Masteroppgave
Emnekode:
PMASEmnenavn:
MasteroppgaveUndervisningssemester:
Oppstart høst, undervisning over 2 semestreSteder:
BergenStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
40 Studiepoeng
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenter kan levere sin masteroppgave:
- Obligatorisk veiledning.
Oppnevnt masterveileder har ansvar for å bekrefte at studenten har mottatt veiledning i løpet av PMAS. Det er ingen spesifikke krav til hvor mange timer veiledning studenten må ha fullført. Det vil imidlertid være viktig at veileder kan bekrefte regelmessig kommunikasjon og veiledning i løpet av arbeidet med masteroppgaven.
I PMAS arbeider studenten selvstendig, under veiledning av sin oppnevnte masterveileder. Dersom to studenter skriver sammen, får de tildelt én felles veileder.
Veileder får 35 timer i veiledningsressurs per student. For fulltidsstudenter må disse timene fordeles over 1 1/3 semester, mens studenter med redusert progresjon, fordeler timene over 2 1/3 semestre. For studenter som skriver masteroppgaven sammen, får veileder en ressurs på til sammen 52,5 timer.
I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon har studenten ikke rett på veiledning.
Offisiell veiledningskontrakt inngås etter at P3Pro er bestått. Kontrakten inngås mellom studenten, veileder, og studieadministrasjonen, og regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre.
Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens faglærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Bibliotek og datautstyr
Studenten anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
- Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
- Justerende muntlig eksamen
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i informasjonsheftet for masteroppgaven.
Det er ingen ordinær undervisning i emnet PMAS, men det arrangeres to samlinger for masterstudenter og -veiledere; ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret. Samlingene er frivillige, men studenter oppfordres til å møte opp. Samlingene dekker blant annet:
- Informasjon om krav og rettigheter forbundet med veiledning
- Praktisk informasjon om Sikt-søknad og andre forskningsetiske søknader
- Innføring i Nettskjema og andre verktøy for datainnsamling og transkripsjon
- Gjennomgang av analysemetoder, koding, osv.
- Oversikt over drøfteteknikker
Underveis i arbeidet med masteroppgaven, får studenten veiledning av en oppnevnt veileder.
For utfyllende informasjon om masteroppgavens innhold og struktur, se Informasjonsheftet om masteroppgaven (tilgjengelig for studenter og faglig ansatte i Canvas).
I den siste delen av masterstudiet skal studenten gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid, utført under veiledning. Omfanget av en masteroppgave på 40 studiepoeng er vanligvis på mellom 70 og 100 sider.
Selv om de fleste velger å gjennomføre masteroppgaven som et individuelt arbeid, er det også mulighet for to studenter å skrive masteroppgaven sammen. Omfanget på oppgaven utvides da med 50%. Studenter som samskriver får oppnevnt én felles veileder, med utvidet veilederressurs.
Studenten skriver en masteroppgave om et tema relatert til sin mastervariant (pedagogikk, pedagogisk ledelse, eller spesialpedagogikk).
Masteroppgaven bygger videre på studentens godkjente prosjektplan fra P3Pro. Merk at studenter som ønsker å samskrive i PMAS likevel må ha fått sine individuelle prosjektplaner godkjent i P3Pro.
Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt.
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som pedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.
Etter fullført masteroppgave har studenten:
- avansert kunnskap innen det pedagogiske fagområdet, og spesialisert innsikt i et avgrenset område relatert til selvvalgt problemstilling;
- inngående kunnskap om pedagogisk teori og forskningsmetode;
I tillegg, kan studenten:
- gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid ut fra en valgt problemstilling;
- analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, herunder nasjonal og internasjonal forskning, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer;
- beherske relevante metoder, og bruke dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert måte;
- vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis;
- formidle omfattende selvstendig arbeid, og beherske fagområdets uttrykksformer;
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter;
- bidra til nytenking innen fagområdet pedagogikk.
Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.
Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.
Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenter kan levere sin masteroppgave:
- Obligatorisk veiledning.
Oppnevnt masterveileder har ansvar for å bekrefte at studenten har mottatt veiledning i løpet av PMAS. Det er ingen spesifikke krav til hvor mange timer veiledning studenten må ha fullført. Det vil imidlertid være viktig at veileder kan bekrefte regelmessig kommunikasjon og veiledning i løpet av arbeidet med masteroppgaven.
I PMAS arbeider studenten selvstendig, under veiledning av sin oppnevnte masterveileder. Dersom to studenter skriver sammen, får de tildelt én felles veileder.
Studenter har rett på 35 timers veiledning. For fulltidsstudenter må disse timene fordeles over 1 1/3 semester, mens studenter med redusert progresjon, fordeler timene over 2 1/3 semestre. Studenter som skriver masteroppgaven sammen, har rett på til sammen 52,5 timer veiledning.
I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon har studenten ikke rett på veiledning.
Offisiell veiledningskontrakt inngås etter at PMAS 1 er bestått. Kontrakten inngås mellom studenten, veileder, og studieadministrasjonen, og regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre.
Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens faglærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Bibliotek og datautstyr
Studenten anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
- Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
- Justerende muntlig eksamen
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i informasjonsheftet for masteroppgaven.
Det er ingen ordinær undervisning i emnet PMAS, men det arrangeres et informasjonsmøte for masterstudenter og -veiledere tidlig i prosessen med å planlegge og gjennomføre masterstudien.
Underveis i arbeidet med masteroppgaven, får studenten veiledning av en oppnevnt veileder.
For utfyllende informasjon om masteroppgavens innhold og struktur, se Informasjonsheftet om masteroppgaven (tilgjengelig for studenter og faglig ansatte i Canvas).
I den siste delen av masterstudiet skal studenten gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid, utført under veiledning. Omfanget av en masteroppgave på 40 studiepoeng er vanligvis på mellom 70 og 100 sider.
Selv om de fleste velger å gjennomføre masteroppgaven som et individuelt arbeid, er det også mulighet for to studenter å skrive masteroppgaven sammen. Omfanget på oppgaven utvides da med 50%. Studenter som samskriver får oppnevnt én felles veileder, med utvidet veilederressurs.
Studenten skriver en masteroppgave om et tema relatert til sin mastervariant (allmennpedagogikk, pedagogisk ledelse, eller spesialpedagogikk).
Masteroppgaven bygger videre på studentens godkjente prosjektplan fra P3Pro. Merk at studenter som ønsker å samskrive i PMAS likevel må ha fått sine individuelle prosjektplaner godkjent i P3Pro.
Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt.
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som pedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.
