BACHELOR I PEDAGOGIKK

Etter revisjon av emneplan/pensum har studenter som startet studiet etter en «gammel» plan anledning til å gå opp etter denne i to år etter at endringen fant sted. Studenter som velger vurdering/eksamen etter gammel plan må selv orientere studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen.

Andre emner enn de som er angitt i denne planen kan bli plassbegrenset, se NLA Høgskolens nettsider for å søke lokalt opptak.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og gruppeaktiviteter, i seminar- og kollokvie-grupper. Det blir oppfordret til selvvirksomhet, og det legges vekt på å fremme gode relasjoner mellom lærere og studenter og mellom studentene. Det blir lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåter, og det blir gitt respons på skriftlige arbeider som blir innlevert som ledd i vurderingen innenfor det enkelte emnet.

Første uke i høstsemesteret er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I starten av vårsemesteret i det første året av studiet er det et tre dagers tverrfaglig kurs med fokus på et aktuelt emne. Dette kurset er obligatorisk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• har innsikt i ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet: oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som slike syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i ulike syn på pedagogiske institusjoner, mandat- og ansvarsfordelingen mellom dem og etiske prinsipper for pedagoger - i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og historie, og har innsikt i de øvrige pedagogikkemnene som han eller hun har valgt i bachelor-studiet.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster og reflektere over dem.
• kan formulere skriftlig hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog, og kan reflektere med utgangspunkt i dette.
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke et relevant verktøy i denne sammenhengen og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.
• har ferdigheter til å oppdatere sin kunnskap innenfor faget.

Generell kompetanse
Kandidaten

• engasjerer seg i pedagogiske spørsmål og aktuell pedagogisk debatt, og reflekterer over sine egne relasjoner med barn, unge og voksne.
• ser betydningen av handlinger som kan bygge opp en god pedagogisk holdning bl.a. preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom.
• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barna - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner.
• er i stand til å lytte og la seg si noe, og er i stand til å stille kritiske spørsmål til pedagogiske tradisjoner og praksis.
• har en selvkritisk holdning i arbeid med oppgaver.
• kan bidra til nytenkning og fremme innovasjonsprosesser.

Pedagogikkstudiet er relevant både i uformelle og i formelle sammenhenger - i hjem, arbeid og fritid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjon. De fleste har et direkte ansvar som foreldre. Mange har ansvar som ledere av grupper og lag for barn og unge, og noen lager kulturprodukter (bøker, blader, programmer, filmer, spill, musikk og lignende) som påvirker dem som vokser opp. Det betyr at studiet er relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. Foreldre må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv - og samtidig stille krav og uttrykke forventninger til barnet. Dette er en utfordrende balansegang for alle som har med barn og unge å gjøre, både i hjem, arbeid og fritid. En slik balansegang har også overføringsverdi til forhold mellom voksne. Pedagoger hjelper umyndige til å bli myndige. Studiet er relevant i alle situasjoner både i arbeidslivet og ellers der voksne personers myndighet er truet, f.eks. på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler og opplæring, sykdom og aldring.

Pedagogikkstudiet er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid og for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Og det er dessuten relevant i en rekke ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner og i næringslivet generelt ¿ yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs o.l.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Modellen viser hvordan et bachelorstudium kan bygges opp. Emner kan utgå, flyttes til et annet semester eller endres når det gjelder innhold og opptakskrav. Se "Andre bestemmelser".

Første året i bachelorstudiet i pedagogikk består av P101-104, EX101 Examen philosophicum og EX102 Examen facultatum, til sammen 60 stp. Emnet P101-104 består av 4 deler som hver har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Delene skal ses i sammenheng og prøves som en helhet, se eksamensordningen.

P101-104 omfatter følgende deler:

P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

P102 Oppdragelses- og undervisningslære

P103 Pedagogisk psykologi

P104 Pedagogisk sosiologi og historie

I andre og tredje studieår bygger en videre med pedagogikkemner på 200-nivå

(valgemner). En kan også inkludere frie emner fra andre fagområder ved NLA

Høgskolen, se forslag til emner i studiemodellen over.

