Norsk 1, modul 1 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 1
Emnekode:
4MGL5NO101Emnenavn:
Norsk 1, modul 1 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 1Undervisningssemester:
Vår, HøstSteder:
OsloStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
10 Studiepoeng
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar/kollokvium
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Følgjande arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen:
- Fagtekst med rettleiing
- Tre korttekstar etter nærare spesifikasjon i undervisningsplanen
- Tverrfagleg praksisoppgåve
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen
Alle skriftlege arbeidskrav skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav:
- Fagtekst med rettleiing
- Tre korttekstar etter nærare spesifikasjon i undervisningsplanen
- Tverrfagleg praksisoppgåve
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen
Alle skriftlege arbeidskrav skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav:
- Fagtekst med rettleiing
- Tre korttekstar etter nærare spesifikasjon i undervisningsplanen
- Tverrfagleg praksisoppgåve
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen
Alle skriftlege arbeidskrav skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.
Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav:
- fagtekst med rettleiing
- 3 nettsamtalar
- levere liste over sjølvvalt pensum
- tverrfagleg praksisoppgåve
- deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.
Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav:
- fagtekst med rettleiing
- 3 nettsamtalar
- levere liste over sjølvvalt pensum
- tverrfagleg praksisoppgåve
- deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.
Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
Emnet Litteratur og litteraturdidaktikk 1 vil ha særleg fokus på grunnleggjande litterær analyse, litteraturteori og litteraturdidaktikk, og utgjer ein del av Norsk 1. I Litteratur og litteraturdidaktikk 1 vil vi ha særleg fokus på mellomtrinnet.
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav:
- fagtekst med rettleiing
- 3 nettsamtalar
- levere liste over sjølvvalt pensum
- tverrfagleg praksisoppgåve
- deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.
Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav:
- fagtekst med rettleiing
- 3 nettsamtalar
- levere liste over sjølvvalt pensum
- tverrfagleg praksisoppgåve
- deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.
Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
NB! Litteraturlista er ikkje endeleg.
- Brink, Lars. 2008. «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet.» I: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s. 175-201 (27s)
- Danielsen, Ruth. 2004. «Barn og kulturbærende fortellinger.» I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s. 137-160 (23s)
- Echterling, C. (2016). Postcolonial Ecocriticism. Classic children’s literature, and the imperial-environmental imagination in the Chronicles of Narnia. I The Journal of the Midwest Modern Language Association, Vol. 49, No. 1, s. 93-117 (25 s.)
- Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 183-208) (25 s)
- Gullestad,A.M. m.fl. (red)(2018): Dei litterære sjangrane - ei innføring. Oslo: Det Norske Samlaget. (s. 9-181) (172 s.)
- Hagen, A (2019): Estetisk og didaktisk potensial i litterære apper. I Kverndokken, K. (m.fl.): 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget, LNU. (28 s.)
- Hirvonen, V. (2014). Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur. http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/ (15.11.2018) (7 s)
- Landgren, B. (2002). Vad är en litterär text? I Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap - en inledning. Lund: Studentlitteratur (s. 19-32) (13 s)
- Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 88-105) (17 s)
- Larsen, A.S, Sørensen, I. og Wiclund, B. (red.) (2018): Norsk 5-10: Litteraturboka. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 (210 s.)
- Lindgren, A. (1983). Pippi can lift a horse. The importance of children’s books.I: The Quarterly Journal of the Library of Congress, Vol. 40, no. 3, s. 188-214 (14 s.)
- Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk, Barnelitterært Forskningstidsskrift, 3:1, DOI: 10.3402/blft.v3i0.20084 (12 s.)
- Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16s)
- Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm ( 99-109) (11 s.)
- Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus (s. 282-284, 308-310, 334-336 og 349-351) (8 s.)
- Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 10. Oslo: Gyldendal (14 s.)
- Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.)
- Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa? Kapittel 1, 3 og 4. Oslo: Universitetsforlaget (77 s.)
Referanselitteratur:
Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget
Primærtekstar:
Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner)
1 drama
5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)
5 kortprosatekstar
5 sakprosatekstar
3 biletbøker
2 digitale tekstar
Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
- har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
- kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
- kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
- kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
- meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
- kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Førelesing
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Grunnskulepraksis
Sjølvstudium
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav:
- fagtekst med rettleiing
- eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
- deltaking i styrt gruppediskusjon
- levere liste over sjølvvalt pensum
- praksisoppgåve
- deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.
Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
- Drangeid, Magne. 2014. «Lesing som fremmederfaring», «Om undervisning» og «' Det usynlige barnet' - følelser i perspektiv» I: Litterær analyse og undervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 30-49, 94-120 og 146-158 (20 + 26 + 12 s = 58 s)
- Echterling, C. (2016). Postcolonial Ecocriticism. Classic children’s literature, and the imperial-environmental imagination in the Chronicles of Narnia. I The Journal of the Midwest Modern Language Association, Vol. 49, No. 1, s. 93-117 (25 s.)
- Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 183-208) (25 s)
- Helland, F. og Wærp, L. P. (2011). Å lese drama Oslo: Universitetsforlaget (s. 9-53) (42 s)
- Hirvonen, V. (2014). Samisk barnelitteratur – mellom lokal og global kultur. http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/ (15.11.2018) (7 s)
- Landgren, B. (2002). Vad är en litterär text? I Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap - en inledning. Lund: Studentlitteratur (s. 19-32) (13 s)
- Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv.
- Liestøl, G. og Rasmussen, T. (2007). Digitale dokumentformer og sjangre. I: Digitale medier. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 49-61) (12 s.)
- Lindgren, A. (1983). Pippi can lift a horse. The importance of children’s books.I: The Quarterly Journal of the Library of Congress, Vol. 40, no. 3, s. 188-214 (14 s.)
- Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk, Barnelitterært Forskningstidsskrift, 3:1, DOI: 10.3402/blft.v3i0.20084 (12 s.)
- Nielsen, E. A. og Skriver, S. (2005). «Det lyriske» i Dansk Litterær Analyse, København: DR (s. 114-177) (53 s.)
- Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16s)
- Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm (s. 99-109) (11 s.)
- Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger.
- Skardhammar, A. K. (2011). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget (160 s.)
- Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 1-6 og 10. Oslo: Gyldendal (51 s.)
- Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.)
- Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa?
- Warberg, S. Grafisk litteratur. I A. S. Larsen, B. Wicklund og I. Sørensen (red.). Norsk 5-10 Litteraturboka. Oslo: Universitetsforlaget (s. 206-232) (26 s.)
Referanselitteratur:
Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget
Primærtekstar:
Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner)
1 drama
5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)
5 kortprosatekstar
5 sakprosatekstar
3 biletbøker
2 digitale tekstar