Samfunnsfag 2 5-10

Samfunnsfag 2 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg innsikt og fagdidaktisk kompetanse. Geografien opnar for å gripe samanhengar mellom det lokale og det globale. Faget tek studentane med på leiting etter romlege mønster og samanhengar mellom natur, industri og samfunn, og korleis desse påverkar kvarandre gjennom endringsprosessar. Historie bidrar med innsikt i korleis samfunn har utvikla og forandra seg over tid, og skal gjere studentane i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringar på forandring og kontinuitet. Samfunnskunnskap skal gi studentane innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling gjennom sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Sentralt er også kva migrasjon, politikk, teknologi, økonomiske strukturar og makt har å seie for samfunnsutvikling.

Studium av samfunn, geografi og historie skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom myndiggjering og kunnskap skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle haldningar og kompetansar som mangfaldige, berekraftige og demokratiske samfunn treng.

Studentar som skal ta master i samfunnsfag, skriv arbeidskrav knytt til FoU-oppgåva i dette emnet.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har djupnekunnskap om utvalde fagdidaktiske og samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin historiske plass i samfunnet
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnader og problemstillingar knytte til statsdanning, samfunnsutvikling og demokratiseringsprosessar
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom globalisering, ressursfordeling, migrasjon, politikk og utvikling
• har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om geografiske grunnomgrep, den romlege dimensjon og geografisk identitet
• har djupnekunnskap om stad og landskap som natur, kultur og historie, og om korleis nærmiljøet kan nyttast som didaktisk ressurs.
• har djupnekunnskap om berekraftig utvikling og sentrale delar av klima- og miljøvitskapen
• har innsikt i utvalde døme på den historiske utviklinga i Noreg, og djupnekunnskapar om norsk industrialiseringshistorie, migrasjonshistorie, sosialdemokratiet og velferdsstaten

Ferdigheter

Studenten

• kan leggja til rette for kritisk refleksjon, utvikling av medborgarskap og berekraftig handlingskompetanse hos elevane
• kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid, rom og samfunnsprosessar
• kan reflektere omkring samanhengar mellom industrialisering og forbruk, og korleis desse påverkar natur, klima og samfunn
• kan reflektere over og kritisk vurdere teoriar og forklaringsmodellar for migrasjon, samfunnsutvikling, demokratiseringsprosessar og historiske utviklingstrekk i nasjonale og internasjonale samanhengar

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
• kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger

Følgjande læringsutbytte er knytt til FoU-oppgåva:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for eiga profesjonsutøving
• har oversikt over og forståing for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på vald problemstilling

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere ei profesjonsretta problemstilling
• kan drøfte vald problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
• kan formidle og drøfte funna til kunnskapsoppsummeringa i eit profesjonsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten

• har djupneinnsikt i vald fagleg/fagdidaktisk problemstilling
• kan sjå samanhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skulen
• kan på eit avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga

Fordjupningsemnet Samfunnsfag 2 gir ei djupare tilnærming innan utvalde emne i samfunnsfaget. Nokre tema er allereie introdusert i innføringsemnet Samfunnsfag 1, og denne vidareføringa inneber difor ei form for fordjuping og progresjon.

Emnet er i hovudsak strukturert i to tverrfaglege temabolkar: (1) Framveksten av det moderne Noreg, og (2) Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling. I det same integrerast ei rekke fagdidaktiske emne i desse bolkane, og studentane vil øvast i korleis ein kan arbeide med historiske kjelder og vitskaplege tenkjemåtar i samfunnsfag.

Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. Studentane får eit djupare innblikk i utvalde delar av Noregs historie, særleg norsk samfunnsutvikling og industrihistorie. Denne bolken byggjer også djupare kunnskapar om geografiske grunnomgrep, geografisk identitet, klimateori og ulike faktorar som utfordrar ei berekraftig utvikling.

Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling (2) gjev kjennskap til komplekse aspekt, mekanismar og konsekvensar av globalisering og migrasjon. Studentane skal forstå menneskeleg mobilitet og vandring i ein større geografisk, politisk, økonomisk, sosial og historisk samanheng. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske masseutvandringa til Amerika. Vidare drøftast ulike forhold som fremjar og hemmar utvikling i utvalde regionar. Særleg fokus vert lagt på politikk, økonomi, utviklingsengasjement og demokratiseringsprosessar.

Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:

• Eit fordjupingsprosjekt. Alle studentar gjennomfører eit fordjupningsprosjekt, og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
• Eit munnleg framlegg (førebudd fagleg debatt)
• To litteraturoppsummeringar
• Ein fagdidaktisk oppgåve
• Krav til frammøte og aktiv deltaking vert spesifisert ved semesterstart

• For studentar som skriv FoU-oppgåve i emnet gjeld følgjande arbeidskrav:

  Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning

Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10.

For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.

Samfunnsfag 2 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg innsikt og fagdidaktisk kompetanse. Geografien opnar for å gripe samanhengar mellom det lokale og det globale. Faget tek studentane med på leiting etter romlege mønster og samanhengar mellom natur, industri og samfunn, og korleis desse påverkar kvarandre gjennom endringsprosessar. Historie bidrar med innsikt i korleis samfunn har utvikla og forandra seg over tid, og skal gjere studentane i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringar på forandring og kontinuitet. Samfunnskunnskap skal gi studentane innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling gjennom sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Sentralt er også kva migrasjon, politikk, teknologi, økonomiske strukturar og makt har å seie for samfunnsutvikling.   

Studium av samfunn, geografi og historie skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom myndiggjering og kunnskap skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle haldningar og kompetansar som mangfaldige, berekraftige og demokratiske samfunn treng. 

Studentar som skal ta master i samfunnsfag, skriv arbeidskrav knytt til FoU-oppgåva i dette emnet.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte: 

Kunnskap 

Studenten 

• har djupnekunnskap om utvalde fagdidaktiske og samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt 
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin historiske plass i samfunnet  
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnader og problemstillingar knytte til statsdanning, samfunnsutvikling og demokratiseringsprosessar 
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom globalisering, ressursfordeling, migrasjon, politikk og utvikling 
• har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv 
• har kunnskap om geografiske grunnomgrep, den romlege dimensjon og geografisk identitet  
• har djupnekunnskap om stad og landskap som natur, kultur og historie, og om korleis nærmiljøet kan nyttast som didaktisk ressurs. 
• har djupnekunnskap om berekraftig utvikling og sentrale delar av klima- og miljøvitskapen 
• har innsikt i utvalde døme på den historiske utviklinga i Noreg, og djupnekunnskapar om norsk industrialiseringshistorie, migrasjonshistorie, sosialdemokratiet og velferdsstaten 

Ferdigheter 

Studenten 

• kan leggja til rette for kritisk refleksjon, utvikling av medborgarskap og berekraftig handlingskompetanse hos elevane  
• kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet 
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring 
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid, rom og samfunnsprosessar 
• kan reflektere omkring samanhengar mellom industrialisering og forbruk, og korleis desse påverkar natur, klima og samfunn  
• kan reflektere over og kritisk vurdere teoriar og forklaringsmodellar for migrasjon, samfunnsutvikling, demokratiseringsprosessar og historiske utviklingstrekk i nasjonale og internasjonale samanhengar 

Generell kompetanse 

Studenten 

• kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet 
• kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til 
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa 
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger 

Følgjande læringsutbytte er knytt til FoU-oppgåva:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for eiga profesjonsutøving
• har oversikt over og forståing for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på vald problemstilling

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere ei profesjonsretta problemstilling
• kan drøfte vald problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
• kan formidle og drøfte funna til kunnskapsoppsummeringa i eit profesjonsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten

• har djupneinnsikt i vald fagleg/fagdidaktisk problemstilling
• kan sjå samanhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skulen
• kan på eit avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga

Fordjupningsemnet Samfunnsfag 2 gir ei djupare tilnærming innan utvalde emne i samfunnsfaget. Nokre tema er allereie introdusert i innføringsemnet Samfunnsfag 1, og denne vidareføringa inneber difor ei form for fordjuping og progresjon.  