Oversikt over emner på 200-nivå:

Det er ulike forkunnskapskrav til de ulike emnene; se emneplan for det enkelte emnet for nærmere informasjon.

Merk særlig følgende: Emnene P259, P261 og P262 bygger på hverandre og må tas i rekkefølge, men P259 og P261 kan tas i samme semester. Opptak på P262 krever fullført og bestått P261. På grunn av plassbegrensning er det særskilt opptak til emnene P230, P261, P262 og P263, se søknadsfrister på NLAs nettsider for å søke lokalt opptak.

For å bli tildelt graden Bachelor i pedagogikk fra NLA Høgskolen, må studenten ha fullført totalt 180 studiepoeng, derav minst 80 studiepoeng i pedagogikk, hvor P101-104 (40 stp) og bacheloroppgave (P290 eller P211 ) må inngå. Minst 30 studiepoeng må være pedagogikkemner på 200-nivå. Emnene EX101 (10 stp) og EX102 (10 stp) er obligatoriske. Inntil 80 studiepoeng er frie og kan være fra andre fag.

Etter revisjon av emneplan/pensum har studenter som startet studiet etter en «gammel» plan anledning til å gå opp etter denne i to år etter at endringen fant sted. Studenter som velger vurdering/eksamen etter gammel plan må selv orientere studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen.

Andre emner enn de som er angitt i denne planen kan bli plassbegrenset, se NLA Høgskolens nettsider for å søke lokalt opptak.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og gruppeaktiviteter, i seminar- og kollokvie-grupper. Det blir oppfordret til selvvirksomhet, og det legges vekt på å fremme gode relasjoner mellom lærere og studenter og mellom studentene. Det blir lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåter, og det blir gitt respons på skriftlige arbeider som blir innlevert som ledd i vurderingen innenfor det enkelte emnet.

Første uke i høstsemesteret er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I starten av vårsemesteret i det første året av studiet er det et tre dagers tverrfaglig kurs med fokus på et aktuelt emne. Dette kurset er obligatorisk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• har innsikt i ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet: oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som slike syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i ulike syn på pedagogiske institusjoner, mandat- og ansvarsfordelingen mellom dem og etiske prinsipper for pedagoger - i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og historie, og har innsikt i de øvrige pedagogikkemnene som han eller hun har valgt i bachelor-studiet.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster og reflektere over dem.
• kan formulere skriftlig hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog, og kan reflektere med utgangspunkt i dette.
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke et relevant verktøy i denne sammenhengen og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.
• har ferdigheter til å oppdatere sin kunnskap innenfor faget.

Generell kompetanse
Kandidaten

• engasjerer seg i pedagogiske spørsmål og aktuell pedagogisk debatt, og reflekterer over sine egne relasjoner med barn, unge og voksne.
• ser betydningen av handlinger som kan bygge opp en god pedagogisk holdning bl.a. preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom.
• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barna - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner.
• er i stand til å lytte og la seg si noe, og er i stand til å stille kritiske spørsmål til pedagogiske tradisjoner og praksis.
• har en selvkritisk holdning i arbeid med oppgaver.
• kan bidra til nytenkning og fremme innovasjonsprosesser.

Pedagogikkstudiet er relevant både i uformelle og i formelle sammenhenger - i hjem, arbeid og fritid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjon. De fleste har et direkte ansvar som foreldre. Mange har ansvar som ledere av grupper og lag for barn og unge, og noen lager kulturprodukter (bøker, blader, programmer, filmer, spill, musikk og lignende) som påvirker dem som vokser opp. Det betyr at studiet er relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. Foreldre må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv - og samtidig stille krav og uttrykke forventninger til barnet. Dette er en utfordrende balansegang for alle som har med barn og unge å gjøre, både i hjem, arbeid og fritid. En slik balansegang har også overføringsverdi til forhold mellom voksne. Pedagoger hjelper umyndige til å bli myndige. Studiet er relevant i alle situasjoner både i arbeidslivet og ellers der voksne personers myndighet er truet, f.eks. på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler og opplæring, sykdom og aldring.