Etter fullført masteroppgave har studenten:
- avansert kunnskap innen det pedagogiske fagområdet, og spesialisert innsikt i et avgrenset område relatert til selvvalgt problemstilling;
- inngående kunnskap om pedagogisk teori og forskningsmetode;
I tillegg, kan studenten:
- gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid ut fra en valgt problemstilling;
- analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, herunder nasjonal og internasjonal forskning, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer;
- beherske relevante metoder, og bruke dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert måte;
- vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis;
- formidle omfattende selvstendig arbeid, og beherske fagområdets uttrykksformer;
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter;
- bidra til nytenking innen fagområdet pedagogikk.
Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.
Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.
Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.
Studenten får tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i emnet P3PRO er vurdert som fullført og bestått.
Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens lærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Når veileder er oppnevnt, skal student, veileder og studieadministrasjon inngå en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre. I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon har studenten ikke rett på veiledning.
To studenter kan skrive masteroppgaven sammen. Samlet omfang på masteroppgaven økes da med minimum 50 % og den enkelte students bidrag må redegjøres for. Før samarbeidet med masteroppgaven starter må de to studentene signere en skriftlig avtale. Avtaleskjemaet fås i studieadministrasjonen.
Bibliotek og datautstyr
Studenten anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
Trykking av masteroppgaven
Se nærmere informasjon i veiledningsheftet.
- Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
- Justerende muntlig eksamen
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i veiledningsheftet
Med utgangspunkt i pedagogikkavdelingens faglige og forskningsmessige fokus, som er grunnlagsspørsmål i pedagogikk, pedagogisk ledelse, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, kan det være aktuelt for studenten å knytte seg til veileders forskningsinteresse og kompetanse både når det gjelder forskningsfokus og metodisk tilnærming. Noen typer masteroppgaver og noen metodiske tilnærminger blir dermed mer relevante med hensyn til god og kvalifisert veiledning. Studenten står likevel fritt til å velge andre typer oppgaver, forskningsfokus og metodiske tilnærminger enn de som veilederne ved pedagogikkavdelingen har erfaring med.
Masteroppgaven er en egen sjanger som kjennetegnes ved at den er bygget opp med en innledning, en litteraturgjennomgang (litteratur-review) eller et teorikapittel, et metodekapittel, ett eller flere kapitler der datamaterialet presenteres og drøftes, og et avslutningskapittel. Datamaterialet kan være hentet fra litteratur, dokumenter, intervju, observasjon eller lignende. I tillegg kommer sammendrag av oppgaven, innholdsliste, referanseliste, vedlegg og lignende.
Alle typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger forutsetter imidlertid et litteraturstudium og presentasjon av relevant vitenskapelig litteratur, herunder en grundig gjennomgang av tidligere forskning på området, drøfting av forskningsspørsmål og metode og forholdet mellom dem, drøfting av resultater og av arbeidets pedagogiske relevans og betydning. Det forutsettes at studenten med utgangspunkt i forskningsspørsmålet redegjør for og begrunner sine valg av litteratur, metode, dokumenter, utviklingsprosjekt, forskningsfelt og lignende.
I emnet P3Pro var dokumentet «Hva er en prosjektplan?» utgangspunkt for arbeidet med prosjektplanen. Dette dokumentet viser hvordan en forskningstekst bygges opp og er nyttig også for arbeidet med masteroppgaven.
Aktuelle typer masteroppgaver
I det følgende nevnes kort de mest aktuelle og relevante typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger for masterstudenter ved pedagogikkavdelingen ved NLA Høgskolen.
Masteroppgaver i pedagogikk kan generelt inndeles i studier som har humaniora-orientering og studier som har samfunnsvitenskapelig orientering. Begge disse hovedtyper av masteroppgaver og kombinasjoner av dem er aktuelle og relevante ved NLA Høgskolen. Det er gode eksempler på ulike varianter av de to hovedtypene masteroppgaver i biblioteket. De konkrete typene som nevnes nedenfor bør forstås som eksempler, ikke som en endelig avgrensning av muligheter. Sentrale kvaliteter ved de ulike typene masteroppgaver er utdypet i Veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaven».
Typer masteroppgaver som går under de to nevnte hovedkategoriene:
Dokumentoppgaver
Historiske oppgaver
Filosofiske oppgaver
Kunstoppgaver
Feltstudier - intervju- og observasjons-oppgaver
Spørreskjema-oppgaver
Fenomenologisk orienterte oppgaver
Kombinasjoner av (noen av) disse
Studenten skal i arbeidet med masteroppgaven lære seg faglig fordypning, og få erfaring med hva det innebærer å skrive i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte på høyere nivå. Studenten skal på egen hånd og gjennom veiledning tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter han/henne i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til at studenten
- arbeider selvstendig og viser forståelse, refleksjon og modning i faglig / vitenskapelig sammenheng.
- utvikler evne til og kan vurdere utfordringer ved kritisk og analytisk tenkning på høyere nivå
- utvikler evne til konstruktivt og kritisk å vurdere andres forskning
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis
- utviser et ydmykt forhold til egne forskningsresultat
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer knyttet til det å utøve en transparent forskningsprosess
- får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som fagpedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.
Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til realiseringen av målet for masterstudiet slik det er beskrevet i studieplanen.
Oppgavens omfang er vanligvis mellom 70 og 100 sider.
Veiledningsheftet Om skriving av masteroppgaven gir nærmere retningslinjer for krav til utforming av masteroppgaven.
Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.
Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.
Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.
Studenten får tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i emnet P3PRO er vurdert som fullført og bestått.
Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens lærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Når veileder er oppnevnt, skal student, veileder og studieadministrasjon inngå en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre. I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon har studenten ikke rett på veiledning.
To studenter kan skrive masteroppgaven sammen. Samlet omfang på masteroppgaven økes da med minimum 50 % og den enkelte students bidrag må redegjøres for. Før samarbeidet med masteroppgaven starter må de to studentene signere en skriftlig avtale. Avtaleskjemaet fås i studieadministrasjonen.
Bibliotek og datautstyr
Studenten anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
Trykking av masteroppgaven
Se nærmere informasjon i veiledningsheftet.
- Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
- Justerende muntlig eksamen
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i veiledningsheftet
Med utgangspunkt i pedagogikkavdelingens faglige og forskningsmessige fokus, som er grunnlagsspørsmål i pedagogikk, pedagogisk ledelse, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, kan det være aktuelt for studenten å knytte seg til veileders forskningsinteresse og kompetanse både når det gjelder forskningsfokus og metodisk tilnærming. Noen typer masteroppgaver og noen metodiske tilnærminger blir dermed mer relevante med hensyn til god og kvalifisert veiledning. Studenten står likevel fritt til å velge andre typer oppgaver, forskningsfokus og metodiske tilnærminger enn de som veilederne ved pedagogikkavdelingen har erfaring med.
