Journalistikk 2

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time).
• Mappeinnlevering (innholdet spesifiseres i egen manual): Del 1: Bilde- og videomappe. Del 2: Et gitt antall journalistiske saker.

Ved ikke godkjent på skriftlige/innleverte arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Refleksjonsnotat fra intern praksis (2500-3500 ord).

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere i manual. 

Emnet vektlegger kunnskap og ferdigheter som er nødvendige i en mediebransje i stadig endring. Emnet består av to deler:

1: Foto- og videojournalistikk

Studenten lærer å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera, redigering av stillbilder og video, og journalistiske prinsipper er i fokus. Studenten bruker denne kunnskapen til arbeid med saker som publiseres i praksisperioden. Journalistiske tekster i tilknytning til bildematerialet er en integrert del av dette arbeidet.

2: Redaksjonsarbeid

Studenten lærer om vanlige måter å organisere en nyhetsredaksjon på og metoder for digitalt informasjonssøk. Studenten får prøvd dette ut gjennom deltakelse i intern redaksjonell praksis med produksjon på ulike medieplattformer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike mediers særpreg
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering, bildebruk og lydarbeid
• har kunnskap om bruk av sosiale medier i journalistikk
• har kjennskap til studioavvikling med flerkamera
• har kunnskap om journalistisk idéarbeid
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere
• kan finne og utvikle journalistiske ideer og utføre digitalt informasjonssøk
• kan lage enkle journalistiske saker fra idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse for journalistrollen og oppgaver i en redaksjon

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er praktisk og yrkesrettet.

Godkjent / ikke godkjent.

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time).
• Bilde- og videomappe (innholdet spesifiseres i egen manual).

Ved ikke godkjent på skriftlige/innleverte arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

* Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere i eksamensoppgave. 

Emnet vektlegger kunnskap og ferdigheter som er nødvendige i en mediebransje i stadig endring. Emnet består av to deler:

1: Foto- og videojournalistikk

Studenten lærer å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera, redigering av stillbilder og video, og journalistiske prinsipper er i fokus. Studenten bruker denne kunnskapen til arbeid med saker som publiseres i praksisperioden. Journalistiske tekster i tilknytning til bildematerialet er en integrert del av dette arbeidet.

2: Redaksjonsarbeid

Studenten lærer om vanlige måter å organisere en nyhetsredaksjon på og metoder for digitalt informasjonssøk. Studenten får prøvd dette ut gjennom deltakelse i intern redaksjonell praksis med produksjon på ulike medieplattformer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike mediers særpreg
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering, bildebruk og lydarbeid
• har kunnskap om bruk av sosiale medier i journalistikk
• har kjennskap til studioavvikling med flerkamera
• har kunnskap om journalistisk idéarbeid
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere
• kan finne og utvikle journalistiske ideer og utføre digitalt informasjonssøk
• kan lage enkle journalistiske saker fra idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse for journalistrollen og oppgaver i en redaksjon

Book

Levende bilder : lær av de beste
Heidi Røsok-Dahl (1979-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 330 sider, [2021], isbn:9788202700621,
Deler av boka vil også bli brukt i 3JO214 på 2. år.

Book

Publiseringsregler for journalister
Hovlid, Ellen Lexerød, Aarli, Ragna, Oslo, Gyldendal, 351 sider, [2020], isbn:978-82-05-54114-6,
Kapittel 9 og 12. Resten av boka brukes i 3JO105.

E-book

Bort med AUTO. Grunnleggende innføring i kreativ kamerabruk.
Egil Sæbø, Kristiansand, Egil Sæbø, 32, 2016, isbn:978-82-690496-0-2,
Gjøres tilgjengelig på Canvas.
View online

Book

TV-reportasjen
Njaastad, Olav, Oslo, Gyldendal akademisk, 163 s., 2010, isbn:9788205400306,

Book

Tett på nyheitene : nyheitsvurderingar i fem redaksjonar
Steinar Høydal (1968-) (redaktør/forfatter av forord/bidragsyter), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 209 sider, 2024, isbn:978-82-02-77960-3,

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Journalistikk 2 må gjennomføres for at studenten skal kunne gå videre til Journalistikk 3 (3JO113).

