Journalistikk 3
Emnekode:
3JO113Emnenavn:
Journalistikk 3Undervisningssemester:
HøstSteder:
KristiansandStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
10 Studiepoeng
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å ta eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Et gitt antall journalistiske saker/oppgaver. Se spesifikasjon i undervisningsplan/manual.
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid)
Prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2, nå med særlig fokus på skriftlig formidling/språk/tekst. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå.
Studentene trenes i å kombinere ulike modaliteter (skrift, foto, video, lyd) på en hensiktsmessig måte.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk.
- har kunnskap om normer for godt skriftlig og muntlig mediespråk.
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt.
- behersker mediespråk, med særlig fokus på skriftspråket.
- kan kombinere ulike modaliteter (skrift, foto, video, lyd) på en hensiktsmessig måte.
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom og produktivitet.
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og kan handle ut fra det.
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er praktisk og yrkesrettet. Journalistikk 3 må gjennomføres for at studenten skal kunne gå videre til Journalistikk 4 (3JO214), som til slutt kvalifiserer til ekstern journalistisk praksis (3JO220).
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å ta eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Et gitt antall journalistiske saker/oppgaver. Se spesifikasjon i undervisningsplan/manual.
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid)
Prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2, nå med særlig fokus på skriftlig formidling/språk/tekst. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå.
Studentene trenes i å kombinere ulike modaliteter (skrift, foto, video, lyd) på en hensiktsmessig måte.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk.
- har kunnskap om normer for godt skriftlig og muntlig mediespråk.
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt.
- behersker mediespråk, med særlig fokus på skriftspråket.
- kan kombinere ulike modaliteter (skrift, foto, video, lyd) på en hensiktsmessig måte.
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom og produktivitet.
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og kan handle ut fra det.
Book
Lydjournalistikk : innføring i radio og podkasting
Lyngvær, Jørgen Warvik, Eide, Linda; Nyre, Lars, Oslo, Samlaget, 179 s., cop. 2017, isbn:978-82-521-9285-8,
Book
Den forståelige nyhet
Engebretsen, Martin, Kristiansand, IJ-forl, 77 s., 2005, isbn:8271472860,
Book Chapter
Innledning, Kapittel 1 og Kapittel 2
Innledning, Kapittel 1 og Kapittel 2
Oltedal, Audgunn, Innledning, Kapittel 1 og Kapittel 2, Kristiansand, IJ-forl, 281 s., 2012, 1-34, isbn:9788271473228,
Book Chapter
Pensum: Innledningskapittel, Kapittel 1,2,6,7,8,9.
Kapittel 6, 7, 8 og 9.
Kapittel 6, 7, 8 og 9., Oltedal, Audgunn, Kapittel 6, 7, 8 og 9., Kristiansand, IJ-forl, 281 s., 2012, 35-88, isbn:9788271473228,
Kapitlene ligger i kompendiefilen nederst i listen.
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er praktisk og yrkesrettet. Journalistikk 3 må gjennomføres for at studenten skal kunne gå videre til Journalistikk 4 (3JO214), som til slutt kvalifiserer til ekstern journalistisk praksis (3JO220).
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å ta eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Et gitt antall journalistiske saker. Se spesifikasjon i undervisningsplan/manual.
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid)
Prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2, nå med særlig fokus på skriftlig formidling/språk/tekst. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå.
Studentene trenes i å kombinere ulike modaliteter (skrift, foto, video, lyd) på en hensiktsmessig måte.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk.
- har kunnskap om normer for godt skriftlig og muntlig mediespråk.
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt.
- behersker mediespråk, med særlig fokus på skriftspråket.
- kan kombinere ulike modaliteter (skrift, foto, video, lyd) på en hensiktsmessig måte.
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom og produktivitet.
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og kan handle ut fra det.
Book
Lydjournalistikk : innføring i radio og podkasting
Lyngvær, Jørgen Warvik, Eide, Linda; Nyre, Lars, Oslo, Samlaget, 179 s., cop. 2017, isbn:978-82-521-9285-8,
Book
Den forståelige nyhet
Engebretsen, Martin, Kristiansand, IJ-forl, 77 s., 2005, isbn:8271472860,
Book
Vesentleg og viktig? : om profesjonsverdiar i journalistkvardagen
Oltedal, Audgunn, Kristiansand, IJ-forl, 281 s., 2012, isbn:9788271473228,
Book
Nyhetsjournalistikk : journalistens samfunnsoppdrag
Olav Njaastad (1958-) (forfatter), Oslo, Gyldendal akademisk, 123, 2012, isbn:9788205426344,
View online
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er praktisk og yrkesrettet. Journalistikk 3 må gjennomføres for at studenten skal kunne gå videre til Journalistikk 4 (3JO214), som til slutt kvalifiserer til ekstern journalistisk praksis (3JO220).