Masteroppgaven er en egen sjanger som kjennetegnes ved at den er bygget opp med en innledning, en litteraturgjennomgang (litteratur-review) eller et teorikapittel, et metodekapittel, ett eller flere kapitler der datamaterialet presenteres og drøftes, og et avslutningskapittel. Datamaterialet kan være hentet fra litteratur, dokumenter, intervju, observasjon eller lignende. I tillegg kommer sammendrag av oppgaven, innholdsliste, referanseliste, vedlegg og lignende.
Alle typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger forutsetter imidlertid et litteraturstudium og presentasjon av relevant vitenskapelig litteratur, herunder en grundig gjennomgang av tidligere forskning på området, drøfting av forskningsspørsmål og metode og forholdet mellom dem, drøfting av resultater og av arbeidets pedagogiske relevans og betydning. Det forutsettes at studenten med utgangspunkt i forskningsspørsmålet redegjør for og begrunner sine valg av litteratur, metode, dokumenter, utviklingsprosjekt, forskningsfelt og lignende.
I emnet P3Pro var dokumentet «Hva er en prosjektplan?» utgangspunkt for arbeidet med prosjektplanen. Dette dokumentet viser hvordan en forskningstekst bygges opp og er nyttig også for arbeidet med masteroppgaven.
Aktuelle typer masteroppgaver
I det følgende nevnes kort de mest aktuelle og relevante typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger for masterstudenter ved pedagogikkavdelingen ved NLA Høgskolen.
Masteroppgaver i pedagogikk kan generelt inndeles i studier som har humaniora-orientering og studier som har samfunnsvitenskapelig orientering. Begge disse hovedtyper av masteroppgaver og kombinasjoner av dem er aktuelle og relevante ved NLA Høgskolen. Det er gode eksempler på ulike varianter av de to hovedtypene masteroppgaver i biblioteket. De konkrete typene som nevnes nedenfor bør forstås som eksempler, ikke som en endelig avgrensning av muligheter. Sentrale kvaliteter ved de ulike typene masteroppgaver er utdypet i Veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaven». Det er mulig å knytte an til eller delta i forskningsprosjekter som lærerne er i gang med. Dette er et godt utgangpunkt for veiledning.
Typer masteroppgaver som går under de to nevnte hovedkategoriene:
Dokumentoppgaver
Historiske oppgaver
Filosofiske oppgaver
Kunstoppgaver
Feltstudier - intervju- og observasjons-oppgaver
Spørreskjema-oppgaver
Fenomenologisk orienterte oppgaver
Kombinasjoner av (noen av) disse
Studenten skal i arbeidet med masteroppgaven lære seg faglig fordypning, og få erfaring med hva det innebærer å skrive i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte på høyere nivå. Studenten skal på egen hånd og gjennom veiledning tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter han/henne i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til at studenten
- arbeider selvstendig og viser forståelse, refleksjon og modning i faglig / vitenskapelig sammenheng.
- utvikler evne til og kan vurdere utfordringer ved kritisk og analytisk tenkning på høyere nivå
- utvikler evne til konstruktivt og kritisk å vurdere andres forskning
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis
- utviser et ydmykt forhold til egne forskningsresultat
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer knyttet til det å utøve en transparent forskningsprosess
- får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som fagpedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.
Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til realiseringen av målet for masterstudiet slik det er beskrevet i studieplanen.
Oppgavens omfang er vanligvis mellom 70 og 100 sider.
Veiledningsheftet Om skriving av masteroppgaven gir nærmere retningslinjer for krav til utforming av masteroppgaven.
Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.
Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.
Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.
Studenten får tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i emnet P3PRO er vurdert som fullført og bestått.
Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens lærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Når veileder er oppnevnt, skal student, veileder og studieadministrasjon inngå en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre. I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon har studenten ikke rett på veiledning.
To studenter kan skrive masteroppgaven sammen. Samlet omfang på masteroppgaven økes da med minimum 50 % og den enkelte students bidrag må redegjøres for. Før samarbeidet med masteroppgaven starter må de to studentene signere en skriftlig avtale. Avtaleskjemaet fås i studieadministrasjonen.
Bibliotek og datautstyr
Studenten anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
Trykking av masteroppgaven
Se nærmere informasjon i veiledningsheftet.
- Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
- Justerende muntlig eksamen
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i veiledningsheftet
Med utgangspunkt i pedagogikkavdelingens faglige og forskningsmessige fokus, som er grunnlagsspørsmål i pedagogikk, pedagogisk ledelse, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, kan det være aktuelt for studenten å knytte seg til veileders forskningsinteresse og kompetanse både når det gjelder forskningsfokus og metodisk tilnærming. Noen typer masteroppgaver og noen metodiske tilnærminger blir dermed mer relevante med hensyn til god og kvalifisert veiledning. Studenten står likevel fritt til å velge andre typer oppgaver, forskningsfokus og metodiske tilnærminger enn de som veilederne ved pedagogikkavdelingen har erfaring med.
Masteroppgaven er en egen sjanger som kjennetegnes ved at den er bygget opp med en innledning, en litteraturgjennomgang (litteratur-review) eller et teorikapittel, et metodekapittel, ett eller flere kapitler der datamaterialet presenteres og drøftes, og et avslutningskapittel. Datamaterialet kan være hentet fra litteratur, dokumenter, intervju, observasjon eller lignende. I tillegg kommer sammendrag av oppgaven, innholdsliste, referanseliste, vedlegg og lignende.
Alle typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger forutsetter imidlertid et litteraturstudium og presentasjon av relevant vitenskapelig litteratur, herunder en grundig gjennomgang av tidligere forskning på området, drøfting av forskningsspørsmål og metode og forholdet mellom dem, drøfting av resultater og av arbeidets pedagogiske relevans og betydning. Det forutsettes at studenten med utgangspunkt i forskningsspørsmålet redegjør for og begrunner sine valg av litteratur, metode, dokumenter, utviklingsprosjekt, forskningsfelt og lignende.
I emnet P3Pro var dokumentet «Hva er en prosjektplan?» utgangspunkt for arbeidet med prosjektplanen. Dette dokumentet viser hvordan en forskningstekst bygges opp og er nyttig også for arbeidet med masteroppgaven.
Aktuelle typer masteroppgaver
I det følgende nevnes kort de mest aktuelle og relevante typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger for masterstudenter ved pedagogikkavdelingen ved NLA Høgskolen.
