Teologi og kunst

Valgfritt relevant emne i master i teologi, profesjonsstudium i teologi og master in theology and ministry

Tilbys også som enkeltemne

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om tidlig kristen bildeteologi slik den utvikles i tilknytning til teologien om inkarnasjonen
• kjenner til den positive betydning det kristne synet på bilder fikk for europeisk bildekunst
• har kunnskap om sammenhengen mellom teologi og kunst
• kjenner til et utvalg sentrale ikoner og malerier med bibelske motiv
• har bred kunnskap om teologien om det skjønne fra kristen senantikk til renessansen
• har kunnskap om begrepet «teologisk estetikk» og tanken om kunst som åpenbaringsform
• kjenner til et utvalg moderne og ettermoderne kunstfilosofer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teoretisk kunnskap i tolkning av et utvalg sentrale malerier og kirkebygg
• kan identifisere ulike kunstverk i forhold til stilperiode
• kan reflektere over sansenes betydning i teologisk erkjennelse og i kristen forkynnelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg som anvender bildekunst med religiøst innhold
• kan reflektere over den visuelle siden ved egen formidling og undervisning
• kan finne, vurdere kritisk, og henvise til fagstoff i belysning av en problemstilling
• kan beherske digitale verktøy i formidling av bildekunst og estetikk

Emnets innføring i forholdet mellom teologi og kunst/estetikk er fordelt over følgende hovedtema:

A) Bildeteologi

B) Teologisk estetikk (det visuelle som åpenbaring)

C) Kirkerom og liturgi

D) Teologiens og forkynnelsens språk (visuell retorikk, poetisk språk, metaforer m.m.)

E) Forholdet mellom det gode, sanne og skjønne (etikk, tenkning og estetikk)

F) Tolkning av konkrete kunstverk, med vekt på:

- Madonna della Clemenza (Roma)

- Alterfrontaler fra Hordaland (Bergen)

- Oppstandelsesikonet i Chora-kirken (Istanbul)

- Rublevs treenighetsikon (Moskva)

- Leonardo: Den hellige familie og Bebudelsen (Paris og Firenze)

- Michelangelos takmalerier av skapelsen (Roma)

- Carravagio: Paulus' omvendelse og Matteus' kallelse (Roma)

- Rouaults fremstillinger av Kristus (Frankrike)

-Modernistiske fremstillinger av Kristus i norsk kunst

G) Hovedlinjer i vestlig kunsthistorie

• Refleksjonsnotat om selvvalgt kunstverk (ca. 2000 ord) eller presentasjon for medstudenter om selvvalgt kunstverk (8-12 minutter)
• Forberedt muntlig presentasjon av ett kunstbilde under felles ekskursjon til kunstgalleri eller kirke (3-5 minutt)

Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten levere et omarbeidet refleksjonsnotat i samme semester.

Valgfritt relevant emne i master i teologi, profesjonsstudium i teologi og master in theology and ministry

Tilbys også som enkeltemne

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om tidlig kristen bildeteologi slik den utvikles i tilknytning til teologien om inkarnasjonen
• kjenner til den positive betydning det kristne synet på bilder fikk for europeisk bildekunst
• har kunnskap om sammenhengen mellom teologi og kunst
• kjenner til et utvalg sentrale ikoner og malerier med bibelske motiv
• har bred kunnskap om teologien om det skjønne fra kristen senantikk til renessansen
• har kunnskap om begrepet «teologisk estetikk» og tanken om kunst som åpenbaringsform
• kjenner til et utvalg moderne og ettermoderne kunstfilosofer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teoretisk kunnskap i tolkning av et utvalg sentrale malerier og kirkebygg
• kan identifisere ulike kunstverk i forhold til stilperiode
• kan reflektere over sansenes betydning i teologisk erkjennelse og i kristen forkynnelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg som anvender bildekunst med religiøst innhold
• kan reflektere over den visuelle siden ved egen formidling og undervisning
• kan finne, vurdere kritisk, og henvise til fagstoff i belysning av en problemstilling
• kan beherske digitale verktøy i formidling av bildekunst og estetikk

Emnets innføring i forholdet mellom teologi og kunst/estetikk er fordelt over følgende hovedtema:

A) Bildeteologi

B) Teologisk estetikk (det visuelle som åpenbaring)

C) Kirkerom og liturgi

D) Visuell retorikk (kristen forkynnelse og det skjønne)

E) Forholdet mellom det gode, sanne og skjønne (etikk, tenkning og estetikk)

F) Tolkning av konkrete kunstverk, med vekt på:

- Madonna della Clemenza (Roma)

- Alterfrontaler fra Hordaland (Bergen)

- Oppstandelsesikonet i Chora-kirken (Istanbul)

- Rublevs treenighetsikon (Moskva)

- Leonardo: Den hellige familie og Bebudelsen (Paris og Firenze)

- Michelangelos takmalerier av skapelsen (Roma)

- Carravagio: Paulus omvendelse og Matteus kallelse (Roma)

- Rouaults fremstillinger av Kristus (Frankrike)

G) Ettermoderne kunstteori / kunstfilosofi

• Refleksjonsnotat om selvvalgt kunstverk (ca. 2000 ord)

Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten levere et omarbeidet refleksjonsnotat i samme semester.

• Individuell 5-dagers hjemmeeksamen, oppgitt emne, 4500-5000 ord.

Valgfritt relevant emne i master i teologi, profesjonsstudium i teologi og master in theology and ministry

Tilbys også som enkeltemne

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om tidlig kristen bildeteologi slik den utvikles i tilknytning til teologien om inkarnasjonen
• kjenner til den positive betydning det kristne synet på bilder fikk for europeisk bildekunst
• har kunnskap om sammenhengen mellom teologi og kunst
• kjenner til et utvalg sentrale ikoner og malerier med bibelske motiv
• har bred kunnskap om teologien om det skjønne fra kristen senantikk til renessansen
• har kunnskap om begrepet «teologisk estetikk» og tanken om kunst som åpenbaringsform
• kjenner til et utvalg moderne og ettermoderne kunstfilosofer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teoretisk kunnskap i tolkning av et utvalg sentrale malerier og kirkebygg
• kan identifisere ulike kunstverk i forhold til stilperiode
• kan reflektere over sansenes betydning i teologisk erkjennelse og i kristen forkynnelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg som anvender bildekunst med religiøst innhold
• kan reflektere over den visuelle siden ved egen formidling og undervisning
• kan finne, vurdere kritisk, og henvise til fagstoff i belysning av en problemstilling
• kan beherske digitale verktøy i formidling av bildekunst og estetikk

Emnets innføring i forholdet mellom teologi og kunst/estetikk er fordelt over følgende hovedtema:

A) Bildeteologi

B) Teologisk estetikk (det visuelle som åpenbaring)

C) Kirkerom og liturgi

D) Visuell retorikk (kristen forkynnelse og det skjønne)

E) Forholdet mellom det gode, sanne og skjønne (etikk, tenkning og estetikk)

F) Tolkning av konkrete kunstverk, med vekt på:

- Madonna della Clemenza (Roma)

- Alterfrontaler fra Hordaland (Bergen)

- Oppstandelsesikonet i Chora-kirken (Istanbul)

- Rublevs treenighetsikon (Moskva)

- Leonardo: Den hellige familie og Bebudelsen (Paris og Firenze)

- Michelangelos takmalerier av skapelsen (Roma)

- Carravagio: Paulus omvendelse og Matteus kallelse (Roma)

- Rouaults fremstillinger av Kristus (Frankrike)

G) Ettermoderne kunstteori / kunstfilosofi

• Refleksjonsnotat om selvvalgt kunstverk (ca. 2000 ord)

Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten levere et omarbeidet refleksjonsnotat i samme semester.

• Individuell 5-dagers hjemmeeksamen, oppgitt emne, 4500-5000 ord.

Valgfritt relevant emne i master i teologi, profesjonsstudium i teologi og master in theology and ministry

Tilbys også som enkeltemne

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om tidlig kristen bildeteologi slik den utvikles i tilknytning til teologien om inkarnasjonen
• kjenner til den positive betydning det kristne synet på bilder fikk for europeisk bildekunst
• har kunnskap om sammenhengen mellom teologi og kunst
• kjenner til et utvalg sentrale ikoner og malerier med bibelske motiv
• har bred kunnskap om teologien om det skjønne fra kristen senantikk til renessansen
• har kunnskap om begrepet «teologisk estetikk» og tanken om kunst som åpenbaringsform
• kjenner til et utvalg moderne og ettermoderne kunstfilosofer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teoretisk kunnskap i tolkning av et utvalg sentrale malerier og kirkebygg
• kan identifisere ulike kunstverk i forhold til stilperiode
• kan reflektere over sansenes betydning i teologisk erkjennelse og i kristen forkynnelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg som anvender bildekunst med religiøst innhold
• kan reflektere over den visuelle siden ved egen formidling og undervisning
• kan finne, vurdere kritisk, og henvise til fagstoff i belysning av en problemstilling
• kan beherske digitale verktøy i formidling av bildekunst og estetikk

Emnets innføring i forholdet mellom teologi og kunst/estetikk er fordelt over følgende hovedtema:

A) Bildeteologi

B) Teologisk estetikk (det visuelle som åpenbaring)

C) Kirkerom og liturgi

D) Visuell retorikk (kristen forkynnelse og det skjønne)

E) Forholdet mellom det gode, sanne og skjønne (etikk, tenkning og estetikk)

F) Tolkning av konkrete kunstverk, med vekt på:

- Madonna della Clemenza (Roma)

- Alterfrontaler fra Hordaland (Bergen)

- Oppstandelsesikonet i Chora-kirken (Istanbul)

- Rublevs treenighetsikon (Moskva)

- Leonardo: Den hellige familie og Bebudelsen (Paris og Firenze)

- Michelangelos takmalerier av skapelsen (Roma)

- Carravagio: Paulus omvendelse og Matteus kallelse (Roma)

- Rouaults fremstillinger av Kristus (Frankrike)

G) Ettermoderne kunstteori / kunstfilosofi

• Refleksjonsnotat om selvvalgt kunstverk (ca. 2000 ord)

Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten levere et omarbeidet refleksjonsnotat i samme semester.

• Individuell 5-dagers hjemmeeksamen, oppgitt emne, 4500-5000 ord.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om tidlig kristen bildeteologi slik den utvikles i tilknytning til teologien om inkarnasjonen
• kjenner til den positive betydning det kristne synet på bilder fikk for europeisk bildekunst
• har kunnskap om sammenhengen mellom teologi og kunst
• kjenner til et utvalg sentrale ikoner og malerier med bibelske motiv
• har bred kunnskap om teologien om det skjønne fra kristen senantikk til renessansen
• har kunnskap om begrepet «teologisk estetikk» og tanken om kunst som åpenbaringsform
• kjenner til et utvalg moderne og ettermoderne kunstfilosofer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teoretisk kunnskap i tolkning av et utvalg sentrale malerier og kirkebygg
• kan identifisere ulike kunstverk i forhold til stilperiode
• kan reflektere over sansenes betydning i teologisk erkjennelse og i kristen forkynnelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg som anvender bildekunst med religiøst innhold
• kan reflektere over den visuelle siden ved egen formidling og undervisning
• kan finne, vurdere kritisk, og henvise til fagstoff i belysning av en problemstilling
• kan beherske digitale verktøy i formidling av bildekunst og estetikk

Emnets innføring i forholdet mellom teologi og kunst/estetikk er fordelt over følgende hovedtema:

A) Bildeteologi

B) Teologisk estetikk (det visuelle som åpenbaring)

C) Kirkerom og liturgi

D) Visuell retorikk (kristen forkynnelse og det skjønne)

E) Forholdet mellom det gode, sanne og skjønne (etikk, tenkning og estetikk)

F) Tolkning av konkrete kunstverk, med vekt på:

- Madonna della Clemenza (Roma)

- Alterfrontaler fra Hordaland (Bergen)

- Oppstandelsesikonet i Chora-kirken (Istanbul)

- Rublevs treenighetsikon (Moskva)

- Leonardo: Den hellige familie og Bebudelsen (Paris og Firenze)

- Michelangelos takmalerier av skapelsen (Roma)

- Carravagio: Paulus omvendelse og Matteus kallelse (Roma)

- Rouaults fremstillinger av Kristus (Frankrike)

G) Ettermoderne kunstteori / kunstfilosofi

• Refleksjonsnotat om selvvalgt kunstverk (ca. 2000 ord)

Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten levere et omarbeidet refleksjonsnotat i samme semester.

• Individuell 5-dagers hjemmeeksamen, oppgitt emne, 4500-5000 ord.