Medievitenskap

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på ca. 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter). Hver student leverer en individuell fagtekst om temaet (500 - 1000 ord). Se egen manual.

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen med åpen bok.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen med åpen bok.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Book

Media i samfunnet
Schwebs, Ture, Ytre-Arne, Brita; Østbye, Helge, Oslo, Samlaget, 360 sider, 2020, isbn:978-82-340-0157-4,

Book

Medievitenskap B. 3 Mediebruk
Bergen, Fagbokforl, 197 s., B. 3, 2009, isbn:9788245005936,

Book

Hva er medievitenskap
Ytreberg, Espen, Oslo, Universitetsforl, 142 s., 27, cop. 2008, isbn:9788215012308,

Book

Barndom under lupen : å vokse opp i en foranderlig mediekultur
Tingstad, Vebjørg, Oslo, Cappelen akademisk forl, 192 s., cop. 2006, isbn:8202249635; 9788202249632,
Utdrag: Kapittel 2 "Tradisjoner i medieforskningen" (18 s).

Article

Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene
Hilde Kristin Dahlstrøm ; Nina Skråmestø Nesheim ; Bjørg M. Nyjordet, Universitetsforlaget, 1-22, Norsk medietidsskrift, 4, 2017-12-01, 1-22,
View online

Article

Samtiden (trykt utg.).
Gudmund Hernes, [Oslo], Aschehoug, Samtiden (trykt utg.)., 1977:1, s.1-14, [1977],

Book Chapter

Barn og nyheter
Nina Nesheim, Bjørg Marit Nyjordet (1978-) (redaktør/forfatter av forord/forfatter), Barn og nyheter, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 132 s., 2018, 43-58, isbn:978-82-02-57315-7,

Book Chapter

Små barn på nett
Bjørg M. Nyjordet, Elise Seip Tønnessen (1951-) (red./redaktør/forfatter/forfatter av forord), Små barn på nett, Oslo, Universitetsforl, 286 s., cop. 2010, 62-78, isbn:9788215017198,

Book Chapter

Små barn på nett
Nyjordet, Bjørg, M., Små barn på nett, 62-78,

Book Chapter

Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning
Hilde Kristin Dahlstrøm, Øyvind Økland (1956-) (red./redaktør/forfatter av forord/forfatter), Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning, Kristiansand, Portal, 129 s., cop. 2013, 58-71, isbn:978-82-92712-79-5,

Book Chapter

Medieforskning, forskningskvalitet og forskningsetikk
Østbye, Helge, Helland, Knut; Knapskog, Karl; Larsen, Leif Ove; Moe, Hallvard, Medieforskning, forskningskvalitet og forskningsetikk, Bergen, Fagbokforlaget, 382 sider, 2023, 12-43, isbn:9788245045567,

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Book

Media i samfunnet
Schwebs, Ture, Ytre-Arne, Brita; Østbye, Helge, Oslo, Samlaget, 360 sider, 2020, isbn:978-82-340-0157-4,

Book

Medievitenskap B. 3 Mediebruk
Bergen, Fagbokforl, 197 s., B. 3, 2009, isbn:9788245005936,
View online

Book Chapter

Medienes formende kraft
Ytreberg, Espen Ytreberg (1964-), Medienes formende kraft, Oslo, Universitetsforl, 142, 2008, 17-35, isbn:9788215012308,

Book

Metodebok for mediefag
Helge Østbye (1946-) (medarb./forfatter), Østbye, Helge; Helland, Knut; Knapskog, Karl; Larsen, Leif Ove, Bergen, Fagbokforl, 319 s., 2013, isbn:978-82-450-1455-6,
Kapittel 1 og 9
View online

Book

Barndom under lupen : å vokse opp i en foranderlig mediekultur
Tingstad, Vebjørg, Oslo, Cappelen akademisk forl, 192 s., cop. 2006, isbn:8202249635; 9788202249632,
Utdrag: Kapittel "Tradisjoner i medieforskningen" (18 s).
View online

Article

Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene
Hilde Kristin Dahlstrøm ; Nina Skråmestø Nesheim ; Bjørg M. Nyjordet, Universitetsforlaget, 1-22, Norsk medietidsskrift, 4, 2017-12-01, 1-22,
View online

Article

Samtiden (trykt utg.).
Gudmund Hernes, [Oslo], Aschehoug, Samtiden (trykt utg.)., 1977:1, s.1-14, [1977],

Book Chapter

Barn og nyheter
Nina Nesheim, Bjørg Marit Nyjordet (1978-) (redaktør/forfatter av forord/forfatter), Barn og nyheter, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 132 s., 2018, 43-58, isbn:978-82-02-57315-7,
View online

Book Chapter

Små barn på nett
Bjørg M. Nyjordet, Elise Seip Tønnessen (1951-) (red./redaktør/forfatter/forfatter av forord), Små barn på nett, Oslo, Universitetsforl, 286 s., cop. 2010, 62-78, isbn:9788215017198,
View online

Book Chapter

Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning
Hilde Kristin Dahlstrøm, Øyvind Økland (1956-) (red./redaktør/forfatter av forord/forfatter), Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning, Kristiansand, Portal, 129 s., cop. 2013, 58-71, isbn:978-82-92712-79-5,
View online

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Med forbehold om endringer.

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.

ca. 750 sider:

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Med forbehold om endringer.

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.

ca. 750 sider:

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

ca. 750 sider:

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har fagliginnsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

ca. 750 sider:

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

ca. 750 sider:

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.