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden
- Et gitt antall journalistiske saker. Se spesifikasjon i undervisningsplan/manual
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid)
Prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå. Studentene får også en innføring i radioproduksjon.
Studentene trenes i å finne riktig utforming og medietype for ulike saker, og utfordres til å kombinere ulike innholdselementer på en hensiktsmessig måte. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom intern praksis der studentene i hovedsak publiserer for nettavis.
Studentene blir utfordret til å bruke sosiale medier som del av det journalistiske arbeidet, men også å tenke kritisk på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til journalistikkens grunnlag og arbeidsmetoder
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk
- har kunnskap om brukerinvolvering
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt
- kan lage journalistiske saker som kombinerer flere typer medieinnhold
- kan bruke grunnleggende verktøy for avispresentasjon
- kan grunnleggende verktøy for radioproduksjon
- har et godt mediespråk
- har grunnleggende ferdigheter i å utnytte brukerinvolvering i den journalistiske prosessen
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og handler ut fra det
Book
Lydjournalistikk : innføring i radio og podkasting
Lyngvær, Jørgen Warvik, Eide, Linda; Nyre, Lars, Oslo, Samlaget, 179 s., cop. 2017, isbn:978-82-521-9285-8,
View online
Book
Den forståelige nyhet
Engebretsen, Martin, Kristiansand, IJ-forl, 77 s., 2005, isbn:8271472860,
View online
Book
Vesentleg og viktig? : om profesjonsverdiar i journalistkvardagen
Oltedal, Audgunn, Kristiansand, IJ-forl, 281 s., 2012, isbn:9788271473228,
View online
Book
Nyhetsjournalistikk : journalistens samfunnsoppdrag
Olav Njaastad (1958-) (forfatter), Oslo, Gyldendal akademisk, 123, 2012, isbn:9788205426344,
View online
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis.
Følgende arbeidskrav må være utført innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få framstille seg til avsluttende vurdering i emnet:
- Deltakelse i intern praksis og undervisning
- Interaktiv avis
- Et gitt antall journalistiske saker. Se spesifikasjon i undervisningsplan/manual
Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.
Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.
Vurdering i emnet er todelt og vektes slik:
- Arbeidsprøver fra intern praksis (51%)
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid) (49%)
Den journalistiske prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Arbeidsprøvene fra intern praksis skal bestå av et utvalg på tre ulike saker som sammen kan brukes til å bedømme hvor godt studenten har oppfylt læringsutbyttebeskrivelsene.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå. Man får også en innføring i papir- og radioproduksjon. Innholdet er delt i fem:
1. Innføring i avispresentasjon
Studentene lærer grunnleggende verktøy for å utforme innhold til papiravis og digitale avissider. Man får innblikk i ulike måte å presentere saker på i forskjellige avisformater på papir, nett, mobil og nettbrett. Studentene kan velge å fordype seg i dette i intern praksis.
2. Innføring i radio
Studentene lærer ulike sjangere innen radiojournalistikk. De lærer praktisk bruk av opptaksutstyr, redigeringsverktøy for radio. Man går igjennom grunnleggende teknikker for kombinere lyder, språk og stemmebruk for å bygge opp gode radiosaker. Studentene kan velge å bruke deler av intern praksis til ekstra trening innen radio. Man får da også grunnleggende trening i teknisk avvikling og programledelse.
3. Brukerinvolvering
Man får en innføring i hvilke roller sosiale medier spiller for journalistikken. Man blir utfordret til å bruke sosiale medier som del av det journalistiske arbeidet, men også å tenke kritisk på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken.
4. Multimedial produksjon
Man trenes i å finne riktig utforming og medietype for ulike saker. Studentene utfordres til å kombinere ulike innholdselementer på en hensiktsmessig måte. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom intern praksis der studentene i hovedsak publiserer for nettavis.