Pedagogikkstudiet er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid og for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Og det er dessuten relevant i en rekke ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner og i næringslivet generelt ¿ yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs o.l.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Modellen viser hvordan et bachelorstudium kan bygges opp. Emner kan utgå, flyttes til et annet semester eller endres når det gjelder innhold og opptakskrav. Se "Andre bestemmelser". Første året i bachelorstudiet i pedagogikk består av P101-104, EX101 Examen philosophicum og EX102 Examen facultatum, til sammen 60 stp. Emnet P101-104 består av 4 deler som hver har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Delene skal ses i sammenheng og prøves som en helhet, se eksamensordningen. P101-104 omfatter følgende deler:

P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

P102 Oppdragelses- og undervisningslære

P103 Pedagogisk psykologi

P104 Pedagogisk sosiologi og historie

I andre og tredje studieår bygger en videre med pedagogikkemner på 200-nivå (valgemner). En kan også inkludere frie emner fra andre fagområder ved NLA Høgskolen, se forslag til emner i studiemodellen over.

Oversikt over emner på 200-nivå:

P211+

Det er ulike forkunnskapskrav til de ulike emnene; se emneplan for det enkelte emnet for nærmere informasjon.

Merk særlig følgende: Emnene P259, P261 og P262 bygger på hverandre og må tas i rekkefølge, men P259 og P261 kan tas i samme semester. Opptak på P262 krever fullført og bestått P261. På grunn av plassbegrensning er det særskilt opptak til emnene P232, P261, P262 og P263, se søknadsfrister på NLAs nettsider for å søke lokalt opptak.

For å bli tildelt graden Bachelor i pedagogikk fra NLA Høgskolen, må studenten ha fullført totalt 180 studiepoeng, derav minst 80 studiepoeng i pedagogikk, hvor P101-104 (40 stp) og bacheloroppgave (P290 eller P211+) må inngå. Minst 30 studiepoeng må være pedagogikkemner på 200-nivå. Emnene EX101 (10 stp) og EX102 (10 stp) er obligatoriske. Inntil 80 studiepoeng er frie og kan være fra andre fag.

Etter revisjon av emneplan/pensum har studenter som startet studiet etter en «gammel» plan anledning til å gå opp etter denne i to år etter at endringen fant sted. Studenter som velger vurdering/eksamen etter gammel plan må selv orientere studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen.

Andre emner enn de som er angitt i denne planen kan bli plassbegrenset, se NLA Høgskolens nettsider for å søke lokalt opptak.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og gruppeaktiviteter, i seminar- og kollokvie-grupper. Det blir oppfordret til selvvirksomhet, og det legges vekt på å fremme gode relasjoner mellom lærere og studenter og mellom studentene. Det blir lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåter, og det blir gitt respons på skriftlige arbeider som blir innlevert som ledd i vurderingen innenfor det enkelte emnet.

Første uke i høstsemesteret er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I starten av vårsemesteret i det første året av studiet er det et tre dagers tverrfaglig kurs med fokus på et aktuelt emne. Dette kurset er obligatorisk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• har innsikt i ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet: oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som slike syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i ulike syn på pedagogiske institusjoner, mandat- og ansvarsfordelingen mellom dem og etiske prinsipper for pedagoger - i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og historie, og har innsikt i de øvrige pedagogikkemnene som han eller hun har valgt i bachelor-studiet.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster og reflektere over dem.
• kan formulere skriftlig hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog, og kan reflektere med utgangspunkt i dette.
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke et relevant verktøy i denne sammenhengen og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.
• har ferdigheter til å oppdatere sin kunnskap innenfor faget.

