Sport, journalistikk og medier
Emnekode:
3JO222Emnenavn:
Sport, journalistikk og medierUndervisningssemester:
HøstSteder:
KristiansandStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
10 Studiepoeng
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Ved ikke godkjent arbeidskrav får studenten ett nytt forsøk samme semester.
En praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Se egen manual.
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- kjenner hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt
- kan gjøre rede for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av
- kjenner til kommersialiseringstrekk ved idretten
- har forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet
- kan anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid
- kan tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Generell kompetanse
Studenten
- kjenner sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- forstår medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Ved ikke godkjent arbeidskrav får studenten ett nytt forsøk samme semester.
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- kjenner hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt
- kan gjøre rede for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av
- kjenner til kommersialiseringstrekk ved idretten
- har forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet
- kan anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid
- kan tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Generell kompetanse
Studenten
- kjenner sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- forstår medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Ved ikke godkjent arbeidskrav får studenten ett nytt forsøk samme semester.
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- kjenner hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt
- kan gjøre rede for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av
- kjenner til kommersialiseringstrekk ved idretten
- har forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet
- kan anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid
- kan tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Generell kompetanse
Studenten
- kjenner sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- forstår medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Ved ikke godkjent arbeidskrav får studenten ett nytt forsøk samme semester.
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter gjennomført og bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
- uttrykke hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- kjenne hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt.
- redegjøre for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av.
- kjenne til kommersialiseringstrekk ved idretten.
- ha forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk.
Ferdigheter
- til kritisk vurdering av styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet.
- anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid.
- tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Kompetanse
- om sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- om medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn.
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter gjennomført og bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
- Uttrykke hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- Kjenne hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt.
- Redegjøre for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av.
- Kjenne til kommersialiseringstrekk ved idretten.
- Ha forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk.
Ferdigheter
- Til kritisk vurdering av styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet.
- Anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid.
- Tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Kompetanse
- om sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- om medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn.
Med forbehold om endringer.
Helland, Knut (2003): Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM Bergen, Fagbokforlaget. (kap. 1-7). 146 sider
Hanstad, D. V. & Skille, E. Å. (2010). Idrett og media i olympiske leker: En studie av journalisters syn på samarbeidet med den norske OL-troppen under vinterlekene i Vancouver 2010. Norsk medietidsskrift, 17(4) 348-363. 16 sider
Lippe. Gerd von der (2010): Et kritisk blikk på sportsjournalistikk, Kristiansand: IJforlaget (390 sider)
Loland, Sigmund (2013) Idrett og samfunn. Oslo: Gyldendal undervisning. 280 sider
Kompendium (320 sider):
Dahlén, Peter (2008): Sport och medier. En introduktion, Kristiansand: IJ-forlaget. (Kap 6, 7 og 8). 95 sider.
Hognestad, Liv Iren, (2015) Hjemme, gjemme, uavgjort i Eide, Elisabeth og Kristin Skare Orgeret (red.): Etter beste kjønn. Kjønnsperspektiver på medier og journalistikk. Universitetsforlaget.
Kjenner, Gunnar-Martin red. (2004) Idrett og Juss (kap. 4 og 5) Oslo: Universitetsforlaget. 43 sider (Cirka 980 sider).
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter gjennomført og bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
- Uttrykke hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- Kjenne hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt.
- Redegjøre for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av.
- Kjenne til kommersialiseringstrekk ved idretten.
- Ha forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk.
Ferdigheter
- Til kritisk vurdering av styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet.
- Anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid.
- Tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Kompetanse
- om sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- om medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn.
Med forbehold om endringer.
Helland, Knut (2003): Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM Bergen, Fagbokforlaget. (kap. 1-7). 146 sider
Hanstad, D. V. & Skille, E. Å. (2010). Idrett og media i olympiske leker: En studie av journalisters syn på samarbeidet med den norske OL-troppen under vinterlekene i Vancouver 2010. Norsk medietidsskrift, 17(4) 348-363. 16 sider
Lippe. Gerd von der (2010): Et kritisk blikk på sportsjournalistikk, Kristiansand: IJforlaget (390 sider)
Loland, Sigmund (2013) Idrett og samfunn. Oslo: Gyldendal undervisning. 280 sider
Kompendium (320 sider):
Dahlén, Peter (2008): Sport och medier. En introduktion, Kristiansand: IJ-forlaget. (Kap 6, 7 og 8). 95 sider.