5. Mengdetrening i journalistisk produksjon
Man trenes videre i alle de journalistiske ferdighetene som man har fått en innføring i fra Journalistikk 1 og 2.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til journalistikkens grunnlag og arbeidsmetoder
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk
- har kunnskap om sjangre og arbeidsprosesser innen radio, nettbrett, mobil og trykte medier
- har kunnskap om brukerinvolvering
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt
- kan lage journalistiske saker som kombinerer flere typer medieinnhold
- kan bruke grunnleggende verktøy for avispresentasjon
- kan grunnleggende verktøy for radioproduksjon
- har et godt mediespråk
- har grunnleggende ferdigheter i å utnytte brukerinvolvering i den journalistiske prosessen
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og handler ut fra det
Med forbehold om endringer
Pensum 525 sider
- Eide, Linda og Lars Nyre: Radioradio. Lyd i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2004) kap 1-2 og 7-9, 130 s (Andre deler av boken bruker i J104)
- Furu, Nina: Fra triggerord til hashtag. Kommunikasjon i digitale og sosiale medier (Kristiansand, Høyskoleforlaget, 2011), kap 5-7 (160 s.)
- Handgaard, Brynjulf: Intervjuteknikk for journalister (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008) kap 14-16. (50 s.).
- Osmundsen, Roar Vigeland: Public journalism (Oslo: IJ-forlaget 2015) (135 sider)
- Oltedal, Audgunn: Vesentleg og viktig? - utdrag ca 100 sider
Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium i Canvas.
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis.
Følgende arbeidskrav må være utført innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få framstille seg til avsluttende vurdering i emnet:
- Deltakelse i intern praksis og undervisning
- Interaktiv avis
Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.
Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.
Vurdering i emnet er todelt og vektes slik:
- Arbeidsprøver fra intern praksis med logg (51%)
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid) (49%)
Den journalistiske prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Arbeidsprøvene fra intern praksis skal bestå av et utvalg på tre ulike saker som sammen kan brukes til å bedømme hvor godt studenten har oppfylt læringsutbyttebeskrivelsene.
Loggen skal vise en liste over samtlige saker studenten har jobbet med i løpet av perioden. Alt fra ferdige saker, medvirkning i foto/redigering og ideer som ikke ble til ferdige saker skal føres opp. Loggen skal gi et inntrykk av bredden og arbeidsmengden studenten har lagt ned i intern praksis.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå. Man får også en innføring i papir- og radioproduksjon. Innholdet er delt i fem:
1. Innføring i avispresentasjon
Studentene lærer grunnleggende verktøy for å utforme innhold til papiravis og digitale avissider. Man får innblikk i ulike måte å presentere saker på i forskjellige avisformater på papir, nett, mobil og nettbrett. Studentene kan velge å fordype seg i dette i intern praksis.
2. Innføring i radio
Studentene lærer ulike sjangere innen radiojournalistikk. De lærer praktisk bruk av opptaksutstyr, redigeringsverktøy for radio. Man går igjennom grunnleggende teknikker for kombinere lyder, språk og stemmebruk for å bygge opp gode radiosaker. Studentene kan velge å bruke deler av intern praksis til ekstra trening innen radio. Man får da også grunnleggende trening i teknisk avvikling og programledelse.
3. Brukerinvolvering
Man får en innføring i hvilke roller sosiale medier spiller for journalistikken. Man blir utfordret til å bruke sosiale medier som del av det journalistiske arbeidet, men også å tenke kritisk på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken.
4. Multimedial produksjon
Man trenes i å finne riktig utforming og medietype for ulike saker. Studentene utfordres til å kombinere ulike innholdselementer på en hensiktsmessig måte. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom intern praksis der studentene i hovedsak publiserer for nettavis.
