Teknologiens ambivalens for arbeidstakere med nedsatt syn
Bruk av teknologi i den moderne arbeidshverdagen til arbeidstakere med nedsatt syn oppleves som ambivalent. Det er både positive og negative aspekter med teknologien, men de
negative aspektene overveier. Som oftest er bruk av teknologiske løsninger tvingende nødvendig for i det hele tatt å få løst arbeidsoppgavene. For arbeidstakere med nedsatt syn gir teknologien muligheten til å utføre arbeidsoppgaver som ellers ville vært umulig å gjennomføre. Mange ganger kan oppgavene løses på en effektiv måte og med gode brukeropplevelser. Dårlige tekniske løsninger, manglende universell utforming og for lav kompetanse på teknologien kan derimot skape utfordringer som i beste fall kan forseres, men som i verste fall utgjør uoverkommelige barrierer. Typiske følger her er forsinkelse i arbeidsprosessene, og uløste eller dårlig løste arbeidsoppgaver. Dette kan videre ha ulike negative konsekvenser for den enkelte, og dermed også for arbeidsgivere og samfunnet forøvrig: Mange opplever frustrasjon og at arbeidet går på helsen løs. For andre er situasjonen så alvorlig at de ser seg nødt til å gå ned i stillingsandel, og atter andre slutter helt eller kommer seg ikke ut i jobb. Det ble gjennomført en bredt anlagt spørreundersøkelse blant personer med nedsatt syn, samt en feltstudie med observasjon av og samtale med et utvalg informanter. Vi tolker de følgende funnene som positive:
• 2 av 3 har en stillingsandel på 100 %.
• 1 av 3 er fornøyde med sin nåværende stillingsandel.
• 1 av 3 som jobber redusert er åpne for større yrkesdeltakelse.
• 7 av 10 blant de som ikke har vært i arbeid vil komme seg ut i jobben.
• 2 av 3 er fornøyde med tilretteleggingen på arbeidsplassen.
De følgende funnene gjenspeiler etter vår mening negative aspekter:
• Mange hindringer opptrer på områder som ikke vil reguleres av EUs kommende webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD).
• Flere enn 1 av 3 arbeidsplasser er ikke universelt utformet (når arbeidstakerne bruker sin egen definisjon av universell utforming).
• 2 av 3 møter barrierer en eller flere ganger i måneden, og så mange som 3 av 10 minst én gang om dagen.
• Trenden med antall tekniske barrierer er økende.
• 6 av 10 bruker egne hjelpemidler, inkludert telefon.
• 1 av 3 spesialiserte hjelpemidler har tekniske barrierer.
• 9 av 10 blant de som møter barrierer bruker lengre tid på å løse oppgaver, 3 av 4 trenger hjelp, og rundt 4 av 10 får ikke løst dem i det hele tatt.
• Flere enn 1 av 3 vurderer å slutte eller har sluttet.
• 1 av 3 vurderer å gå ned eller har gått ned i stillingsandel.
• 1 av 6 får seg ikke jobb grunnet tekniske barrierer.
Funnene i feltstudien bekrefter hovedtrekkene i spørreundersøkelsen. Det vil si at situasjonen er sammensatt, med både fordeler og ulemper, men mange negative opplevelser dominerer likevel helhetsinntrykket. Dette fordi alle informantene opplevde utfordringer og en god del frustrasjon med teknologien. De egentlige, dypereliggende årsakene er mangfoldige og opptrer ofte i kombinasjon:
• Mange løsninger er teknisk komplekse, med en rekke ulike komponenter som må fungere sammen.
• De fleste tekniske løsninger, spesielt på datamaskiner / PC, har dårlig tilgjengelighet for arbeidstakere med nedsatt syn.
• Det testes for lite og/eller ikke godt nok i kombinasjon med tekniske hjelpemidler.
• Det er mangel på kunnskap om hjelpemidler hos mange som jobber med driftsstøtte.
• Opplæring av hjelpemiddelbrukere er ofte mangelfull.
• Datahjelp er noen ganger ikke lett tilgjengelig.
Vi foreslår følgende mulige tiltak:
• Bevisstgjøring og synligheten av problematikken bør økes generelt.
• Graden av tilgjengelighet for synshemmede bør økes gjennom flere deltiltak:
• Universell utforming bør integreres i læreplanene på alle skoler, høyskoler og universiteter.
• Universell utforming bør forankres bedre i produksjonsprosessene og hos organisasjoners ledelse.
• Produsenter av programvare, utviklere, testere og designere bør alle ha tilstrekkelig kompetanse på universell utforming og bruke denne i praksis.
• Innkjøperne av tekniske løsninger bør forpliktes til å stille krav om universell utforming.
• Forskrift om universell utforming av IKT bør utvides til å gjelde arbeidslivet, og tilsyn med forskriften bør styrkes, med tydeligere føringer for hvordan forskriften kan etterleves av både private and offentlige organisasjoner.
• Testing av programvare i kombinasjon med tekniske hjelpemidler bør få høyere prioritet.
• Det er nødvendig med en bruksstatistikk på og veiledning i testing med tekniske hjelpemidler.
• Opplæringstilbudet for driftspersonale og hjelpemiddelbrukerne bør forbedres.
