtalen er viktig for barnets språklige utvikling og mine observasjoner viser mange eksempler på gode språklige møter hvor den voksne går inn i dialog med barnet. Disse dialogene preges av at barnet ikke blir korrigert ved grammatiske feil, men voksne som eksemplifiserer ved å bruke fullstendige setninger i sin del av dialogen. Samlet sett viser mitt prosjekt at toåringen noen ganger trenger voksenstøtte for å komme inn i leken, og at samspillet med den voksne krever nok tilgjengelige voksne. I samspill med barna kan de voksne både være støttende stilas og gode språklige forbilder.
Publisert i 2016
Les artikkelen her