Emnet er i hovudsak strukturert i to tverrfaglege temabolkar: (1) Framveksten av det moderne Noreg, og (2) Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling. I det same integrerast ei rekke fagdidaktiske emne i desse bolkane, og studentane vil øvast i korleis ein kan arbeide med historiske kjelder og vitskaplege tenkjemåtar i samfunnsfag.  

Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. Studentane får eit djupare innblikk i utvalde delar av Noregs historie, særleg norsk  samfunnsutvikling og industrihistorie. Denne bolken byggjer også djupare kunnskapar om geografiske grunnomgrep, geografisk identitet, klimateori og ulike faktorar som utfordrar ei berekraftig utvikling.    

Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling (2) gjev kjennskap til komplekse aspekt,  mekanismar og konsekvensar av globalisering og migrasjon. Studentane skal forstå menneskeleg mobilitet og vandring i ein større geografisk, politisk, økonomisk, sosial og historisk samanheng. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske masseutvandringa til Amerika. Vidare drøftast ulike forhold som fremjar og hemmar utvikling i utvalde regionar. Særleg fokus vert lagt på politikk, økonomi, utviklingsengasjement og demokratiseringsprosessar.

Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:

• Eit fordjupingsprosjekt. Alle studentar gjennomfører eit fordjupningsprosjekt, og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
• Eit munnleg framlegg (førebudd fagleg debatt)
• To litteraturoppsummeringar
• Ein fagdidaktisk oppgåve
• Krav til frammøte og aktiv deltaking vert spesifisert ved semesterstart 
• For studentar som skriv FoU-oppgåve i emnet gjeld følgjande arbeidskrav:Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning 

Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10. 

For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.

Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne.

Samfunnsfag 2 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg innsikt og fagdidaktisk kompetanse. Geografien opnar for å gripe samanhengar mellom det lokale og det globale. Faget tek studentane med på leiting etter romlege mønster og samanhengar mellom natur, industri og samfunn, og korleis desse påverkar kvarandre gjennom endringsprosessar. Historie bidrar med innsikt i korleis samfunn har utvikla og forandra seg over tid, og skal gjere studentane i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringar på forandring og kontinuitet. Samfunnskunnskap skal gi studentane innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling gjennom sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Sentralt er også kva migrasjon, politikk, teknologi, økonomiske strukturar og makt har å seie for samfunnsutvikling.   

Studium av samfunn, geografi og historie skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom myndiggjering og kunnskap skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle haldningar og kompetansar som mangfaldige, berekraftige og demokratiske samfunn treng. 

Studentar som skal ta master i samfunnsfag, skriv arbeidskrav knytt til FoU-oppgåva i dette emnet.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte: 

Kunnskap 

Studenten 

• har djupnekunnskap om utvalde fagdidaktiske og samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt 
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin historiske plass i samfunnet  
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnader og problemstillingar knytte til statsdanning, samfunnsutvikling og demokratiseringsprosessar 
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom globalisering, ressursfordeling, migrasjon, politikk og utvikling 
• har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv 
• har kunnskap om geografiske grunnomgrep, den romlege dimensjon og geografisk identitet  
• har djupnekunnskap om stad og landskap som natur, kultur og historie, og om korleis nærmiljøet kan nyttast som didaktisk ressurs. 
• har djupnekunnskap om berekraftig utvikling og sentrale delar av klima- og miljøvitskapen 
• har innsikt i utvalde døme på den historiske utviklinga i Noreg, og djupnekunnskapar om norsk industrialiseringshistorie, migrasjonshistorie, sosialdemokratiet og velferdsstaten 

Ferdigheter 

Studenten 

• kan leggja til rette for kritisk refleksjon, utvikling av medborgarskap og berekraftig handlingskompetanse hos elevane  
• kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet 
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring 
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid, rom og samfunnsprosessar 
• kan reflektere omkring samanhengar mellom industrialisering og forbruk, og korleis desse påverkar natur, klima og samfunn  
• kan reflektere over og kritisk vurdere teoriar og forklaringsmodellar for migrasjon, samfunnsutvikling, demokratiseringsprosessar og historiske utviklingstrekk i nasjonale og internasjonale samanhengar 

Generell kompetanse 

Studenten 

• kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet 
• kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til 
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa 
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger 