Generell kompetanse
Kandidaten

• engasjerer seg i pedagogiske spørsmål og aktuell pedagogisk debatt, og reflekterer over sine egne relasjoner med barn, unge og voksne.
• ser betydningen av handlinger som kan bygge opp en god pedagogisk holdning bl.a. preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom.
• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barna - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner.
• er i stand til å lytte og la seg si noe, og er i stand til å stille kritiske spørsmål til pedagogiske tradisjoner og praksis.
• har en selvkritisk holdning i arbeid med oppgaver.
• kan bidra til nytenkning og fremme innovasjonsprosesser.

Pedagogikkstudiet er relevant både i uformelle og i formelle sammenhenger - i hjem, arbeid og fritid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjon. De fleste har et direkte ansvar som foreldre. Mange har ansvar som ledere av grupper og lag for barn og unge, og noen lager kulturprodukter (bøker, blader, programmer, filmer, spill, musikk og lignende) som påvirker dem som vokser opp. Det betyr at studiet er relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. Foreldre må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv - og samtidig stille krav og uttrykke forventninger til barnet. Dette er en utfordrende balansegang for alle som har med barn og unge å gjøre, både i hjem, arbeid og fritid. En slik balansegang har også overføringsverdi til forhold mellom voksne. Pedagoger hjelper umyndige til å bli myndige. Studiet er relevant i alle situasjoner både i arbeidslivet og ellers der voksne personers myndighet er truet, f.eks. på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler og opplæring, sykdom og aldring.

Pedagogikkstudiet er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid og for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Og det er dessuten relevant i en rekke ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner og i næringslivet generelt ¿ yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs o.l.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Modellen viser hvordan et bachelorstudium kan bygges opp. Emner kan utgå, flyttes til et annet semester eller endres når det gjelder innhold og opptakskrav. Se "Andre bestemmelser". Første året i bachelorstudiet i pedagogikk består av P101-104, EX101 Examen philosophicum og EX102 Examen facultatum, til sammen 60 stp. Emnet P101-104 består av 4 deler som hver har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Delene skal ses i sammenheng og prøves som en helhet, se eksamensordningen. P101-104 omfatter følgende deler:

P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

P102 Oppdragelses- og undervisningslære

P103 Pedagogisk psykologi

P104 Pedagogisk sosiologi og historie

I andre og tredje studieår bygger en videre med pedagogikkemner på 200-nivå (valgemner). En kan også inkludere frie emner fra andre fagområder ved NLA Høgskolen.

Oversikt over emner på 200-nivå:

Det er ulike forkunnskapskrav til de ulike emnene; se emneplan for det enkelte emnet for nærmere informasjon.

Merk særlig følgende: Emnene P259, P261 og P262 bygger på hverandre og børtas i rekkefølge. P259 må være bestått før man kan ta P261 og/eller P262.  Hvis P261 og P262 ikke tas i samme semester, anbefales det sterkt å ta P261 først, fordi P261 vektlegger grunnlagstenkning som basis for arbeid med funksjonsnedsettelser

På grunn av plassbegrensning er det særskilt opptak til emnene P232, P261, P262 og P263, se søknadsfrister på NLAs nettsider for å søke lokalt opptak.

For å bli tildelt graden Bachelor i pedagogikk fra NLA Høgskolen, må studenten ha fullført totalt 180 studiepoeng, derav minst 80 studiepoeng i pedagogikk, hvor P101-104 (40 stp) og bacheloroppgave (P290 eller P211+) må inngå. Minst 30 studiepoeng må være pedagogikkemner på 200-nivå. Emnene EX101 (10 stp) og EX102 (10 stp) er obligatoriske. Inntil 80 studiepoeng er frie og kan være fra andre fag.

Etter revisjon av emneplan/pensum har studenter som startet studiet etter en «gammel» plan anledning til å gå opp etter denne i to år etter at endringen fant sted. Studenter som velger vurdering/eksamen etter gammel plan må selv orientere studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen.