Masteroppgaver i pedagogikk kan generelt inndeles i studier som har humaniora-orientering og studier som har samfunnsvitenskapelig orientering. Begge disse hovedtyper av masteroppgaver og kombinasjoner av dem er aktuelle og relevante ved NLA Høgskolen. Det er gode eksempler på ulike varianter av de to hovedtypene masteroppgaver i biblioteket. De konkrete typene som nevnes nedenfor bør forstås som eksempler, ikke som en endelig avgrensning av muligheter. Sentrale kvaliteter ved de ulike typene masteroppgaver er utdypet i Veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaven». Det er mulig å knytte an til eller delta i forskningsprosjekter som lærerne er i gang med. Dette er et godt utgangpunkt for veiledning.
Typer masteroppgaver som går under de to nevnte hovedkategoriene:
Dokumentoppgaver
Historiske oppgaver
Filosofiske oppgaver
Kunstoppgaver
Feltstudier - intervju- og observasjons-oppgaver
Spørreskjema-oppgaver
Fenomenologisk orienterte oppgaver
Kombinasjoner av (noen av) disse
Studenten skal i arbeidet med masteroppgaven lære seg faglig fordypning, og få erfaring med hva det innebærer å skrive i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte på høyere nivå. Studenten skal på egen hånd og gjennom veiledning tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter han/henne i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til at studenten
- arbeider selvstendig og viser forståelse, refleksjon og modning i faglig / vitenskapelig sammenheng.
- utvikler evne til og kan vurdere utfordringer ved kritisk og analytisk tenkning på høyere nivå
- utvikler evne til konstruktivt og kritisk å vurdere andres forskning
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis
- utviser et ydmykt forhold til egne forskningsresultat
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer knyttet til det å utøve en transparent forskningsprosess
- får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som fagpedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.
Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til realiseringen av målet for masterstudiet slik det er beskrevet i studieplanen.
Oppgavens omfang er vanligvis mellom 70 og 100 sider.
Veiledningsheftet Om skriving av masteroppgaven gir nærmere retningslinjer for krav til utforming av masteroppgaven.
Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.
Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.
Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.
Studenten får tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i emnet P3PRO er vurdert som fullført og bestått.
Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens lærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Når veileder er oppnevnt, skal student, veileder og studieadministrasjon inngå en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre. I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon har studenten ikke rett på veiledning.
To studenter kan skrive masteroppgaven sammen. Samlet omfang på masteroppgaven økes da med minimum 50 % og den enkelte students bidrag må redegjøres for. Før samarbeidet med masteroppgaven starter må de to studentene signere en skriftlig avtale. Avtaleskjemaet fås i studieadministrasjonen.
Bibliotek og datautstyr
Studenten anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
Trykking av masteroppgaven
Se nærmere informasjon i veiledningsheftet.
- Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
- Justerende muntlig eksamen
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i veiledningsheftet
Med utgangspunkt i pedagogikkavdelingens faglige og forskningsmessige fokus, som er grunnlagsspørsmål i pedagogikk, pedagogisk ledelse, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, kan det være aktuelt for studenten å knytte seg til veileders forskningsinteresse og kompetanse både når det gjelder forskningsfokus og metodisk tilnærming. Noen typer masteroppgaver og noen metodiske tilnærminger blir dermed mer relevante med hensyn til god og kvalifisert veiledning. Studenten står likevel fritt til å velge andre typer oppgaver, forskningsfokus og metodiske tilnærminger enn de som veilederne ved pedagogikkavdelingen har erfaring med.
Masteroppgaven er en egen sjanger som kjennetegnes ved at den er bygget opp med en innledning, en litteraturgjennomgang (litteratur-review) eller et teorikapittel, et metodekapittel, ett eller flere kapitler der datamaterialet presenteres og drøftes, og et avslutningskapittel. Datamaterialet kan være hentet fra litteratur, dokumenter, intervju, observasjon eller lignende. I tillegg kommer sammendrag av oppgaven, innholdsliste, referanseliste, vedlegg og lignende.
Alle typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger forutsetter imidlertid et litteraturstudium og presentasjon av relevant vitenskapelig litteratur, herunder en grundig gjennomgang av tidligere forskning på området, drøfting av forskningsspørsmål og metode og forholdet mellom dem, drøfting av resultater og av arbeidets pedagogiske relevans og betydning. Det forutsettes at studenten med utgangspunkt i forskningsspørsmålet redegjør for og begrunner sine valg av litteratur, metode, dokumenter, utviklingsprosjekt, forskningsfelt og lignende.
I emnet P3Pro var dokumentet «Hva er en prosjektplan?» utgangspunkt for arbeidet med prosjektplanen. Dette dokumentet viser hvordan en forskningstekst bygges opp og er nyttig også for arbeidet med masteroppgaven.
Aktuelle typer masteroppgaver
I det følgende nevnes kort de mest aktuelle og relevante typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger for masterstudenter ved pedagogikkavdelingen ved NLA Høgskolen.
Masteroppgaver i pedagogikk kan generelt inndeles i studier som har humaniora-orientering og studier som har samfunnsvitenskapelig orientering. Begge disse hovedtyper av masteroppgaver og kombinasjoner av dem er aktuelle og relevante ved NLA Høgskolen. Det er gode eksempler på ulike varianter av de to hovedtypene masteroppgaver i biblioteket. De konkrete typene som nevnes nedenfor bør forstås som eksempler, ikke som en endelig avgrensning av muligheter. Sentrale kvaliteter ved de ulike typene masteroppgaver er utdypet i Veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaven». Det er mulig å knytte an til eller delta i forskningsprosjekter som lærerne er i gang med. Dette er et godt utgangpunkt for veiledning.
Typer masteroppgaver som går under de to nevnte hovedkategoriene:
Dokumentoppgaver
Historiske oppgaver
Filosofiske oppgaver
Kunstoppgaver
Feltstudier - intervju- og observasjons-oppgaver
Spørreskjema-oppgaver
Fenomenologisk orienterte oppgaver
Kombinasjoner av (noen av) disse
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
I den siste delen av masterstudiet skal studenten gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning og skrive en masteroppgave. Masteroppgaven utgjør den fjerde delen av masterstudiet. Arbeidet med masteroppgaven tilsvarer et fulltidsstudium på ett og et tredjedels semester (40 studiepoeng).
Studenten skal i arbeidet med masteroppgaven lære seg faglig fordypning, og få erfaring med hva det innebærer å skrive i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte på høyere nivå. Studenten skal på egen hånd og gjennom veiledning tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter han/henne i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til at studenten
- arbeider selvstendig og viser forståelse, refleksjon og modning i faglig / vitenskapelig sammenheng.