5. Mengdetrening i journalistisk produksjon
Man trenes videre i alle de journalistiske ferdighetene som man har fått en innføring i fra Journalistikk 1 og 2.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til journalistikkens grunnlag og arbeidsmetoder
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk
- har kunnskap om sjangre og arbeidsprosesser innen radio, nettbrett, mobil og trykte medier
- har kunnskap om brukerinvolvering
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt
- kan lage journalistiske saker som kombinerer flere typer medieinnhold
- kan bruke grunnleggende verktøy for avispresentasjon
- kan grunnleggende verktøy for radioproduksjon
- har et godt mediespråk
- har grunnleggende ferdigheter i å utnytte brukerinvolvering i den journalistiske prosessen
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og handler ut fra det
Med forbehold om endringer
Pensum 525 sider
- Eide, Linda og Lars Nyre: Radioradio. Lyd i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2004) kap 1-2 og 7-9, 130 s (Andre deler av boken bruker i J104)
- Furu, Nina: Fra triggerord til hashtag. Kommunikasjon i digitale og sosiale medier (Kristiansand, Høyskoleforlaget, 2011), kap 5-7 (160 s.)
- Handgaard, Brynjulf: Intervjuteknikk for journalister (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008) kap 14-16. (50 s.).
- Osmundsen, Roar Vigeland: Public journalism (Oslo: IJ-forlaget 2015) (135 sider)
- Oltedal, Audgunn: Vesentleg og viktig? - utdrag ca 100 sider
Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium i Canvas.
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis.
Følgende arbeidskrav må være utført innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få framstille seg til avsluttende vurdering i emnet:
- Deltakelse i intern praksis og undervisning
- Interaktiv avis
Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.
Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.
Vurdering i emnet er todelt og vektes slik:
- Arbeidsprøver fra intern praksis med logg (51%)
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid) (49%)
Den journalistiske prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Arbeidsprøvene fra intern praksis skal bestå av et utvalg på tre ulike saker som sammen kan brukes til å bedømme hvor godt studenten har oppfylt læringsutbyttebeskrivelsene.
Loggen skal vise en liste over samtlige saker studenten har jobbet med i løpet av perioden. Alt fra ferdige saker, medvirkning i foto/redigering og ideer som ikke ble til ferdige saker skal føres opp. Loggen skal gi et inntrykk av bredden og arbeidsmengden studenten har lagt ned i intern praksis.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå. Man får også en innføring i papir- og radioproduksjon. Innholdet er delt i fem:
1. Innføring i avispresentasjon
Studentene lærer grunnleggende verktøy for å utforme innhold til papiravis og digitale avissider. Man får innblikk i ulike måte å presentere saker på i forskjellige avisformater på papir, nett, mobil og nettbrett. Studentene kan velge å fordype seg i dette i intern praksis.
2. Innføring i radio
Studentene lærer ulike sjangere innen radiojournalistikk. De lærer praktisk bruk av opptaksutstyr, redigeringsverktøy for radio. Man går igjennom grunnleggende teknikker for kombinere lyder, språk og stemmebruk for å bygge opp gode radiosaker. Studentene kan velge å bruke deler av intern praksis til ekstra trening innen radio. Man får da også grunnleggende trening i teknisk avvikling og programledelse.
3. Brukerinvolvering
Man får en innføring i hvilke roller sosiale medier spiller for journalistikken. Man blir utfordret til å bruke sosiale medier som del av det journalistiske arbeidet, men også å tenke kritisk på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken.
4. Multimedial produksjon
Man trenes i å finne riktig utforming og medietype for ulike saker. Studentene utfordres til å kombinere ulike innholdselementer på en hensiktsmessig måte. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom intern praksis der studentene i hovedsak publiserer for nettavis.
5. Mengdetrening i journalistisk produksjon
Man trenes videre i alle de journalistiske ferdighetene som man har fått en innføring i fra Journalistikk 1 og 2.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til journalistikkens grunnlag og arbeidsmetoder
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk
- har kunnskap om sjangre og arbeidsprosesser innen radio, nettbrett, mobil og trykte medier
- har kunnskap om brukerinvolvering
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt
- kan lage journalistiske saker som kombinerer flere typer medieinnhold
- kan bruke grunnleggende verktøy for avispresentasjon
- kan grunnleggende verktøy for radioproduksjon
- har et godt mediespråk
- har grunnleggende ferdigheter i å utnytte brukerinvolvering i den journalistiske prosessen
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og handler ut fra det
Med forbehold om endringer
Pensum 525 sider
- Eide, Linda og Lars Nyre: Radioradio. Lyd i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2004) kap 1-2 og 7-9, 130 s (Andre deler av boken bruker i J104)
- Furu, Nina: Fra triggerord til hashtag. Kommunikasjon i digitale og sosiale medier (Kristiansand, Høyskoleforlaget, 2011), kap 5-7 (160 s.)
