Skolen som en kulturbyggende institusjon
I norsk pedagogiske faghistorie kan vi finne et galleri av personer som i ulik grad og på ulike måter har fått prege vår forståelse av mål for oppdragelsen og i den forbindelse skolens rolle som en kulturbyggende institusjon. Spørsmål om hva som skal være vår kulturs menneske- og samfunnsideal, og spørsmål om hvilke betingelser og pedagogisk virksomhet som kan fremme den personlighet vi forstår som mål for oppdragelsen i vår, er omfattende. Pedagogikkens historie vitner om ulike svar bygget på ulike premisser til ulike tider. Det synes i dag å være en økende interesse blant fagpedagoger og historikere i Norge for pedagogen Erling Kristviks (1882-1969) liv og virke. På bakgrunn av en omfattende samfunnsanalyse bygde han i sin tid opp et pedagogisk program som svar på aktuelle utfordringer i hjem, skole og samfunn. Det praktiskpedagogiske oppdragelsesprogrammet springer ut av hans pedagogiske parentalisme. Kristviks parentalisme kan forstås som en grunnkategori som samler og gir mening til hele hans tenkning om forholdet mellom sjeleliv, kulturliv og pedagogikk. Jeg vil med dette paperet belyse Kristviks pedagogiske parentalisme i en tolkningsramme hvor kulturfilosofisk refleksjon sees i sammenheng med valg av mål for oppdragelsen og skolen som en kulturbyggende institusjon.
Publisert i Pedagogikhistorisk forskning - Kultur, makt och utbildning. 3:e nordiska konferensen, 2006
Les artikkelen her