Andre emner enn de som er angitt i denne planen kan bli plassbegrenset, se NLA Høgskolens nettsider for å søke lokalt opptak.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og gruppeaktiviteter, i seminar- og kollokvie-grupper. Det blir oppfordret til selvvirksomhet, og det legges vekt på å fremme gode relasjoner mellom lærere og studenter og mellom studentene. Det blir lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåter, og det blir gitt respons på skriftlige arbeider som blir innlevert som ledd i vurderingen innenfor det enkelte emnet.

Første uke i høstsemesteret er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I starten av vårsemesteret i det første året av studiet er det et tre dagers tverrfaglig kurs med fokus på et aktuelt emne. Dette kurset er obligatorisk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• har innsikt i ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet: oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som slike syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i ulike syn på pedagogiske institusjoner, mandat- og ansvarsfordelingen mellom dem og etiske prinsipper for pedagoger - i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og historie, og har innsikt i de øvrige pedagogikkemnene som han eller hun har valgt i bachelor-studiet.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster og reflektere over dem.
• kan formulere skriftlig hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog, og kan reflektere med utgangspunkt i dette.
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke et relevant verktøy i denne sammenhengen og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.
• har ferdigheter til å oppdatere sin kunnskap innenfor faget.

Generell kompetanse
Kandidaten

• engasjerer seg i pedagogiske spørsmål og aktuell pedagogisk debatt, og reflekterer over sine egne relasjoner med barn, unge og voksne.
• ser betydningen av handlinger som kan bygge opp en god pedagogisk holdning bl.a. preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom.
• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barna - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner.
• er i stand til å lytte og la seg si noe, og er i stand til å stille kritiske spørsmål til pedagogiske tradisjoner og praksis.
• har en selvkritisk holdning i arbeid med oppgaver.
• kan bidra til nytenkning og fremme innovasjonsprosesser.

Pedagogikkstudiet er relevant både i uformelle og i formelle sammenhenger - i hjem, arbeid og fritid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjon. De fleste har et direkte ansvar som foreldre. Mange har ansvar som ledere av grupper og lag for barn og unge, og noen lager kulturprodukter (bøker, blader, programmer, filmer, spill, musikk og lignende) som påvirker dem som vokser opp. Det betyr at studiet er relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. Foreldre må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv - og samtidig stille krav og uttrykke forventninger til barnet. Dette er en utfordrende balansegang for alle som har med barn og unge å gjøre, både i hjem, arbeid og fritid. En slik balansegang har også overføringsverdi til forhold mellom voksne. Pedagoger hjelper umyndige til å bli myndige. Studiet er relevant i alle situasjoner både i arbeidslivet og ellers der voksne personers myndighet er truet, f.eks. på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler og opplæring, sykdom og aldring.

Pedagogikkstudiet er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid og for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Og det er dessuten relevant i en rekke ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner og i næringslivet generelt ¿ yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs o.l.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Modellen viser hvordan et bachelorstudium kan bygges opp. Emner kan utgå, flyttes til et annet semester eller endres når det gjelder innhold og opptakskrav. Se "Andre bestemmelser". Første året i bachelorstudiet i pedagogikk består av P101-104, EX101 Examen philosophicum og EX102 Examen facultatum, til sammen 60 stp. Emnet P101-104 består av 4 deler som hver har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Delene skal ses i sammenheng og prøves som en helhet, se eksamensordningen. P101-104 omfatter følgende deler:

P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

P102 Oppdragelses- og undervisningslære

P103 Pedagogisk psykologi

P104 Pedagogisk sosiologi og historie

I andre og tredje studieår bygger en videre med pedagogikkemner på 200-nivå (valgemner). En kan også inkludere frie emner fra andre fagområder ved NLA Høgskolen.

Oversikt over emner på 200-nivå:

Det er ulike forkunnskapskrav til de ulike emnene; se emneplan for det enkelte emnet for nærmere informasjon.