Godkjent / ikke godkjent.

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time).
• Bilde- og videomappe (innholdet spesifiseres i egen manual).

Ved ikke godkjent på skriftlige/innleverte arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

* Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere i eksamensoppgave. 

Emnet vektlegger kunnskap og ferdigheter som er nødvendige i en mediebransje i stadig endring. Emnet består av to deler:

1: Foto- og videojournalistikk

Studenten lærer å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera, redigering av stillbilder og video, og journalistiske prinsipper er i fokus. Studenten bruker denne kunnskapen til arbeid med saker som publiseres i praksisperioden. Journalistiske tekster i tilknytning til bildematerialet er en integrert del av dette arbeidet.

2: Redaksjonsarbeid

Studenten lærer om vanlige måter å organisere en nyhetsredaksjon på og metoder for digitalt informasjonssøk. Studenten får prøvd dette ut gjennom deltakelse i intern redaksjonell praksis med produksjon på ulike medieplattformer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike mediers særpreg
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering, bildebruk og lydarbeid
• har kunnskap om bruk av sosiale medier i journalistikk
• har kjennskap til studioavvikling med flerkamera
• har kunnskap om journalistisk idéarbeid
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere
• kan finne og utvikle journalistiske ideer og utføre digitalt informasjonssøk
• kan lage enkle journalistiske saker fra idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse for journalistrollen og oppgaver i en redaksjon

Book

Levende bilder : lær av de beste
Heidi Røsok-Dahl (1979-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 330 sider, [2021], isbn:9788202700621,
Deler av boka vil også bli brukt i 3JO214 på 2. år.

Book

Nyhetsvurderinger : på innsiden i fem redaksjoner
Svein Brurås (1955-) (red./redaktør/forfatter av forord/forfatter), Kristiansand, IJ-forl, 254 s., 2012, isbn:9788271473655,

Book

Publiseringsregler for journalister
Hovlid, Ellen Lexerød, Aarli, Ragna, Oslo, Gyldendal, 351 sider, [2020], isbn:978-82-05-54114-6,
Kapittel 9 og 12. Resten av boka brukes i 3JO105.

E-book

Bort med AUTO. Grunnleggende innføring i kreativ kamerabruk.
Egil Sæbø,
View online

Book

TV-reportasjen
Njaastad, Olav, Oslo, Gyldendal akademisk, 163 s., 2010, isbn:9788205400306,

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Journalistikk 2 må gjennomføres for at studenten skal kunne gå videre til Journalistikk 3 (3JO113).

Godkjent / ikke godkjent.

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time)
• Bilde- og videomappe

Bildene og videoene i mappen skal vise at studenten har tilegnet seg ulike ferdigheter som spesifiseres nærmere i oppgavetekstene. Normalt vil bildene og videoene være tatt i løpet av intern praksis.  

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere av emneansvarlig. 

I emnet fokuseres det på kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i en mediebedrift i stadig endring. Innholdet kan deles i tre: 

1: Redaksjonskultur 

Studenten lærer om vanlige måter å organisere en redaksjon på, ulike roller og former for arbeidsflyt. Studenten får prøvd dette ut gjennom intern redaksjonell praksis. Produksjon på tvers av tradisjonelle medieplattformer vektlegges, spesielt i skjæringspunktet mellom nettavis og tv. 

2. Nettjournalistikk

Studenten lærer teknikker for digitalt informasjonssøk. Studenten får innføring i verktøy for å utforme innhold til nettavis, som de produserer i praksisperioden.

