Global journalistikk - prosjektoppgave

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske eller fra et flerkulturelt miljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt.

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske eller fra et flerkulturelt miljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske eller fra et flerkulturelt miljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

 Studentene evaluerer emnet ved semesterslutt.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

 Studentene evaluerer emnet ved semesterslutt.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

 Studentene evaluerer emnet ved semesterslutt.

Cirka 700 sider

Litteratur merket ¤ fås i digitalt kompendium.

• ¤ Andresen, Kenneth (2008) Fikseren - mer enn journalistens usynlige hjelper? Norsk Medietidsskrift 15(2), 146-149 (4 s.)
• ¤ Dahlstrøm, Hilde Kristin (2013) Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning. I Øyvind Økland (red.), Mellom NRK og Somalinet: Transkulturelle liv blant unge somaliere i Kristiansand. (Kristiansand: Portal). (15 s.)
• Eide, Elisabeth og Anne Hege Simonsen (red.) (2009)Dekke verden! Lærebok i utenriksjournalistikk. (Kristiansand: IJ-forlaget), s. 13-156 og 175-348 (318 s.)
• Krøvel, Roy og Kristin Skare Orgeret (red.) (2012) Historier om verden: Utvikling og miljø i globalt perspektiv. (Kristiansand: IJ-forlaget), kap. 2 (Skare Orgeret), 6 (Hylland Eriksen), 8 (Eide), 10 (Gleditsch), 26 (Tobiassen) og 27 (Salvesen). (31 s.)
• ¤ Skjerdal, Terje (2012) Journalism ethics acrossborders: A comparison between Ethiopian and Norwegian journalism students. Paper presentert på Norsk medieforskerkonferanse 2016. (20 s.)
• ¤ Skjerdal, Terje (2012) The three alternative journalisms of Africa. International Communication Gazette 74(7), 636-654 (19 s.)
• Tveiten, Oddgeir (2006) Nødvendige nyheter: En studie i journalistikkens globalisering. (Kristiansand. IJ-forlaget), 13-60 og 107-138 (180 s.)
• Schwebs, Ture og Helge Østbye (2013): «Den internasjonale mediestrukturen». Kap. 7 i Media i samfunnet. Oslo: Samlaget. (30 s)

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

 Studentene evaluerer emnet ved semesterslutt.

Cirka 700 sider

Litteratur merket ¤ fås i digitalt kompendium.

• ¤ Andresen, Kenneth (2008) Fikseren - mer enn journalistens usynlige hjelper? Norsk Medietidsskrift 15(2), 146-149 (4 s.)
• ¤ Dahlstrøm, Hilde Kristin (2013) Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning. I Øyvind Økland (red.), Mellom NRK og Somalinet: Transkulturelle liv blant unge somaliere i Kristiansand. (Kristiansand: Portal). (15 s.)
• Eide, Elisabeth og Anne Hege Simonsen (red.) (2009)Dekke verden! Lærebok i utenriksjournalistikk. (Kristiansand: IJ-forlaget), s. 13-156 og 175-348 (318 s.)
• Krøvel, Roy og Kristin Skare Orgeret (red.) (2012) Historier om verden: Utvikling og miljø i globalt perspektiv. (Kristiansand: IJ-forlaget), kap. 2 (Skare Orgeret), 6 (Hylland Eriksen), 8 (Eide), 10 (Gleditsch), 26 (Tobiassen) og 27 (Salvesen). (31 s.)
• ¤ Skjerdal, Terje (2012) Journalism ethics acrossborders: A comparison between Ethiopian and Norwegian journalism students. Paper presentert på Norsk medieforskerkonferanse 2016. (20 s.)
• ¤ Skjerdal, Terje (2012) The three alternative journalisms of Africa. International Communication Gazette 74(7), 636-654 (19 s.)
• Tveiten, Oddgeir (2006) Nødvendige nyheter: En studie i journalistikkens globalisering. (Kristiansand. IJ-forlaget), 13-60 og 107-138 (180 s.)
• Schwebs, Ture og Helge Østbye (2013): «Den internasjonale mediestrukturen». Kap. 7 i Media i samfunnet. Oslo: Samlaget. (30 s)

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om globaliseringens utfordringer for journalistikken
• kjenner til en annen mediekultur enn den norske
• kan forklare mulige sammenhenger mellom journalistikk og demokratibygging i en gitt geografisk kontekst
• har kunnskap om grunnleggende teorier om samfunn og kultur

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for journalistiske ideologier i et globalt perspektiv
• kan lage journalistikk om eller fra andre samfunn enn det norske

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette seg inn i journalistikkens kulturelle og samfunnsmessige kontekst
• kan vise forståelse og respekt for andre samfunn og for mennesker som lever og arbeider under andre rammevilkår

• Prosjektoppgave og refleksjonsnotat

Studentene leverer journalistisk dybdereportasje og refleksjonsnotat som vurderes som en helhet etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Reportasjen er et gruppeprosjekt, mens refleksjonsnotatet skrives individuelt. Karakteren er individuell, og kan klages på individuelt. 

Refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 15 prosent). Omfanget på gruppeprosjektet vil variere i henhold til hvilke(t) medium som er valgt og størrelsen på gruppa.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

 Studentene evaluerer emnet ved semesterslutt.

Cirka 700 sider

Litteratur merket ¤ fås i digitalt kompendium.

• ¤ Andresen, Kenneth (2008) Fikseren - mer enn journalistens usynlige hjelper? Norsk Medietidsskrift 15(2), 146-149 (4 s.)
• ¤ Dahlstrøm, Hilde Kristin (2013) Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning. I Øyvind Økland (red.), Mellom NRK og Somalinet: Transkulturelle liv blant unge somaliere i Kristiansand. (Kristiansand: Portal). (15 s.)
• Eide, Elisabeth og Anne Hege Simonsen (red.) (2009)Dekke verden! Lærebok i utenriksjournalistikk. (Kristiansand: IJ-forlaget), s. 13-156 og 175-348 (318 s.)
• Krøvel, Roy og Kristin Skare Orgeret (red.) (2012) Historier om verden: Utvikling og miljø i globalt perspektiv. (Kristiansand: IJ-forlaget), kap. 2 (Skare Orgeret), 6 (Hylland Eriksen), 8 (Eide), 10 (Gleditsch), 26 (Tobiassen) og 27 (Salvesen). (31 s.)
• ¤ Skjerdal, Terje (2012) Journalism ethics acrossborders: A comparison between Ethiopian and Norwegian journalism students. Paper presentert på Norsk medieforskerkonferanse 2016. (20 s.)
• ¤ Skjerdal, Terje (2012) The three alternative journalisms of Africa. International Communication Gazette 74(7), 636-654 (19 s.)
• Tveiten, Oddgeir (2006) Nødvendige nyheter: En studie i journalistikkens globalisering. (Kristiansand. IJ-forlaget), 13-60 og 107-138 (180 s.)
• Schwebs, Ture og Helge Østbye (2013): «Den internasjonale mediestrukturen». Kap. 7 i Media i samfunnet. Oslo: Samlaget. (30 s)