Naturfag 1 nett 5.-10.trinn modul 2
Emnekode:
GL5NAT1BEmnenavn:
Naturfag 1 nett 5.-10.trinn modul 2Undervisningssemester:
HøstSteder:
BergenStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
15 Studiepoeng
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk - én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i teknologi én dag, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen
Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgave skriving
- To samlinger på campus Breistein tidlig i semesteret.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
- har kunnskap om ulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
- Obligatorisk emne i årsstudiet i naturfag 5-10
- Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk - en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i teknologi og design en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen
Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgave skriving
- To samlinger på campus Breistein tidlig i semesteret.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
- har kunnskap om ulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Book
Fysikk : enkelt forklart
Røyne, Anja, Linnea Vestre (1993-) (illustratør), Oslo, Universitetsforlaget, 158 sider, [2020], isbn:978-82-15-03445-4,
Book
Astronomi : en kosmisk reise
Elgarøy, Øystein, Oslo, Universitetsforl, 40 s., cop. 2017, isbn:978-82-15-02933-7,
s 13-29 og s. 141-163
Book Chapter
Solsystemet
Newth, Eirik, Brekke, Pål, Solsystemet, [Oslo], Gyldendal, 248 s., 2009, 12-47, isbn:9788252581911; 9788252571547; 9788205386396,
Book
Biologi for lærere : naturfag i grunnskolelærerutdanninga
Grindeland, John Magne, Staberg, Ragnhild Lyngved; Tandberg, Cato, Oslo, Gyldendal, 155 sider, 2020, isbn:978-82-05-51228-3,
s. 15-171, s. 182-214, s. 324-418 og s. 448-491
Book Chapter
Cellen og livsprosessene
Per Ivar Kvammen (1949-) (forfatter), Kvammen, Per Ivar, Cellen og livsprosessene, Bergen, Fagbokforl, 549 s., 2014, 39-45, isbn:9788245014846,
s. 39-45
Article
MODERN GENETICS AND GENE TECHNOLOGY: ETHICAL CHALLENGES TO HUMANITY
Geir Olav Toft Solveig M. Reindal Njål Skrunes Jostein Saether, 15-30,
Book
Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk
Sjøberg, Svein, Oslo, Gyldendal akademisk, 520, 2022, isbn:9788205535206,
kap 4,5 og 6. s. 145-254
Book
Biologididaktikk
Peter van Marion (1950-2019) (redaktør/forfatter), [Oslo], Cappelen Damm, 25 s., 2015, isbn:978-82-02-41930-1,
s 36-39, s. 104-124
Book
Fysikkdidaktikk
Angell, Carl, Bungum, Berit; Henriksen, Ellen K.; Kolstø, Stein Dankert; Persson, Jonas; Renstrøm, Reidun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 12 sider, 2019, isbn:978-82-02-62335-7,
s. 125-137 - kapittel 8: Elevers møte med fysikkfaget
Article
Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015, Procedia -Social and Behavioral Sciences, 198-203,
View online
Book
Klima, energi og miljø
Myhre, Arne, Oslo, Universitetsforlaget, 25-42, 63-154, 221-233, [2023]; © 2023, isbn:978-82-15-06055-2,
Book Chapter
Himmelen over oss
Johansson, Stina, Himmelen over oss, Oslo, Ad notam Gyldendal, 180 s., 2, c1996, 121-128, isbn:8241705921; 9788241705922,
Book Chapter
Undervisning om og for bærekraftig utvikling
Kvammen, Per Ivar, Lie, Sigmund; Nyhus, Gunnar Christian; Vedum, Trond Vidar; Ødegaard, Torbjørn, Undervisning om og for bærekraftig utvikling, Bergen, Fagbokforlaget, 557 sider, 2021, 417-433, isbn:9788245036893,
Article
Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4)
Rochman, C. M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., ... & Hung, C. (2019), 703-711,
Article
Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine
Parker, Laura. 2018,
View online
Article
EPA. 2019. Basic information on PFAS
View online
Article
Food packaging is full of toxic chemicals – here's how it could affect your health
Fox, E.G. 2019,
View online
Book
Teknologi og design i skolen
Dahlin, Liv Klakegg, Svorkmo, Anne-Gunn; Voll, Liv Oddrun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 100 s., 2013, isbn:9788202383459,
s. 23-60 og s. 111-172 - kapittel 2, 3, 6 og 7.
