Tegning som visuell kommunikasjon - et didaktisk verktøy i lærerutdanningen?
Tegning som visuell kommunikasjon - et didaktisk verktøy i lærerutdanningen?
Abstraktet presenterer et prosjekt som er i oppstartfase, og som bygger videre på funn fra mitt doktorgradsarbeid «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen» (Skjelbred, 2021). Funn fra studien viser til at lærerne tar i bruk tegning som visuell kommunikasjon og et didaktisk verktøy i sin undervisning og knyttet til læringsutbytter (Eisner, 1979). Lærerne kombinerer visualisering i form av konkrete tegnehandlinger og verbale forklaringer (Skjelbred, 2021; Skjelbred & Borgen, 2020) i sin didaktikk. Dette kan forstås som en praksis der estetiske læreprosesser vektlegges. Ifølge Illeris (2012) dreier estetiske læreprosesser seg om prosesser hvor det eksperimenterende, sansebaserte og symbolske vektlegges, og der relasjonelle, emosjonelle, kognitive, praktiske, skapende, sanselige og refleksive momenter aktiviseres samtidig. Det å kunne velge kommunikasjonsform og kommunikativ ressurs er en didaktisk/pedagogisk kompetanse som lærerne kombinerer med håndverksmessig kompetanse, noe Andersson og kolleger (2018) omtaler som «det doble fenomen» (Andersson et al., 2018, s. 76). I utredningen om estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanningene (By et al., 2020) konkluderes det med at estetiske læringsprosesser synes å være lite integrert i grunnskolelærerutdanningene og viser til at institusjonene bør sikre at studentene får opplæring i bruk av estetiske læringsprosesser gjennom å få erfaringer med og kunnskap om estetiske uttrykksformer, arbeidsmåter og virkemidler (By et al., 2020, s. 81). I retningslinjene for grunnskolelærerutdanning i Kunst og håndverk vektlegges utvikling av studentens «evne til å oppfatte og forstå andres budskap og selv kunne kommunisere i visuelle og fysiske ytringsformer» (KD, s. 40). På denne bakgrunn er det interessant å undersøke hvordan lærerutdannere tar i bruk tegning som visuell kommunikasjon i sin undervisning, og hvordan disse lærerne begrunner sin didaktikk med tanke på studentenes læringsutbytter. Artikkelen vil bygge på en kvalitativ casestudie (Postholm, 2010; Yin, 2017) to lærere ved høgskole/universitet intervjues og observeres i forhold til hvordan de bruker tegning i deres undervisning i lærerutdanningen.
Problemstilling: Hvordan bruker lærere i kunst og håndverk i lærerutdanningen tegning i sin undervisning, og hvordan de begrunner sin didaktikk med tanke på studentenes læringsutbytte?
Problemstillingen undersøkes i lys av Eisners (1979) teori om læringsutbytter, og didaktisk relasjonstenkning med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (Engelsen, 2015).
Abstraktet presenterer et prosjekt som er i oppstartfase, og som bygger videre på funn fra mitt doktorgradsarbeid «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen» (Skjelbred, 2021). Funn fra studien viser til at lærerne tar i bruk tegning som visuell kommunikasjon og et didaktisk verktøy i sin undervisning og knyttet til læringsutbytter (Eisner, 1979). Lærerne kombinerer visualisering i form av konkrete tegnehandlinger og verbale forklaringer (Skjelbred, 2021; Skjelbred & Borgen, 2020) i sin didaktikk. Dette kan forstås som en praksis der estetiske læreprosesser vektlegges. Ifølge Illeris (2012) dreier estetiske læreprosesser seg om prosesser hvor det eksperimenterende, sansebaserte og symbolske vektlegges, og der relasjonelle, emosjonelle, kognitive, praktiske, skapende, sanselige og refleksive momenter aktiviseres samtidig. Det å kunne velge kommunikasjonsform og kommunikativ ressurs er en didaktisk/pedagogisk kompetanse som lærerne kombinerer med håndverksmessig kompetanse, noe Andersson og kolleger (2018) omtaler som «det doble fenomen» (Andersson et al., 2018, s. 76). I utredningen om estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanningene (By et al., 2020) konkluderes det med at estetiske læringsprosesser synes å være lite integrert i grunnskolelærerutdanningene og viser til at institusjonene bør sikre at studentene får opplæring i bruk av estetiske læringsprosesser gjennom å få erfaringer med og kunnskap om estetiske uttrykksformer, arbeidsmåter og virkemidler (By et al., 2020, s. 81). I retningslinjene for grunnskolelærerutdanning i Kunst og håndverk vektlegges utvikling av studentens «evne til å oppfatte og forstå andres budskap og selv kunne kommunisere i visuelle og fysiske ytringsformer» (KD, s. 40). På denne bakgrunn er det interessant å undersøke hvordan lærerutdannere tar i bruk tegning som visuell kommunikasjon i sin undervisning, og hvordan disse lærerne begrunner sin didaktikk med tanke på studentenes læringsutbytter. Artikkelen vil bygge på en kvalitativ casestudie (Postholm, 2010; Yin, 2017) to lærere ved høgskole/universitet intervjues og observeres i forhold til hvordan de bruker tegning i deres undervisning i lærerutdanningen.
Problemstilling: Hvordan bruker lærere i kunst og håndverk i lærerutdanningen tegning i sin undervisning, og hvordan de begrunner sin didaktikk med tanke på studentenes læringsutbytte?
Problemstillingen undersøkes i lys av Eisners (1979) teori om læringsutbytter, og didaktisk relasjonstenkning med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (Engelsen, 2015).
Publisert i Estetiske læringsprosesser - muligheter og utfordringer i grunnskolelærerutdanningene, 2021
Les artikkelen her