Undersøkende journalistikk
Emnekode:
3JO223Emnenavn:
Undersøkende journalistikkUndervisningssemester:
Vår, HøstSteder:
KristiansandStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
10 Studiepoeng
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datajournalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datajournalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om en problemstilling enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man driver med undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på Sørnett. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen normalt publisere sluttproduktet etter sensurfall.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav og fremføring gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datajournalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datajournalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om en problemstilling enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man driver med undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på Sørnett. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen normalt publisere sluttproduktet etter sensurfall.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav og fremføring gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datajournalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datajournalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om en problemstilling enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man driver med undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på Sørnett. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen normalt publisere sluttproduktet etter sensurfall.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav og fremføring gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datastøttet journalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datastøttet journalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om en problemstilling enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man driver med undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på Sørnett. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen publisere sluttproduktet etter sensurfall såfremt det vurderes til ståkarakter.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav og fremføring gis det ett nytt forsøk samme semester.
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datastøttet journalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datastøttet journalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale, journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende, gravende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt i. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om et emne enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man gjør undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Man har også fokus på hvordan produktet kan bli solgt til redaksjoner for mulig publisering. Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på en eller flere valgfrie plattformer. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen publisere sluttproduktet etter sensurfall såfremt det vurderes til ståkarakter.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjent prosjektskisse kan leveres på nytt etter krav om endringer én gang i samme semester før eksamen.
Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datastøttet journalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datastøttet journalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale, journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende, gravende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt i gruppe. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om et emne enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man gjør undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Man har også fokus på hvordan produktet kan bli solgt til redaksjoner for mulig publisering. Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på en eller flere valgfrie plattformer. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen publisere sluttproduktet etter sensurfall såfremt det vurderes til ståkarakter.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjent prosjektskisse kan leveres på nytt etter krav om endringer én gang i samme semester før eksamen.
Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datastøttet journalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datastøttet journalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale, journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende, gravende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt i. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om et emne enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man gjør undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Man har også fokus på hvordan produktet kan bli solgt til redaksjoner for mulig publisering. Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på en eller flere valgfrie plattformer. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen publisere sluttproduktet etter sensurfall såfremt det vurderes til ståkarakter.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjent prosjektskisse kan leveres på nytt etter krav om endringer én gang i samme semester før eksamen.
Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
- Andersen, Espen: Datastøttet journalistikk (Oslo, Cappelen Damm, 2013) kap 1-4 (87 s.)
- Warmedal, Morten Møller og Guri Hjeltnes (red.): Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013), 415 sider
- http://skup.no/Metoderapporter/2012/2012-9_Dopingmafiaen.pdf Metoderapport «Dopingmafiaen» Skup-vinner 2012 med tilhørende dokumentar 29.10.2011, 50 s.
- Film: http://www.youtube.com/watch?v=b7mibK__azg Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen
- Selvvalgt litteratur med metoderapporter (50 sider)
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datastøttet journalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datastøttet journalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale, journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende, gravende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt i. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om et emne enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man gjør undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Man har også fokus på hvordan produktet kan bli solgt til redaksjoner for mulig publisering. Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på en eller flere valgfrie plattformer. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen publisere sluttproduktet etter sensurfall såfremt det vurderes til ståkarakter.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
- Tilstedeværelse i journalistisk produksjon
Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjent prosjektskisse kan leveres på nytt etter krav om endringer én gang i samme semester før eksamen. Det er obligatorisk deltakelse i all produksjon. Fravær i produksjon kan ikke overstige 20 prosent. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, gis det normalt ikke adgang til vurdering. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg innenfor grensen
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
- Andersen, Espen: Datastøttet journalistikk (Oslo, Cappelen Damm, 2013) kap 1-4 (87 s.)
- Warmedal, Morten Møller og Guri Hjeltnes (red.): Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013), 415 sider
- http://skup.no/Metoderapporter/2012/2012-9_Dopingmafiaen.pdf Metoderapport «Dopingmafiaen» Skup-vinner 2012 med tilhørende dokumentar 29.10.2011, 50 s.
- Film: http://www.youtube.com/watch?v=b7mibK__azg Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen
- Selvvalgt litteratur med metoderapporter (50 sider)
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
- har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
- har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
- har kjennskap til mulighetene datastøttet journalistikk åpner for
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
- behersker elementær datastøttet journalistikk
- kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk
Generell kompetanse
Studenten
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk
Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale, journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende, gravende journalistikk. Emnet bygger spesielt på 3JO111 Journalistikk 1, 3JO112 Journalistikk 2, 3JO113 Journalistikk 3 og 3JO214 Journalistikk 4.
Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge
Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper.
Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper
Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt i. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om et emne enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man gjør undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.
Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.
Man har også fokus på hvordan produktet kan bli solgt til redaksjoner for mulig publisering. Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på en eller flere valgfrie plattformer. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen publisere sluttproduktet etter sensurfall såfremt det vurderes til ståkarakter.
Følgende arbeidskrav må være utført innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:
- Individuell prosjektskisse
- Prosjektskisse (felles)
- Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
- Tilstedeværelse i journalistisk produksjon
- Tilstedeværelse i journalistisk produksjon
Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjent prosjektskisse kan leveres på nytt etter krav om endringer én gang i samme semester før eksamen. Det er obligatorisk deltakelse i all produksjon. Fravær i produksjon kan ikke overstige 20 prosent. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, gis det normalt ikke adgang til vurdering. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg innenfor grensen
- Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport
I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.
- Andersen, Espen: Datastøttet journalistikk (Oslo, Cappelen Damm, 2013) kap 1-4 (87 s.)
- ¤Kofoed, Ståle de Lange: Praktisk håndbok i digital historiefortelling (Oslo, Cappelen Damm, 2014) s.13-31 (19 s.)
- Warmedal, Morten Møller og Guri Hjeltnes (red.): Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013), 415 sider
- http://skup.no/Metoderapporter/2012/2012-9_Dopingmafiaen.pdf Metoderapport «Dopingmafiaen» Skup-vinner 2012 med tilhørende dokumentar 29.10.2011, 50 s.
- Film: http://www.youtube.com/watch?v=b7mibK__azg Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen
- Selvvalgt litteratur med metoderapporter (50 sider)