Book
Programmering i skolen : hvordan komme i gang?
Nygård, Karin, Malin Saabye (1971-) (redaktør), Oslo, Pedlex, 71 sider, [2018]; ©2018, isbn:978-82-8372-104-1,
- Obligatorisk emne i årsstudiet i naturfag 5-10
- Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk - en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i teknologi og design en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen
Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgave skriving
- To samlinger på campus Breistein tidlig i semesteret.
Gjeldende læreplan for grunnskolen.
Kalkulator uten grafisk display.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
- har kunnskap om ulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Book
Fysikk : enkelt forklart
Røyne, Anja, Linnea Vestre (1993-) (illustratør), Oslo, Universitetsforlaget, 158 sider, [2020], isbn:978-82-15-03445-4,
Book
Astronomi : en kosmisk reise
Elgarøy, Øystein, Oslo, Universitetsforl, 40 s., cop. 2017, isbn:978-82-15-02933-7,
s 13-29 og s. 141-163
Book
Biologi for lærere : naturfag i grunnskolelærerutdanninga
Grindeland, John Magne, Staberg, Ragnhild Lyngved; Tandberg, Cato, Oslo, Gyldendal, 155 sider, 2020, isbn:978-82-05-51228-3,
s. 9-29, s. 153-171, s. 324-418 og s. 447-466
Book Chapter
Cellen og livsprosessene
Per Ivar Kvammen (1949-) (forfatter), Kvammen, Per Ivar, Cellen og livsprosessene, Bergen, Fagbokforl, 549 s., 2014, 39-45, isbn:9788245014846,
s. 39-45
Article
MODERN GENETICS AND GENE TECHNOLOGY: ETHICAL CHALLENGES TO HUMANITY
Geir Olav Toft Solveig M. Reindal Njål Skrunes Jostein Saether, 15-30,
Book
Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk
Sjøberg, Svein, Oslo, Gyldendal akademisk, 165 s., 2009, isbn:9788205376441,
s. 145-243, s. 361-426
Book
Biologididaktikk
Peter van Marion (1950-2019) (redaktør/forfatter), [Oslo], Cappelen Damm, 25 s., 2015, isbn:978-82-02-41930-1,
s 36-39, s. 104-124
Book
Fysikkdidaktikk
Angell, Carl, Bungum, Berit; Henriksen, Ellen K.; Kolstø, Stein Dankert; Persson, Jonas; Renstrøm, Reidun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 12 sider, 2019, isbn:978-82-02-62335-7,
s. 125-137 - kapittel 8: Elevers møte med fysikkfaget
Article
Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015, Procedia -Social and Behavioral Sciences, 198-203,
View online
Book
Rundt i naturen sammen med barna 2
Johansson, Stina, Oslo, Ad notam Gyldendal, 8 s., 2, c1996, isbn:8241705921; 9788241705922,
s. 121-128
Book
Klima, energi og miljø
Myhre, Arne, Oslo, Universitetsforl, 245 s., 2015, isbn:9788215024127,
s. 17-248, s. 256-268
Book Chapter
Undervisning om og for bærekraftig utvikling
Kvammen, Per Ivar, Lie, Sigmund; Nyhus, Gunnar Christian; Vedum, Trond Vidar; Ødegaard, Torbjørn, Undervisning om og for bærekraftig utvikling, Bergen, Fagbokforlaget, 557 sider, 2021, 417-433, isbn:9788245036893,
Article
Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4)
Rochman, C. M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., ... & Hung, C. (2019), 703-711,
Article
Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine
Parker, Laura. 2018,
View online
Article
EPA. 2019. Basic information on PFAS
View online
Article
Food packaging is full of toxic chemicals – here's how it could affect your health
Fox, E.G. 2019,
View online
Book
Teknologi og design i skolen
Dahlin, Liv Klakegg, Svorkmo, Anne-Gunn; Voll, Liv Oddrun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 100 s., 2013, isbn:9788202383459,
s. 23-60 og s. 111-172 - kapittel 2, 3, 6 og 7.