Merk særlig følgende: Emnene P259, P261 og P262 bygger på hverandre og børtas i rekkefølge. P259 må være bestått før man kan ta P261 og/eller P262.  Hvis P261 og P262 ikke tas i samme semester, anbefales det sterkt å ta P261 først, fordi P261 vektlegger grunnlagstenkning som basis for arbeid med funksjonsnedsettelser

På grunn av plassbegrensning er det særskilt opptak til emnene P232, P261, P262 og P263, se søknadsfrister på NLAs nettsider for å søke lokalt opptak.

For å bli tildelt graden Bachelor i pedagogikk fra NLA Høgskolen, må studenten ha fullført totalt 180 studiepoeng, derav minst 80 studiepoeng i pedagogikk, hvor P101-104 (40 stp) og bacheloroppgave (P290) må inngå. Minst 30 studiepoeng må være pedagogikkemner på 200-nivå. Emnene EX101 (10 stp) og EX102 (10 stp) er obligatoriske. Inntil 80 studiepoeng er frie og kan være fra andre fag.

Etter revisjon av emneplan/pensum har studenter som startet studiet etter en «gammel» plan anledning til å gå opp etter denne i to år etter at endringen fant sted. Studenter som velger vurdering/eksamen etter gammel plan må selv orientere studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen.

Andre emner enn de som er angitt i denne planen kan bli plassbegrenset, se NLA Høgskolens nettsider for å søke lokalt opptak.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og gruppeaktiviteter, i seminar- og kollokvie-grupper. Det blir oppfordret til selvvirksomhet, og det legges vekt på å fremme gode relasjoner mellom lærere og studenter og mellom studentene. Det blir lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåter, og det blir gitt respons på skriftlige arbeider som blir innlevert som ledd i vurderingen innenfor det enkelte emnet.

Første uke i høstsemesteret er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I starten av vårsemesteret i det første året av studiet er det et tre dagers tverrfaglig kurs med fokus på et aktuelt emne. Dette kurset er obligatorisk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• har innsikt i ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet: oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som slike syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i ulike syn på pedagogiske institusjoner, mandat- og ansvarsfordelingen mellom dem og etiske prinsipper for pedagoger - i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og historie, og har innsikt i de øvrige pedagogikkemnene som han eller hun har valgt i bachelor-studiet.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster og reflektere over dem.
• kan formulere skriftlig hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog, og kan reflektere med utgangspunkt i dette.
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke et relevant verktøy i denne sammenhengen og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.
• har ferdigheter til å oppdatere sin kunnskap innenfor faget.

Generell kompetanse
Kandidaten

• engasjerer seg i pedagogiske spørsmål og aktuell pedagogisk debatt, og reflekterer over sine egne relasjoner med barn, unge og voksne.
• ser betydningen av handlinger som kan bygge opp en god pedagogisk holdning bl.a. preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom.
• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barna - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner.
• er i stand til å lytte og la seg si noe, og er i stand til å stille kritiske spørsmål til pedagogiske tradisjoner og praksis.
• har en selvkritisk holdning i arbeid med oppgaver.
• kan bidra til nytenkning og fremme innovasjonsprosesser.

Pedagogikkstudiet er relevant både i uformelle og i formelle sammenhenger - i hjem, arbeid og fritid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjon. De fleste har et direkte ansvar som foreldre. Mange har ansvar som ledere av grupper og lag for barn og unge, og noen lager kulturprodukter (bøker, blader, programmer, filmer, spill, musikk og lignende) som påvirker dem som vokser opp. Det betyr at studiet er relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. Foreldre må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv - og samtidig stille krav og uttrykke forventninger til barnet. Dette er en utfordrende balansegang for alle som har med barn og unge å gjøre, både i hjem, arbeid og fritid. En slik balansegang har også overføringsverdi til forhold mellom voksne. Pedagoger hjelper umyndige til å bli myndige. Studiet er relevant i alle situasjoner både i arbeidslivet og ellers der voksne personers myndighet er truet, f.eks. på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler og opplæring, sykdom og aldring.