3. Foto- og videojournalistikk

Studenten lærer teknikker for å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Man ser på bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera, og muligheter for redigering av stillbilder og video. Studenten produserer foto- og videojournalistikk i praksisperioden.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de ulike medienes særegenheter 
• har kunnskap om systematisk idearbeid i redaksjonen 
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt  
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering og bildebruk 

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere disse til bruk i journalistiske produksjoner 
• kan finne og utvikle journalistiske ideer 
• kan utføre digitalt informasjonssøk 
• kan lage multimediale journalistiske produkter fra idé til ferdig produkt 

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse for holdninger, plikter og oppgaver i en redaksjon

Book

Levende bilder : lær av de beste
Heidi Røsok-Dahl (1979-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 330 sider, [2021], isbn:9788202700621,
Deler av boka vil også bli brukt i 3JO214 på 2. år.
View online

Book

Nyhetsvurderinger : på innsiden i fem redaksjoner
Svein Brurås (1955-) (red./redaktør/forfatter av forord/forfatter), Kristiansand, IJ-forl, 254 s., 2012, isbn:9788271473655,
View online

Book

Publiseringsregler for journalister
Hovlid, Ellen Lexerød, Aarli, Ragna, Oslo, Gyldendal, 351 sider, [2020], isbn:978-82-05-54114-6,
Kapittel 9 og 12. Resten av boka brukes i 3JO105.

E-book

Bort med AUTO. Grunnleggende innføring i kreativ kamerabruk.
Egil Sæbø,
View online

Book

TV-reportasjen
Njaastad, Olav, Oslo, Gyldendal akademisk, 163 s., 2010, isbn:9788205400306,
View online

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning at emnet er gjennomført for å kunne gå videre til Journalistikk 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Deltakelse i intern praksis og obligatorisk undervisning 
•  Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time) 

Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.  

Prøven vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.

Vurderingen i emnet er todelt og vekting er angitt i parentes: 

• Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)  (51%) 
• Bilde- og videomappe (49%) 

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere av emneansvarlig. 

Bildene og videoene i fotomappen skal vise at studenten har tilegnet seg ulike foto-ferdigheter som spesifiseres nærmere i oppgavetekstene. Normalt vil bildene og videoene være tatt i løpet av intern praksis. 

I emnet fokuseres det på kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i en mediebedrift i stadig endring. Innholdet kan deles i tre: 

1: Redaksjonen 

Studentene lærer om vanlige måter å organisere en redaksjon på, ulike roller og arbeidsflyter. Studentene får prøvd dette ut gjennom intern redaksjonspraksis. Konvergens og produksjon på tvers av tradisjonelle medieplattformer vektlegges, spesielt i skjæringspunktet mellom nettavis og tv. 

2. Digital historiefortelling 

Studentene lærer teknikker for digital informasjonssøk og digital historiefortelling. Man ser på hvordan HTML-kode er bygget opp, og lærer å finne verktøy på nettet som kan brukes som digitalt innhold i nettartiklene (iFrames). 

3. Foto 

Studentene lærer teknikker for å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Man ser på bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera og muligheter for redigering for foto og tv.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de ulike medienes særegenheter 
• har kunnskap om mediekonvergens 
• har kunnskap om systematisk idearbeid i redaksjonen 
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt 
• har grunnleggende kunnskap om digital historiefortelling 
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering og bildebruk 

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere disse til bruk i journalistiske produksjoner 
• kan finne og utvikle journalistiske ideer kan utføre digitalt informasjonssøk 
• kan lage multimediale journalistiske produkter fra idé til ferdig produkt 
• kan lage enkle digitale journalistiske historier 

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse for holdninger, plikter og oppgaver i en redaksjon

Med forbehold om endringer.

