Kollektiv kompetanseutvikling

NLA har over flere år bygget opp kompetanse som gjør oss godt faglig rustet til å være samarbeidspartner i tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseheving i barnehage og grunnskole. Vi samarbeider i dag med Bergen, Askøy, kommuner i Nordhordland og Sunnhordland og kommuner andre steder i landet om å se det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng, og utvikling av en mer inkluderende praksis. NLA har god erfaring med å koble temaer herfra inn på enhetsnivå i både barnehage og skole, og har de siste årene også hatt mange eksterne oppdrag knyttet til spesialpedagogikk.

Barnehagen skal være en lærende organisasjon som kontinuerlig vurderer og forbedrer kvaliteten i tilbudet til barna. NLA er opptatt av å være tett på barnehagene vi er i partnerskap med, utfordre og ruste, slik at man i etterkant kan oppleve en måloppnåelse og forbedret praksis — både for barnehagen og i barnehagelærerutdanningen.

NLA har over flere år bygget opp solid kompetanse gjennom Rekom-ordningen. Dette gjør oss godt rustet som samarbeidspartner i tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling i barnehagen. Vi samarbeider i dag med ulike kompetanseregioner og kommuner, samt inn mot flere private barnehagekjeder og -mynde.

Den nye ordningen åpner også for å se det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng, og for utvikling av en mer inkluderende praksis.

NLA Høgskolen har både ønske og kapasitet til å styrke profesjonelle læringsfellesskap i grunnskoler. Våre partnerskap handler til syvende og sist om læring, trygghet og trivsel for den enkelte elev. Vi ønsker rett og slett å bidra til å bygge sterke lag rundt elever. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø preget av høy kompetanse.

NLA har mye å lære av lærernes erfaringer, kunnskap og pedagogisk praksis i skolene. Denne innsikten gjør NLAs lærerutdanninger mer relevante og praksisnære. NLA bidrar med kompetanse innen lederstøtte, teori og oppdatert utdanningsforskning. Sentralt i NLAs partnerskap er respekten for det profesjonsfaglige fellesskapet, både i planleggingen og gjennomføringen av utviklingsarbeidet. Gjensidig læring og samskaping skal komme både elever og ansatte ved skolene, samt faglærere ved NLA, til gode. Endring i måten å tenke på kan medføre endringer på organisasjonsnivå, både i skolene og ved NLA. Erfaringene fra partnerskap i Tilskuddsordningen skal brukes til å videreutvikle lærerutdanningene ved NLA Høgskolen.

NLA Høgskolen er en av Vestlandets største tilbydere av spesialpedagogisk utdanning. Vi tilbyr både bachelor- og masterutdanning, etter- og videreutdanning og eksterne oppdrag på det spesialpedagogiske feltet. NLA er en godt faglig rustet samarbeidspartner med en helhetlig tilnærming til tilskuddsordningen. Likeverd og gjensidig læring står i fokus i våre partnerskap.

NLA har over flere år bygget opp kompetanse som gjør oss godt faglig rustet til å være samarbeidspartner i tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseheving i barnehage og grunnskole.

NLA har gjennom mange år hatt et tett og godt samarbeid med Statped vest, og samarbeidet også med Statped i forskningsprosjektet SUKIP (Samarbeid om utvikling og kompetanse for inkluderende praksis i barnehage og skole SUKIP - NLA og Kompetanse for inkluderende praksis i barnehage og skole (SUKIP) | statped.no). Dette prosjektet ble delfinansiert av Forskningsrådet og tuftet på de samme prinsipper som Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

NLA har gjennomført videreutdanning for PP-tjenesten i organisasjonsutvikling og endringsarbeid i Vestland, og samlingsbasert etterutdanning for alle ansatte i PPT i både Rogaland og Hordaland.

Å se det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske tilbudet i barnehage og i skole i
sammenheng. PP-tjenesten er med sitt doble mandat barnehagens og skolens
nærmeste samarbeidspartner i forhold til kompetanseutvikling og
organisasjonsutvikling, og dermed også en viktig stemme inn i partnerskapene.

• At spesialpedagogisk kompetanse i seg selv ikke bidrar til en mer inkluderende praksis.
For mange barnehager, skoler og PP-tjenester innebærer dette en endring i måten å
tenke på som krever endring på organisasjonsnivå. For NLA er følgelig
organisasjonsutvikling og organisasjonslæring et sentralt fagområde som inngår som en
viktig komponent i den spesialpedagogiske profilen.

• Å se tiltak innenfor kollektiv kompetanseheving i barnehage og grunnskole i
sammenheng. En atskilt tilnærming til de ulike tiltakene vil kunne hindre målsetningen
om å bidra til økt kvalitet og kompetanse i barnehager og skoler. Videre er NLA opptatt av
det å se tiltakene i sammenheng med videreutdanning kan forsterke hverandre, og bidra
til et likeverdig tilbud som fremmer læring, utvikling og trivsel hos alle barn, elever og
voksne deltakere.

a.  Tilskuddsmottaker har gjennomført kollektive kompetanseutviklingstiltak i barnehager og skoler i tråd med egne planer og behovsmeldinger.

b.  Tiltakene har bidratt til planlagt praksisendring.

c.  Tiltakene har styrket det profesjonelle læringsfellesskapet.

d.  Tiltakene har bidratt til å styrke og praksisrette lærerutdanningen.

e.  Tiltakene har bidratt til å forebygge utenforskap, fremme inkludering og gi et tilpasset pedagogisk tilbud og opplæring.

Statsforvalteren fatter vedtak om tildeling av tilskudd.

Statsforvalteren utbetaler midlene til de aktuelle tilskuddsmottakerne gjennom et tilskuddsbrev, som skal inneholde:

1. tilskuddsmottakers navn, organisasjonsnummer, kontonummer og tilskuddsbeløp

2. formål og hvilke tiltak tilskuddet skal benyttet til

3. tidsramme

4. krav til rapportering

5. juridiske forpliktelser

6. mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet.

Midlene skal fordeles til tilskuddsmottaker innen 15. april.

Kommunen og private eiere skal årlig utarbeide behovsmelding i samarbeid med universitet, høyskole. Dersom tiltakene er av lengre varighet enn ett år, skal tiltakene også beskrives i den årlige behovsmeldingen.

Som grunnlag for behovsmeldingen skal kommuner eller private eiere vurdere utviklingsbehov for sine barnehager og skoler. De ansatte skal involveres i vurderingen. Disse vurderingene danner grunnlag for planlegging av kompetanseutviklingstiltak for hele eller deler av personalet.

Behovsmeldingen skal inneholde en behovsvurdering og en plan for arbeidet i partnerskapet eller planlagt samarbeid med annet kompetansemiljø.

Behovsmeldingen skal også inneholde en beskrivelse av eiers egeninnsats i tiltaket.

NLA har en helhetlig tilnærming til tilskuddsordningen. Vi vil først og fremst være en likeverdig
samarbeidspartner med kompetanse på teori og forskning. Vi utfyller og lærer av barnehagen,
skolen og PPT som har kompetanse på den daglige pedagogiske praksisen. Samtidig bidrar
erfaringer fra praksisfeltet til forskning og en mer praksisnær og relevant utdanning ved NLA.

Modellen under, utviklet av førsteamanuensis i pedagogikk Kristian Øen, illustrerer hvordan vi i
partnerskap arbeider med tilskuddsordningen og tiltak for helhetlige og samordnede
tjenestetilbud.