Book
Programmering i skolen : hvordan komme i gang?
Nygård, Karin, Malin Saabye (1971-) (redaktør), Oslo, Pedlex, 71 sider, [2018]; ©2018, isbn:978-82-8372-104-1,
- Obligatorisk emne i årsstudiet i naturfag 5-10
- Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk - en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgave skriving
- To samlinger på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret.
Gjeldende læreplan for grunnskolen.
Kalkulator uten grafisk display.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
- har kunnskap om ulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Book
Fysikkdidaktikk
Angell, Carl, Bungum, Berit; Henriksen, Ellen K.; Kolstø, Stein Dankert; Persson, Jonas; Renstrøm, Reidun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 452 sider, 2019, isbn:978-82-02-62335-7,
s. 147-159
Book
Teknologi og design i skolen
Dahlin, Liv Klakegg, Svorkmo, Anne-Gunn; Voll, Liv Oddrun, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 180 s., 2013, isbn:9788202383459,
s. 23-60 og s. 11-172
Book
Astronomi : en kosmisk reise
Elgarøy, Øystein, Oslo, Universitetsforl, 290 s., cop. 2017, isbn:978-82-15-02933-7,
s 13-29 og s. 141-163
View online
Article
EPA. 2019. Basic information on PFAS
View online
Article
Food packaging is full of toxic chemicals – here's how it could affect your health
Fox, E.G. 2019,
View online
Book
Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole
Grimenes, Arne Auen, Bjørn Sletbak (1943-), Oslo, Cappelen Damm, 760 s., 2011, isbn:9788202347338,
s. 11-76, s. 97-130, s. 206-207, s. 385-405, s. 445-452, s. 456-466
Book
Biologi for lærere : naturfag i grunnskolelærerutdanninga
Grindeland, John Magne, Staberg, Ragnhild Lyngved; Tandberg, Cato, Oslo, Gyldendal, 517 sider, 2020, isbn:978-82-05-51228-3,
s. 9-29, s. 153-171, s. 324-418 og s. 447-466
Book
Rundt i naturen sammen med barna 2
Johansson, Stina, Oslo, Ad notam Gyldendal, 180 s., 2, c1996, isbn:8241705921; 9788241705922,
s. 121-128
Article
Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015, Procedia -Social and Behavioral Sciences, 198-203,
View online
Book Chapter
Cellen og livsprosessene
Per Ivar Kvammen (1949-) (forfatter), Kvammen, Per Ivar, Cellen og livsprosessene, Bergen, Fagbokforl, 549 s., 2014, 39-45, isbn:9788245014846,
s. 39-45
Book
Klima, energi og miljø
Myhre, Arne, Oslo, Universitetsforl, 358 s., 2015, isbn:9788215024127,
s. 17-248, s. 256-268
Article
Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine
Parker, Laura. 2018,
View online
Article
Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4)
Rochman, C. M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., ... & Hung, C. (2019),
Book
Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk
Sjøberg, Svein, Oslo, Gyldendal akademisk, 440 s., 2009, isbn:9788205376441,
s. 145-243, s. 361-426
Article
MODERN GENETICS AND GENE TECHNOLOGY: ETHICAL CHALLENGES TO HUMANITY
Geir Olav Toft Solveig M. Reindal Njål Skrunes Jostein Saether,
Book
Biologididaktikk
Peter van Marion (1950-2019) (redaktør/forfatter), [Oslo], Cappelen Damm, 259 s., 2015, isbn:978-82-02-41930-1,
s 36-39, s. 104-124
- Obligatorisk emne i årsstudiet i naturfag 5-10
- Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk - en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø/bærekraft - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgave skriving
- En samling på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret.
Gjeldende læreplan for grunnskolen.
Kalkulator uten grafisk display.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
- har kunnskap om ulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
- kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
- har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering og prosessen fra idé til produkt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Med forbehold om endringer:
*Angell, Carl, Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147–159 (13 sider)
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23–s. 60 og s. 111–s. 172 (100 sider).