- utvikler evne til og kan vurdere utfordringer ved kritisk og analytisk tenkning på høyere nivå
- utvikler evne til konstruktivt og kritisk å vurdere andres forskning
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis
- utviser et ydmykt forhold til egne forskningsresultat
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer knyttet til det å utøve en transparent forskningsprosess
- får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som fagpedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.
Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til realiseringen av målet for masterstudiet slik det er beskrevet i studieplanen.
Oppgavens omfang er vanligvis mellom 70 og 100 sider.
Veiledningsheftet Om skriving av masteroppgaven gir nærmere retningslinjer for krav til utforming av masteroppgaven.
Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.
Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.
Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.
Studenten får tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i emnet P3Pro er vurdert som fullført og bestått.
Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens lærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt en intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Når veileder er oppnevnt, skal student, veileder og studieadministrasjon inngå en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre.I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon, har studenten ikke rett på veiledning.
To studenter kan skrive masteroppgaven sammen. Samlet omfang på masteroppgaven økes da med minimum 50 % og den enkelte students bidrag må redegjøres for. Før samarbeidet med masteroppgaven starter må de to studentene signere en skriftlig avtale. Avtaleskjemaet fås i studieadministrasjonen.
Bibliotek og datautstyr
Studentene anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
Trykking av masteroppgaven
Se nærmere informasjon i veiledningsheftet.
- Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
- Justerende muntlig eksamen
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i veiledningsheftet
Med utgangspunkt i pedagogikkavdelingens faglige og forskningsmessige fokus, som er grunnlagsspørsmål i pedagogikk, pedagogisk ledelse, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, kan det være aktuelt for studenten å knytte seg til veileders forskningsinteresse og kompetanse både når det gjelder forskningsfokus og metodisk tilnærming. Noen typer masteroppgaver og noen metodiske tilnærminger blir dermed mer relevante med hensyn til god og kvalifisert veiledning. Studenten står likevel fritt til å velge andre typer oppgaver, forskningsfokus og metodiske tilnærminger enn de som veilederne ved pedagogikkavdelingen har erfaring med.
Masteroppgaven er en egen sjanger som kjennetegnes ved at den er bygget opp med en innledning, en litteraturgjennomgang (litteratur-review) eller et teorikapittel, et metodekapittel, ett eller flere kapitler der datamaterialet presenteres og drøftes, og et avslutningskapittel. Datamaterialet kan være hentet fra litteratur, dokumenter, intervju, observasjon eller lignende. I tillegg kommer sammendrag av oppgaven, innholdsliste, referanseliste, vedlegg og lignende.
Alle typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger forutsetter imidlertid et litteraturstudium og presentasjon av relevant vitenskapelig litteratur, herunder en grundig gjennomgang av tidligere forskning på området, drøfting av forskningsspørsmål og metode og forholdet mellom dem, drøfting av resultater og av arbeidets pedagogiske relevans og betydning. Det forutsettes at studenten med utgangspunkt i forskningsspørsmålet redegjør for og begrunner sine valg av litteratur, metode, dokumenter, utviklingsprosjekt, forskningsfelt og lignende.
I emnet P3Pro var dokumentet «Hva er en prosjektplan?» utgangspunkt for arbeidet med prosjektplanen. Dette dokumentet viser hvordan en forskningstekst bygges opp og er nyttig også for arbeidet med masteroppgaven.
Aktuelle typer masteroppgaver
I det følgende nevnes kort de mest aktuelle og relevante typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger for masterstudenter ved pedagogikkavdelingen ved NLA Høgskolen.
Masteroppgaver i pedagogikk kan generelt inndeles i studier som har humaniora-orientering og studier som har samfunnsvitenskapelig orientering.
Begge disse hovedtyper av masteroppgaver og kombinasjoner av dem er aktuelle og relevante ved NLA Høgskolen. Det er gode eksempler på ulike varianter av de to hovedtypene masteroppgaver i biblioteket. De konkrete typene som nevnes nedenfor bør forstås som eksempler, ikke som en endelig avgrensning av muligheter. Sentrale kvaliteter ved de ulike typene masteroppgaver er utdypet i Veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaven». Det er mulig å knytte an til eller delta i forskningsprosjekter som lærerne er i gang med. Dette er et godt utgangpunkt for veiledning.
Typer masteroppgaver som går under de to nevnte hovedkategoriene:
Dokumentoppgaver
Historiske oppgaver
Filosofiske oppgaver
Kunstoppgaver
Feltstudier - intervju- og observasjons-oppgaver
Spørreskjema-oppgaver
Fenomenologisk orienterte oppgaver
Kombinasjoner av (noen av) disse
Studenten skal i arbeidet med masteroppgaven lære seg faglig fordypning, og få erfaring med hva det innebærer å skrive i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte på høyere nivå. Studenten skal på egen hånd og gjennom veiledning tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter han/henne i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til at studenten
- arbeider selvstendig og viser forståelse, refleksjon og modning i faglig / vitenskapelig sammenheng.
- utvikler evne til og kan vurdere utfordringer ved kritisk og analytisk tenkning på høyere nivå
- utvikler evne til konstruktivt og kritisk å vurdere andres forskning
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis
- utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer knyttet til det å utøve en transparent forskningsprosess
- utviser et ydmykt forhold til egne forskningsresultat
- får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som fagpedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.
Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til realiseringen av målet for masterstudiet slik det er beskrevet i studieplanen.
Oppgavens omfang er vanligvis mellom 70 og 100 sider.
Veiledningsheftet Om skriving av masteroppgaven gir nærmere retningslinjer for krav til utforming av masteroppgaven.
Anbefalt litteratur som kan gi hjelp i arbeidet med å skrive masteroppgave:
American Psycological Association (2001). Publication Manual of the American Psychological Association. Washington, DC: American Psychological Association. (5th ed.).
Booth, W. C., Colomb, G. G. og Williams, J. M. (1995) The craft of research. Chicago: The University of Chicago Press.
Chicago manual of style. The essential guide for writers, editors, and publishers (1993). Chicago: The University of Chicago Press. (14. ed.)
Dahlø, A. (1994) Slik skriver du hovedfagsavhandling. Oslo: Universitetsforlaget.
Dysthe, O. m.fl. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstract forlag.
Fuglseth, K. og Skogen, K. (2006) Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk.
Furseth, I. og Everett, E. L. (1997) Hovedoppgaven: Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Tano Aschehoug.
Rørvik, H. (1986) Skriving av hovudoppgåver i samfunnsvitskaplege fag. Oslo:Universitetsforlaget. (2. opplag 1988).
