KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv

• KRLE1, 30 stp.
• KRLE2, 30 stp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og kirkehistorie
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om filosofi
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk.

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter.
• kan analysere og kritisk vurdere sentrale problemer, begreper og tema innenfor kristendomskunnskap.
• kunne identifisere et filosofisk problem og kritisk diskutere argumenter for og imot ulike løsninger på problemet.
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling.
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk.
• kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende styringsdokumenter inn mot KRLE-faget.

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
• kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• har kunnskap om og forståelse for hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov.

Innhold

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på  kristendomskunnskap, religionsvitenskap, religionsdidaktikk og filosofi.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser.

Emnet er organisert i fire deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og / eller systematisk teologi.

Del B: Religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om religion i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

Del C: Etikk og filosofi (7,5 sp.)

I denne delen av emnet skal studenten få avansert kunnskap om filosofisk forskning i metafysikk, erkjennelsesteori, religionsfilosofi og / eller moralfilosofi.

Del D: Religionsdidaktikk (7,5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Arbeidskrav 1: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
• Arbeidskrav 2: Studenten skal presentere ett undervisningsopplegg for en del av emnet.
• Arbeidskrav 3: Utprøving av en metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson Study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringer etter praksisperioden spesifiseres ved oppstart av emnet.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

• Studenten leverer en hjemmeoppgave på 5000 ord. Problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.
• Ved semesterets slutt har studenten en skoleeksamen med varighet på 5 timer.

Vurderingen har følgende vekting:

• Hjemmeoppgave (51 %)
• Skoleeksamen (49 %)

• KRLE1, 30 stp.
• KRLE2, 30 stp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og kirkehistorie
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om filosofi
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk og  inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan analysere og kritisk vurdere sentrale problemer, begreper og tema innenfor kristendomskunnskap
• kunne identifisere et filosofisk problem og kritisk diskutere argumenter for og imot ulike løsninger på problemet.
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
• kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Innhold

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på  kristendomskunnskap, religionsvitenskap, religionsdidaktikk og filosofi.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser.

Emnet er organisert i fire deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og / eller systematisk teologi.

Del B: Religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om religion i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

Del C: Etikk og filosofi (7,5 sp.)

I denne delen av emnet skal studenten få avansert kunnskap om filosofisk forskning i metafysikk, erkjennelsesteori, religionsfilosofi og / eller moralfilosofi.

Del D: Religionsdidaktikk (7,5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Arbeidskrav 1: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
• Arbeidskrav 2: Studenten skal presentere ett undervisningsopplegg for en del av emnet.
• Arbeidskrav 3: Utprøving av en metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson Study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringer etter praksisperioden spesifiseres ved oppstart av emnet.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

• Studenten leverer en hjemmeoppgave på 5000 ord. Problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.
• Ved semesterets slutt har studenten en skoleeksamen med varighet på 5 timer.

Vurderingen har følgende vekting:

• Hjemmeoppgave (51 %)
• Skoleeksamen (49 %)

• KRLE1, 30 stp.
• KRLE2, 30 stp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om etikk, livssyn og filosofi
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om estetikk og danning
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i KRLE

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser, med utgangspunkt i kompetanse i kropp og stemmebruk, kroppslig læring og dramaturgi.
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskningsbasert opplæring som sikrer alle elevers faglige progresjon
• kan tolke og anvende religiøse motiver og perspektiver i populærkulturen som en didaktisk ressurs
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
• kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på kristendom og religionsvitenskap, i tillegg til en oversikt over etikk, livssyn og filosofi.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser. I tillegg kommer et særlig fokus på utprøving av estetiske læringsformer.

Emnet er organisert i fem deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om nyere vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og / eller systematisk teologi.

Del B: Islam og religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om religionsvitenskap. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

Del C: Etikk, livssyn og filosofi (5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om modern moralfilosofi.

Del D: Danning og estetikk (5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten teoretisk fordypning i temaet danning og estetikk, både gjennom møter med viktige tenkere fra historien og nyere teori

Del E: Religionsdidaktikk (5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Arbeidskrav 1: Deltagelse i undervisningsaktiviteter er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
• Arbeidskrav 2: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
•  Arbeidskrav 3: Praktisk framføring i gruppe. Studenten skal i prosessen delta på gruppeveiledning og levere en individuell tekst om prosessen.
•  Arbeidskrav 4: Utprøving av en metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringer etter praksisperioden spesifiseres ved oppstart av emnet.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

• Studenten leverer en oppgave på 5000 ord i en av delene A, B, C, D eller E av faget. Studenten velger selv hvilken del av emnet oppgaven er i, men problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.
• Ved semesterets slutt har studenten tre dagers hjemmeeksamen, med omfangsbegrensning på 4000 ord i en av de fire andre delene av faget.

