Livssyn og etikk

• Valgemne i årsstudium i KRLE.
• Obligatorisk emne i bachelor i teologi.
• Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi
• har kunnskap om livssynsutviklingen i vår kulturkrets, med særlig vekt både på følgene av sekulariseringsprosessen og enhetskulturens fall og på aktuelle sekulære livssynsperspektiv
• har kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner: humanisme (med særlig vekt på livssynshumanisme), naturalisme, kristendom og nyreligiøsitet
• kjennskap til antropologiske, psykologiske, samfunnsmessige og kulturelle vilkår for moralsk dannelse og handling i dag
• kunnskap om ulike begrunnelser for normative etiske standpunkter og modeller for etisk vurdering
• kunnskap om ulike menneskesyn og deres betydning for etikk og moral
• kunnskap om tros- og normgrunnlaget i kristen etikk og dens forhold til annen etikk
• kjennskap til sentrale etiske problemområder
• elementær kunnskap om filosofisk tenkning med særlig henblikk på begrunnelse av etiske standpunkter og livssynsposisjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sin innsikt i den vestlige livssynsutviklingen og aktuelle livssynstradisjoner for å identifisere og kritisk vurdere konkrete livssynsytringer
• kan anvende sin innsikt i etisk teori for å identifisere og kritisk vurdere etiske standpunkter og moralsk praksis
• kan anvende sin innsikt i filosofisk tenkning innenfor etikk- og livssynsdebatten

Generell kompetanse

Studenten

• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt
• kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i aktuelle diskusjoner som berører livssyn og etikk
• har faglig basis for videre studier i livssyn og etikk

Som emnenavnet indikerer, legges hovedvekten på studiet av livssyn og etikk. Men for å støtte opp under studiet av disse omfatter emnet også en elementær innføring i filosofisk tenkning.

Under livssynsdelen anlegges det i utgangspunktet en historisk synsvinkel. Men i forlengelsen av dette fokuseres det på sekulære livssyn, framfor alt på humanismen, og da særlig i «livssynshumanistisk» form. Dette fokus er begrunnet i den plass denne livssynstypen har i norsk kontekst generelt og i planene for KRLE-faget spesielt. Også naturalistiske innslag i sekulære livssyn tas opp til drøfting. Videre tematiseres kristendommen og nyreligiøsiteten i et livssynsperspektiv.

Etikkstudiet omfatter for det første en drøfting av grunnleggende og aktuelle vilkår for moralsk dannelse og moral. For det andre tematiseres viktige prinsippspørsmål i etikken, med vekt på ulike tilnærmingsmåter til etikk og begrunnelser av etiske standpunkter (grunnlagsetikk). I nær sammenheng med drøftingen av grunnlagsetiske spørsmål står for det tredje studiet av noen konkrete etiske problemområder (områdeetikk). Her blir sentrale aspekter ved den aktuelle livsvirkeligheten og ulike samfunnsområder belyst ut fra et etisk perspektiv. Både grunnlagsdrøftingen og innføringen i etiske debatt-tema vil ta særlig hensyn til kristen moraltradisjon, men også inkludere andre religiøse og sekulære posisjoner og tradisjoner.

Filosofisk tenkning vil bli aktualisert spesielt som utgangspunkt og uttrykk for livssynstradisjoner og i sammenheng med etiske perspektiver og begrunnelser.

Avsluttende vurdering er todelt og består i en individuell skriftlig hjemmeoppgave og en skriftlig skoleeksamen med kortsvarsspørsmål.

• Hjemmeoppgaven skal ha et omfang på ca. 2000 ord. (+/- 10 %).
• Skoleeksamen har 2 timers varighet.

For å bestå dette emnet må studenten bestå begge prøvingene. Ved stryk på en av disse, eller begge, må denne/disse tas opp igjen et senere semester.

• 10 sp. overlapp med KRLE130
•   5 sp. overlapp med KRLE101, KRLE101A og KRLE113
•   3 sp. overlapp med KRLE102 og KRLE122