Cirka 650 sider

• Brurås, Svein (red): Nyhetsvurderinger. På innsiden i fem redaksjoner. (Kristiansand: IJ-forlaget, 2012), (250 s.).
• Røsok-Dahl (red.): Levende bilder (Oslo: Cappelen Damm, 2021) Kap. 1, 2, 4 og 6 (60 s).
• Njaastad, Olav: TV-reportasjen (Oslo Gyldendal akademisk 2010) (160 s.).
• Hovlid, Ellen L.: Publiseringsregler for journalister (Oslo: Gyldendal 2020) Kap. 9 og 12 (58 s.).
• Weisser, Agnethe: Bare et bilde. Fotojournalistikk for skrivende journalister (2. utg.) (Oslo: Cappelen Damm 2016) Kap 1, 2, 3, 4 og 5 (90 s.).
• Sæbø E.: Bort med AUTO. Grunnleggende innføring i kreativ kamerabruk. Digital lærebok (ISBN 978-82-690496-0-2) (32 s.).

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Deltakelse i intern praksis og obligatorisk undervisning 
•  Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time) 

Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.  

Prøven vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.

Vurderingen i emnet er todelt og vekting er angitt i parentes: 

• Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)  (51%) 
• Bilde- og videomappe (49%) 

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere av emneansvarlig. 

Bildene og videoene i fotomappen skal vise at studenten har tilegnet seg ulike foto-ferdigheter som spesifiseres nærmere i oppgavetekstene. Normalt vil bildene og videoene være tatt i løpet av intern praksis. 

I emnet fokuseres det på kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i en mediebedrift i stadig endring. Innholdet kan deles i tre: 

1: Redaksjonen 

Studentene lærer om vanlige måter å organisere en redaksjon på, ulike roller og arbeidsflyter. Studentene får prøvd dette ut gjennom intern redaksjonspraksis. Konvergens og produksjon på tvers av tradisjonelle medieplattformer vektlegges, spesielt i skjæringspunktet mellom nettavis og tv. 

2. Digital historiefortelling 

Studentene lærer teknikker for digital informasjonssøk og digital historiefortelling. Man ser på hvordan HTML-kode er bygget opp, og lærer å finne verktøy på nettet som kan brukes som digitalt innhold i nettartiklene (iFrames). 

3. Foto 

Studentene lærer teknikker for å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Man ser på bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera og muligheter for redigering for foto og tv.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de ulike medienes særegenheter 
• har kunnskap om mediekonvergens 
• har kunnskap om systematisk idearbeid i redaksjonen 
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt 
• har grunnleggende kunnskap om digital historiefortelling 
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering og bildebruk 

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere disse til bruk i journalistiske produksjoner 
• kan finne og utvikle journalistiske ideer kan utføre digitalt informasjonssøk 
• kan lage multimediale journalistiske produkter fra idé til ferdig produkt 
• kan lage enkle digitale journalistiske historier 

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse for holdninger, plikter og oppgaver i en redaksjon

Med forbehold om endringer.

Cirka 750 sider.

• Brurås, Svein (red): Nyhetsvurderinger. På innsiden i fem redaksjoner. (Kristiansand: IJ-forlaget, 2012) (250 s.).
• Thorkildsen, Christian: VJ for nybegynnere (Kristiansand: IJ-forlaget, 2011) (127 s.).
• Njaastad, Olav: TV-reportasjen (Oslo Gyldendal akademisk 2010) (160 s.).
• Hovlid, Ellen L.: Publiseringsregler for journalister (Oslo: Gyldendal 2020) Kap. 9 og 12 (58 s.).
• Sæbø E.: Bort med AUTO. Grunnleggende innføring i kreativ kamerabruk. Digital lærebok (ISBN 978-82-690496-0-2) (32 s.).

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Deltakelse i intern praksis og obligatorisk undervisning 
•  Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time) 

Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.  

Prøven vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.

Vurderingen i emnet er todelt og vekting er angitt i parentes: 

• Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)  (51%) 
• Bilde- og videomappe (49%) 

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere av emneansvarlig. 

Bildene og videoene i fotomappen skal vise at studenten har tilegnet seg ulike foto-ferdigheter som spesifiseres nærmere i oppgavetekstene. Normalt vil bildene og videoene være tatt i løpet av intern praksis. 