Pedagogikkstudiet er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid og for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Og det er dessuten relevant i en rekke ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner og i næringslivet generelt ¿ yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs o.l.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Modellen viser hvordan et bachelorstudium kan bygges opp. Emner kan utgå, flyttes til et annet semester eller endres når det gjelder innhold og opptakskrav. Se "Andre bestemmelser". Første året i bachelorstudiet i pedagogikk består av P101-104, EX101 Examen philosophicum og EX102 Examen facultatum, til sammen 60 stp. Emnet P101-104 består av 4 deler som hver har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Delene skal ses i sammenheng og prøves som en helhet, se eksamensordningen. P101-104 omfatter følgende deler:

P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

P102 Oppdragelses- og undervisningslære

P103 Pedagogisk psykologi

P104 Pedagogisk sosiologi og historie

I andre og tredje studieår bygger en videre med pedagogikkemner på 200-nivå (valgemner). En kan også inkludere frie emner fra andre fagområder ved NLA Høgskolen.

Oversikt over emner på 200-nivå:

Modellen viser hvordan et bachelorstudium kan bygges opp. Emner kan utgå, flyttes til et annet semester eller endres når det gjelder innhold og opptakskrav. Se "Andre bestemmelser".

Første året i bachelorstudiet i pedagogikk består av P101-104, EX101 Examen philosophicum og EX102 Examen facultatum, til sammen 60 stp. Emnet P101-104 består av 4 deler som hver har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Delene skal ses i sammenheng og prøves som en helhet, se eksamensordningen. P101-104 omfatter følgende deler:
P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer
P102 Oppdragelses- og undervisningslære
P103 Pedagogisk psykologi
P104 Pedagogisk sosiologi og historie

I andre og tredje studieår bygger en videre med pedagogikkemner på 200-nivå

(valgemner). En kan også inkludere frie emner fra andre fagområder ved NLA

Høgskolen.

Oversikt over emner på 200-nivå, alle emner er på 15 stp.:

P211 Interkulturell pedagogikk

P232 Pedagogisk ledelse

P240 Allmennpedagogiske spørsmål i historisk og nåtidig lys

P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer

P262 Spesialpedagogisk arbeid – med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

P263 Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i eit systemperspektiv

P270 Metode i forsknings- og utviklingsarbeid

P271 Pedagogisk debatt, 5 stp.

P272 Familiepedagogikk

P273 Kommunikasjon og holdningsdanning

P290 Bacheloroppgave i pedagogikk

Det er ulike forkunnskapskrav til de ulike emnene; se emneplan for det enkelte emnet for nærmere informasjon.

Merk særlig følgende: Emnene P259, P261 og P262 bygger på hverandre og bør tas i rekkefølge. P259 må være bestått før man kan ta P261 og/eller P262.  Hvis P261 og P262 ikke tas i samme semester, anbefales det sterkt å ta P261 først, fordi P261 vektlegger grunnlagstenkning som basis for arbeid med funksjonsnedsettelser

På grunn av plassbegrensning er det særskilt opptak til emnene P211, P232, P259, P261, P262 og P263. Det vil bli lagt ut informasjon om opptaksprosedyre på Canvas semesteret før emnene blir undervist.

For å bli tildelt graden Bachelor i pedagogikk fra NLA Høgskolen, må studenten ha fullført totalt 180 studiepoeng, derav minst 80 studiepoeng i pedagogikk, hvor P101-104 (40 stp) og bacheloroppgave (P290) må inngå. Minst 30 studiepoeng må være pedagogikkemner på 200-nivå. Emnene EX101 (10 stp) og EX102 (10 stp) er obligatoriske. Inntil 80 studiepoeng er frie og kan være fra andre fag.