Seip, J. A. (1988) Om å skrive hovedoppgave: Historie. (3. opplag 1996).
Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.
Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.
Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.
Studenten vil få tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i P3Pro er vurdert og bestått.
Hovedregelen vil være at veilederen er en av NLA Høgskolens lærere, men i spesielle tilfeller kan det søkes om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt en intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Når veileder er oppnevnt, skal studenten, veilederen og studieadministrasjonen skrive under en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet. Denne fastslår studentens og NLA Høgskolens forpliktelser. Studentene har ikke rett på veileder utover 2 år. Perioder da studenten har søkt om og fått permisjon, regnes ikke med i denne tiden.
Bibliotek og datautstyr
Studentene har anledning, og anbefales, å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til skriving av masteroppgaver og bearbeiding av ulike typer av materiale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig.
Trykking av masteroppgaven
Se nærmere informasjon i den faglige dataportalen.
Ved NLA Høgskolen vurderes masteroppgaven av to sensorer. Den ene er ekstern og den andre intern. Veileder er med i kommisjonen, men ikke som sensor, og deltar ikke ved fastsetting av foreløpig eller endelig karakter.
Den karakteren på oppgaven som kommer på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i oppgaven og tar sikte på å utdype momenter og avklare spørsmål som tas opp i denne. Den kan føre til en justering av den karakteren som er satt før eksaminasjonen. Studenter som ønsker det, får vite karakteren på selve oppgaven før muntlig.
Det er vanlig å bruke følgende kriterier ved vurdering av forskning:
- Soliditet
- Originalitet
- Faglig relevans eller praktisk eller samfunnsmessig nytte.
Ved vurdering av alle typer av oppgaver vil det bli lagt vekt på at (rekkefølgen punktene presenteres i sier ikke noe om prioritering):
- problemet/temaet er formulert klart og presist,
- problemstillingen er valgt på bakgrunn av teoretiske overveielser og/eller studier av praktisk-pedagogiske problemer. Det vil være en styrke ved oppgaven at studenten har gjort rede for valg av problemstilling og begrunnet denne på faglig grunnlag,
- metoden(e) som er benyttet er mest mulig adekvat(e) i relasjon til den problemstilling og innfallsvinkel som er valgt, det er gjort rede for de metodiske overveielser som er foretatt under arbeidet, og de valg som er gjort er begrunnet,
- studenten har dokumentert ferdighet i bruk av en vitenskapelig arbeidsmåte i praksis, og har tatt de nødvendige forbeholdene når konklusjonene er trukket,
- studenten har utnyttet tilgjengelige kilder og innsamlet materiale på en forsvarlig måte, og er mest mulig konsekvente og nøyaktige når det gjelder litteraturhenvisninger og oppstilling av figurer og tabeller, noteapparat og litteraturlister,
- det er grunnlag for de konklusjoner som trekkes, og at de bygger på klare og holdbare premisser,
- oppgaven dokumenterer kjennskap til tidligere forskning på området og utnytter denne forskning på en god måte,
- oppgaven er preget av kreativitet og originalitet,
- oppgaven gir ny kunnskap,
- oppgaven er klart og logisk disponert, og at den er bygd opp på en slik måte at det vesentlige kommer tydelig fram,
- språket er godt og setningsbygningen god.
Ved vurderingen av oppgaven vil sensorene også trekke inn spørsmål som gjelder vanskelighetsgraden mer generelt. Oppgaver som tilfredsstiller de generelle krav som gjelder, kan derfor komme ut med forskjellige karakterer.
Nedenfor følger noen eksempler på ulike former for masteroppgaver som kan være aktuelle. Disse kan enten benyttes hver for seg eller i kombinasjoner. Alle typene forutsetter studium og presentasjon av relevant litteratur, herunder informasjon om tidligere forskning på området. Det forutsettes at man med utgangspunkt i problemstillingen begrunner sine valg av litteratur, informanter, dokumenter, utviklingsprosjekt, felt og lignende, og begrunner hvordan en vil arbeide.
Historiske oppgaver
Her er det ofte tale om skolehistoriske oppgaver som tar for seg det institusjonaliserte utdanningssystemet og lovverket i en bestemt tidsperiode, eller oppgaver som tar for seg bestemte pedagogiske retninger eller ideer. Oppgaver som behandler historisk-sosiologiske spørsmål og problemstillinger vil også kunne komme inn under denne kategorien.
Oppgaver som tar utgangspunkt i opplysninger fra et utvalg informanter
I slike oppgaver blir en valgt problemstilling belyst gjennom analyse av et innsamlet materiale. Det vanlige er at studentene selv planlegger og foretar innsamling og bearbeiding av materialet. Dersom studenten går inn som medarbeider i f. eks. et institusjonsprosjekt, kan arbeidet bestå av en analyse av deler av et materiale som allerede er innsamlet.
Systematiske og filosofiske oppgaver
Slike oppgaver kan være aktuelle når en ønsker å gå nærmere inn i et studium av et foreliggende tekstmateriale f.eks. i læreplaner og lærebøker eller politiske dokumenter. Det kan også være aktuelt å foreta analyser, tolkninger og vurderinger f. eks. av en eller flere teoretikeres fremstilling av fagstoff eller hvordan bestemte begreper brukes og defineres, eller å foreta en systematisering og vurdering av forskningsprosjekter som andre har gjennomført.
Andre former for oppgaver
For noen studenter kan det være aktuelt å planlegge og eventuelt også gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid som mastergradsarbeid eller i tilknytning til dette. Også andre aksjonspregede prosjekter kan komme på tale. I disse tilfellene må mulighetene for å kunne gjennomføre opplegget og rapporteringen innen planlagt studietid vurderes spesielt nøye.
Feltstudier
Noen studenter ønsker å gjennomføre feltstudier. Før en bestemmer seg for dette, må studenten vurdere nøye hvilke problemer kostnader i form av tid og penger vil skape. Studentene bør undersøke om NLA Høgskolen har avtaler med institusjoner i vedkommende land eller andre forbindelser som kan lette arbeidet.
Masteroppgaven utgjør den fjerde delen av masterstudiet. Arbeidet med den skal tilsvare fulltidsstudium på ett og et tredjedels semester. Dette betyr at studenter som følger normal studieprogresjon starter arbeidet med oppgaven i tredje semester, i forlengelsen av arbeidet med P3PRO.
Normert studietid for hele mastergradsstudiet er to år. Mange av studentene har arbeid eller andre oppgaver som tar mye tid ved siden av studiene. Dette er av de forhold som kan føre til forsinkelser i studiet. For at lærerne skal kunne planlegge sitt arbeid, og for å gi plass til nye studenter, er det viktig at studenten gir beskjed om eventuelle endringer i progresjonen. Dette administreres av studieadministrasjonen.
