Religionsdidaktikk

Valgfritt emne i årsstudium i KRLE.

Obligatorisk for studenter som tar årsstudiet som fjerde år av en GLU-utdanning (GLU4).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om religionsdidaktiske emner som skolefagets innhold, metodikk og formål, inkludert faghistorie
• har kunnskap om verdier i skolen, med vekt på tema som formålsparagraf, påvirkning og mandatfordeling, inkludert spørsmål knyttet til kristne friskoler
• har kunnskap om utfordringer og muligheter for skolefaget som følger av det økende mangfoldet i dagens samfunn
• har kunnskap om barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppnå læringsmålene i faget
• har kunnskap om tilpasset opplæring og ulike former for differensiering ut fra elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell religions- og livssynslærer

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke nasjonale og lokale læreplaner til planlegging av egen undervisning
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag
• kan hente inn og vurdere læremidler i faget, herunder også religiøse og livssynsmessige uttrykk i medier og populærkulturen
• kan legge til rette for gode klassesamtaler om emner i faget
• kan reflektere kritisk omkring problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell religions- og livssynslærer

Generell kompetanse

Studenten

• er i stand til å tolke lærerrollen i faget med yrkesetisk bevissthet
• kan møte elevene på en åpen, vennlig og saklig måte på det religiøse og livssynsmessige området
• kan møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på måte som fremmer toleranse og åpenhet

Dette emnet skal forberede studenter på å være lærere i religions- og livssynsfagene, enten kun Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), eller også Religion og etikk (RE). Det innebærer å skape forståelse for målene med fagene, innholdet i fagene og fagenes spesielle historie. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter også være en del av emnet.

I den teoretiske delen av emnet drøftes fagenes rammer, i form av skolens verdigrunnlag, mandatforståelse som utgangspunkt for verdipåvirkning og samfunnets økende mangfold. Det er også fokus på hvordan ulike friskoler håndterer religions- og livssynsfaget, med særlig vekt på kristne friskoler.

Videre tematiseres fagenes selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og til spørsmål om fritak. Det blir også lagt vekt på debatten om KRL-faget fra 1997 og utover, særlig knyttet til temaene objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

I denne delen blir også elevers forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet belyst ut fra noen kjente utviklingsteorier.

Alle studentene skal arbeide med tema knyttet til KRLE-faget på mellom- og ungdomstrinnet. De velger selv om de vil utfylle dette enten med tema knyttet til KRLE-faget på barnetrinnet, Religion og etikk-faget på videregående eller kristne friskoler.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatte frister for at eksamen kan gjennomføres.

• Praksis.

På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport på 2000 ord (+/- 10 %). Problemstilling godkjennes av faglærer.

• Individuell muntlig eksamen. Omfang 20-25 minutter pr. student.

Norsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Politiattest

I studiet inngår praksis i skole. I den forbindelse er det krav om at studentene legger frem politiattest Politiattesten må være levert og godkjent før studenten kan påbegynne praksis.