Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis

Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse

Obligatorisk emne i profesjonsstudium i teologi

Relevant valgemne i bachelor i teologi

Kan også tas som enkeltemne og inngå i praktisk-teologisk utdanning

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om forkynnelsens sentrale rolle og begrunnelse i den kristne kirkes liv, herunder oversiktskunnskap om prekenhistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse for barn og unge
• har kunnskap om liturgi og gudstjenesteledelse, herunder kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på lutherske tradisjoner
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og dens ordo og kunne begrunne disse

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

emnet inneholder en praksisperiode på fire uker, se "Praksis".

Som en del av den totale vurderingen, og for å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten levere inn/få godkjent:

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte.

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker i en menighet.

Studentene melder inn ønsker ut fra de praksisplasser som NLA Høgskolen tilbyr, og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Dette forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen.

Hovedfokus for praksis er på observasjon av menighetens gudstjenestearbeid og formidlingspraksis, og mulighet til ferdighetstrening innenfor disse områdene gjennom veiledet praksis. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Så langt det er mulig, skal praksisperioden også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke, må praksisen legges til en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke

Krav om politiattest: I emnet inngår en praksisperiode hvor det er krav om at studentene legger frem politiattest. Attesten må være levert og godkjent før studenten kan starte opp i praksis.

Studenter som tar emnet som enkeltemne vil bli underlagt skikkethetsvurdering på lik linje med programstudenter på utdanning i praktisk teologi, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Nærmere informasjon om dette blir gitt til studenten ved oppstart.

Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse

Obligatorisk emne i profesjonsstudium i teologi

Relevant valgemne i bachelor i teologi

Kan også tas som enkeltemne og inngå i praktisk-teologisk utdanning 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse for barn og unge
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

emnet inneholder en praksisperiode på fire uker, se "Praksis".

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker i en menighet.

Studentene melder inn ønsker ut fra de praksisplasser som NLA Høgskolen tilbyr, og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Dette forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. 

Hovedfokus for praksis er på observasjon av menighetens gudstjenestearbeid og formidlingspraksis, og mulighet til ferdighetstrening innenfor disse områdene gjennom veiledet praksis. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Så langt det er mulig, skal praksisperioden også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

 For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke, må praksisen legges til en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke

Krav om politiattest: I emnet inngår en praksisperiode hvor det er krav om at studentene legger frem politiattest. Attesten må være levert og godkjent før studenten kan starte opp i praksis.

Studenter som tar emnet som enkeltemne vil bli underlagt skikkethetsvurdering på lik linje med programstudenter på utdanning i praktisk teologi, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Nærmere informasjon om dette blir gitt til studenten ved oppstart.

Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse

Obligatorisk emne i profesjonsstudium i teologi

Relevant valgemne i bachelor i teologi

Kan også tas som enkeltemne og inngå i praktisk-teologisk utdanning 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse for barn og unge
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

emnet inneholder en praksisperiode på fire uker, se "Praksis".

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker i en menighet.

Studentene melder inn ønsker ut fra de praksisplasser som NLA Høgskolen tilbyr, og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Dette forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. 

Hovedfokus for praksis er på observasjon av menighetens gudstjenestearbeid og formidlingspraksis, og mulighet til ferdighetstrening innenfor disse områdene gjennom veiledet praksis. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Så langt det er mulig, skal praksisperioden også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

 For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke, må praksisen legges til en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke

Krav om politiattest: I emnet inngår en praksisperiode hvor det er krav om at studentene legger frem politiattest. Attesten må være levert og godkjent før studenten kan starte opp i praksis.

Studenter som tar emnet som enkeltemne vil bli underlagt skikkethetsvurdering på lik linje med programstudenter på utdanning i praktisk teologi, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Nærmere informasjon om dette blir gitt til studenten ved oppstart.

Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse

Obligatorisk emne i profesjonsstudium i teologi

Relevant valgemne i bachelor i teologi

Kan også tas som enkeltemne og inngå i praktisk-teologisk utdanning 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse for barn og unge
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

emnet inneholder en praksisperiode på fire uker, se "Praksis".

