Undervisning om skremmende nyheter i samfunnsfag: Hvilke valg og vurderinger gjør samfunnsfaglærere når de formidler skremmende nyheter?
Denne masteroppgaven har undersøkt problemstillingen: Hvilke valg og vurderinger gjør samfunnsfaglærere når de formidler skremmende nyheter? For å svare på denne problemstillingen er det blitt gjennomført intervju med 4 samfunnsfaglærere. To menn og to damer. Tre av intervjuobjektene har jobbet over 10år i skolen, mens den yngste av de 4 har jobbet 2år i skolen. De bor i tre ulike kommuner og har meste av sin undervisningserfaring fra skoler i distriktet.
Det ble gjennomført tematisk analyse av de fire transkriberte intervjuene. Her tredde det frem lærene møter spontan undervisning ulikt, de splittes her hvor mennene ser på elevengasjert og spontan undervisning som noe kjekt. Så opplever de kvinnelige lærerne dette som noe som tar fra den planlagte undervisningen. De opplever det også som problematisk fordi de bekymrer seg for at medelever vil si noe krenkende ovenfor hverandre, når det åpnes for litt friere dialog i klasserommet.
Alle lærerne trekker frem det flerkulturelle klasserommet som en viktig faktor. De opplever det som viktigere nå en tidligere å kjenne til elevene sin bakgrunn og ta hensyn. De deler at de finner det spesielt utfordrende å formidle nyhetssaker hvor elever i klassen kan identifisere seg med noen av partene, om det er fra samme lang, religion eller kultur. De ønsker å gjennomføre nøytral undervisning, noe som blir møtt med motstand når elevene ser seg selv i dem som omtales i nyhetene. Lærene er enig i at de helst unngår skremmende nyheter om de er i en ukjent klasse. De stiller betydelig ulike forventinger til seg selv når de er vikar kontra lærer for sin klasse.
Lærerne deler at skolene deres ikke har felles retningslinjer eller veiledning når de kommer til formidling av skremmende nyheter. De kvinnelige lærerne deler at dette er noe de savner og skulle ønske var etablert på deres arbeidsplass. De beskriver det som ensomt at ledelsen ikke engasjerer seg på den måten, i hva som skjer i ditt klasserom. Mennene savner ikke veiledning og sier de lett kan snakke med en kollega og spørre om råd om de føler de trenger det. Lærerne forteller at de har fått veiledning av kommunen 2 ganger i løpet av tiden de har vært lærer, og det var skolestart etter 22.juli og under korona. Skrivet under korona omhandlet karantene logistikk, ikke samtale veiledning for undervisning om korona. Dette viser at situasjonen lærerne må være ekstra ordinær før de får tilsendt veiledning av kommunen.
Supernytt er mindre populært, og skolene de jobber på er i prosess med å avvikle bruken. Det er interessant at det ikke spesifikk hendelse som har ført til det. Supernytt er blitt svært mye brukt i skoletiden spesielt på barneskolen. For flere av lærerne som ble intervjuet har Supernytt gått fra å være en del av morgensamling, til samfunnsfagtimer, til å bli matpause underholdning, og nå prioriterer skolene heller det sosiale fremfor skjerm. Lærerne utrykker også at de syntes Supernytt er blitt for barnslig for 5-7 trinn aldersgruppen, og at overgangene i programmet er for brå. Dette er interessant med tanke på hvor mange priser Supernytt har vunne de siste årene og hvor positiv det blir vurdert i tidligere forskning.
Lærerne møter samarbeid med hjemmet ulikt, og dette påvirker undervisningen deres om skremmende nyheter. Mennene er tidlig ute med å sende skriv hjem, eller å ringe foreldrene i løpet av skoledagen, De kvinnelige lærerne er skeptisk til hvordan foreldrene vil reagere på at det undervises om noen tema. De har fått noen negative tilbakemeldinger tidligere, disse bidrar til negative antagelser om hva foreldrene tenker og gjør terskel for å ta kontakt med hjemmet høyere.
Det ble gjennomført tematisk analyse av de fire transkriberte intervjuene. Her tredde det frem lærene møter spontan undervisning ulikt, de splittes her hvor mennene ser på elevengasjert og spontan undervisning som noe kjekt. Så opplever de kvinnelige lærerne dette som noe som tar fra den planlagte undervisningen. De opplever det også som problematisk fordi de bekymrer seg for at medelever vil si noe krenkende ovenfor hverandre, når det åpnes for litt friere dialog i klasserommet.
Alle lærerne trekker frem det flerkulturelle klasserommet som en viktig faktor. De opplever det som viktigere nå en tidligere å kjenne til elevene sin bakgrunn og ta hensyn. De deler at de finner det spesielt utfordrende å formidle nyhetssaker hvor elever i klassen kan identifisere seg med noen av partene, om det er fra samme lang, religion eller kultur. De ønsker å gjennomføre nøytral undervisning, noe som blir møtt med motstand når elevene ser seg selv i dem som omtales i nyhetene. Lærene er enig i at de helst unngår skremmende nyheter om de er i en ukjent klasse. De stiller betydelig ulike forventinger til seg selv når de er vikar kontra lærer for sin klasse.
Lærerne deler at skolene deres ikke har felles retningslinjer eller veiledning når de kommer til formidling av skremmende nyheter. De kvinnelige lærerne deler at dette er noe de savner og skulle ønske var etablert på deres arbeidsplass. De beskriver det som ensomt at ledelsen ikke engasjerer seg på den måten, i hva som skjer i ditt klasserom. Mennene savner ikke veiledning og sier de lett kan snakke med en kollega og spørre om råd om de føler de trenger det. Lærerne forteller at de har fått veiledning av kommunen 2 ganger i løpet av tiden de har vært lærer, og det var skolestart etter 22.juli og under korona. Skrivet under korona omhandlet karantene logistikk, ikke samtale veiledning for undervisning om korona. Dette viser at situasjonen lærerne må være ekstra ordinær før de får tilsendt veiledning av kommunen.
Supernytt er mindre populært, og skolene de jobber på er i prosess med å avvikle bruken. Det er interessant at det ikke spesifikk hendelse som har ført til det. Supernytt er blitt svært mye brukt i skoletiden spesielt på barneskolen. For flere av lærerne som ble intervjuet har Supernytt gått fra å være en del av morgensamling, til samfunnsfagtimer, til å bli matpause underholdning, og nå prioriterer skolene heller det sosiale fremfor skjerm. Lærerne utrykker også at de syntes Supernytt er blitt for barnslig for 5-7 trinn aldersgruppen, og at overgangene i programmet er for brå. Dette er interessant med tanke på hvor mange priser Supernytt har vunne de siste årene og hvor positiv det blir vurdert i tidligere forskning.
Lærerne møter samarbeid med hjemmet ulikt, og dette påvirker undervisningen deres om skremmende nyheter. Mennene er tidlig ute med å sende skriv hjem, eller å ringe foreldrene i løpet av skoledagen, De kvinnelige lærerne er skeptisk til hvordan foreldrene vil reagere på at det undervises om noen tema. De har fått noen negative tilbakemeldinger tidligere, disse bidrar til negative antagelser om hva foreldrene tenker og gjør terskel for å ta kontakt med hjemmet høyere.
Publisert i 2025
Les artikkelen her