• Datahjelp i organisasjoner bør gjøres lettere tilgjengelig.
negative aspektene overveier. Som oftest er bruk av teknologiske løsninger tvingende nødvendig for i det hele tatt å få løst arbeidsoppgavene. For arbeidstakere med nedsatt syn gir teknologien muligheten til å utføre arbeidsoppgaver som ellers ville vært umulig å gjennomføre. Mange ganger kan oppgavene løses på en effektiv måte og med gode brukeropplevelser. Dårlige tekniske løsninger, manglende universell utforming og for lav kompetanse på teknologien kan derimot skape utfordringer som i beste fall kan forseres, men som i verste fall utgjør uoverkommelige barrierer. Typiske følger her er forsinkelse i arbeidsprosessene, og uløste eller dårlig løste arbeidsoppgaver. Dette kan videre ha ulike negative konsekvenser for den enkelte, og dermed også for arbeidsgivere og samfunnet forøvrig: Mange opplever frustrasjon og at arbeidet går på helsen løs. For andre er situasjonen så alvorlig at de ser seg nødt til å gå ned i stillingsandel, og atter andre slutter helt eller kommer seg ikke ut i jobb. Det ble gjennomført en bredt anlagt spørreundersøkelse blant personer med nedsatt syn, samt en feltstudie med observasjon av og samtale med et utvalg informanter. Vi tolker de følgende funnene som positive:
• 2 av 3 har en stillingsandel på 100 %.
• 1 av 3 er fornøyde med sin nåværende stillingsandel.
• 1 av 3 som jobber redusert er åpne for større yrkesdeltakelse.
• 7 av 10 blant de som ikke har vært i arbeid vil komme seg ut i jobben.
• 2 av 3 er fornøyde med tilretteleggingen på arbeidsplassen.
De følgende funnene gjenspeiler etter vår mening negative aspekter:
• Mange hindringer opptrer på områder som ikke vil reguleres av EUs kommende webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD).
• Flere enn 1 av 3 arbeidsplasser er ikke universelt utformet (når arbeidstakerne bruker sin egen definisjon av universell utforming).
• 2 av 3 møter barrierer en eller flere ganger i måneden, og så mange som 3 av 10 minst én gang om dagen.
• Trenden med antall tekniske barrierer er økende.
• 6 av 10 bruker egne hjelpemidler, inkludert telefon.
• 1 av 3 spesialiserte hjelpemidler har tekniske barrierer.
• 9 av 10 blant de som møter barrierer bruker lengre tid på å løse oppgaver, 3 av 4 trenger hjelp, og rundt 4 av 10 får ikke løst dem i det hele tatt.
• Flere enn 1 av 3 vurderer å slutte eller har sluttet.
• 1 av 3 vurderer å gå ned eller har gått ned i stillingsandel.
• 1 av 6 får seg ikke jobb grunnet tekniske barrierer.
Funnene i feltstudien bekrefter hovedtrekkene i spørreundersøkelsen. Det vil si at situasjonen er sammensatt, med både fordeler og ulemper, men mange negative opplevelser dominerer likevel helhetsinntrykket. Dette fordi alle informantene opplevde utfordringer og en god del frustrasjon med teknologien. De egentlige, dypereliggende årsakene er mangfoldige og opptrer ofte i kombinasjon:
• Mange løsninger er teknisk komplekse, med en rekke ulike komponenter som må fungere sammen.
• De fleste tekniske løsninger, spesielt på datamaskiner / PC, har dårlig tilgjengelighet for arbeidstakere med nedsatt syn.
• Det testes for lite og/eller ikke godt nok i kombinasjon med tekniske hjelpemidler.
• Det er mangel på kunnskap om hjelpemidler hos mange som jobber med driftsstøtte.
• Opplæring av hjelpemiddelbrukere er ofte mangelfull.
• Datahjelp er noen ganger ikke lett tilgjengelig.
Vi foreslår følgende mulige tiltak:
• Bevisstgjøring og synligheten av problematikken bør økes generelt.
• Graden av tilgjengelighet for synshemmede bør økes gjennom flere deltiltak:
• Universell utforming bør integreres i læreplanene på alle skoler, høyskoler og universiteter.
• Universell utforming bør forankres bedre i produksjonsprosessene og hos organisasjoners ledelse.
• Produsenter av programvare, utviklere, testere og designere bør alle ha tilstrekkelig kompetanse på universell utforming og bruke denne i praksis.
• Innkjøperne av tekniske løsninger bør forpliktes til å stille krav om universell utforming.
• Forskrift om universell utforming av IKT bør utvides til å gjelde arbeidslivet, og tilsyn med forskriften bør styrkes, med tydeligere føringer for hvordan forskriften kan etterleves av både private and offentlige organisasjoner.
• Testing av programvare i kombinasjon med tekniske hjelpemidler bør få høyere prioritet.
• Det er nødvendig med en bruksstatistikk på og veiledning i testing med tekniske hjelpemidler.
• Opplæringstilbudet for driftspersonale og hjelpemiddelbrukerne bør forbedres.
• Datahjelp i organisasjoner bør gjøres lettere tilgjengelig.
Publisert i 2020
Les artikkelen her