I emnet fokuseres det på kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i en mediebedrift i stadig endring. Innholdet kan deles i tre: 

1: Redaksjonen 

Studentene lærer om vanlige måter å organisere en redaksjon på, ulike roller og arbeidsflyter. Studentene får prøvd dette ut gjennom intern redaksjonspraksis. Konvergens og produksjon på tvers av tradisjonelle medieplattformer vektlegges, spesielt i skjæringspunktet mellom nettavis og tv. 

2. Digital historiefortelling 

Studentene lærer teknikker for digital informasjonssøk og digital historiefortelling. Man ser på hvordan HTML-kode er bygget opp, og lærer å finne verktøy på nettet som kan brukes som digitalt innhold i nettartiklene (iFrames). 

3. Foto 

Studentene lærer teknikker for å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Man ser på bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera og muligheter for redigering for foto og tv.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de ulike medienes særegenheter 
• har kunnskap om mediekonvergens 
• har kunnskap om systematisk idearbeid i redaksjonen 
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt 
• har grunnleggende kunnskap om digital historiefortelling 
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering og bildebruk 

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere disse til bruk i journalistiske produksjoner 
• kan finne og utvikle journalistiske ideer kan utføre digitalt informasjonssøk 
• kan lage multimediale journalistiske produkter fra idé til ferdig produkt 
• kan lage enkle digitale journalistiske historier 

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse for holdninger, plikter og oppgaver i en redaksjon

• Nedrelid, Tord E. og Ståle de Lange Kofoed: Digital sporhund (Kristiansand: IJ-forlaget, 2009) 127 s  
• Lyngø, Elin Fiske, CF-Wesenberg og Mai Gythfeldt: Bilde 2.0. (Oslo: GAN Aschehaug 2009)
• Brurås, Svein (red): Nyhetsvurderinger. På innsiden i fem redaksjoner. (Kristiansand: IJ-forlaget, 2012), 250 sider)
• Thorkildsen, Christian: VJ for nybegynnere (Kristiansand: IJ-forlaget, 2011) 127 s.
• Njaastad, Olav: TV-reportasjen (Oslo Gyldendal akademisk 2010) 160 s.

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Deltakelse i intern praksis og obligatorisk undervisning 
•  Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time) 

Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.  

Prøven vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.

Vurderingen i emnet er todelt og vekting er angitt i parentes: 

• Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)  (51%) 
• Bilde- og videomappe (49%) 

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere av emneansvarlig. 

Bildene og videoene i fotomappen skal vise at studenten har tilegnet seg ulike foto-ferdigheter som spesifiseres nærmere i oppgavetekstene. Normalt vil bildene og videoene være tatt i løpet av intern praksis. 

I emnet fokuseres det på kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i en mediebedrift i stadig endring. Innholdet kan deles i tre: 

1: Redaksjonen

Studentene lærer om vanlige måter å organisere en redaksjon på, ulike roller og arbeidsflyter. Studentene får prøvd dette ut gjennom intern redaksjonspraksis. Konvergens og produksjon på tvers av tradisjonelle medieplattformer vektlegges, spesielt i skjæringspunktet mellom nettavis og tv. 

2. Digital historiefortelling

Studentene lærer teknikker for digital informasjonssøk og digital historiefortelling. Man ser på hvordan HTML-kode er bygget opp, og lærer å finne verktøy på nettet som kan brukes som digitalt innhold i nettartiklene (iFrames). 

3. Foto

Studentene lærer teknikker for å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Man ser på bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera og muligheter for redigering for foto og tv.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de ulike medienes særegenheter 
• har kunnskap om mediekonvergens 
• har kunnskap om systematisk idearbeid i redaksjonen 
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt 
• har grunnleggende kunnskap om digital historiefortelling 
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering og bildebruk 

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere disse til bruk i journalistiske produksjoner 
• kan finne og utvikle journalistiske ideer kan utføre digitalt informasjonssøk 
• kan lage multimediale journalistiske produkter fra idé til ferdig produkt 
• kan lage enkle digitale journalistiske historier 

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse for holdninger, plikter og oppgaver i en redaksjon

Pensum

• Nedrelid, Tord E. og Ståle de Lange Kofoed: Digital sporhund (Kristiansand: IJ-forlaget, 2009) 127 s  
• Lyngø, Elin Fiske, CF-Wesenberg og Mai Gythfeldt: Bilde 2.0. (Oslo: GAN Aschehoug 2009) 240 s
• Brurås, Svein (red): Nyhetsvurderinger. På innsiden i fem redaksjoner. (Kristiansand: IJ-forlaget, 2012), 250 sider)
• Thorkildsen, Christian: VJ for nybegynnere (Kristiansand: IJ-forlaget, 2011) 127 s.
• Njaastad, Olav: TV-reportasjen (Oslo Gyldendal akademisk 2010) 160 s.

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Deltakelse i intern praksis og obligatorisk undervisning 
•  Prøve i digitalt informasjonssøk (1,5 time) 

Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.  

Prøven vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.

Vurderingen i emnet er todelt og vekting er angitt i parentes: 

• Refleksjonsnotat fra intern praksis (3000 ord)  (51%) 
• Bilde- og videomappe (49%) 

Oppgaveteksten for refleksjonsnotatet spesifiseres nærmere av emneansvarlig. 

Bildene og videoene i fotomappen skal vise at studenten har tilegnet seg ulike foto-ferdigheter som spesifiseres nærmere i oppgavetekstene. Normalt vil bildene og videoene være tatt i løpet av intern praksis. 

I emnet fokuseres det på kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i en mediebedrift i stadig endring. Innholdet kan deles i tre: 

1: Redaksjonen

Studentene lærer om vanlige måter å organisere en redaksjon på, ulike roller og arbeidsflyter. Studentene får prøvd dette ut gjennom intern redaksjonspraksis. Konvergens og produksjon på tvers av tradisjonelle medieplattformer vektlegges, spesielt i skjæringspunktet mellom nettavis og tv. 

2. Digital historiefortelling

Studentene lærer teknikker for digital informasjonssøk og digital historiefortelling. Man ser på hvordan HTML-kode er bygget opp, og lærer å finne verktøy på nettet som kan brukes som digitalt innhold i nettartiklene (iFrames). 

3. Foto

Studentene lærer teknikker for å ta journalistiske bilder og tv-opptak. Man ser på bildebruk, komposisjon, ulike funksjoner på kamera og muligheter for redigering for foto og tv.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de ulike medienes særegenheter 
• har kunnskap om mediekonvergens 
• har kunnskap om systematisk idearbeid i redaksjonen 
• har kjennskap til redaksjoners organisasjonsstruktur, roller og arbeidsflyt 
• har grunnleggende kunnskap om digital historiefortelling 
• har grunnleggende kunnskap om kamera, fotografering og bildebruk 

Ferdigheter

Studenten

• kan ta pressebilder, gjøre tv-opptak og redigere disse til bruk i journalistiske produksjoner 
• kan finne og utvikle journalistiske ideer kan utføre digitalt informasjonssøk 
• kan lage multimediale journalistiske produkter fra idé til ferdig produkt 
• kan lage enkle digitale journalistiske historier 

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse for holdninger, plikter og oppgaver i en redaksjon

Pensum (691 sider)

• Nedrelid, Tord E. og Ståle de Lange Kofoed: Digital sporhund (Kristiansand: IJ-forlaget, 2009) 127 s  
• Lyngø, Elin Fiske, CF-Wesenberg og Mai Gythfeldt: Bilde 2.0. (Oslo: GAN Aschehaug 2009)
• Brurås, Svein (red): Nyhetsvurderinger. På innsiden i fem redaksjoner. (Kristiansand: IJ-forlaget, 2012), 250 sider)
• Thorkildsen, Christian: VJ for nybegynnere (Kristiansand: IJ-forlaget, 2011) 127 s.
• Njaastad, Olav: TV-reportasjen (Oslo Gyldendal akademisk 2010) 160 s.

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis.