Presseetikk og medierett
Emnekode:
3JO105Emnenavn:
Presseetikk og medierettUndervisningssemester:
HøstSteder:
KristiansandStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
10 Studiepoeng
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).
Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.
Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
- kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
- kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.
Generell kompetanse
Studenten
- er bevisst sitt etiske og juridiske ansvar som journalist.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).
Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.
Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
- kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
- kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Book
Etikk for journalister
Brurås, Svein, Bergen, Fagbokforlaget, 347 sider, 2020, isbn:9788245034325,
Book
Publiseringsregler for journalister
Hovlid, Ellen Lexerød, Aarli, Ragna, Oslo, Gyldendal, 351 sider, [2020], isbn:978-82-05-54114-6,
Website
Vær Varsom-plakaten
Norsk Presseforbund, Norsk Presseforbund, 2024,
View online
Book
Nærhet og distanse : grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker
Henriksen, Jan-Olav, Arne Johan Vetlesen (1960-), Oslo, Gyldendal akademisk, 285 s., 2006, isbn:8205355541; 9788205355545,
Side 58-73, 158-229, 241-247 (90 sider).
Book
Medierett for journalister
Øy, Nils E., [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 474 s., 2013, isbn:9788271473600,
Book
When no one sees : character and leadership in an age of image
Os Guiness, Colorado Springs, Colo, NavPress, 329, 2000, isbn:9781576831595,
Book
Troverdig tro
Morten Dahle Andersen (1980-) (red.), Oslo, Luther, 312, 2010, isbn:9788253146102,
View online
Book
Livssyn
Aadnanes, Per M., Oslo, Universitetsforl, 309 s., c2002, isbn:9788215000428; 8215000428,
View online
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).
Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.
Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
- kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
- kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Book
Etikk for journalister
Brurås, Svein, Bergen, Fagbokforlaget, 347 sider, 2020, isbn:9788245034325,
Book
Publiseringsregler for journalister
Hovlid, Ellen Lexerød, Aarli, Ragna, Oslo, Gyldendal, 351 sider, [2020], isbn:978-82-05-54114-6,
Website
Vær Varsom-plakaten
Norsk Presseforbund, Norsk Presseforbund, 2021,
View online
Website
Redaktørplakaten
Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening, Norsk Redaktørforening, 2019,
View online
Book
Nærhet og distanse : grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker
Henriksen, Jan-Olav, Arne Johan Vetlesen (1960-), Oslo, Gyldendal akademisk, 285 s., 2006, isbn:8205355541; 9788205355545,
Side 58-73, 158-229, 241-247 (90 sider).
Document
Kompendium
BOLK, 2022,
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).
Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.
Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
- kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
- kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Book
Etikk for journalister
Brurås, Svein, Bergen, Fagbokforlaget, 347 sider, 2020, isbn:9788245034325,
Book
Publiseringsregler for journalister
Hovlid, Ellen Lexerød, Aarli, Ragna, Oslo, Gyldendal, 351 sider, [2020], isbn:978-82-05-54114-6,
Website
Vær Varsom-plakaten
Norsk Presseforbund, Norsk Presseforbund, 2021,
View online
Website
Redaktørplakaten
Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening, Norsk Redaktørforening, 2019,
View online
Book
Nærhet og distanse : grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker
Henriksen, Jan-Olav, Arne Johan Vetlesen (1960-), Oslo, Gyldendal akademisk, 285 s., 2006, isbn:8205355541; 9788205355545,
Side 58-73, 158-229, 241-247 (90 sider).
View online
Document
Kompendium
BOLK, 2022,
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).
Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
To dagers skriftlig, individuell hjemmeeksamen på 1800 ord (+/- 10%).
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.
Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
- kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
- kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Med forbehold om endringer.
Cirka 770 sider.
Litteratur merket med ¤ finnes i kompendium.
Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (201 s.)
- ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
- Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
- ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
- ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9-50 (42 s.).
- ¤ Christians, Clifford G., Fackler, M., Rotzoll, K.B. og K.B. McKee: Media Ethics. Cases and moral reasoning. (New York: Longman, 2001, 6 utg.) s. 1-8 (9 s.).
Profesjonsetikk (324 s.)
- Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2020; 6. utg.) (320 s).
- Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2021) (3 s.).
- Redaktørplakaten (1 s.).
Medierett (232 s)
- Hovlid, Ellen L.: Publiseringsregler for journalister (Oslo: Gyldendal 2020) Unntatt kap. 9 og 12 (232 s.).
- ¤ Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) s. 272-294. (23 s.)
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:
- Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.
Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.
- Fire timers skriftlig skoleeksamen.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
- har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
- kan anvende medierett i journalistisk praksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Med forbehold om endringer.
Cirka 770 sider
Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/lists/2691960220002228?auth=SAML§ion=2691967800002228
1. Henriksen JO. Nærhet og distanse : grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. 3. utg. (Vetlesen AJ, red.). Gyldendal akademisk; 2006:58–73.
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2691967890002228?auth=SAML
2. Os Guiness, red. When no one sees : character and leadership in an age of image. NavPress; 2000:31–77.
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2694266250002228?auth=SAML
3. Morten Dahle Andersen (1980-) (red.), red. Troverdig tro. Luther; 2010:227–240.
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2694266600002228?auth=SAML
4. Aadnanes PM. Livssyn. 4. utg. Universitetsforl; 2012:9–50.
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2694293530002228?auth=SAML
5. Christians CG, Fackler M, McKee KB, Rotzoll KB. Media Ethics: Cases and Moral Reasoning. 6. utg. Longman; 2001:3–8.
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2694307430002228?auth=SAML
Profesjonsetikk
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/lists/2691960220002228?auth=SAML§ion=2694263140002228
6. Norsk Presseforbund. Vær Varsom-plakaten. Published online 2015. https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2694263750002228?auth=SAML
7. Brurås S. Etikk for journalister. 6. utgave. Fagbokforlaget; 2020.
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2694263530002228?auth=SAML
Medierett
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/lists/2691960220002228?auth=SAML§ion=2694307650002228
8. Ellen Lexerød Hovlid (1981-) (forfatter). Publiseringsregler for journalister. (Aarli R 1965 (bidragsyter), red.). Gyldendal; 2020.
https://bibsys-uz.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_NLA/citation/2694310850002228?auth=SAML
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:
- Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.
Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.
- Fire timers skriftlig skoleeksamen.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
- har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
- kan anvende medierett i journalistisk praksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Cirka 750 sider
Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (200 s.)
- ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
- Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
- ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
- ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9¿50 (42 s.).
Profesjonsetikk (350 s.)
- Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2014; 5. utg.) (320 s).
- Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2015) (3 s.).
- Redaktørplakaten
Medierett (200 s)
- Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) Kapittel 1-3, 9-10,12, 17-22. I kapittel 21 unntas s. 424-431. (200 s.).
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:
- Arbeidsoppgave ¿ presentere forberedt innlegg i seminargruppe/forelesning.
- Fire timers skriftlig skoleeksamen.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
- har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter
Studenten
- kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
- kan anvende medierett i journalistisk praksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Ikke endelig pensum.
Cirka 750 sider
Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (200 s.)
- ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
- Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
- ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
- ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9¿50 (42 s.).
Profesjonsetikk (350 s.)
- Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2014; 5. utg.) (320 s).
- Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2015) (3 s.).
- Redaktørplakaten
Medierett (200 s)
Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) (kap 1-3, 9-10, 17-22, 200 s.).
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:
- Arbeidsoppgave ¿ presentere forberedt innlegg i seminargruppe/forelesning.
- Fire timers skriftlig skoleeksamen.
Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.
Emnet består av tre deler:
Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.
Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om yrkesetikk for journalister
- har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
- har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
- har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis
Ferdigheter Studenten
- kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
- kan anvende medierett i journalistisk praksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle med etisk bevissthet
Ikke endelig pensum.
Cirka 750 sider
Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (200 s.)
- ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
- Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
- ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
- ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9¿50 (42 s.).
Profesjonsetikk (350 s.)
- Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2014; 5. utg.) (320 s).
- Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2015) (3 s.).
- Redaktørplakaten
Medierett (200 s)
- Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) (kap 1-2, 9-10, 17-21, 197 s.).