Hognestad, Liv Iren, (2015) Hjemme, gjemme, uavgjort i Eide, Elisabeth og Kristin Skare Orgeret (red.): Etter beste kjønn. Kjønnsperspektiver på medier og journalistikk. Universitetsforlaget.
Kjenner, Gunnar-Martin red. (2004) Idrett og Juss (kap. 4 og 5) Oslo: Universitetsforlaget. 43 sider (Cirka 980 sider).
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter gjennomført og bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
- Uttrykke hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- Kjenne hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt.
- Redegjøre for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av.
- Kjenne til kommersialiseringstrekk ved idretten.
- Ha forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk.
Ferdigheter
- Til kritisk vurdering av styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet.
- Anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid.
- Tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Kompetanse
- om sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- om medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn.
- Helland, Knut (2003): Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM Bergen, Fagbokforlaget. (kap. 1-7). 146 sider
- Hanstad, D. V. & Skille, E. Å. (2010). Idrett og media i olympiske leker: En studie av journalisters syn på samarbeidet med den norske OL-troppen under vinterlekene i Vancouver 2010. Norsk medietidsskrift, 17(4) 348-363. 16 sider
- Lippe. Gerd von der (2010): Et kritisk blikk på sportsjournalistikk, Kristiansand: IJforlaget (390 sider)
- Loland, Sigmund (2013) Idrett og samfunn. Oslo: Gyldendal undervisning. 280 sider
- Kompendium (320 sider):
Dahlén, Peter (2008): Sport och medier. En introduktion, Kristiansand: IJ-forlaget. (Kap 6, 7 og 8). 95 sider. - Hognestad, Liv Iren, (2015) Hjemme, gjemme, uavgjort i Eide, Elisabeth og Kristin Skare Orgeret (red.): Etter beste kjønn. Kjønnsperspektiver på medier og journalistikk. Universitetsforlaget.
- Kjenner, Gunnar-Martin red. (2004) Idrett og Juss (kap. 4 og 5) Oslo: Universitetsforlaget. 43 sider
(Cirka 980 sider).
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter gjennomført og bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
- Uttrykke hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- Kjenne hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt.
- Redegjøre for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av.
- Kjenne til kommersialiseringstrekk ved idretten.
- Ha forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk.
Ferdigheter
- Til kritisk vurdering av styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet.
- Anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid.
- Tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Kompetanse
- om sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- om medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn.
- Lippe. Gerd von der (2010): Et kritisk blikk på sportsjournalistikk, Kristiansand: IJforlaget (390 sider)
- Loland, Sigmund (2013) Idrett og samfunn. Oslo: Gyldendal undervisning. 280 sider
- Liv Iren Hognestad (2015) Hjemme, gjemme, uavgjort i Eide, Elisabeth og Kristin Skare Orgeret (red.): Etter beste kjønn. Kjønnsperspektiver på medier og journalistikk. Universitetsforlaget.
- Kompendium (320 sider):
Dahlén, Peter (2008): Sport och medier. En introduktion, Kristiansand: IJ-forlaget. (Kap 6, 7 og 8). 95 sider.
Helland, Knut (2003): Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM Bergen, Fagbokforlaget. (kap. 1-7). 146 sider
Solberg, Harry Arne og Hanstad, Dag Vidar; Steen-Johnsen, Kari (2009)The Challenges of Producing Popular Sports Contests: A Comparative Study of Biathlon and Cross-Country Skiing I Academic journal article from International Journal of Sports Marketing & Sponsorship, Vol.10, No. 2. 21 sider.
