Naturfag 1 nett 1.-7.trinn modul 2
Emnekode:
GL17NAT1BEmnenavn:
Naturfag 1 nett 1.-7.trinn modul 2Undervisningssemester:
HøstSteder:
BergenStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
15 Studiepoeng
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk -én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i teknologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen
Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgaveskriving
- To samlinger på campus Breistein tidlig i semesteret
- Individuell, skriftlig eksamen, 4 timer.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap omulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
- obligatorisk emne i årsstudium i naturfag 1-7
- valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk -en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i teknologi og design - en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen
Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgaveskriving
- To samlinger på campus Breistein tidlig i semesteret
- Individuell, skriftlig eksamen, 4 timer.
- Periodesystemet, kalkulator uten grafisk display, formelsamling i fysikk, LK20
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap omulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
- obligatorisk emne i årsstudium i naturfag 1-7
- valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk -en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i teknologi og design - en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen
Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgaveskriving
- To samlinger på campus Breistein tidlig i semesteret
- Individuell, skriftlig eksamen, 4 timer.
- Gjeldende læreplan for grunnskolen
- Kalkulator uten grafisk display
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap omulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Book
Astronomi : en kosmisk reise
Elgarøy, Øystein, Oslo, Universitetsforl, 40 s., cop. 2017, isbn:978-82-15-02933-7,
s 13-29 og s. 141-163
Book
Fysikk : enkelt forklart
Røyne, Anja, Linnea Vestre (1993-) (illustratør), Oslo, Universitetsforlaget, 158 sider, [2020], isbn:978-82-15-03445-4,
Book
Biologi for lærere : naturfag i grunnskolelærerutdanninga
Grindeland, John Magne, Staberg, Ragnhild Lyngved; Tandberg, Cato, Oslo, Gyldendal, 155 sider, 2020, isbn:978-82-05-51228-3,
s. 9-29, s. 153-171, s. 324-418 og s. 447-466
Book Chapter
Cellen og livsprosessene
Per Ivar Kvammen (1949-) (forfatter), Kvammen, Per Ivar, Cellen og livsprosessene, Bergen, Fagbokforl, 549 s., 2014, 39-45, isbn:9788245014846,
s. 39-45
Article
MODERN GENETICS AND GENE TECHNOLOGY: ETHICAL CHALLENGES TO HUMANITY
Geir Olav Toft Solveig M. Reindal Njål Skrunes Jostein Saether, 15-30,
Book
Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk
Sjøberg, Svein, Oslo, Gyldendal akademisk, 165 s., 2009, isbn:9788205376441,
s. 145-243, s. 361-426
Book
Biologididaktikk
Peter van Marion (1950-2019) (redaktør/forfatter), [Oslo], Cappelen Damm, 25 s., 2015, isbn:978-82-02-41930-1,
s 36-39, s. 104-124
Book
Fysikkdidaktikk
Angell, Carl, Bungum, Berit; Henriksen, Ellen K.; Kolstø, Stein Dankert; Persson, Jonas; Renstrøm, Reidun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 12 sider, 2019, isbn:978-82-02-62335-7,
s. 125-137 - kapittel 8: Elevers møte med fysikkfaget
Article
Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015, Procedia -Social and Behavioral Sciences, 198-203,
View online
Book
Rundt i naturen sammen med barna 2
Johansson, Stina, Oslo, Ad notam Gyldendal, 8 s., 2, c1996, isbn:8241705921; 9788241705922,
s. 121-128
Book
Klima, energi og miljø
Myhre, Arne, Oslo, Universitetsforl, 245 s., 2015, isbn:9788215024127,
s. 17-248, s. 256-268
Book Chapter
Undervisning om og for bærekraftig utvikling
Kvammen, Per Ivar, Lie, Sigmund; Nyhus, Gunnar Christian; Vedum, Trond Vidar; Ødegaard, Torbjørn, Undervisning om og for bærekraftig utvikling, Bergen, Fagbokforlaget, 557 sider, 2021, 417-433, isbn:9788245036893,
Article
Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4)
Rochman, C. M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., ... & Hung, C. (2019), 703-711,
Article
Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine
Parker, Laura. 2018,
View online
Article
EPA. 2019. Basic information on PFAS
View online
Article
Food packaging is full of toxic chemicals – here's how it could affect your health
Fox, E.G. 2019,
View online
Book
Teknologi og design i skolen
Dahlin, Liv Klakegg, Svorkmo, Anne-Gunn; Voll, Liv Oddrun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 100 s., 2013, isbn:9788202383459,
s. 23-60 og s. 111-172 - kapittel 2, 3, 6 og 7.
Book
Programmering i skolen : hvordan komme i gang?
Nygård, Karin, Malin Saabye (1971-) (redaktør), Oslo, Pedlex, 71 sider, [2018]; ©2018, isbn:978-82-8372-104-1,
- obligatorisk emne i årsstudium i naturfag 1-7
- valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk -en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design - med innlevert av skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgaveskriving
- En samling på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret
- Individuell, skriftlig eksamen, 4 timer.
- Gjeldende læreplan for grunnskolen
- Kalkulator uten grafisk display
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap omulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
- obligatorisk emne i årsstudium i naturfag 1-7
- valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk -en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design - med innlevert av skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgaveskriving
- En samling på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret
- Individuell, skriftlig eksamen, 4 timer.
- Gjeldende læreplan for grunnskolen
- Kalkulator uten grafisk display
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap omulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Med forbehold om endringer:
*Angell, Carl, Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147–159 (13 s)
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23–60 og s. 111–172 (100 sider).
*Elgarøy, Ø (2017) Astronomi - en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s. 13–29 og s. 141–163 (41 sider)
EPA. 2019. Basic information on PFAS (1 side). https://www.epa.gov/pfas/basic-information-pfas (17.06.21)
*Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Oslo: Cappelen Damm. s. 13–31, s. 47–76 og s. 97–130 (81 sider).
Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 9--25, s. 141–173, s. 298–370 og s. 395–413 (138s)
*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121–142 (22 sider).
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198–203 (6 sider). http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
*Kvammen, Per Ivar, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. 2014. Oppdag naturen. Biologi for Grunnskolelærerutdanningen. Fagbokforlaget. Bergen. s. 39–45, 463–486 (30 sider).
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utgave. Universitetsforlaget. Oslo. s. 17–248, 256–268 (244 sider).
*Newth, Eirik og Brekke, Pål. 2009. Den store boken om astronomi. Gyldendal, Oslo. S. 12–47, 180 (37 sider)
Parker, Laura. 2018. Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine (ca 11 sider). https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/ (17.06.21)
Rochman, C. M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., ... & Hung, C. (2019). Rethinking microplastics as a diverse contaminant suite. Environmental toxicology and chemistry, 38(4), 703–711. (9 sider). https://setac.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/etc.4371 (17.06.21)
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 145–243, 361–426 (163 sider).
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein, Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon, Journal of Educational Research. 3rd thematic Issue, s. 30–45. http://www.edu.uowm.gr/site/system/files/menon_issue_3rd_special_112018.pdf (15 sider)
van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36–39, 104–124 (24 sider).
Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. s. 79–119, 130–145, 149–174 og 247–304 (130 sider).
Totalt 1065 sider.
Naturfag 1, modul 2 er
- obligatorisk emne i årsstudium i naturfag 1-7
- valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk -en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design - med innlevert av skriftlig rapport
- Klima/miljø - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgaveskriving
- En samling på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret
- Individuell, skriftlig eksamen, 4 timer.
- Gjeldende læreplan for grunnskolen
- Kalkulator uten grafisk display
Emnet gir en grunnleggende innføring i naturfagene, herunder fysikk, , biologi, astronomi, teknologi og design, klima og miljø, og naturfagdidaktikk. Emnene vektlegges slik det er relevant for 1.-7. trinn, med særlig vekt på menneskekroppens anatomi og fysiologi. I naturfagdidaktikk fokuseres det på drøfting og begrunnelser for feltarbeid, kjemididaktikk, naturvitenskapelige arbeidsmetoder, læringsteori og naturfaget sin plass i skolen. Studentene skal arbeide med naturfagdidaktisk litteratur, for å øke sin forståelse for naturfagdidaktiske problemstillinger. Studentene vil også få en første innføring i naturfagdidaktisk metode.
Kurset har også fokus på emnene begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
I naturfag 1 nett, modul 2 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 1-7 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudenter kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner.
Kommunikasjon foregår på en digital læringsplattform (Canvas). Informasjon legges her ut som oppslag og forespørsler rettes gjennom meldingssystemet. Alle obligatoriske innleveringer leveres som Word eller pdf filer. Det forutsettes at alle studenter jevnlig sjekker fagets nettside.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om begrepet krefter, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon og enkle beregninger med konstant fart
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre tverrfaglig teknologi- og designundervisning med fokus på designprosessen fra idé til produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Med forbehold om endringer.
Angell, Carl, Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 s)
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - 60 og s. 111 - 172 (100 sider).
Elgarøy, Ø (2017) Astronomi - en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s.13-29 og s.105-163 (76 sider)
EPA. 2019. Basic information on PFAS (1 side). https://www.epa.gov/pfas/basic-information-pfas
Fox, E.G. 2019. Food packaging is full of toxic chemicals - here's how it could affect your health (3 sider). https://www.theguardian.com/us-news/2019/may/28/plastics-toxic-america-chemicals-packaging
*Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Oslo: Cappelen Damm. s. 13-31, s. 47-76 og s. 97-130 (81 sider).
Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 9-173, s. 298 -370 og s. 395 - 413 (243 sider).
Holden, E. 2019. Pesticide residues found in 70% of produce sold in US even after washing (3 sider). https://www.theguardian.com/environment/2019/mar/20/pesticide-residues-produce-even-after-washing-us
Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121-142 (22 sider).
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia- Social and Behavioral Sciences 167: 198-203 (6 sider) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Kvammen, Per Ivar, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. 2014. Oppdag naturen. Fagbokforlaget. Bergen. s. 39-45, 463-486 (30 sider).
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utgave. Universitetsforlaget. Oslo. s. 25 - 40, s. 61- s. 141 og s. 231 - 250 (117 sider).
*Newth, Eirik og Brekke, Pål. 2009. Den store boken om astronomi. Gyldendal, Oslo. S. 12-47 (36 sider)
Parker, Laura. 2018. Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine (ca 11 sider). https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/
Rochman, C.M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., Athey, S.,. Huntington, A., McIlwraith, H., Munno, K., De Frond, H., Kolomijeca, A., Erdle, L., Grbic, J., Boyomi, M., Borrelle, S.B., Wu, T., Santoro, S., Werbouski, L.M., Zhu, X., Giles, R.K. Hamilton, B.M., Thaysen, C., Kaura, A., Klasios, N., Ead, L., Kim, J., Sherlock, C., Ho, A., & Hung, C. 2019. Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4) s. 703-711 (9 sider). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30909321
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 63-243 (180 sider).
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein, Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon, Journal of Educational Research.3rd thematic Issue, s 30-45.(15 sider)http://www.edu.uowm.gr/site/system/files/menon_issue_3rd_special_112018.pdf
van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36-39, 104-145 (46 sider).
Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. s. 79-119, 130-145, 149-174 og 247-304 (130 sider).
Totalt 1122 sider
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk –en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi – én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design – med innlevert av skriftlig rapport
- Klima/miljø - med innlevertskriftligteoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgaveskriving
- En samling på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret
- Individuell, skriftlig eksamen, 4 timer.
- Gjeldende læreplan for grunnskolen
- Kalkulator uten grafisk display
Emnet gir en grunnleggende innføring i naturfagene, herunder fysikk, , biologi, astronomi, teknologi og design, klima og miljø, og naturfagdidaktikk. Emnene vektlegges slik det er relevant for 1.-7. trinn, med særlig vekt på menneskekroppens anatomi og fysiologi. I naturfagdidaktikk fokuseres det på drøfting og begrunnelser for feltarbeid, kjemididaktikk, naturvitenskapelige arbeidsmetoder, læringsteori og naturfaget sin plass i skolen. Studentene skal arbeide med naturfagdidaktisk litteratur, for å øke sin forståelse for naturfagdidaktiske problemstillinger. Studentene vil også få en første innføring i naturfagdidaktisk metode.
Kurset har også fokus på emnene begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering.
I naturfag 1 nett, modul 2 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 1–7 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudenter kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner.
Kommunikasjon foregår på en digital læringsplattform (Canvas). Informasjon legges her ut som oppslag og forespørsler rettes gjennom meldingssystemet. Alle obligatoriske innleveringer leveres som Word eller pdf filer. Det forutsettes at alle studenter jevnlig sjekker fagets nettside.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om begrepet krefter, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon og enkle beregninger med konstant fart
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre tverrfaglig teknologi- og designundervisning med fokus på designprosessen fra idé til produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Angell, Carl, Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 s)
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - 60 og s. 111 - 172 (100 sider).
Elgarøy, Ø (2017) Astronomi - en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s.13-29 og s.105-163 (76 sider)
EPA. 2019. Basic information on PFAS (1 side). https://www.epa.gov/pfas/basic-information-pfas
Fox, E.G. 2019. Food packaging is full of toxic chemicals – here's how it could affect your health (3 sider). https://www.theguardian.com/us-news/2019/may/28/plastics-toxic-america-chemicals-packaging
*Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Oslo: Cappelen Damm. s. 13-31, s. 47-76 og s. 97-130 (81 sider).
Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 9-173, s. 298 -370 og s. 395 - 413 (243 sider).
Holden, E. 2019. Pesticide residues found in 70% of produce sold in US even after washing (3 sider). https://www.theguardian.com/environment/2019/mar/20/pesticide-residues-produce-even-after-washing-us
Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121-142 (22 sider).
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia- Social and Behavioral Sciences 167: 198-203 (6 sider) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Kvammen, Per Ivar, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. 2014. Oppdag naturen. Fagbokforlaget. Bergen. s. 39-45, 463-486 (30 sider).
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utgave. Universitetsforlaget. Oslo. s. 25 - 40, s. 61- s. 141 og s. 231 - 250 (117 sider).
*Newth, Eirik og Brekke, Pål. 2009. Den store boken om astronomi. Gyldendal, Oslo. S. 12-47 (36 sider)
Parker, Laura. 2018. Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine (ca 11 sider). https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/
Rochman, C.M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., Athey, S.,. Huntington, A., McIlwraith, H., Munno, K., De Frond, H., Kolomijeca, A., Erdle, L., Grbic, J., Boyomi, M., Borrelle, S.B., Wu, T., Santoro, S., Werbouski, L.M., Zhu, X., Giles, R.K. Hamilton, B.M., Thaysen, C., Kaura, A., Klasios, N., Ead, L., Kim, J., Sherlock, C., Ho, A., & Hung, C. 2019. Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4) s. 703–711 (9 sider). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30909321
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 63-243 (180 sider).
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein, Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon, Journal of Educational Research.3rd thematic Issue, s 30-45.(15 sider)http://www.edu.uowm.gr/site/system/files/menon_issue_3rd_special_112018.pdf
van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36-39, 104-145 (46 sider).
Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. s. 79-119, 130-145, 149-174 og 247-304 (130 sider).
Totalt 1122 sider
Til Modul 2 er det i tillegg til obligatorisk fremmøte, knyttet obligatoriske arbeidskrav:
1/4 Rapport fra øvelser i humanbiologi. Didaktisk refleksjon er sentralt.
2/4 Rapport fra øvelser i fysikk. Didaktisk refleksjon er sentralt.
3/4 Rapport fra teknologi & design prosjekt. Didaktisk refleksjon er sentralt.
4/4 Oppgaveskriving. Tema: Energibruk i samfunnet/fornybar energi.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på fagets nettside ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".
Egeninnsats
Et nettstudium gir studenten stor frihet og fleksibilitet, dermed stilles det også utfordrende krav til den enkeltes struktur, selvdisiplin og egeninnsats.
Campussamlinger
Undervisning, øvelser og feltarbeid på campus er konsentrert til to helgesamlinger. Disse samlingene er komprimerte og arbeidskrevende, det forventes at studentene er godt forberedt.
I undervisningen på disse dagene vil studentene få erfaring med praktiske arbeidsformer på laboratoriet. Et fokus er rettet mot opplevelse og opplevelsens betydning for å skape interesse for naturfaget.
Eksempel på læringsaktiviteter
Forelesing. Forelesningene gir innføring i og oversikt over viktige emner. En forelesning pr samlingsdag, humanbiologi, fysikk, teknologi og design.
Praktisk arbeid
Disseksjon.
Praktiske øvinger med fokus på sansene.
Praktiske øvinger i fysikk med fokus på lyd, lys, vann og luft.
Praktisk astronomi (laging av modell over solsystemet)
Teknologi og design prosjekt
Alle samlinger på campus er obligatoriske.
Den komprimerte undervisningen skal gi studentene erfaring med praktiske arbeidsformer på laboratoriet innen biologi, fysikk og teknologi & design. En betydelig del av læringsarbeidet vil være knyttet til innlevering av faglige rapporter og didaktisk refleksjon knyttet til disse aktivitetene.
- Individuell, skriftlig 4 timers skoleeksamen. Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, herunder øvinger og feltarbeid
I Modul 2 vil studentene få utvidet sine breddekunnskaper gjennom fokus på fysikk, biologi og teknologi & design, vi vil også gå dypere i tema som økologi og naturfagdidaktikk.
Solen er energikilden for alt liv på jorden. Solenergien må tilføres kontinuerlig, mens stoffene sirkulerer gjennom økosystemet. Studentene skal bli kjent med utvalgte stoffers funksjon og kretsløp i naturen.
Studiet vil omhandle noen vanlige fysiske fenomener: Vann, luft, lyd og lys. Med utgangspunkt i teori og praktiske øvelser vil ulike sider ved disse fenomenene bli belyst. Variert undervisning, tilpasset opplæring og didaktisk refleksjon er sentrale begreper som vil bli vektlagt i denne sammenheng. Energi er et sentralt begrep. Innen naturfagene kan energibegrepet bli gitt et ulikt innhold alt etter om en studerer energistrømmer i et økosystem, energi fra kjernefysiske reaksjoner eller fornybare energikilder. Studentene vil øve seg på å bruke energibegrepet i ulike konkrete naturfaglige sammenhenger.
Verdensrommet er et tema som mange barn er opptatt av. I studiet arbeides det med tema som solsystemet vårt, fenomener på stjernehimmelen og årstids- og døgnvariasjoner. Ut fra denne basiskunnskapen er det mulig å trekke sammenhenger til jordens klimatiske utvikling og en kan forklare forhold som midnattssol og mørketid.
Mennesket gjennomgår en utrolig utvikling fra befruktning til voksen. Det er flere viktige faser i livet og det er mange forhold som kan påvirke vekst og utvikling. Noen av disse forholdene vil bli behandlet og en vil forsøke å sette deler av emnet i et etisk perspektiv.
Studiet av sansene vil være et sentralt fokus. Hovedvekten blir lagt på hørsel og syn, men smak, lukt og de taktile sansene blir òg berørt. I forbindelse med gjennomgangen av nervesystemet vil relasjonen mellom sanseinntrykk og nervesystemet bli spesielt vektlagt. Videre vil kretsløpssystemet, respirasjonssystemets og nervesystemets oppbygning, funksjon og vitale betydning bli behandlet. Som et ledd i denne undervisningen vil en gjennomføre en disseksjon.
Det er viktig at barn tidlig lærer å ta vare på sin egen helse. Studiet vil derfor ta opp forebyggende og praktisk helsearbeid og prøve å belyse sammenhenger mellom helse og livsstil. En vil se på den økende bekymringen knyttet til ulike livsstilssykdommer og prøve å diskutere det gryende klasseskillet mellom aktive og passive barn.
Det er spesielt viktig at elevenes grunnleggende møte med naturfaget skjer på barnets premisser. Ved aktiv bruk av sansene, lek, undring og undersøkelse, vinnes innsikt ved nye sider av tilværelsen. Studentene skal få videre innføring i grunnleggende ferdigheter i naturfag og en vil arbeide aktivt med området teknologi og design fra LK 06. Studentene skal gjennomføre et tverrfaglig prosjekt og drøfte faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til teknologi og design i grunnskolen.
En vil forsøke å skape bevissthet om naturfagdidaktisk refleksjon knyttet til undervisning av elever gjennom de ulike emnene som studenten får undervisning i. En vil særlig drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø. Studentene skal òg få muligheter til å utvikle sin forståelse av rollen som naturfaglærer.
Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
- har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
- har kjennskap til hovedtrekkene i den klimatiske og biologiske utviklingen på jorden
- har kunnskap om astronomi, jordens årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
- har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
- har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
- har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
- har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
Ferdigheter
Studenten
- kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter
- kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
- kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
- kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
- kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
Generell kompetanse
Studenten
- har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
- kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen
Biologi
Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 10-25, s. 142-173, s. 298 - 370 og s. 396 - 413. (135s)
Fysikk, vær, verdensrommet
* Angell, Carl , Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 s)
Elgarøy, Ø (2017) Astronomi ¿ en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s. 13-29 og s. 105-163 (76 sider)
*Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Oslo: Cappelen Damm. s. 13-31, s. 47-76 og s. 97-130 (81 sider).
*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121 -140. (19s)
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 61-141 (80s)
Teknologi & design
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - 60 og s. 111 - 172. (98s)
Miljøtematikk
Bjerkely, Hans Jan. 2018. Norske naturtyper ¿ økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 270-283 (13s)
Kolstad, Erik og Paasche, Øyvind. 2009. hva er KLIMA. Universitetsforlaget. Oslo. s. 19 - 25, s 48 - 145. (103s)
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 25-40, 61-142 og s 219-247. (48s, s 61-142 er ført under fysikk, vær, verdensrommet)
Naturfagdidaktikk
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia - Social and Behavioral Sciences 167: 198-203. (5s) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 29-243, s 360-426. (280s)
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein og Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon i trykk. (10s)
Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. S 79-174, s 247-304. (152s)
Litteratur merket med * er å finne i kompendium
Til Modul 2 er det i tillegg til obligatorisk fremmøte, knyttet obligatoriske arbeidskrav:
1/4 Rapport fra øvelser i humanbiologi. Didaktisk refleksjon er sentralt.
2/4 Rapport fra øvelser i fysikk. Didaktisk refleksjon er sentralt.
3/4 Rapport fra teknologi & design prosjekt. Didaktisk refleksjon er sentralt.
4/4 Oppgaveskriving. Tema: Energibruk i samfunnet/fornybar energi.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på fagets nettside ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".
Egeninnsats
Et nettstudium gir studenten stor frihet og fleksibilitet, dermed stilles det også utfordrende krav til den enkeltes struktur, selvdisiplin og egeninnsats.
Campussamlinger
Undervisning, øvelser og feltarbeid på campus er konsentrert til to helgesamlinger. Disse samlingene er komprimerte og arbeidskrevende, det forventes at studentene er godt forberedt.
I undervisningen på disse dagene vil studentene få erfaring med praktiske arbeidsformer på laboratoriet. Et fokus er rettet mot opplevelse og opplevelsens betydning for å skape interesse for naturfaget.
Eksempel på læringsaktiviteter
Forelesing. Forelesningene gir innføring i og oversikt over viktige emner. En forelesning pr samlingsdag, humanbiologi, fysikk, teknologi og design.
Praktisk arbeid
Disseksjon.
Praktiske øvinger med fokus på sansene.
Praktiske øvinger i fysikk med fokus på lyd, lys, vann og luft.
Praktisk astronomi (laging av modell over solsystemet)
Teknologi og design prosjekt
Alle samlinger på campus er obligatoriske.
Den komprimerte undervisningen skal gi studentene erfaring med praktiske arbeidsformer på laboratoriet innen biologi, fysikk og teknologi & design. En betydelig del av læringsarbeidet vil være knyttet til innlevering av faglige rapporter og didaktisk refleksjon knyttet til disse aktivitetene.
- Individuell, skriftlig 4 timers skoleeksamen. Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, herunder øvinger og feltarbeid
I Modul 2 vil studentene få utvidet sine breddekunnskaper gjennom fokus på fysikk, biologi og teknologi & design, vi vil også gå dypere i tema som økologi og naturfagdidaktikk.
Solen er energikilden for alt liv på jorden. Solenergien må tilføres kontinuerlig, mens stoffene sirkulerer gjennom økosystemet. Studentene skal bli kjent med utvalgte stoffers funksjon og kretsløp i naturen.
Studiet vil omhandle noen vanlige fysiske fenomener: Vann, luft, lyd og lys. Med utgangspunkt i teori og praktiske øvelser vil ulike sider ved disse fenomenene bli belyst. Variert undervisning, tilpasset opplæring og didaktisk refleksjon er sentrale begreper som vil bli vektlagt i denne sammenheng. Energi er et sentralt begrep. Innen naturfagene kan energibegrepet bli gitt et ulikt innhold alt etter om en studerer energistrømmer i et økosystem, energi fra kjernefysiske reaksjoner eller fornybare energikilder. Studentene vil øve seg på å bruke energibegrepet i ulike konkrete naturfaglige sammenhenger.
Verdensrommet er et tema som mange barn er opptatt av. I studiet arbeides det med tema som solsystemet vårt, fenomener på stjernehimmelen og årstids- og døgnvariasjoner. Ut fra denne basiskunnskapen er det mulig å trekke sammenhenger til jordens klimatiske utvikling og en kan forklare forhold som midnattssol og mørketid.
Mennesket gjennomgår en utrolig utvikling fra befruktning til voksen. Det er flere viktige faser i livet og det er mange forhold som kan påvirke vekst og utvikling. Noen av disse forholdene vil bli behandlet og en vil forsøke å sette deler av emnet i et etisk perspektiv.
Studiet av sansene vil være et sentralt fokus. Hovedvekten blir lagt på hørsel og syn, men smak, lukt og de taktile sansene blir òg berørt. I forbindelse med gjennomgangen av nervesystemet vil relasjonen mellom sanseinntrykk og nervesystemet bli spesielt vektlagt. Videre vil kretsløpssystemet, respirasjonssystemets og nervesystemets oppbygning, funksjon og vitale betydning bli behandlet. Som et ledd i denne undervisningen vil en gjennomføre en disseksjon.
Det er viktig at barn tidlig lærer å ta vare på sin egen helse. Studiet vil derfor ta opp forebyggende og praktisk helsearbeid og prøve å belyse sammenhenger mellom helse og livsstil. En vil se på den økende bekymringen knyttet til ulike livsstilssykdommer og prøve å diskutere det gryende klasseskillet mellom aktive og passive barn.
Det er spesielt viktig at elevenes grunnleggende møte med naturfaget skjer på barnets premisser. Ved aktiv bruk av sansene, lek, undring og undersøkelse, vinnes innsikt ved nye sider av tilværelsen. Studentene skal få videre innføring i grunnleggende ferdigheter i naturfag og en vil arbeide aktivt med området teknologi og design fra LK 06. Studentene skal gjennomføre et tverrfaglig prosjekt og drøfte faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til teknologi og design i grunnskolen.
En vil forsøke å skape bevissthet om naturfagdidaktisk refleksjon knyttet til undervisning av elever gjennom de ulike emnene som studenten får undervisning i. En vil særlig drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø. Studentene skal òg få muligheter til å utvikle sin forståelse av rollen som naturfaglærer.
Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
- har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
- har kjennskap til hovedtrekkene i den klimatiske og biologiske utviklingen på jorden
- har kunnskap om astronomi, jordens årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
- har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
- har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
- har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
- har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
Ferdigheter
Studenten
- kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter
- kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
- kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
- kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
- kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
Generell kompetanse
Studenten
- har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
- kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen
Angell, Carl, Grude Flekkøy, Eirik og Riiser Kristiansen, Jostein, 2011. Fysikk for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 16¿35, s. 37¿48, s. 72¿92 og s. 144¿171.
Bjerkely, Hans Jan. 2008. Norske økosystemer ¿ økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 61 ¿ s. 113, 339-385Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23¿60 og s. 111¿172.
Dietrichs, Espen m.fl. 2002. Den forunderlige kroppen. Gyldendal Undervisning. Oslo.
*Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann III (2011) Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. sider: 159 - 207
Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 142¿148, s. 298¿370 og s. 395¿413.
*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 128¿142.
Kolstad, Erik og Paasche, Øyvind. 2009. hva er KLIMA. Universitetsforlaget. Oslo. s. 19¿25, s 48¿145.
Myhre, Arne. 2008. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 25¿40, s 87¿141 og s. 231¿250.
*Kvammen, Per Ivar, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. 2014. Oppdag naturen. Fagbokforlaget. Bergen. s. 13-37.
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 89¿144, s 360¿392.
*Skovholt (red.), Karianne. 2014. Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. s. 173¿206.
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia ¿ Social and Behavioral Sciences 167: 198¿203. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. s. 79¿174, s 247¿304.
Litteratur merket med * er å finne i kompendium