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker i en menighet.

Studentene melder inn ønsker ut fra de praksisplasser som NLA Høgskolen tilbyr, og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Dette forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. 

Hovedfokus for praksis er på observasjon av menighetens gudstjenestearbeid og formidlingspraksis, og mulighet til ferdighetstrening innenfor disse områdene gjennom veiledet praksis. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Så langt det er mulig, skal praksisperioden også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

 For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke, må praksisen legges til en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke

Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse.

Inngår i integrert praktisk-teologisk utdanning. Emnet blir da normalt ikke del av bachelorgraden i teologi, men utgjør, sammen med TEOL130 og TEOL220, første halvår av praktikumsstudiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet  og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse og trosopplæring for barn og unge, derunder hovedinnholdet i Den norske kirkes plan for trosopplæring
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere og planer for trosopplæring, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse og opplæring
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

emnet inneholder en praksisperiode på fire uker, se "Praksis".

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker i en menighet.

Studentene melder inn ønsker ut fra de praksisplasser som NLA Høgskolen tilbyr, og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Dette forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. 

Hovedfokus for praksis er på observasjon av menighetens gudstjenestearbeid og formidlingspraksis, og mulighet til ferdighetstrening innenfor disse områdene gjennom veiledet praksis. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Så langt det er mulig, skal praksisperioden også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

 For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke, må praksisen legges til en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke

Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse.

Inngår i integrert praktisk-teologisk utdanning. Emnet blir da normalt ikke del av bachelorgraden i teologi, men utgjør, sammen med TEOL130 og TEOL220, første halvår av praktikumsstudiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet  og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse og trosopplæring for barn og unge, derunder hovedinnholdet i Den norske kirkes plan for trosopplæring
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere og planer for trosopplæring, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse og opplæring
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

emnet inneholder en praksisperiode på fire uker, se "Praksis".

Som en del av den totale vurderingen, og for å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten levere inn/få godkjent:

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker i en menighet.

Studentene melder inn ønsker ut fra de praksisplasser som NLA Høgskolen tilbyr, og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Dette forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. 

Hovedfokus for praksis er på observasjon av menighetens gudstjenestearbeid og formidlingspraksis, og mulighet til ferdighetstrening innenfor disse områdene gjennom veiledet praksis. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Så langt det er mulig, skal praksisperioden også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

 For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke, må praksisen legges til en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke

Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse.

Inngår i integrert praktisk-teologisk utdanning. Emnet blir da normalt ikke del av bachelorgraden i teologi, men utgjør, sammen med TEOL130 og TEOL220, første halvår av praktikumsstudiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet  og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse og trosopplæring for barn og unge, derunder hovedinnholdet i Den norske kirkes plan for trosopplæring
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere og planer for trosopplæring, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse og opplæring
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

emnet inneholder en praksisperiode på fire uker, se "Praksis".

Som en del av den totale vurderingen, og for å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten levere inn/få godkjent:

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker i en menighet.

Studentene melder inn ønsker ut fra de praksisplasser som NLA Høgskolen tilbyr, og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Dette forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. 

Hovedfokus for praksis er på observasjon av menighetens gudstjenestearbeid og formidlingspraksis, og mulighet til ferdighetstrening innenfor disse områdene gjennom veiledet praksis. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Så langt det er mulig, skal praksisperioden også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

 For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke, må praksisen legges til en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet  og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse og trosopplæring for barn og unge, derunder hovedinnholdet i Den norske kirkes plan for trosopplæring
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere og planer for trosopplæring, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse og opplæring
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker. For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale og dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Som en del av den totale vurderingen, og for å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten levere inn/få godkjent:

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker.

For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Med forbehold om endringer.