*Elgarøy, Ø (2017) Astronomi – en kosmisk reise.Oslo: Universitetsforlaget. s.13–29 og s. 141–163 (41 sider)
EPA. 2019. Basic information on PFAS (1 side). https://www.epa.gov/pfas/basic-information-pfas (17.06.21)
Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo. s. 11–76, s. 97–130, s. 206–207, s. 385-405, s. 445–452 og s. 456–466 (133 sider).
Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. 2012. Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 9–25, s. 141–173, s. 298–370 og s. 395–413 (138 sider).
*Johansson, S. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. Oslo: AdNotam Gyldendal. s. 121–128 (8 sider).
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203 (6 sider). http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
*Kvammen, P.I., Lie, S., Nyhus, G.C., Vedum, T.V. og Ødegård, T. 2014. Cellen og livsprosessene. I: Oppdag naturen. Biologi for Grunnskolelærerutdanningen. Fagbokforlaget. s. 39–45, (7 sider).
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. s. 17–248, 256–268 (244 sider).
*Newth, Eirik og Brekke, Pål. 2009. Den store boken om astronomi. Gyldendal, Oslo. S. 12–47, 180 (36 sider)
Parker, Laura. 2018. Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine (ca 11 sider). https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/ (17.06.21)
Rochman, C. M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., ... & Hung, C. (2019). Rethinking microplastics as a diverse contaminant suite. Environmental toxicology and chemistry, 38(4), 703–711. (9 sider). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30909321 (17.06.21)
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 145–243, og s. 361–426 (163 sider).
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein, Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon, Journal of Educational Research.3rd thematic Issue, s. 30–45 (15 sider). http://www.edu.uowm.gr/site/system/files/menon_issue_3rd_special_112018.pdf
van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36-39, 104-124 (24 sider).
Totalt 949 sider.
- Obligatorisk emne i årsstudiet i naturfag 5-10
- Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk - en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgave skriving
- En samling på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret.
Gjeldende læreplan for grunnskolen.
Kalkulator uten grafisk display.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
I naturfag 1 Modul 2 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 5-10 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudentene kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner.
Kommunikasjon foregår på en digital læringsplattform. Informasjon legges her ut som oppslag og forespørsler rettes gjennom meldingssystemet. Alle obligatoriske innleveringer leveres som Word eller pdf filer. Det forutsettes at alle studenter jevnlig sjekker fagets nettside.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
- har kunnskap om begrepet krefter i relasjon til bevegelse med konstant akselerasjon, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon, og kunne utføre beregninger knyttet til dette
- har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre tverrfaglig teknologi- og designundervisning med fokus på designprosessen fra idé til produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Med forbehold om endringer.
*Angell, Carl, Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 sider)
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - s. 60 og s. 111 - s. 172 (100 sider).
Elgarøy, Ø (2017) Astronomi - en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s.13-29 og s.141-163 (41 sider)
EPA. 2019. Basic information on PFAS (1 side). https://www.epa.gov/pfas/basic-information-pfas
Fox, E.G. 2019. Food packaging is full of toxic chemicals - here's how it could affect your health (3 sider). https://www.theguardian.com/us-news/2019/may/28/plastics-toxic-america-chemicals-packaging
Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo. s. 11-76, s. 97-130, s. 206-207, s. 385-405, s. 445-452 og s. 456-466 (133 sider).
Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. 2012. Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 9-173 s. 298 - 370 og s. 395 - 413 (243 sider).
Holden, E. 2019. Pesticide residues found in 70% of produce sold in US even after washing (3 sider). https://www.theguardian.com/environment/2019/mar/20/pesticide-residues-produce-even-after-washing-us
*Johansson, S. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. Oslo: AdNotam Gyldendal. s. 121-128 (8 sider).
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia - Social and Behavioral Sciences 167: 198-203 (6 sider). http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Kvammen, P.I., Lie, S., Nyhus, G.C., Vedum, T.V. og Ødegård, T. 2014. Cellen og livsprosessene. I: Oppdag naturen. Biologi for Grunnskolelærerutdanningen. Fagbokforlaget. s. 39-45, (7 sider).
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. s. 17-248, 256-268 (244 sider).