Vurderingen har følgende vekting:

a) Hjemmeoppgave (51 %)

b) Hjemmeeksamen (49 %)

• KRLE1, 30 stp.
• KRLE2, 30 stp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og etikk, kirkehistorie og kristent mangfold lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om islam, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om etikk, livssyn og filosofi
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om estetikk og danning
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i KRLE

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser, med utgangspunkt i kompetanse i kropp og stemmebruk, kroppslig læring og dramaturgi.
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskningsbasert opplæring som sikrer alle elevers faglige progresjon
• kan tolke og anvende religiøse motiver og perspektiver i populærkulturen som en didaktisk ressurs
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
• kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på religionene kristendom og islam, i tillegg til en oversikt over etikk, livssyn og filosofi.

Emnet har et særegent fokus på danning og estetikk, og estetiske læringsformer er et gjennomgående perspektiv i tilnærmingen til hele fagstoffet.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser. I tillegg kommer et særlig fokus på utprøving av estetiske læringsformer.

Emnet er organisert i fem deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om nyere vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og systematisk teologi.

Del B: Islam og religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om islam i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

Del C: Etikk, livssyn og filosofi (5 sp.)

I denne delen av emnet skal studenten arbeide med dydsetikk og humanisme, diskutere tekster av viktige stemmer fra filosofien og bli kjent med ny empirisk forskning på etikk i en pedagogisk kontekst.

Del D: Danning og estetikk (5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten teoretisk fordypning i temaet danning og estetikk, både gjennom møter med viktige tenkere fra historien og gjennom nyere estetisk teori og praksis

Del E: Religionsdidaktikk (5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Arbeidskrav 1: Deltagelse i undervisningsaktiviteter er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
• Arbeidskrav 2: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
•  Arbeidskrav 3: Praktisk framføring i gruppe. Studenten skal i prosessen delta på gruppeveiledning og levere en individuell tekst om prosessen.
•  Arbeidskrav 4: Litteraturrapport knyttet til metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, for eksempel «Lesson study».

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

• Studenten leverer en oppgave på 5000 ord i en av delene A, B, C, D eller E av faget. Studenten velger selv hvilken del av emnet oppgaven er i, men problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.
• Ved semesterets slutt har studenten tre dagers hjemmeeksamen, med omfangsbegrensning på 4000 ord i en av de fire andre delene av faget.

Vurderingen har følgende vekting:

a) Hjemmeoppgave (51 %)

b) Hjemmeeksamen (49 %)

• KRLE1, 30 stp.
• KRLE2, 30 stp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og etikk, kirkehistorie og kristent mangfold lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om islam, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om etikk, livssyn og filosofi
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om estetikk og danning
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i KRLE

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser, med utgangspunkt i kompetanse i kropp og stemmebruk, kroppslig læring og dramaturgi.
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskningsbasert opplæring som sikrer alle elevers faglige progresjon
• kan tolke og anvende religiøse motiver og perspektiver i populærkulturen som en didaktisk ressurs
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
• kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på religionene kristendom og islam, i tillegg til en oversikt over etikk, livssyn og filosofi.

Emnet har et særegent fokus på danning og estetikk, og estetiske læringsformer er et gjennomgående perspektiv i tilnærmingen til hele fagstoffet.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser. I tillegg kommer et særlig fokus på utprøving av estetiske læringsformer.

Emnet er organisert i fem deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om nyere vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og systematisk teologi.

Del B: Islam og religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om islam i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

Del C: Etikk, livssyn og filosofi (5 sp.)

I denne delen av emnet skal studenten arbeide med dydsetikk og humanisme, diskutere tekster av viktige stemmer fra filosofien og bli kjent med ny empirisk forskning på etikk i en pedagogisk kontekst.

Del D: Danning og estetikk (5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten teoretisk fordypning i temaet danning og estetikk, både gjennom møter med viktige tenkere fra historien og gjennom nyere estetisk teori og praksis

Del E: Religionsdidaktikk (5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

•  Arbeidskrav 1: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
•  Arbeidskrav 2: Praktisk framføring i gruppe. Studenten skal i prosessen delta på gruppeveiledning og levere en individuell tekst om prosessen.
•  Arbeidskrav 3: Utprøving av en metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson Study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringer etter praksisperioden spesifiseres ved oppstart av emnet.  

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

• Studenten leverer en oppgave på 5000 ord i en av delene A, B, C, D eller E av faget. Studenten velger selv hvilken del av emnet oppgaven er i, men problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.
• Ved semesterets slutt har studenten tre dagers hjemmeeksamen, med omfangsbegrensning på 4000 ord i en av de fire andre delene av faget.

Vurderingen har følgende vekting:

a) Hjemmeoppgave (51 %)

b) Hjemmeeksamen (49 %)