FORKYNNELSE

• Andersen, L. (2006). Lov og evangelium opdateret. Fredericia: Kolon, s.195-284.
• Asmussen, J.S. (2010). Ord virker. Retorisk homiletikk. Fredriksberg: ANIS.
• Jakobsen, R.N. & Øierud, G.J. (2009). Prekenbeskrivelser. Forstå ¿ formidle ¿ forbedre ¿ forkynne. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 15-110.
• Okkenhaug, B. & Skjevesland, O. (red.) (1997). Våre tider i Guds hånd. Kirkens tjeneste ved dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Oslo: Verbum.

GUDSTJENESTE

• Holter, S.W. (2008). Kom, tilbe med fryd. Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo: Solum, s. 11-97; 112-152; 243-258.

Og enten

• Byström, J. & Norrgård, L. (1996). Mer än ord. Liturgisk teologi och praxis. Stockholm: Verbum.

Eller

• Senn, F.  (1997). Christian Liturgy. Catholic and Evangelical. Minneapolis: Fortress.

Supplerende litteratur

• Den norske kirke (2003). Gravferd.  Oslo: Verbum.
• Den norske kirke (2010). Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Oslo: Den norske kirke/Kirkerådet.
• Den norske kirke (2011). Gudstjeneste for Den norske kirke Stavanger: Eide forlag.
• Griffi ths, S. (2009). «The importance of brief encounters. Jesus as model», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 245-256.
• Himmelgaven. Kirkens møte med mennesker ved dåp (2002). Andersen, R.S. & Akerø, H.A. (red.). Presteforeningens studiebibliotek nr. 42.
• Modéus, F. (2005). Mod att vara kyrka. Om församlingsbygge och kyrkans identitet. Stockholm: Verbum.
• Nordhaug, H. (2000). «-så mitt hus kan bli fullt». En bok om prekenen. Oslo: Luther, s. 81-103.
• Norheim, Bård. «¿Have you come here to play Jesus?¿ Å forkynna Jesus som førebilete», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 257-274.
• Saxegaard, F. (2009). «Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder. En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken». Halvårsskrift for praktisk teologi26/2, s. 17-29.
• Skottene, R. (2002). Kristne symboler. En elementær innføring. Oslo: Verbum.
• Sæther, A.E. (ny og utvidet utg. 2001). Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi ved et tusenårsskifte. Asker: Sæthers forlag.

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet  og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse og trosopplæring for barn og unge, derunder hovedinnholdet i Den norske kirkes plan for trosopplæring
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere og planer for trosopplæring, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse og opplæring
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker. For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale og dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Som en del av den totale vurderingen, og for å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten levere inn/få godkjent:

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker.

For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Krav om politiattest

I emnet inngår en praksisperiode hvor det er krav om at studentene legger frem politiattest. Attesten må være levert og godkjent før studenten kan starte opp i praksis.

Med forbehold om endringer

FORKYNNELSE

• Andersen, L. (2006). Lov og evangelium opdateret. Fredericia: Kolon, s.195-284.
• Asmussen, J.S. (2010). Ord virker. Retorisk homiletikk. Fredriksberg: ANIS.
• Jakobsen, R.N. & Øierud, G.J. (2009). Prekenbeskrivelser. Forstå ¿ formidle ¿ forbedre ¿ forkynne. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 15-110.
• Okkenhaug, B. & Skjevesland, O. (red.) (1997). Våre tider i Guds hånd. Kirkens tjeneste ved dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Oslo: Verbum.

GUDSTJENESTE

• Holter, S.W. (2008). Kom, tilbe med fryd. Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo: Solum, s. 11-97; 112-152; 243-258.

Og enten

• Byström, J. & Norrgård, L. (1996). Mer än ord. Liturgisk teologi och praxis. Stockholm: Verbum.

Eller

• Senn, F.  (1997). Christian Liturgy. Catholic and Evangelical. Minneapolis: Fortress.