Etter revisjon av emneplan/pensum har studenter som startet studiet etter en «gammel» plan anledning til å gå opp etter denne i to år etter at endringen fant sted. Studenter som velger vurdering/eksamen etter gammel plan må selv orientere studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen.

Andre emner enn de som er angitt i denne planen kan bli plassbegrenset, se NLA Høgskolens nettsider for å søke lokalt opptak.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og gruppeaktiviteter, i seminar- og kollokvie-grupper. Det blir oppfordret til selvvirksomhet, og det legges vekt på å fremme gode relasjoner mellom lærere og studenter og mellom studentene. Det blir lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåter, og det blir gitt respons på skriftlige arbeider som blir innlevert som ledd i vurderingen innenfor det enkelte emnet.

Første uke i høstsemesteret er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I starten av vårsemesteret i det første året av studiet er det et tre dagers tverrfaglig kurs med fokus på et aktuelt emne. Dette kurset er obligatorisk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• har innsikt i ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet: oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som slike syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter ¿ i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i ulike syn på pedagogiske institusjoner, mandat- og ansvarsfordelingen mellom dem og etiske prinsipper for pedagoger - i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og historie, og har innsikt i de øvrige pedagogikkemnene som han eller hun har valgt i bachelor-studiet.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster og reflektere over dem.
• kan formulere skriftlig hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog, og kan reflektere med utgangspunkt i dette.
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke et relevant verktøy i denne sammenhengen og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.
• har ferdigheter til å oppdatere sin kunnskap innenfor faget.

Generell kompetanse
Kandidaten

• engasjerer seg i pedagogiske spørsmål og aktuell pedagogisk debatt, og reflekterer over sine egne relasjoner med barn, unge og voksne.
• ser betydningen av handlinger som kan bygge opp en god pedagogisk holdning bl.a. preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom.
• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barna - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner.
• er i stand til å lytte og la seg si noe, og er i stand til å stille kritiske spørsmål til pedagogiske tradisjoner og praksis.
• har en selvkritisk holdning i arbeid med oppgaver.
• kan bidra til nytenkning og fremme innovasjonsprosesser.

Pedagogikkstudiet er relevant både i uformelle og i formelle sammenhenger - i hjem, arbeid og fritid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjon. De fleste har et direkte ansvar som foreldre. Mange har ansvar som ledere av grupper og lag for barn og unge, og noen lager kulturprodukter (bøker, blader, programmer, filmer, spill, musikk og lignende) som påvirker dem som vokser opp. Det betyr at studiet er relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. Foreldre må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv - og samtidig stille krav og uttrykke forventninger til barnet. Dette er en utfordrende balansegang for alle som har med barn og unge å gjøre, både i hjem, arbeid og fritid. En slik balansegang har også overføringsverdi til forhold mellom voksne. Pedagoger hjelper umyndige til å bli myndige. Studiet er relevant i alle situasjoner både i arbeidslivet og ellers der voksne personers myndighet er truet, f.eks. på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler og opplæring, sykdom og aldring.

Pedagogikkstudiet er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid og for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Og det er dessuten relevant i en rekke ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner og i næringslivet generelt ¿ yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs o.l.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Modellen viser hvordan et bachelorstudium kan bygges opp. Emner kan utgå, flyttes til et annet semester eller endres når det gjelder innhold og opptakskrav. Se "Andre bestemmelser". Første året i bachelorstudiet i pedagogikk består av P101-104, EX101 Examen philosophicum og EX102 Examen facultatum, til sammen 60 stp. Emnet P101-104 består av 4 deler som hver har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Delene skal ses i sammenheng og prøves som en helhet, se eksamensordningen. P101-104 omfatter følgende deler:

P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

P102 Oppdragelses- og undervisningslære

P103 Pedagogisk psykologi

P104 Pedagogisk sosiologi og historie

I andre og tredje studieår bygger en videre med pedagogikkemner på 200-nivå (valgemner). En kan også inkludere frie emner fra andre fagområder ved NLA Høgskolen.