Dersom en student har brukt mer enn fire år på sitt masterstudium uten å avlegge avsluttende eksamen, regnes studiet som avsluttet. Om studenten ønsker å fortsette studiet, må vedkommende søke om opptak på nytt. Slike studenter har ikke fortrinnsrett fremfor nye kvalifiserte søkere. Opplysninger om rett til permisjon kan man få i studieadministrasjonen.
I den siste delen av mastergradsstudiet skal studentene gjennomføre et vitenskapelig arbeid og utarbeide en rapport om dette. Det er denne «rapporten» som blir kalt masteroppgave. Omfanget på masteroppgaven skal være på mellom 70 og 100 sider (Times New Roman 12 pkt. med 1,5 linjeavstand, eller tilsvarende). Unntatt her er innholdsliste, register, vedlegg og lignende. I oppgaven skal det også være et sammendrag på inntil 400 ord. I veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaver» som en finner i itslearning under «Fellesområdet pedagogikk master», er det gitt nærmere retningslinjer for oppgaver der flere studenter skriver sammen.»
Masteroppgaven kan enten være et frittstående arbeid eller utgjøre en del av et større forskningsprosjekt. I begge tilfeller skal den være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordypelse og bearbeiding av det emnet som er valgt. Arbeidet med oppgaven skal bidra til realiseringen av målet for mastergradsstudiet.
Studentene skal få anledning til faglig fordypning, få oppleve hva det innebærer å arbeide i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, og tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter dem i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal i særlig grad bidra til at studentene
- utvikler evnen til selvstendig faglig/vitenskapelig arbeid
- utvikler evnen til kritisk analytisk tenkning
- får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet.
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studentene for de oppgaver de vil bli stilt overfor som fagpedagoger. Målet er at studentene skal utvikle kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere og eventuelt planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid i tilknytning til aktuelle problemer innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet. Det er selvsagt også et sentralt siktemål at studentene gjennom mastergradsstudiet, og kanskje særlig gjennom arbeidet med oppgaven, skal utvikle evnen til å analysere og vurdere hvilke bidrag andres teoriutvikling og forskning kan gi til løsningen av de pedagogiske spørsmål kandidaten arbeider med.
Anbefalt litteratur som kan gi hjelp i arbeidet med å skrive masteroppgave:
American Psycological Association (2001). Publication Manual of the American Psychological Association. Washington, DC: American Psychological Association. (5th ed.).
Booth, W. C., Colomb, G. G. og Williams, J. M. (1995) The craft of research. Chicago: The University of Chicago Press.
Chicago manual of style. The essential guide for writers, editors, and publishers (1993). Chicago: The University of Chicago Press. (14. ed.)
Dahlø, A. (1994) Slik skriver du hovedfagsavhandling. Oslo: Universitetsforlaget.
Dysthe, O. m.fl. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstract forlag.
Fuglseth, K. og Skogen, K. (2006) Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk.
Furseth, I. og Everett, E. L. (1997) Hovedoppgaven: Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Tano Aschehoug.
Rørvik, H. (1986) Skriving av hovudoppgåver i samfunnsvitskaplege fag. Oslo:Universitetsforlaget. (2. opplag 1988).
Seip, J. A. (1988) Om å skrive hovedoppgave: Historie. (3. opplag 1996).
Studenten vil få tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i P3Pro er vurdert og bestått.
Hovedregelen vil være at veilederen er en av NLA Høgskolens lærere, men i spesielle tilfeller kan det søkes om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt en intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.
Når veileder er oppnevnt, skal studenten, veilederen og studieadministrasjonen skrive under en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet. Denne fastslår studentens og NLA Høgskolens forpliktelser. Studentene har ikke rett på veileder utover 2 år. Perioder da studenten har søkt om og fått permisjon, regnes ikke med i denne tiden.
Bibliotek og datautstyr Studentene har anledning, og anbefales, å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til skriving av masteroppgaver og bearbeiding av ulike typer av materiale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig. Trykking av masteroppgaven Se nærmere informasjon i den faglige dataportalen.
Ved NLA Høgskolen vurderes masteroppgaven av to sensorer. Den ene er ekstern og den andre intern. Veileder er med i kommisjonen, men ikke som sensor, og deltar ikke ved fastsetting av foreløpig eller endelig karakter.
Den karakteren på oppgaven som kommer på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i oppgaven og tar sikte på å utdype momenter og avklare spørsmål som tas opp i denne. Den kan føre til en justering av den karakteren som er satt før eksaminasjonen. Studenter som ønsker det, får vite karakteren på selve oppgaven før muntlig.
Det er vanlig å bruke følgende kriterier ved vurdering av forskning:
- Soliditet
- Originalitet
- Faglig relevans eller praktisk eller samfunnsmessig nytte.
Ved vurdering av alle typer av oppgaver vil det bli lagt vekt på at (rekkefølgen punktene presenteres i sier ikke noe om prioritering):
- problemet/temaet er formulert klart og presist,
- problemstillingen er valgt på bakgrunn av teoretiske overveielser og/eller studier av praktisk-pedagogiske problemer. Det vil være en styrke ved oppgaven at studenten har gjort rede for valg av problemstilling og begrunnet denne på faglig grunnlag,
- metoden(e) som er benyttet er mest mulig adekvat(e) i relasjon til den problemstilling og innfallsvinkel som er valgt, det er gjort rede for de metodiske overveielser som er foretatt under arbeidet, og de valg som er gjort er begrunnet,
- studenten har dokumentert ferdighet i bruk av en vitenskapelig arbeidsmåte i praksis, og har tatt de nødvendige forbeholdene når konklusjonene er trukket,
- studenten har utnyttet tilgjengelige kilder og innsamlet materiale på en forsvarlig måte, og er mest mulig konsekvente og nøyaktige når det gjelder litteraturhenvisninger og oppstilling av figurer og tabeller, noteapparat og litteraturlister,
- det er grunnlag for de konklusjoner som trekkes, og at de bygger på klare og holdbare premisser,
- oppgaven dokumenterer kjennskap til tidligere forskning på området og utnytter denne forskning på en god måte,
- oppgaven er preget av kreativitet og originalitet,
- oppgaven gir ny kunnskap,
- oppgaven er klart og logisk disponert, og at den er bygd opp på en slik måte at det vesentlige kommer tydelig fram,
- språket er godt og setningsbygningen god.
Ved vurderingen av oppgaven vil sensorene også trekke inn spørsmål som gjelder vanskelighetsgraden mer generelt. Oppgaver som tilfredsstiller de generelle krav som gjelder, kan derfor komme ut med forskjellige karakterer.
Nedenfor følger noen eksempler på ulike former for masteroppgaver som kan være aktuelle. Disse kan enten benyttes hver for seg eller i kombinasjoner. Alle typene forutsetter studium og presentasjon av relevant litteratur, herunder informasjon om tidligere forskning på området. Det forutsettes at man med utgangspunkt i problemstillingen begrunner sine valg av litteratur, informanter, dokumenter, utviklingsprosjekt, felt og lignende, og begrunner hvordan en vil arbeide.
Historiske oppgaver Her er det ofte tale om skolehistoriske oppgaver som tar for seg det institusjonaliserte utdanningssystemet og lovverket i en bestemt tidsperiode, eller oppgaver som tar for seg bestemte pedagogiske retninger eller ideer. Oppgaver som behandler historisk-sosiologiske spørsmål og problemstillinger vil også kunne komme inn under denne kategorien.Oppgaver som tar utgangspunkt i opplysninger fra et utvalg informanter I slike oppgaver blir en valgt problemstilling belyst gjennom analyse av et innsamlet materiale. Det vanlige er at studentene selv planlegger og foretar innsamling og bearbeiding av materialet. Dersom studenten går inn som medarbeider i f. eks. et institusjonsprosjekt, kan arbeidet bestå av en analyse av deler av et materiale som allerede er innsamlet.Systematiske og filosofiske oppgaver Slike oppgaver kan være aktuelle når en ønsker å gå nærmere inn i et studium av et foreliggende tekstmateriale f.eks. i læreplaner og lærebøker eller politiske dokumenter. Det kan også være aktuelt å foreta analyser, tolkninger og vurderinger f. eks. av en eller flere teoretikeres fremstilling av fagstoff eller hvordan bestemte begreper brukes og defineres, eller å foreta en systematisering og vurdering av forskningsprosjekter som andre har gjennomført.
Andre former for oppgaver For noen studenter kan det være aktuelt å planlegge og eventuelt også gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid som mastergradsarbeid eller i tilknytning til dette. Også andre aksjonspregede prosjekter kan komme på tale. I disse tilfellene må mulighetene for å kunne gjennomføre opplegget og rapporteringen innen planlagt studietid vurderes spesielt nøye.
Feltstudier Noen studenter ønsker å gjennomføre feltstudier. Før en bestemmer seg for dette, må studenten vurdere nøye hvilke problemer kostnader i form av tid og penger vil skape. Studentene bør undersøke om NLA Høgskolen har avtaler med institusjoner i vedkommende land eller andre forbindelser som kan lette arbeidet.
Masteroppgaven utgjør den fjerde delen av masterstudiet. Arbeidet med den skal tilsvare fulltidsstudium på ett og et tredjedels semester. Dette betyr at studenter som følger normal studieprogresjon starter arbeidet med oppgaven i tredje semester, i forlengelsen av arbeidet med P3PRO.
Normert studietid for hele mastergradsstudiet er to år. Mange av studentene har arbeid eller andre oppgaver som tar mye tid ved siden av studiene. Dette er av de forhold som kan føre til forsinkelser i studiet. For at lærerne skal kunne planlegge sitt arbeid, og for å gi plass til nye studenter, er det viktig at studenten gir beskjed om eventuelle endringer i progresjonen. Dette administreres av studieadministrasjonen.
Dersom en student har brukt mer enn fire år på sitt masterstudium uten å avlegge avsluttende eksamen, regnes studiet som avsluttet. Om studenten ønsker å fortsette studiet, må vedkommende søke om opptak på nytt. Slike studenter har ikke fortrinnsrett fremfor nye kvalifiserte søkere. Opplysninger om rett til permisjon kan man få i studieadministrasjonen.
I den siste delen av mastergradsstudiet skal studentene gjennomføre et vitenskapelig arbeid og utarbeide en rapport om dette. Det er denne «rapporten» som blir kalt masteroppgave. Omfanget på masteroppgaven skal være på mellom 70 og 100 sider (Times New Roman 12 pkt. med 1,5 linjeavstand, eller tilsvarende). Unntatt her er innholdsliste, register, vedlegg og lignende. I oppgaven skal det også være et sammendrag på inntil 400 ord. I veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaver» som en finner i itslearning under «Fellesområdet pedagogikk master», er det gitt nærmere retningslinjer for oppgaver der flere studenter skriver sammen.»
Masteroppgaven kan enten være et frittstående arbeid eller utgjøre en del av et større forskningsprosjekt. I begge tilfeller skal den være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordypelse og bearbeiding av det emnet som er valgt. Arbeidet med oppgaven skal bidra til realiseringen av målet for mastergradsstudiet.
Studentene skal få anledning til faglig fordypning, få oppleve hva det innebærer å arbeide i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, og tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter dem i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal i særlig grad bidra til at studentene
- utvikler evnen til selvstendig faglig/vitenskapelig arbeid
- utvikler evnen til kritisk analytisk tenkning
- får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet.
Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studentene for de oppgaver de vil bli stilt overfor som fagpedagoger. Målet er at studentene skal utvikle kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere og eventuelt planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid i tilknytning til aktuelle problemer innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet. Det er selvsagt også et sentralt siktemål at studentene gjennom mastergradsstudiet, og kanskje særlig gjennom arbeidet med oppgaven, skal utvikle evnen til å analysere og vurdere hvilke bidrag andres teoriutvikling og forskning kan gi til løsningen av de pedagogiske spørsmål kandidaten arbeider med.
Anbefalt litteratur som kan gi hjelp i arbeidet med å skrive masteroppgave: American Psycological Association (2001). Publication Manual of the American Psychological Association. Washington, DC: American Psychological Association. (5th ed.).
Booth, W. C., Colomb, G. G. og Williams, J. M. (1995) The craft of research. Chicago: The University of Chicago Press.
Chicago manual of style. The essential guide for writers, editors, and publishers (1993). Chicago: The University of Chicago Press. (14. ed.)
Dahlø, A. (1994) Slik skriver du hovedfagsavhandling. Oslo: Universitetsforlaget.
Dysthe, O. m.fl. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstract forlag.
Fuglseth, K. og Skogen, K. (2006) Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk.
Furseth, I. og Everett, E. L. (1997) Hovedoppgaven: Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Tano Aschehoug.
Rørvik, H. (1986) Skriving av hovudoppgåver i samfunnsvitskaplege fag. Oslo:Universitetsforlaget. (2. opplag 1988).
Seip, J. A. (1988) Om å skrive hovedoppgave: Historie. (3. opplag 1996).