Konspirasjonsteoriar og kritisk tenking

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hva som kjennetegner en konspirasjonsteori
• har kunnskap om hva kritisk tenkning er
• har kunnskap om hvorfor folk omfavner konspirasjonsteorier
• har kjennskap til noen historiske eksempler på konspirasjonsteorier

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere en konspirasjonsteori og forstå forskjellen mellom konspirasjonsteorier og vanlig feilinformasjon
• kan forklare hvordan konspirasjonsteorier forholder seg til fakta og faktaresistens
• kan bruke teorier om rasjonalitet og kritisk tenkning til å forklare hvorfor enkelte konspirasjonsteorier er irrasjonelle

Generell kompetanse

Studenten

• har fått en grunnleggende forståelse for hvorfor mennesker noen ganger resonnerer irrasjonelt
• har fått en grunnleggende forståelse av hvordan konspirasjonsteorier formes i en sosial og historisk kontekst
• har fått en grunnleggende forståelse av forskjellen mellom rasjonelle og irrasjonelle oppfatninger

Dette emnet gir en grunnleggende innføring i konspirasjonsteorier og kritisk tenkning. Studentene skal få innsikt i både hva konspirasjonsteorier og kritisk tenkning er, samt de psykologiske og sosiale mekanismene som får mennesker til å omfavne konspirasjonsteorier selv om det normalt er irrasjonelt å gjøre det.

Emnet er tverrvitenskapelig. Det gir filosofiske, religiøse, sosialpsykologiske og historiske perspektiver på konspirasjonsteorier.

Emnet har fem integrerte deler:

• I første delen studeres konspirasjonsteoriers natur. Hva gjør en konspirasjonsteori til en konspirasjonsteori?
• I den andre delen får studentene en innføring i kritisk tenkning. Hva er det som gjør det rasjonelt å ha en oppfatning, men ikke en annen?
• I den tredje delen studeres forholdet mellom kritisk tenking og konspirasjonsteorier. En vanlig oppfatning er at konspirasjonsteorier kjennetegnes ved at de er grunnleggende irrasjonelle. Men hva betyr dette? Og hva skiller konspirasjonsteorier fra mer rasjonelle former for tenkning?
• I den fjerde delen blir studenten introdusert for de psykologiske og sosiale mekanismene som gjør at konspirasjonsteorier sprer seg. Fokus blir blant annet rettet mot media, politiske aktører og gruppementalitet.
• I den femte delen blir studentene introdusert for noen historiske og aktuelle eksempler på konspirasjonsteorier.

Emnet begynner med et direktesendt oppstartsseminar (deltagelse ikke obligatorisk). Ellers består undervisningen primært av videoforelesninger om ulike temaer. I tillegg til å studere videomaterialet gjør studenten et videre selvstudium med utgangspunkt i anbefalt litteratur.

Kurset har to arbeidskrav: en muntlig og en skriftlig oppgave. Avsluttende vurdering er en digital muntlig eksamen. Studentene får også mulighet til å jobbe i grupper i forbindelse med ett av arbeidskravene.

Arbeidskrav 1: Deltakelse med muntlig presentasjon på ca. 10-15 min i grupper. Presentasjonsseminar avholdes digitalt, med lærer til stede. Studenten må være til stede på de øvrige presentasjonene i sin gruppe, men vurderingen er individuell.

Arbeidskrav 2: Refleksjonsnotat (1000 ord).