Hanstad, D. V. & Skille, E. Å. (2010). Idrett og media i olympiske leker: En studie av journalisters syn på samarbeidet med den norske OL-troppen under vinterlekene i Vancouver 2010. Norsk medietidsskrift, 17(4) 348-363. 16 sider
Kjenner, Gunnar-Martin red. (2004) Idrett og Juss (kap. 4 og 5) Oslo: Universitetsforlaget. 43 sider
(Cirka 980 sider).
Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Presentasjon av idrettsorganisasjon (ca. 1000 ord)
Studentene kan velge mellom to eksamensformer:
- En gitt teoretisk oppgave på 4000 ord ( +/- 15 prosent).
- En valgt praktisk medieoppgave med rapport på 1000 ord (+ /- 15 prosent).
Den praktiske oppgaven gis rammer ut fra hvilket medium studenten velger (eller har erfaring fra).
Emnet gir en fordypning i sportsjournalistikken og dens utfordringer og styrker. Vurderingsformen med mulig oppgaveskriving gir også verdifull trening før arbeid med bacheloroppgaven
Emnet er bygget opp rundt følgende to deler:
Idrettens organisering og virke
Her er fokus på hvordan idretten er organisert lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ulike rammevilkår trekkes inn, deriblant økonomi gjennom kommersialisering med sponsorer og medierettigheter.
Sportsjournalistikkens utfordringer og styrker
Sportsjournalistikken settes i et historisk og kulturelt perspektiv. Nyere forskning innenfor feltet gjennomgås og problematiseres. Sportsjournalistikken forsøkes plassert og forklart i det journalistiske landskapet.
Etter gjennomført og bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
- Uttrykke hva som kjennetegner sportsjournalistikk historisk og kulturelt med utgangspunkt i et norsk perspektiv
- Kjenne hovedtrekkene i sentrale idrettsorganisasjoners organisering og virke nasjonalt og internasjonalt.
- Redegjøre for hvilke sentrale politiske rammebetingelser idretten i Norge reguleres av.
- Kjenne til kommersialiseringstrekk ved idretten.
- Ha forståelse for symbiosen mellom sport, medier og journalistikk.
Ferdigheter
- Til kritisk vurdering av styrker og svakheter ved redaksjonelle produkter på feltet.
- Anvende oppnådd kunnskap i praktisk eller analytisk arbeid.
- Tilegne seg nyere forskning innen feltet sport, journalistikk og medier
Kompetanse
- om sportsjournalistikkens betydning i og for mediene
- om medieomtalens betydning for sport, sponsorer og samfunn.
- Lippe. Gerd von der (2010): Et kritisk blikk på sportsjournalistikk, Kristiansand: IJforlaget (390 sider)
- Loland, Sigmund (2013) Idrett og samfunn. Oslo: Gyldendal undervisning. 280 sider
- Liv Iren Hognestad (2015) Hjemme, gjemme, uavgjort i Eide, Elisabeth og Kristin Skare Orgeret (red.): Etter beste kjønn. Kjønnsperspektiver på medier og journalistikk. Universitetsforlaget.
- Kompendium (320 sider):
Dahlén, Peter (2008): Sport och medier. En introduktion, Kristiansand: IJ-forlaget. (Kap 6, 7 og 8). 95 sider.
Helland, Knut (2003): Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM Bergen, Fagbokforlaget. (kap. 1-7). 146 sider
Solberg, Harry Arne og Hanstad, Dag Vidar; Steen-Johnsen, Kari (2009)The Challenges of Producing Popular Sports Contests: A Comparative Study of Biathlon and Cross-Country Skiing I Academic journal article from International Journal of Sports Marketing & Sponsorship, Vol.10, No. 2. 21 sider.
Hanstad, D. V. & Skille, E. Å. (2010). Idrett og media i olympiske leker: En studie av journalisters syn på samarbeidet med den norske OL-troppen under vinterlekene i Vancouver 2010. Norsk medietidsskrift, 17(4) 348-363. 16 sider
Kjenner, Gunnar-Martin red. (2004) Idrett og Juss (kap. 4 og 5) Oslo: Universitetsforlaget. 43 sider
(Cirka 980 sider).