- Handgaard, Brynjulf: Intervjuteknikk for journalister (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008) kap 14-16. (50 s.).
- Osmundsen, Roar Vigeland: Public journalism (Oslo: IJ-forlaget 2015) (135 sider)
- Oltedal, Audgunn: Vesentleg og viktig? - utdrag ca 100 sider
Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium på itslearning.
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis.
Følgende arbeidskrav må være utført innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få framstille seg til avsluttende vurdering i emnet:
- Deltakelse i intern praksis og undervisning
- Interaktiv avis
Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.
Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.
Vurdering i emnet er todelt og vektes slik:
- Arbeidsprøver fra intern praksis med logg (51%)
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid) (49%)
Den journalistiske prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Arbeidsprøvene fra intern praksis skal bestå av et utvalg på tre ulike saker som sammen kan brukes til å bedømme hvor godt studenten har oppfylt læringsutbyttebeskrivelsene.
Loggen skal vise en liste over samtlige saker studenten har jobbet med i løpet av perioden. Alt fra ferdige saker, medvirkning i foto/redigering og ideer som ikke ble til ferdige saker skal føres opp. Loggen skal gi et inntrykk av bredden og arbeidsmengden studenten har lagt ned i intern praksis.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå. Man får også en innføring i papir- og radioproduksjon. Innholdet er delt i fem:
1. Innføring i avispresentasjon
Studentene lærer grunnleggende verktøy for å utforme innhold til papiravis og digitale avissider. Man får innblikk i ulike måte å presentere saker på i forskjellige avisformater på papir, nett, mobil og nettbrett. Studentene kan velge å fordype seg i dette i intern praksis.
2. Innføring i radio
Studentene lærer ulike sjangere innen radiojournalistikk. De lærer praktisk bruk av opptaksutstyr, redigeringsverktøy for radio. Man går igjennom grunnleggende teknikker for kombinere lyder, språk og stemmebruk for å bygge opp gode radiosaker. Studentene kan velge å bruke deler av intern praksis til ekstra trening innen radio. Man får da også grunnleggende trening i teknisk avvikling og programledelse.
3. Brukerinvolvering
Man får en innføring i hvilke roller sosiale medier spiller for journalistikken. Man blir utfordret til å bruke sosiale medier som del av det journalistiske arbeidet, men også å tenke kritisk på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken.
4. Multimedial produksjon
Man trenes i å finne riktig utforming og medietype for ulike saker. Studentene utfordres til å kombinere ulike innholdselementer på en hensiktsmessig måte. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom intern praksis der studentene i hovedsak publiserer for nettavis.
5. Mengdetrening i journalistisk produksjon
Man trenes videre i alle de journalistiske ferdighetene som man har fått en innføring i fra Journalistikk 1 og 2.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til journalistikkens grunnlag og arbeidsmetoder
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk
- har kunnskap om sjangre og arbeidsprosesser innen radio, nettbrett, mobil og trykte medier
- har kunnskap om brukerinvolvering
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt
- kan lage journalistiske saker som kombinerer flere typer medieinnhold
- kan bruke grunnleggende verktøy for avispresentasjon
- kan grunnleggende verktøy for radioproduksjon
- har et godt mediespråk
- har grunnleggende ferdigheter i å utnytte brukerinvolvering i den journalistiske prosessen
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og handler ut fra det
Med forbehold om endringer
Pensum 525 sider
- Eide, Linda og Lars Nyre: Radioradio. Lyd i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2004) kap 1-2 og 7-9, 130 s (Andre deler av boken bruker i J104)
- Furu, Nina: Fra triggerord til hashtag. Kommunikasjon i digitale og sosiale medier (Kristiansand, Høyskoleforlaget, 2011), kap 5-7 (160 s.)
- Handgaard, Brynjulf: Intervjuteknikk for journalister (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008) kap 14-16. (50 s.).
- Osmundsen, Roar Vigeland: Public journalism (Oslo: IJ-forlaget 2015) (135 sider)
- Oltedal, Audgunn: Vesentleg og viktig? - utdrag ca 100 sider
Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium på itslearning.
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis.
Følgende arbeidskrav må være utført innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få framstille seg til avsluttende vurdering i emnet:
- Deltakelse i intern praksis og undervisning
- Interaktiv avis
Det forutsettes at studenten deltar i all intern praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede i minst 80% av tiden.
Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.
Vurdering i emnet er todelt og vektes slik:
- Arbeidsprøver fra intern praksis med logg (51%)
- Journalistisk prosjekt (1 ukes arbeid) (49%)
Den journalistiske prosjektet skal være et arbeid som skal kunne publiseres i en nettavis. Innholdet skal være multimodalt. Krav til oppgaven spesifiseres nærmere i manual.
Arbeidsprøvene fra intern praksis skal bestå av et utvalg på tre ulike saker som sammen kan brukes til å bedømme hvor godt studenten har oppfylt læringsutbyttebeskrivelsene.
Loggen skal vise en liste over samtlige saker studenten har jobbet med i løpet av perioden. Alt fra ferdige saker, medvirkning i foto/redigering og ideer som ikke ble til ferdige saker skal føres opp. Loggen skal gi et inntrykk av bredden og arbeidsmengden studenten har lagt ned i intern praksis.
Studentene videreutvikler sine journalistiske ferdigheter og kompetansen fra Journalistikk 1 og 2. Arbeidsprosessene blir grundigere og mer effektive, og de ferdige produktene holder et høyere faglig nivå. Man får også en innføring i papir- og radioproduksjon. Innholdet er delt i fem:
1. Innføring i avispresentasjon
Studentene lærer grunnleggende verktøy for å utforme innhold til papiravis og digitale avissider. Man får innblikk i ulike måte å presentere saker på i forskjellige avisformater på papir, nett, mobil og nettbrett. Studentene kan velge å fordype seg i dette i intern praksis.
2. Innføring i radio
Studentene lærer ulike sjangere innen radiojournalistikk. De lærer praktisk bruk av opptaksutstyr, redigeringsverktøy for radio. Man går igjennom grunnleggende teknikker for kombinere lyder, språk og stemmebruk for å bygge opp gode radiosaker. Studentene kan velge å bruke deler av intern praksis til ekstra trening innen radio. Man får da også grunnleggende trening i teknisk avvikling og programledelse.
3. Brukerinvolvering
Man får en innføring i hvilke roller sosiale medier spiller for journalistikken. Man blir utfordret til å bruke sosiale medier som del av det journalistiske arbeidet, men også å tenke kritisk på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken.
4. Multimedial produksjon
Man trenes i å finne riktig utforming og medietype for ulike saker. Studentene utfordres til å kombinere ulike innholdselementer på en hensiktsmessig måte. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom intern praksis der studentene i hovedsak publiserer for nettavis.
5. Mengdetrening i journalistisk produksjon
Man trenes videre i alle de journalistiske ferdighetene som man har fått en innføring i fra Journalistikk 1 og 2.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til journalistikkens grunnlag og arbeidsmetoder
- har kunnskap om kildearbeid og intervjuteknikk
- har kunnskap om sjangre og arbeidsprosesser innen radio, nettbrett, mobil og trykte medier
- har kunnskap om brukerinvolvering
Ferdigheter
Studenten
- kan lage journalistiske saker fra idé til ferdig produkt
- kan lage journalistiske saker som kombinerer flere typer medieinnhold
- kan bruke grunnleggende verktøy for avispresentasjon
- kan grunnleggende verktøy for radioproduksjon
- har et godt mediespråk
- har grunnleggende ferdigheter i å utnytte brukerinvolvering i den journalistiske prosessen
Generell kompetanse
Studenten
- viser idérikdom
- forstår det journalistiske samfunnsoppdraget og handler ut fra det
Med forbehold om endringer
Pensum 525 sider
- Eide, Linda og Lars Nyre: Radioradio. Lyd i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2004) kap 1-2 og 7-9, 130 s (Andre deler av boken bruker i J104)
- Furu, Nina: Fra triggerord til hashtag. Kommunikasjon i digitale og sosiale medier (Kristiansand, Høyskoleforlaget, 2011), kap 5-7 (160 s.)
- Handgaard, Brynjulf: Intervjuteknikk for journalister (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008) kap 14-16. (50 s.).
- Osmundsen, Roar Vigeland: Public journalism (Oslo: IJ-forlaget 2015) (135 sider)
- Oltedal, Audgunn: Vesentleg og viktig? - utdrag ca 100 sider
Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium på itslearning.
Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.
Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis.