BACHELOR I TEOLOGI

Bestått bachelorgrad i teologi med gjennomsnittskarakteren C eller bedre gir grunnlag for opptak på mastergradsprogrammer innen faget, og bestått mastergrad i teologi gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogrammer i kristendomskunnskap og teologi (Ph.D. og dr. theol.). Opptaket forutsetter at den institusjonen som tar studenter opp på doktorgradsstudiet, må godkjenne prosjektbeskrivelsen og finansieringen av doktorgradsstudiet.

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta praktikumsemnene TEOL130, TEOL210 og TEOL220. Disse emnene utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved Misjonshøgskolen i Stavanger (VID) etter fullført master i teologi.

Studiet har som overordnet siktemål at kandidaten skal ha et totalt læringsutbytte som, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, ivaretar kandidatens faglige danning.

Kunnskap
Studenten skal

• ha grunnleggende kjennskap til sentrale bibeltekster
• ha grunnleggende kjennskap til gresk og hebraisk
• ha kjennskap til kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kunnskap om de viktigste kristne kirker og trossamfunn
• ha oversikt over den historiske utviklingen til de store verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, og deres utbredelse i verden i dag
• ha kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet, om religiøst mangfold og religionsdialog i dagens Norge
• kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet teologi og religion, og slik også være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor dette.

Ferdigheter
Studenten

• kan anvende faglig kunnskap og oppdatere denne på en måte som viser evne til å treffe begrunnede valg i sin yrkesutøvelse i kirke og samfunn reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer i yrkesutøvelsen
• kan reflektere over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet.
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Studenten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske holdninger
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger gjennom relevante uttrykksformer
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver innenfor faget teologi, også som prosjekter over tid, alene eller i samarbeid med andre
• kan arbeide kollegialt og drøfte erfaringer med andre, og slik kunne bidra til god praksis

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE og første året i bachelor i religion og kultur. Det kan også brukes som del av en bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL).

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse. I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt. Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner: Faget vil søke etter og kritisk etterprøve begrunnede svar på hva som er sant og rett. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner. Det akademiske faget teologi bygger på sterkt disiplindelte forskningstradisjoner. Samtidig relaterer studiefaget til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Dette må gjøres med skarpt blikk for stoffets relevans for barn og unge spesielt og for det moderne samfunn generelt. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Dette nødvendiggjør også en orientering mot vårt samfunns kultursituasjon. Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Ex. phil., ex.fac. og påbyggingsemner kan tas i andre semester enn oppgitt i modellen, se forkunnskapskrav og undervisningssemester i emneplan for det enkelte emnet.

Organisering

Bachelorstudiet er bygd opp av emner på 10 og 20 studiepoeng (sp) på grunn- og mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 sp. En bachelorgrad skal inneholde 180 sp. For å få bachelorgraden i teologi må studenten ha 160 studiepoeng kristendomsfaglig innhold i sin fagkrets. I tillegg kreves ex.phil. og ex.fac.

Obligatoriske emner grunnivå

Obligatoriske emner mellomnivå

Valgfrie emner

De obligatoriske emnene utgjør 160 studiepoeng av en bachelorgrad på

180 sp. De siste 20 poengene kan tas fra de valgfrie emnene på

bachelornivå.

Første år av bachelorgraden er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE. Studentene begynner som oftest på studiet i høstsemesteret og avlegger da eksamen i emnene RELL110, REL120 og REL130. I vårsemesteret tar de så REL150 og TEOL120 sammen med TEOL140. Undervisningsplanen for studieåret er lagt opp ut fra dette normalløpet.

Det er også mulig å starte studiet i vårsemesteret og studere/følge undervisningen i de emnene som det da blir undervist i. Det er også mulig å ta EX101 Ex. phil., EX 102 Ex. fac. og/eller noen mellomnivåemner i løpet av det første studieåret (se forkunnskapskrav for det enkelte emne).