Følgjande læringsutbytte er knytt til FoU-oppgåva:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for eiga profesjonsutøving
• har oversikt over og forståing for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på vald problemstilling

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere ei profesjonsretta problemstilling
• kan drøfte vald problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
• kan formidle og drøfte funna til kunnskapsoppsummeringa i eit profesjonsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten

• har djupneinnsikt i vald fagleg/fagdidaktisk problemstilling
• kan sjå samanhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skulen
• kan på eit avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga

Fordjupningsemnet Samfunnsfag 2 gir ei djupare tilnærming innan utvalde emne i samfunnsfaget. Nokre tema er allereie introdusert i innføringsemnet Samfunnsfag 1, og denne vidareføringa inneber difor ei form for fordjuping og progresjon.  

Emnet er i hovudsak strukturert i to tverrfaglege temabolkar: (1) Framveksten av det moderne Noreg, og (2) Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling. I det same integrerast ei rekke fagdidaktiske emne i desse bolkane, og studentane vil øvast i korleis ein kan arbeide med historiske kjelder og vitskaplege tenkjemåtar i samfunnsfag.  

Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. Studentane får eit djupare innblikk i utvalde delar av Noregs historie, særleg norsk  samfunnsutvikling og industrihistorie. Denne bolken byggjer også djupare kunnskapar om geografiske grunnomgrep, geografisk identitet, klimateori og ulike faktorar som utfordrar ei berekraftig utvikling.    

Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling (2) gjev kjennskap til komplekse aspekt,  mekanismar og konsekvensar av globalisering og migrasjon. Studentane skal forstå menneskeleg mobilitet og vandring i ein større geografisk, politisk, økonomisk, sosial og historisk samanheng. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske masseutvandringa til Amerika. Vidare drøftast ulike forhold som fremjar og hemmar utvikling i utvalde regionar. Særleg fokus vert lagt på politikk, økonomi, utviklingsengasjement og demokratiseringsprosessar.

Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:

• Eit fordjupingsprosjekt. Alle studentar gjennomfører eit fordjupningsprosjekt, og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
• Eit munnleg framlegg (førebudd fagleg debatt)
• To litteraturoppsummeringar
• Ein fagdidaktisk oppgåve
• Krav til frammøte og aktiv deltaking vert spesifisert ved semesterstart 
• For studentar som skriv FoU-oppgåve i emnet gjeld følgjande arbeidskrav:Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning 

Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10. 

For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.

Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne.

Samfunnsfag 2 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg innsikt og fagdidaktisk kompetanse. Geografien opnar for å gripe samanhengar mellom det lokale og det globale. Faget tek studentane med på leiting etter romlege mønster og samanhengar mellom natur, industri og samfunn, og korleis desse påverkar kvarandre gjennom endringsprosessar. Historie bidrar med innsikt i korleis samfunn har utvikla og forandra seg over tid, og skal gjere studentane i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringar på forandring og kontinuitet. Samfunnskunnskap skal gi studentane innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling gjennom sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Sentralt er også kva migrasjon, politikk, teknologi, økonomiske strukturar og makt har å seie for samfunnsutvikling.   

Studium av samfunn, geografi og historie skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom myndiggjering og kunnskap skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle haldningar og kompetansar som mangfaldige, berekraftige og demokratiske samfunn treng. 

Studentar som skal ta master i samfunnsfag, skriv arbeidskrav knytt til FoU-oppgåva i dette emnet.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte: 

Kunnskap 

Studenten 

• har djupnekunnskap om utvalde fagdidaktiske og samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt 
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin historiske plass i samfunnet  
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnader og problemstillingar knytte til statsdanning, samfunnsutvikling og demokratiseringsprosessar 
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom globalisering, ressursfordeling, migrasjon, politikk og utvikling 
• har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv 
• har kunnskap om geografiske grunnomgrep, den romlege dimensjon og geografisk identitet  
• har djupnekunnskap om stad og landskap som natur, kultur og historie, og om korleis nærmiljøet kan nyttast som didaktisk ressurs. 
• har djupnekunnskap om berekraftig utvikling og sentrale delar av klima- og miljøvitskapen 
• har innsikt i utvalde døme på den historiske utviklinga i Noreg, og djupnekunnskapar om norsk industrialiseringshistorie, migrasjonshistorie, sosialdemokratiet og velferdsstaten 

Ferdigheter 

Studenten 

• kan leggja til rette for kritisk refleksjon, utvikling av medborgarskap og berekraftig handlingskompetanse hos elevane  
• kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet 
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring 
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid, rom og samfunnsprosessar 
• kan reflektere omkring samanhengar mellom industrialisering og forbruk, og korleis desse påverkar natur, klima og samfunn  
• kan reflektere over og kritisk vurdere teoriar og forklaringsmodellar for migrasjon, samfunnsutvikling, demokratiseringsprosessar og historiske utviklingstrekk i nasjonale og internasjonale samanhengar 

Generell kompetanse 

Studenten 

• kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet 
• kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til 
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa 
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger 

Følgjande læringsutbytte er knytt til FoU-oppgåva:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for eiga profesjonsutøving
• har oversikt over og forståing for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på vald problemstilling

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere ei profesjonsretta problemstilling
• kan drøfte vald problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
• kan formidle og drøfte funna til kunnskapsoppsummeringa i eit profesjonsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten

• har djupneinnsikt i vald fagleg/fagdidaktisk problemstilling
• kan sjå samanhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skulen
• kan på eit avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga

Fordjupningsemnet Samfunnsfag 2 gir ei djupare tilnærming innan utvalde emne i samfunnsfaget. Nokre tema er allereie introdusert i innføringsemnet Samfunnsfag 1, og denne vidareføringa inneber difor ei form for fordjuping og progresjon.  

Emnet er i hovudsak strukturert i to tverrfaglege temabolkar: (1) Framveksten av det moderne Noreg, og (2) Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling. I det same integrerast ei rekke fagdidaktiske emne i desse bolkane, og studentane vil øvast i korleis ein kan arbeide med historiske kjelder og vitskaplege tenkjemåtar i samfunnsfag.  

Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. Studentane får eit djupare innblikk i utvalde delar av Noregs historie, særleg norsk  samfunnsutvikling og industrihistorie. Denne bolken byggjer også djupare kunnskapar om geografiske grunnomgrep, geografisk identitet, klimateori og ulike faktorar som utfordrar ei berekraftig utvikling.    

Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling (2) gjev kjennskap til komplekse aspekt,  mekanismar og konsekvensar av globalisering og migrasjon. Studentane skal forstå menneskeleg mobilitet og vandring i ein større geografisk, politisk, økonomisk, sosial og historisk samanheng. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske masseutvandringa til Amerika. Vidare drøftast ulike forhold som fremjar og hemmar utvikling i utvalde regionar. Særleg fokus vert lagt på politikk, økonomi, utviklingsengasjement og demokratiseringsprosessar.

Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:

• Eit fordjupingsprosjekt. Alle studentar gjennomfører eit fordjupningsprosjekt, og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
• Eit munnleg framlegg (førebudd fagleg debatt)
• To litteraturoppsummeringar
• Ein fagdidaktisk oppgåve
• Krav til frammøte og aktiv deltaking vert spesifisert ved semesterstart 
• For studentar som skriv FoU-oppgåve i emnet gjeld følgjande arbeidskrav:Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning 

Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10. 

For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne.

Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Framveksten av det moderne Noreg, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.

Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
• har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnader for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
• har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
• har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
• har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
• kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
• kan leggja til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
• kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
• kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
• kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
• har innsikt i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar
• har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
• kan reflektera over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant fagleg emne skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer

Dei kursiverte læringsutbytteutgreiingane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.

Presentasjon av emnet

Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:

1. Framveksten av det moderne Noreg

2. Migrasjon

3. Den globale arena

4. Fagdidaktisk teori og forsking

Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.

Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.

Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.

Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen er ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.

Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studentar i emnet

• Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
• 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
• Breiddetest
• Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn

Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med følgjande arbeidskrav:

• Problemstilling
• Litteraturliste etter gitte kriterium
• Tekstutkast etter gitte kriterium
• Deltaking på forskingsseminar
• Deltaking i ei grupperettleiing
• Deltaking i ei individuell rettleiing

For studentar som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag

• Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) *

Obligatorisk undervising går fram av undervisingsplan. Nærare opplysningar om innhaldet i arbeidskrava og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

Skuleeksamen: Ingen

FoU-oppgåve: Alle

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne.

Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Framveksten av det moderne Noreg, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.

Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
• har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnader for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
• har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
• har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
• har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
• kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
• kan leggja til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
• kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
• kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
• kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
• har innsikt i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar
• har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
• kan reflektera over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant fagleg emne skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer

Dei kursiverte læringsutbytteutgreiingane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.

Presentasjon av emnet

Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:

1. Framveksten av det moderne Noreg

2. Migrasjon

3. Den globale arena

4. Fagdidaktisk teori og forsking

Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.

Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.

Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.

Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen er ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.

Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studentar i emnet

• Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
• 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
• Breiddetest
• Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn

Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med følgjande arbeidskrav:

• Problemstilling
• Litteraturliste etter gjevne kriterium
• Tekstutkast etter gjevne kriterium
• Deltaking på forskingsseminar
• Deltaking i ei grupperettleiing
• Deltaking i ei individuell rettleiing

For studentar som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag

• Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) *

Obligatorisk undervising går fram av undervisingsplanen. Nærare opplysningar om innhaldet i arbeidskrava og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.  
• FoU-oppgåve for studentar som har samfunnsfag som masterfag

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

Skuleeksamen: Ingen

FoU-oppgåve: Alle

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Stad, økonomi og samfunn, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.

Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
• har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnadar for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
• har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
• har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
• har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
• kan søkje, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
• kan legge til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
• kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
• kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
• kan legge til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant faglig emne skriftleg og munnlegg og gjennom andre relevante uttrykksformer

Dei kursiverte læringsutbyttebeskrivelsane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.

Presentasjon av emnet

Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:

1.Stad, økonomi og samfunn

2. Migrasjon

3. Den globale arena

4. Fagdidaktisk teori og forsking

Stad, økonomi og samfunn (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.

Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.

Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.

Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat som får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studentar i emnet

• Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt)
  Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
• 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
• Breiddetest
• Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn

Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med fylgjande arbeidskrav:

• Problemstilling
• Litteraturliste etter gitte kriterium
• Tekstutkast etter gitte kriterium
• Deltaking på forskingsseminar
• Deltaking i ei grupperettleiing
• Deltaking i ei individuell rettleiing

For studentar som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag

• Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) *

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.  
• FoU-oppgåve for studentar som har samfunnsfag som masterfag

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter fra A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

Skuleeksamen: Ingen

FoU-oppgåve: Alle

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne.

Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Stad, økonomi og samfunn, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.

Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
• har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
• har djupnekunnskap om sentrale føresetnadar for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
• har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
• har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
• har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
• har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
• har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
• kan søkje, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
• kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
• kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
• kan legge til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
• kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
• kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
• kan legge til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
• kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant faglig emne skriftleg og munnlegg og gjennom andre relevante uttrykksforme

Dei kursiverte læringsutbyttebeskrivelsane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.

Presentasjon av emnet

Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:

1.Stad, økonomi og samfunn

2. Migrasjon

3. Den globale arena

4. Fagdidaktisk teori og forsking

Stad, økonomi og samfunn (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.

Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.

Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.

Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat som får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.

• Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt)
  Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.
• 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
• Breiddetest
• Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn

Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med fylgjande arbeidskrav:

• Delta i introduksjonskurs i vitskapsteori og metode
• Innan fastsatt frist levera utkast til problemstilling og justera denne i samarbeid med rettleiar
• Obligatorisk førehandssgodkjenning av litteraturliste (ca. 300 sider) til FoU-oppgåva
• Delta i forskingsseminar knytt til samfunnsfag
• Obligatorisk rettleiing ved hovudrettleiar og eventuell birettleiar

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

• Individuell skuleeksamen, 6 t.  
• FoU-oppgåve for studentar som har samfunnsfag som masterfag

Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter fra A - F, der F er ikkje bestått.

FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått

Skuleeksamen: Ingen

FoU-oppgåve: Alle

Stad, økonomi og samfunn

Almås, R. (2002). Norsk Landbrukshistorie: Bd. 4. 1920–2000. Frå bondesamfunn til bioindustri (s. 383–411). Oslo: Det norske samlaget. (29 sider)

Andresen, A., Rosland, S., Ryymin, T. & Skålevåg, S. A. (2015). Kjeldekunnskap. Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode (s. 43–62). Oslo: Det norske samlaget. (20 sider)

Angell, S. A., Grove, K. & Selle, P. (2006). Folkerørslene og frivillige organisasjonar. I K. Helle (Red.), Vestlandets historie: Bd. 2. Samfunn (s. 298–341). Bergen: Fagbokforlaget. (44 sider)

Brundtland, G.H. (1987). Mot en bærekraftig utvikling. Vår felles framtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (s. 42-56). Oslo: Tiden Norsk Forlag (15 sider)

Brusdal, R. og I. Frønes 2016. Forbrukere og forbrukersamfunn. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.3 (7 utg., s. 294-313). Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 sider)

Hagesæther, G. (2007). Oppdragermandat og oppdrageransvar. I O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 203–215). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)

Haugen, M. S. & Villa, M. (2016). Lokalsamfunn i perspektiv. I M. Villa & M. S. Haugen (Red.), Lokalsamfunn (s. 17–33). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (17 sider)

Holm, P., Tveiterås, K. og Elvevoll, E.O. 2016. Fisk i fellesskap. Norsk sjømat som næring og samfunnsbærer. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2.(7 utg., s. 168-189). Oslo: Gyldendal Akademisk. (22 sider)

Jøssang, L.G. (2015). Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs. I K. Børhaug, O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 41–59). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)

Kolle, N. (2014). Norskekysten – en naturens gave. I N. Kolle (Red.), Norges – fiskeri- og kysthistorie: Bd. 1. Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk fram til 1720 (s. 15–41). Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)

Lambert, D. & Morgan, J. (2010). Teaching Geography, 11–18: A Conceptual Approach (s. 69–144). Maidenhead: McGraw-Hill Education. (76 sider)

Lorentzen, H. 2010. Det sivile samfunn. I Frønes, I. & Kjølsrød, L. (Red.) Det norske samfunn. (6. utg., s. 308-326). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19 sider)

Melve, L. & Ryymin, T. (2018b). Å arbeida med munnlege kjelder. I L. Melve & T. Ryymin (Red.), Historikerens arbeidsmåter (s. 122–147). Oslo: Universitetsforlaget. (26 sider)

Minde, K.B. & Grytten, O.H. (2004a). Fra vekst og vern til bærekraftig utvikling. I Miljøbevisst og bærekraftig. Vekst, fordeling og forvaltning i et samfunnsfaglig perspektiv (s. 54-62). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider)

Minde, K.B. & Grytten, O.H. (2004b). Miljøideologier og grunnleggende miljøspørsmål. I Miljøbevisst og bærekraftig. Vekst, fordeling og forvaltning i et samfunnsfaglig perspektiv (s.63-74). Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider)

Myhre, J. E. (2015). Norsk historie 1814–1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon (2. utg., s. 71–138, 166–189, 190–221, 225–246). Oslo: Det norske samlaget. (147 sider)

Ott, A. (2019). Kritisk tenkning og bærekraft i fagfornyelsen. I M. Ferrer & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenkning i samfunnsfag (s. 30–49). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)

Schieflo, P. M. (2016). Norge og oljen. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2 (7. utg.,s. 139-167). Oslo: Gyldendal Akademisk . (28 sider)

Sciefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse (3. utg., s. 15–33). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)

Sejersted, F. (1993). En teori om den økonomiske og teknologiske utvikling i Norge i det 19. århundre. Demokratisk kapitalisme (s.45-105). Oslo: Universitetsforlaget. (59 sider)

Sørensen, K. 2010. Det norske samfunn – et innovasjonssystem? I Frønes, I. og Kjølsrød, L. (Red.) Det norske samfunn (6. utg., s. 67-90). Oslo: Gyldendal Akademisk. (24 sider)

Stugu, O. S. (2012). Norsk historie etter 1905 (s. 23–51, 61–108, 164–290). Oslo: Det norske samlaget. (238 sider)

Sætre, P. J. (2015). Vurdering av lærebøker. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 139–159). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (21 sider)