Supplerende litteratur

• Den norske kirke (2003). Gravferd.  Oslo: Verbum.
• Den norske kirke (2010). Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Oslo: Den norske kirke/Kirkerådet.
• Den norske kirke (2011). Gudstjeneste for Den norske kirke Stavanger: Eide forlag.
• Griffi ths, S. (2009). «The importance of brief encounters. Jesus as model», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 245-256. Himmelgaven. Kirkens møte med mennesker ved dåp (2002). Andersen, R.S. & Akerø, H.A. (red.). Presteforeningens studiebibliotek nr. 42.
• Modéus, F. (2005). Mod att vara kyrka. Om församlingsbygge och kyrkans identitet. Stockholm: Verbum.
• Nordhaug, H. (2000). «-så mitt hus kan bli fullt». En bok om prekenen. Oslo: Luther, s. 81-103.
• Norheim, Bård. «¿Have you come here to play Jesus?¿ Å forkynna Jesus som førebilete», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 257-274.
• Saxegaard, F. (2009). «Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder. En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken». Halvårsskrift for praktisk teologi26/2, s. 17-29.
• Skottene, R. (2002). Kristne symboler. En elementær innføring. Oslo: Verbum.
• Sæther, A.E. (ny og utvidet utg. 2001). Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi ved et tusenårsskifte. Asker: Sæthers forlag.

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet  og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
• har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
• har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
• har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse og trosopplæring for barn og unge, derunder hovedinnholdet i Den norske kirkes plan for trosopplæring
• har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
• kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
• har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

• har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
• har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
• kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
• kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
• har evne til å anvende kunnskap om tilhørere og planer for trosopplæring, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse og opplæring
• har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
• kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

• har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
• har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
• kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker. For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale og dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Som en del av den totale vurderingen, og for å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten levere inn/få godkjent:

• Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
• Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
• En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

• Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
• Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker.

For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Krav om politiattest

I emnet inngår en praksisperiode hvor det er krav om at studentene legger frem politiattest. Attesten må være levert og godkjent før studenten kan starte opp i praksis.

FORKYNNELSE

• Andersen, L. (2006). Lov og evangelium opdateret. Fredericia: Kolon, s.195-284.
• Asmussen, J.S. (2010). Ord virker. Retorisk homiletikk. Fredriksberg: ANIS.
• Jakobsen, R.N. & Øierud, G.J. (2009). Prekenbeskrivelser. Forstå ¿ formidle ¿ forbedre ¿ forkynne. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 15-110.
• Okkenhaug, B. & Skjevesland, O. (red.) (1997). Våre tider i Guds hånd. Kirkens tjeneste ved dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Oslo: Verbum.

GUDSTJENESTE

• Holter, S.W. (2008). Kom, tilbe med fryd. Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo: Solum, s. 11-97; 112-152; 243-258.

Og enten

• Byström, J. & Norrgård, L. (1996). Mer än ord. Liturgisk teologi och praxis. Stockholm: Verbum.

Eller

• Senn, F.  (1997). Christian Liturgy. Catholic and Evangelical. Minneapolis: Fortress.

Supplerende litteratur

• Den norske kirke (2003). Gravferd.  Oslo: Verbum.
• Den norske kirke (2010). Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Oslo: Den norske kirke/Kirkerådet.
• Den norske kirke (2011). Gudstjeneste for Den norske kirke Stavanger: Eide forlag.
• Griffi ths, S. (2009). «The importance of brief encounters. Jesus as model», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 245-256. Himmelgaven. Kirkens møte med mennesker ved dåp (2002). Andersen, R.S. & Akerø, H.A. (red.). Presteforeningens studiebibliotek nr. 42.
• Modéus, F. (2005). Mod att vara kyrka. Om församlingsbygge och kyrkans identitet. Stockholm: Verbum.
• Nordhaug, H. (2000). «-så mitt hus kan bli fullt». En bok om prekenen. Oslo: Luther, s. 81-103.
• Norheim, Bård. «¿Have you come here to play Jesus?¿ Å forkynna Jesus som førebilete», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 257-274.
• Saxegaard, F. (2009). «Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder. En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken». Halvårsskrift for praktisk teologi26/2, s. 17-29.
• Skottene, R. (2002). Kristne symboler. En elementær innføring. Oslo: Verbum.
• Sæther, A.E. (ny og utvidet utg. 2001). Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi ved et tusenårsskifte. Asker: Sæthers forlag.