For studenter som følger det ordinære studieløpet, uten sommersemester i Israel og Palestina, består det andre årets.høstsemester av mellomnivåemnet KME201 Kristologi i møte med vår tid, EX101 Ex. phil og første del (10 sp) av språkstudiet, enten NTGRE101 Nytestamenlig gresk eller BIHEB101 Bibelhebraisk. Disse emnene videreføres i kommende vårsemester med 10 sp. (Det gis undervisning i henholdsvis gresk og hebraisk annethvert studieår). I fjerde semester velges i tillegg til språkemnet enten KME211 Gammeltestamentlig metode og eksegese eller KME212 Nytestamentlig metode og eksegese, avhengig av om det undervises i gresk eller hebraisk dette semesteret. Tredje studieår (høst) tar studentene emnet KME203 Kirke, stat og samfunn, NTGRE101 eller BIHEB101 pluss et valgemne (LAT101, LAT102, REL140, KME204-214 eller RELPED110, 120, 130, 210 eller TEOL230). Siste semester (vår) fullføres språkstudiet samtidig med enten KME211 eller KME212. I tillegg velges et emne LAT101, LAT102, (REL140, KME204-214 eller RELPED110, 120, 130, 210 eller TEOL230). (NB: Emnene KME208, 213 og 214 undervises kun sommersemester i Israel. Emnet KME213 kan kun tas på sommersemesteret.)

Om man velger sommersemester i Israel og Palestina, følger man andre studieår samme opplegg som det ordinære studieløpet: på høsten KME201, EX101 og det språkfaget som undervises dette studieåret (NTGRE101 eller BIHEB101), på våren EX102, fullføring av språkfaget og det tilhørende metode- og eksegeseemnet (KME211 eller KME212). Tredje studieår velger studentene KME203 og første del av språkfag nummer to (10 sp). I tillegg blir det gitt anledning til å starte på et masteremne; KMA302. I fjerde semester fullføres språkstudiet samtidig med enten KME211 eller KME212. De siste 10 sp kan utgjøres av masteremnet KMA303. På sommersemesteret i Israel kan man avlegge eksamen i emnene KME208, KME213 og KME214. Bachelorgraden vil da bestå av de emnene som er tatt på bachelornivå. (Graden skal inneholde 180 sp, evt. overskytende emner kommer på egen karakterutskrift.). De to masteremnene vil være begynnelsen på en mastergrad.

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta integrert praktisk-teologisk utdanning med emnene TEOL130, TEOL210 og TEOL220. Disse emnene blir ikke en del av bachelorgraden men utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår av den praktisk-teologiske utdanningen kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved VIDMisjonshøgskolen i Stavanger etter fullført master i teologi og integrert praktisk-teologisk utdanning.

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og dels tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene innbyrdes og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen senest to år etter utløpet av normert studietid. I spesielle tilfeller kan en søke om å få denne fristen utsatt. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen angi hvilken studieplan de følger.

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Undervisning og organisering på emnenivå evalueres av studenter og lærere minst én gang i året. Undervisningstilbudet i kristendomskunnskap/teologi som helhet evalueres én gang i året.

Studiet har som overordnet siktemål at kandidaten skal ha et totalt læringsutbytte som, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, ivaretar kandidatens faglige danning.

Kunnskap
Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kunnskap om ulike kristne retninger
• har oversikt over den historiske utviklingen til kristendommen, jødedommen og islam, og deres utbredelse i verden i dag
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet, om religiøst mangfold og religionsdialog i dagens Norge

Ferdigheter
Studenten

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Studenten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan planlegge og gjennomføre arbeid med ulike typer teologiske problemstillinger gjennom ulike metoder og av ulikt omfang
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne nye løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE og første året i bachelor i religion og kultur på den ene side og årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) på den annen side. 

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse. I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt.

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner.

