Forkunnskapskrav

Norsk 1, 1.-7.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanning 1-7.

Innledning

Norsk 2; 1. – 7. modul 1 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 1. - 7.trinn. Studiet utgjør, sammen med Norsk 2; 1. – 7. modul 2 og Norsk 1, 1. -7. trinn et årsstudium i norsk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskaper om språklige endringsprosesser, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjennetegn ved norske dialekter
• har kunnskaper om hvilke funksjoner lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium
• har utvidede kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangere og innsikt i hvordan elever fra 1. til 7. trinn utvikler kunnskaper om disse og kan nytte de i eget tekstarbeid

FERDIGHETER

Studenten

• kan organisere og drive tilpasset lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter faglig grunngitte prinsipp, også for elever med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettledning av elever i lese- og skriveprosessen
• kan legge til rette for den muntlige språkutviklingen til elevene
• kan sammenligne tekster skrevet for barn med hensyn til innhold, form og funksjon

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan vurdere egen praksis som norsklærer og grunngi vurderingene
• har innsikt i norskfaget ut fra forsking og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra et historisk perspektiv på faget
• har et bevisst forhold til hvordan samtalen mellom lærer og elever, og samtalen elevene imellom, kan fungere som redskap for læring

Innhold

Norsk 2, 1. -7. er modulbasert, med avsluttende vurdering etter 15 studiepoeng.

Modul 1 består av følgende fem emner:

• Tekst og danning. Norskfaget gjennom tidene; fag og læreplan
• Det muntlige
• Norm og variasjon
• Norsk som andrespråk
• Tilpasset opplæring

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet består av forelesninger på nett og seminar på studiestedet Breistein.

Arbeidsomfang

Ca.450 timer.Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres:

• En fagtekst med veiledning fra faglærer
• Deltakelse i diskusjonsgruppe
• Deltakelse i faglig nettsamtale
• Innlevering av problemstilling og disposisjon til eksamensforedrag

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Muntlig eksamen (individuell) med forberedt foredrag (vektet 40%) og muntlig utspørring (vektet 60%)

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk

Praksis

Praksis i følge praksisplan for grunnskolelærerutdanningen

Studiepoengreduksjon

15 sp mot GL17NO3

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Tekst og danning. Norskfaget gjennom tidene (161sider)

Fjørtoft, H. (2014). –Hva er norskdidaktikk?– I Fjørtoft, H. Norskdidaktikk (s. 15 –41). Bergen: LNU/Fagbokforlaget

Hamre, P. 2014. Norskfaget og skjønnlitteraturen. Ein studie av norskfaglege normtekstar 1739-2013 (s. 54-85, 168-73, 244-50, 359-69, 466-76) Oslo: AIT/Universitetet i Bergen https://bora.uib.no/handle/1956/8667

Hertzberg, F. (2004). «Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikken og norskfaget nok en gang.» I Hamre, P., Langlo O., Monsson O. & Hilde Osdal (Red.), Fag og fagnad (s. 97-111). Avdeling for humanistiske fag, Høgskulen i Volda.Kompendium

Knudsen, G. (2009). «Forpliktet på nasjonen, åpen for verden. Norskfaget i Kunnskapsløftet.» I Mikkelsen, R. & Fladmoe H. (Red.), Lektor –adjunkt –lærer (s. 175-194). Universitetsforlaget, Oslo. Kompendium

Nicolaysen, B.K. (2005). –Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking– I I Nicolaysen, B. K. & Aase, L. Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, s. 9–29. Samlaget, Oslo 2005

Aase, L. (2005). «Norskfaget – skolens fremste danningsfag?». I Børhaug, K., Fenner, A. & Aase, L. (Red.), Fagenes begrunnelser
(s. 67-85) Bergen, Fagbokforlaget. Kompendium

Det muntlige (170 sider)
Aksnes. L. M., (2007). Tid for tale. Oslo: Cappelen Akademisk

Norm og variasjon (154 s)
Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge, (s. 107–144). Bergen: LNU/Fagbokforlaget

Mæhlum, B. og Røyneland, U. (2013): Det norske dialektlandskapet , (kapittel 2 s. 25 –42 og kap. 7 s.123-145). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Mæhlum, B.Akselberg, G., Røyneland, U. & Sandøy, H. (2012). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (kapittel 8, s. 149-166). Oslo: Cappelen Akademisk

Omdal, H. og Vikør, L.Språknormer i Norge. Normeringsproblematikk i bokmål og nynorsk, kapittel 1. Oslo: Cappelen Akademisk

Torp, A. og Vikør , L. (1993): Hovuddrag i norsk språkhistorie kap 5, (s. 101–108). Oslo: Gyldendal Akademisk

Norsk som andrespråk (194 s)
Alver, V. & Selj, E. (2008). Å lese fagtekster på andrespråket. I Selj, E. & Ryen E. Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer , (s. 108 –129). Oslo: Cappelen Akademisk

Berggren, H., Sørland, K. & Alver V. (2012) God nok i norsk? Språk-og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk.
(kap.1, 2 og 3, s. 16 –62). Oslo: Cappelen Damm AS.

Bøyesen, L. og Mossige, M. (Red.), (2009) Mangfold i språk og tekst: leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

Golden, A., Mac Donald, K. & Ryen, E. (2008). Norsk som fremmedspråk. Grammatikk. 3. utgave. Oslo:Universitetsforlaget (Bruk som oppslagsverk, her tel me ikkje sider.)

Kibsgaard, S. & Husby, O. (2009). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Innledning og kap 1, 4 og 5. Oslo: Universitetsforlaget.

Tilpasset opplæring (166 s)

Aske, J. (2006). –Salmar frå klasserommet. Den første lese-og skriveopplæringa og tilpassa undervisning– I Haug, P. (Red.) Begynnaropplæring og tilpassa undervisning-kva skjer i klasserommet?. Kap. 4. Caspar Forlag A/S

Hagtvet, B. E. (2003): «Skriftspråkstimulering i første klasse: faglig innhold og didaktiske angrepsmåter» I: Klette, K. (Red.):. Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Evaluering av Reform 97. Pedagogisk forskningsinstitutt, Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet. Universitetet i Oslo. Norges forskningsråd

Hagtvet, B. E., Frost, J & Refsahl V. Den intensive leseopplæringen. Dialog og mestring når lesingen har låst seg, (s. 31 –54) .Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Knudsen, S. V. & Mortensen -Buan, A - B (2010): Tilpasset opplæring og lesing, mangler og muligheter I Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B.(Red.) Faglig lesing i skole og barnehage. Novus Forlag

Liberg, C. (2012): «Didaktiskt perspektiv på tidig läs-och skrivundervisning» I Ongstad, S. (Red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forskning, felt og fag. Novus Forlag.

Molander, B. & Skauge, I.S. (2009). «Kartlegging, dokumentasjon, vurdering og oppfølging» (kap. 9, s. 233-266). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Tekstpensum:

Blir kunngjort ved studiestart