Tveiten, A. (2007). Historisk perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf. I O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 161–182). Bergen: Fagbokforlaget. (22 sider)

Migrasjon

Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring? Oslo: Universitetsforlaget. (148 sider)

Brochmann, G. & Djuve, A. B. (2013). Multiculturalism or Assimilation? The Norwegian Welfare State Approach. I P. Kivisto & Ö. Wahlbeck (Red.), Debating multiculturalism in the nordic welfare states (s. 219–245). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (27 sider)

Brochmann, G. (2015). Immigration and the Nordic Welfare State: a tense companionship. I P. Kettunen, S. Michel & K. Petersen (Red.), Race, Ethnicity and Welfare States. An American Dilemma? (s. 83–106). Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing. (24 sider)

Carling, J. (2017). Migrasjon. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 263–276). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (14 sider)

Collier, P. (2014). Exodus. Immigration and Multiculturalism in the 21st Century (s. 179–193, 195–227). London: Penguin. (48 sider)

Majid, S. (2019). Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner (s. 174–194, 195–204). Oslo: Aschehoug. (31 sider)

Wærdahl, R. (2010). Den fremmede. I D. Album, M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 235–249). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Østrem, N. O. 2014. Norsk utvandringshistorie. (2. utg.). Oslo: Det norske samlaget. (141 sider)

Den globale arena

Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv (s. 231–262). Oslo: Cappelen. (32 sider)

Bakken, Y. (2015). «De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken» – om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid. I K. Børhaug, O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 179–196). Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider)

Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & V. Vågenes. (2019). Verda og vi (s. 308–333). Oslo: Det norske samlaget. (26 sider)

Engh, S. & Vik, H. H. (2013). Utviklingshjelp – idealisme og stormaktspolitikk. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 333–353). Oslo: Cappelen Damm. (21 sider)

Eriksen, T. L. & Smukkestad, O. (2013). Bistand og utvikling i et nytt landskap. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.), Utvikling. En innføring i utviklingsstudier (s. 287–311). Oslo: Cappelen Damm. (25 sider)

Fangen, K. (2010). Multilokalt eller komparativt feltarbeid: Ulike nivåer for sammenligning i et europeisk prosjekt om unge innvandrere. I D. Album, M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 189–204). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

Hellestveit, C. (2016).Migrasjonskrisen: Som man sår? Om forholdet mellom vestlige intervensjoner og flyktningkrisen. Internasjonal Politikk, 74(2), 1–11. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.455(11 sider)

Hsu, E. L. (2014). Globalization. I Elliott, A. (red.) Routledge Handbook of Social and Cultural Theory (s. 192–206). London: Routledge (15 sider)

Jordhus-Lier, D. (2017). Et globalt arbeidsliv i endring. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 109–120). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (12 sider)

Knutsen, H. M. & Haugen, H. Ø. (2017). Utvikling i globale verdikjeder og produksjonsnettverk. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 95–107). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)

Lewis, B. (2012). Why Poverty. Poor Us: An Animated History of Poverty. Henta 8.11.2019 frå https://www.thewhy.dk/films/poor-us-an-animated-history-of-poverty (film)

Lundestad, G. 2015. Øst – Vest – Nord – Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 (s. 283–318). Oslo: Universitetsforlaget. (36 sider)

Millstein, M. (2017). Styresett og deltagelse. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 191–203). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)

Muriaas, R. (2011). Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Kristiandsand: Høyskoleforlaget. (115 sider)

Nordenson, J. (2018). Fra opprør til kaos: Midtøsten etter den arabiske våren (s. 185–206; 261–271). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)

Sæther, B. (2017). Økonomisk globalisering. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 73–83). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (11 sider)

Tvedt, T. (2019). Libya-krigen og fraværet av etterpåklokskap. I T. Heier, R. Ottesen og T. Tvedt (Red.), Libya: Krigens uutholdelige letthet (s. 23–45). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 sider)

Østerud, Ø. (2006). Lite land som humanitær stormakt? Nytt norsk tidsskrift, 23(4), 303–316. (14 sider)

Sum: 1809 sider + ca. 200 sider sjølvvald litteratur til FoU-oppg./prosjektoppg.