Parker, Laura. 2018. Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine (ca 11 sider). https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/
Rochman, C.M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., Athey, S.,. Huntington, A., McIlwraith, H., Munno, K., De Frond, H., Kolomijeca, A., Erdle, L., Grbic, J., Boyomi, M., Borrelle, S.B., Wu, T., Santoro, S., Werbouski, L.M., Zhu, X., Giles, R.K. Hamilton, B.M., Thaysen, C., Kaura, A., Klasios, N., Ead, L., Kim, J., Sherlock, C., Ho, A., & Hung, C. 2019. Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4) s. 703-711 (9 sider). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30909321
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 29-62, og s. 361-426 (145 sider).
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein, Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon, Journal of Educational Research.3rd thematic Issue, s 30-45(15 sider).http://www.edu.uowm.gr/site/system/files/menon_issue_3rd_special_112018.pdf
van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36-39, 104-145 (46 sider).
*Østrem, Sissel. 2010. Pedagogikk og elevkunnskap. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. s. 98-117 (21 sider).
Totalt 1049 sider
Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:
- Praktiske øvinger i fysikk – en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi en dag, med innlevert skriftlig rapport
- Prosjekt i teknologi og design, med innlevert skriftlig rapport
- Klima/miljø - med innlevert skriftlig teoretisk/praktisk oppgave
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.
Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Forelesninger
- Praktiske øvinger
- Praktisk prosjekt
- Rapport og oppgave skriving
- En samling på campus Breistein (fredag-lørdag) tidlig i semesteret.
Gjeldende læreplan for grunnskolen.
Kalkulator uten grafisk display.
I naturfag 1 Modul 2 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 5–10 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudentene kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner.
Kommunikasjon foregår på en digital læringsplattform. Informasjon legges her ut som oppslag og forespørsler rettes gjennom meldingssystemet. Alle obligatoriske innleveringer leveres som Word eller pdf filer. Det forutsettes at alle studenter jevnlig sjekker fagets nettside.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
- har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
- har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
- har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
- har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
- har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
- har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
- har kunnskap om begrepet krefter i relasjon til bevegelse med konstant akselerasjon, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon, og kunne utføre beregninger knyttet til dette
- har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
- har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
- har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
- kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
- kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre tverrfaglig teknologi- og designundervisning med fokus på designprosessen fra idé til produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
*Angell, Carl, Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 sider)
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 – s. 60 og s. 111 – s. 172 (100 sider).
Elgarøy, Ø (2017) Astronomi – en kosmisk reise.Oslo: Universitetsforlaget. s.13-29 og s.141-163 (41 sider)
EPA. 2019. Basic information on PFAS (1 side). https://www.epa.gov/pfas/basic-information-pfas
Fox, E.G. 2019. Food packaging is full of toxic chemicals – here's how it could affect your health (3 sider). https://www.theguardian.com/us-news/2019/may/28/plastics-toxic-america-chemicals-packaging
Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo. s. 11-76, s. 97-130, s. 206-207, s. 385-405, s. 445-452 og s. 456-466 (133 sider).
Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. 2012. Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 9–173 s. 298 – 370 og s. 395 – 413 (243 sider).
Holden, E. 2019.Pesticide residues found in 70% of produce sold in US even after washing (3 sider). https://www.theguardian.com/environment/2019/mar/20/pesticide-residues-produce-even-after-washing-us
*Johansson, S. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. Oslo: AdNotam Gyldendal. s. 121–128 (8 sider).
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203 (6 sider). http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Kvammen, P.I., Lie, S., Nyhus, G.C., Vedum, T.V. og Ødegård, T. 2014. Cellen og livsprosessene. I: Oppdag naturen. Biologi for Grunnskolelærerutdanningen. Fagbokforlaget. s. 39-45, (7 sider).
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. s. 17–248, 256-268 (244 sider).
Parker, Laura. 2018. Planet or Plastic? We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It. National Geographic Magazine (ca 11 sider). https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/
Rochman, C.M., Brookson, C., Bikker, J., Djuric, N., Earn, A., Bucci, K., Athey, S.,. Huntington, A., McIlwraith, H., Munno, K., De Frond, H., Kolomijeca, A., Erdle, L., Grbic, J., Boyomi, M., Borrelle, S.B., Wu, T., Santoro, S., Werbouski, L.M., Zhu, X., Giles, R.K. Hamilton, B.M., Thaysen, C., Kaura, A., Klasios, N., Ead, L., Kim, J., Sherlock, C., Ho, A., & Hung, C. 2019. Rethinking Microplastics as a Diverse Contaminant Suite. Environmental Toxicology and Chemistry 38(4) s. 703–711 (9 sider). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30909321
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 29–62, og s. 361–426 (145 sider).
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein, Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon, Journal of Educational Research.3rd thematic Issue, s 30-45(15 sider). http://www.edu.uowm.gr/site/system/files/menon_issue_3rd_special_112018.pdf
van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36-39, 104-145 (46 sider).
*Østrem, Sissel. 2010. Pedagogikk og elevkunnskap. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. s. 98-117 (21 sider).
Totalt 1049 sider
/4 Rapport fra fysikkøvelser. Didaktisk refleksjon er sentralt.
2/4 Rapport fra kjemiøvelser. Didaktisk refleksjon er sentralt.
3/4 Rapport fra prosjektarbeid i teknologi og design.
4/4 Skriftlig oppgave knyttet til enten tilpasset opplæring i naturfag, eller miljøutfordringer/klimapolitikk. Det opplyses om dette er en rent faglig oppgave eller en fagligdidaktisk oppgave.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på fagets nettside ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Frist for å ferdigstille obligatoriske oppgaver er påfølgende studieår. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".
Egeninnsats
Et nettstudium gir studenten stor frihet og fleksibilitet, men det stiller samtidig utfordrende krav til den enkeltes struktur, selvdisiplin og egeninnsats.
Campussamlinger
Undervisning, øvelser og feltarbeid på campus er konsentrert til to helgesamlinger. Disse samlingene er komprimerte og arbeidskrevende, det forventes at studentene er godt forberedt.
I undervisningen på disse dagene vil studentene få erfaring med praktiske arbeidsformer i felt og på laboratoriet. Et fokus er rettet mot opplevelse og opplevelsens betydning for å skape interesse for naturfaget.
Undervisningen skal være forskningsbasert og vil variere mellom forelesninger, seminarer, ekskursjon, prosjektarbeid og praktiske øvelser på laboratoriet.
Forelesninger som gir oversikt over et emne
Miljørelaterte problemstillinger, fysikk, kjemi og teknologi og design.
Praktisk arbeid i naturfag
Fysikk, kjemi, universet og solsystemet vårt, arbeid med teknologi og design prosjekt.
Praktisk arbeid
Fysikkøvelser med vekt på mekanikk. Kjemiøvelser med vekt på energi.
Prosjektarbeid innen teknologi- og design.
- Individuell, skriftlig 4 timers skoleeksamen. Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, herunder øvinger og feltarbeid.
I Modul 2, 5.-10. vil studentene ha særlig fokus på miljørelaterte problemstillinger og fysikk, men vi vil òg berøre astronomi, og gå litt videre med økologi og kjemi fra første studieår. De fagdidaktiske perspektivene har vi hele tiden med oss og vi vil forsøke å stimulere til didaktisk refleksjon gjennom undervisning og oppgaver som blir gitt.
De siste tiårene har miljødebatten i varierende grad vært fremme i nyhetsbildet. Nå er det global oppvarming som har verdenssamfunnets oppmerksomhet og spørsmålet om i hvilken grad menneskelig aktivitet bidrar til drivhuseffekten. Vi vil sette et skarpt fokus på denne tematikken, men òg drøfte ozonproblematikk og problemstillinger knyttet til menneskers innvirkning på miljøet ved utslipp til jord, luft og vann.
Energi er et viktig og mye brukt begrep. I miljøsammenheng så er energisparing og alternative miljøkilder viktige satsningsområder. I fysikkundervisningen vil studentene undersøke ulike aspekter ved energibegrepet og en skal gjøre forsøk knyttet til mekanikk og energi. Noen av øvelsene vil ha en kjemisk vinkling hvor en gransker energimessige forandringer i forbindelse med kjemiske prosesser. Teknologi og design er et eget hovedområde i læreplanen. Dette året skal studentene arbeide med et tverrfaglig prosjekt i teknologi og design hvor energirelaterte problemstillinger står i fokus.
Studentene har fått grunnleggende innføring i økologi og artskunnskap i naturfag 1Nett, Modul 1. Dette er sentral kunnskap for undervisning i naturfag og i læreplanen finner vi kunnskap om økologi først og fremst under hovedområdet Mangfold i naturen. Dette året vil vi gå dypere inn på samspillet mellom de biotiske (levende) og abiotiske (døde) faktorene i et økosystem. Det er svært fascinerende å kikke på nattehimmelen og emner som universet og vårt solsystem vekker undring og begeistring hos elever. Studentene skal studere utviklingen av universet og vårt solsystem.
Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.
Kunnskaper
Studenten
- forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter
- har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
- har kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
- har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser
- har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem
Ferdigheter
Studenten
- kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
- kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
Generell kompetanse
Studenten
- har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
- kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen
Fysikk I, vær og verdensrommet
Angell, Carl , Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 sider) (13 s)
Elgarøy, Ø (2017) Astronomi ¿ en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. S.13-29 og s.105-163 (76 sider)
*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121 -140. (19s)
Fenomener og stoffer: Fysikk II og kjemi II
Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn, 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo- s. 11- 30, s 47-51, s 97-130, s 206-207, s 385-405, s 445-452, s 456-466. (95s)
Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild, Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal akademisk, Oslo. s. 23-25, s196-228. (34s)
*Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2017. Kjemien stemmer 1. 4. utg. Cappelen. Oslo. s. 93 - 132. (39s)
*Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2015. Kjemien stemmer 2. 4. utg. Cappelen. Oslo. s.175 - 186.(11s)
Myhre, Arne 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s.17-247, og s.256-267. (241s)
Teknologi & design
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - 60 og s. 111 - 172. (98s)
Miljøtematikk
Bjerkely, Hans Jan. 2018. Norske naturtyper -økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 270-283 (13s)
Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 17 - 247 og s. 256-267. (0s, ført under fysikkII og kjemi II)
Naturfagdidaktikk
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia ¿ Social and Behavioral Sciences 167: 198-203. (5s) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 29-110, s.145-243, s.360-426. (245s)
Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein og Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon i trykk. (10s)
Østrem, Sissel. 2010. Pedagogikk og elevkunnskap. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. s. 98-147. (49s)
Pensum i kompendium er merket *
/4 Rapport fra fysikkøvelser. Didaktisk refleksjon er sentralt.
2/4 Rapport fra kjemiøvelser. Didaktisk refleksjon er sentralt.
3/4 Rapport fra prosjektarbeid i teknologi og design.
4/4 Skriftlig oppgave knyttet til enten tilpasset opplæring i naturfag, eller miljøutfordringer/klimapolitikk. Det opplyses om dette er en rent faglig oppgave eller en fagligdidaktisk oppgave.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på fagets nettside ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Frist for å ferdigstille obligatoriske oppgaver er påfølgende studieår. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".
Egeninnsats
Et nettstudium gir studenten stor frihet og fleksibilitet, men det stiller samtidig utfordrende krav til den enkeltes struktur, selvdisiplin og egeninnsats.
Campussamlinger
Undervisning, øvelser og feltarbeid på campus er konsentrert til to helgesamlinger. Disse samlingene er komprimerte og arbeidskrevende, det forventes at studentene er godt forberedt.
I undervisningen på disse dagene vil studentene få erfaring med praktiske arbeidsformer i felt og på laboratoriet. Et fokus er rettet mot opplevelse og opplevelsens betydning for å skape interesse for naturfaget.
Undervisningen skal være forskningsbasert og vil variere mellom forelesninger, seminarer, ekskursjon, prosjektarbeid og praktiske øvelser på laboratoriet.
Forelesninger som gir oversikt over et emne
Miljørelaterte problemstillinger, fysikk, kjemi og teknologi og design.
Praktisk arbeid i naturfag
Fysikk, kjemi, universet og solsystemet vårt, arbeid med teknologi og design prosjekt.
Praktisk arbeid
Fysikkøvelser med vekt på mekanikk. Kjemiøvelser med vekt på energi.
Prosjektarbeid innen teknologi- og design.
- Individuell, skriftlig 4 timers skoleeksamen. Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, herunder øvinger og feltarbeid.
I Modul 2, 5.-10. vil studentene ha særlig fokus på miljørelaterte problemstillinger og fysikk, men vi vil òg berøre astronomi, og gå litt videre med økologi og kjemi fra første studieår. De fagdidaktiske perspektivene har vi hele tiden med oss og vi vil forsøke å stimulere til didaktisk refleksjon gjennom undervisning og oppgaver som blir gitt.
De siste tiårene har miljødebatten i varierende grad vært fremme i nyhetsbildet. Nå er det global oppvarming som har verdenssamfunnets oppmerksomhet og spørsmålet om i hvilken grad menneskelig aktivitet bidrar til drivhuseffekten. Vi vil sette et skarpt fokus på denne tematikken, men òg drøfte ozonproblematikk og problemstillinger knyttet til menneskers innvirkning på miljøet ved utslipp til jord, luft og vann.
Energi er et viktig og mye brukt begrep. I miljøsammenheng så er energisparing og alternative miljøkilder viktige satsningsområder. I fysikkundervisningen vil studentene undersøke ulike aspekter ved energibegrepet og en skal gjøre forsøk knyttet til mekanikk og energi. Noen av øvelsene vil ha en kjemisk vinkling hvor en gransker energimessige forandringer i forbindelse med kjemiske prosesser. Teknologi og design er et eget hovedområde i læreplanen. Dette året skal studentene arbeide med et tverrfaglig prosjekt i teknologi og design hvor energirelaterte problemstillinger står i fokus.
Studentene har fått grunnleggende innføring i økologi og artskunnskap i naturfag 1Nett, Modul 1. Dette er sentral kunnskap for undervisning i naturfag og i læreplanen finner vi kunnskap om økologi først og fremst under hovedområdet Mangfold i naturen. Dette året vil vi gå dypere inn på samspillet mellom de biotiske (levende) og abiotiske (døde) faktorene i et økosystem. Det er svært fascinerende å kikke på nattehimmelen og emner som universet og vårt solsystem vekker undring og begeistring hos elever. Studentene skal studere utviklingen av universet og vårt solsystem.
Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.
Kunnskaper
Studenten
- forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter
- har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
- har kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
- har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser
- har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem
Ferdigheter
Studenten
- kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
- kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
Generell kompetanse
Studenten
- har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
- kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen
Mangfoldet i naturen: Økologi
Bjerkely, Hans Jan. 2008. Norske økosystemer ¿ økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 61¿113 og s. 339¿385.
Naturen 2 /2009 ¿ Temahefte om kystlynghei. 60 sider. Kan lesast gratis på nett av NLA-studentar.
Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild, Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal akademisk, Oslo. s. 23¿25, s. 196¿228.
Fenomener og stoffer: Fysikk og kjemi
Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23¿60 og s. 111¿172.
*Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2007. Kjemien stemmer 1. 3. utg. Cappelen. Oslo. s. 93¿123.
*Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2008. Kjemien stemmer 2. 3. utg. Cappelen. Oslo. s. 165¿176.
Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn, 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo- S. 11¿76, s 97¿130, s. 385¿405, s. 456¿466.
Myhre, Arne. 2008. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 238¿248.
Miljøtematikk
Myhre, Arne. 2008. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 17¿59 og s. 87¿228.
Verdensrommet
Angell, Carl, Grude Flekkøy, Eirik og Riiser Kristiansen, Jostein, 2011*. Fysikk for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 144¿171.
*Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann III (2011) Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. sider: 159¿207
Naturfagdidaktikk
Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia ¿ Social and Behavioral Sciences 167: 198¿203. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098
Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 89¿110, 361¿392.
*Skovholt (red.), Karianne. 2014. Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. s. 173-206.
Østrem, Sissel. 2010. Pedagogikk og elevkunnskap. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. s. 98¿147.
Pensum i kompendium er merket *