Forkunnskapskrav

Norsk 1, 1. -7.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Innledning

Norsk 2; 1. – 7. modul 2 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 1. - 7.trinn. Studiet utgjør, sammen med Norsk 2; 1. – 7. modul 1 og Norsk 1, 1. -7. trinn et årsstudium i norsk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kjennskap til teorier om lesing og skriving, særlig knyttet til den andre lese- og skriveopplæringen
• har litteraturhistorisk oversikt, kunnskaper om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster
• har kunnskap om hva som skjer når en barnelitterær tekst blir overført fra et medium til et annet (adaptasjon)

FERDIGHETER

Studenten

• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i veiledning av elever i lese- og skriveprosessen
• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og benytte resultatet av de til faglig utvikling for elevene
• kan veilede i arbeidet med tekster slik at elevene kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv deltakelse i offentlige rom og samfunnet som et hele
• kan sammenligne tekster skrevet for barn med hensyn til innhold, form og funksjon
• kan sette sentrale norske tekster inn i en historisk sammenheng, tolke de og se de i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur
• kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster og sette de inn i en større kulturell og offentlig sammenheng

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan vurdere egen praksis som norsklærer og grunngi vurderingene
• har innsikt i norskfaget ut fra forsking og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra et historisk perspektiv på faget
• har et bevisst forhold til hvordan samtalen mellom lærer og elever, og samtalen elevene imellom, kan fungere som redskap for læring

Innhold

Norsk 2, 1. -7. er modulbasert, med avsluttende vurdering etter 15 studiepoeng.

Modul 2 består av følgende fem emner:

• Det utvidede sjangerbegrepet
• Barnelitteraturhistorie
• Skjønnlitteratur
• Sakprosa
• Lese- og skrivedidaktikk– veiledning og vurdering av elevtekster

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet består av forelesninger på nett og seminar på studiestedet Breistein.

Arbeidsomfang

Ca.450 timer. Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres:

• Fagtekst
• Deltakelse i diskusjonsgruppe
• Deltakelse i faglig nettsamtale

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Hjemmeeksamen over fem arbeidsdager.
  Omfang: 2500 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A – F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk

Praksis

Praksis ifølge praksisplan for grunnskolelærerutdanningen.

Studiepoengreduksjon

15 sp mot GL17NO4.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om endringer

Tema 1: Det utvida sjangeromgrepet (146)

Bråten, Ivar og Helge I. Strømsø. 2007. «Forståelse av multiple tekster.» I: Ivar Bråten (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. (169-195). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (27s)

Mackey, Margaret. 2011. «Twenty-first Century Basics» I: Jon Smidt, Elise Seip Tønnesen og Bente Aamotsbakken (red.). Tekst og tegn. Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir s. 35-49 (15s)

Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnesen. 2014. «Multimodalitet» I: Mulitmodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal forlag s. 24-48 (25 s.)

Nordstoga, Sveinung. 2003. «Sjanger» I: Sveinung Nordstoga. Inn i norskfaget. Om faget, debatten og didaktikken. Oslo: Abstrakt forlag s. 105-129 (25s)

Prøiz, Lin og Elise Seip Tønnesen. 2014. «Tekstpraksis i mediesamfunnet» I: Elise Seip Tønnesen (red.) Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Oslo: Universitetsforlaget s. 20-38 (19)

Skyggebjerg, Anna Karlskov. 2009. «En fascinerende galakse. Om børnelitteraturens genrer.» I: Ayoe Quist Henkel (red.) Stjernebilleder. Børnelitteratur - teori og metode. Bind 1. s.8-19 (12s)

Aamotsbakken, Bente og Susanne V. Knudsen. 2008. «Hva er en sjanger?» I: Aamotsbakken, Bente og Susanne V. Knudsen: Sjangrer i gjenbruk. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 13-25 (13s)

Aase, Laila. 1996. «Fra regel til tekst?» I Sigmund Ongstad, Hva gjør vi med sjangrene – og de med oss? Om plansjangrer og sjangerplaner. Oslo: LNU/Cappelen. s. 61-71 (10s)

Emne 2: Barnelitteraturhistorie (232 s.)

Birkeland, Tone, Gunvor Risa og Karin Beate Vold. 2005. «Formidling av barnelitteratur. Kritikk og debatt.» I: Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget (Heile boka er tilrådd.) s. 451-462 (12s)

Kolberg, Asbjørn. 2009. «'Vi skriver ikke for å bli likt av voksne.' Om utfordrende språk og tematikk i nyere norsk litteratur for barn.» I: Per Olav Kaldestad og Karin Beate Vold (red.). Årboka. Litteratur for barn og unge. Oslo: Samlaget/NBI s. 51-59 (9s.)

Mjør, Ingeborg. 2012. «Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk.» I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Vol 3, 2012 (open access-tidsskrift) (12s)

Newman, Georgia. 2005. «Censorship and the Classroom». I: Ethics, Literature, Theory. An Introductory Reader. 2. ed. Red. Stephen K. George. Lanham: Sheed & Ward s. 329-338 (10 s)

Stybe, Vibeke. 1974. «Børnebogen i verdenslitteraturen.» I: Sven Møller Kristensen og Preben Ramløv (red.) Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser. København: Gyldendal s. 209-242 (24s)

Ørjasæter, Tordis. 1997. «Den norske barnelitteraturen fram til 1980.» I: Øystein Rottem Etterkrigslitteraturen. Inn i medietidsalderen. Oslo: Cappelen s. 571-736 (165s)

Emne 3: Skjønnlitteratur (287 s.)

Brink, Lars. 2008. «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet.» I: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutviling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s. 175-201 (27s)

Danielsen, Ruth. 2004. «Barn og kulturbærende fortellinger.» I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s. 137-160 (23s)

Drangeid, Magne. «Lesing som fremmederfaring.» I: Litterær analyse og undervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 30-49 (20s)

Illum, Lene. 2012. «Billegbogen i undervisningen». I: Karin Esmann Knudsen (red.). Hvad gør vi med børnelitteraturen? Odense: Syddansk Universitetsforlag. s. 209-229 (20 s.)

Kaldestad, Per Olav og Hanne Knudsen. 2006. «Metodar og arbeidsformer.» I: Diktboka. Arbeid med poetiske tekstar i skolen. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk s. 62-94 (resten av boka er tilrådd) (32 s)

Lothe, Jakob. 2003. «Narrativ kommunikasjon.» I: Fiksjon og film. Oslo: Universitetsforlaget. s. 22-75 (54 s.)

Pollan, Brita. 1997. Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16s)

Skaftun, Atle s. 2009. Litteraturens nytteverdi. Bergen: LNU/Fagbokforlaget 214-233 (20s)

Skei, Hans H. 2005. «Litteraturteoretiske retninger.» I: Å lese skjønnlitteratur. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 156-171 ( 16 s.)

Solberg, Olav. 2007. Inn i eventyret Oslo: Cappelen Akademisk s. 22-53 (32 s.)

Strand, Torill. 2009. «Språk er makt». I: Torill Strand, Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter. Universitetsforlaget. 2009 s. 64-78 (15 s)

Sæbø, Aud Bergrgaf. «Drama og ledelse av undervisnings- og læringsprosesser» I: Bente Aamotsbakken (red.) Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget s. 109-121 (12s)

Tema 4: Sakprosa- fagbøker og lærebøker (145 s.)

Grepstad, Ottar. 1997. «Ein retorisk teori om sakprosa.» I: Ottar Grepstad. Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Samlaget. s. 497-528 (31s)

Knudsen, Susanne og Bente Aamotsbakken. 2010. «Resepsjonsteorier.» I: Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighetOslo: Novus s. 79-109 (26s)

Oxfeldt, Elisabeth. 2008. «Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer fra 1800-tallets læsebog til dagens læremidler.» I: Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.). Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus s. 104-122 (18 s)

Skjelbred, Dagrun 2006 «Sjangrer og lesemåter i fagtekster». I Eva Maagerø og Elise Seip Tønnesen (red.). Å lese i alle fag. Universitetsforlaget. s. 31-46 (15 s)

Slettan, Svein 2010. «Fagbokas kunst. Om underleggjering i sakprosa for barn.» I: Svein Slettan. Inn i barnelitteraturen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 85-97 (12 s.)

Tønnesson, Johan L. 2008. Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget s. 15-58 (43s)

Emne 5: Lese- og skrivedidaktikk (165 s.)

Anmarkrud, Øistein. 2007. «Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse.» I: Ivar Bråten (red.). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. (221-251). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (30 s.)

Halaas Lyster, Solveig-Alma 2011. «Undervisning og metodiske refleksjoner.» I Solveig-Alma Halaas Lyster. Å lære å lese og skrive. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 111-130 (20s)

Kverndokken, Kåre. 2012. "Lese- og litteraturdidaktikk" I: Kåre Kverndokken. 101 måter å lese leseleksa på - om lesing, lesebestilling og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget 259-288 (29s)

Mjanger, Ruth. «Drama som uttrykksform og arbeidsmåte» Hentet fra: http://www.skoleipraksis.no/introduksjon/drama-som-uttrykksform-og-arbeidsmate/ (12.11.2015), film (utan sidetal)

Nilsen, Vivi og Randi Solheim. 2012. «Å forstå kva elevane forstår. Om skriving som bru mellom teori og praksis i lærarutdanninga.» I Guri Melby og Synnøve Matre (red.): Å skrive seg inn i læreryrket. Trondheim: Akademia forlag s. 69-87 (17s)

Ongstad, Sigmund. 2009. «Kan skriverutvikling planlegges?» I Ove Kristian Haugaløkken, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Herzberg og Hildegunn Otnes (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget s. 74-83 (10s.)

Roe, Astrid. 2008. «Hvordan skape engasjement for lesing.» I: Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. S. 134-151 (17 s)

Smidt, Jon 2011: «Ti teser om skriving i alle fag.» I: Jon Smidt, Randi Solheim og Arne Johannes Aasen (red). På sporet av god skriveopplæring. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. S. 9-41 (42s)
http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/Smidt_Ti_teser.pdf

Tekstpensum

(Titlene blir kunngjort ved semesterstart)

En samtidsroman for voksne

En sakprosatekst for voksne (kommer i kompendium)

Et utval dikt (kommer i kompendium)

Fem eventyr (kommer i kompendium)

Tre fabler (kommer i kompendium)

Tre bildebøker

Tre fortellingsbøker for barn/barneromaner

Tre saktekster for barn, inkludert en fagbok

En tv-sending eller en barnefilm for barn

Et utvalg kritikker/bokmeldinger (kjem i kompendium eller som lenke på It's learning)