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor 

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Obligatoriske emner (160 stp):

Normalt 1. år:

REL111 Jødedom, kristendom og islam 15 stp (undervises høst)

TEOL111 Bibelen: tekst, tolkning og formidling 15 stp (undervises høst)

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)

REL113 Religion, kultur og samfunn 10 stp (undervises vår)

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår)

Normalt 2./3.år:

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

KME211 Gammeltestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

NTEGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

KME212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

KME201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår)

KME203 Kirke, stat og samfunn 10 stp (undervises hver høst)

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester)

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)

Valgemner (minst 20 stp velges blant disse):

(evt. overskytende emner kommer på egen karakterutskrift)

KME208 Jødedom 10 stp,

KME213 Jesus og Galilea 10 stp

KME214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 stp (KME208, 213 og 214 undervises årlig på Sommersemester i Israel og Palestina)

KME207 Medier, myter og identitet 10 stp (undervises vår)

LAT101 Innføring i latin 10 stp og/eller LAT102 Latinske tekster og grammatikk 10 stp (undervises ved behov/interesse)

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet 10 stp (undervises hver vår)

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED210 Nasjonale breddetiltak i trosopplæring 10 stp (undervises ved behov/interesse)

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta integrert praktisk-teologisk utdanning med emnene TEOL130 Innføring i praktisk teologi, TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis og TEOL220 Sjelesorg med institusjonspraksis. Disse emnene blir ikke en del av bachelorgraden men utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår av den praktisk-teologiske utdanningen kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved Misjonshøgskolen i Stavanger (VID) etter fullført master i teologi og integrert praktisk-teologisk utdanning.

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL1xx Øvelse i formidling av en bibeltekst (andakt el.l.)

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte

Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina.

Det er mulighet for utvekslingsopphold hos institusjoner NLA Høgskolen har avtale med (se https://www.nla.no/for-studenter/utveksling2/ for nærmere informasjon om tilbud og søknadsprosess). Innpasning av emner fra utvekslingsopphold i graden skal godkjennes av fagmiljøet. Søknad om dette rettes til studieadministrasjonen.

Studiet har som overordnet siktemål at kandidaten skal ha et totalt læringsutbytte som, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, ivaretar kandidatens faglige danning.

Kunnskap
Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kunnskap om ulike kristne retninger
• har oversikt over den historiske utviklingen til kristendommen, jødedommen og islam, og deres utbredelse i verden i dag
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet, om religiøst mangfold og religionsdialog i dagens Norge

Ferdigheter
Studenten

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Studenten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan planlegge og gjennomføre arbeid med ulike typer teologiske problemstillinger gjennom ulike metoder og av ulikt omfang
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne nye løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE og første året i bachelor i religion og kultur på den ene side og årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) på den annen side. 

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse. I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt.

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner.

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor 

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Obligatoriske emner (160 stp):

Normalt 1. år:

REL111 Jødedom, kristendom og islam 15 stp (undervises høst)

TEOL111 Bibelen: tekst, tolkning og formidling 15 stp (undervises høst)

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)

REL113 Religion, kultur og samfunn 10 stp (undervises vår)

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår)

Normalt 2./3.år:

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL211 Gammeltestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

NTEGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

TEOL201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår)

TEOL203 Kirke, stat og samfunn 10 stp (undervises hver høst)

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester)

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)

Valgemner (minst 20 stp velges blant disse):

(evt. overskytende emner kommer på egen karakterutskrift)

REL208 Jødedom 10 stp,

REL213 Jesus og Galilea 10 stp

REL214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 stp (REL208, 213 og 214 undervises årlig på Sommersemester i Israel og Palestina)

REL207 Religion, Myth and Identity in Popular Culture 10 stp (undervises vår)

LAT101 Innføring i latin 10 stp og/eller LAT102 Latinske tekster og grammatikk 10 stp (undervises ved behov/interesse)

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet 10 stp (undervises hver vår)

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED210 Nasjonale breddetiltak i trosopplæring 10 stp (undervises ved behov/interesse)

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta integrert praktisk-teologisk utdanning med emnene TEOL130 Innføring i praktisk teologi, TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis og TEOL220 Sjelesorg med institusjonspraksis. Disse emnene blir normalt ikke en del av bachelorgraden men utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår av den praktisk-teologiske utdanningen kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved Misjonshøgskolen i Stavanger (VID) etter fullført master i teologi og integrert praktisk-teologisk utdanning.

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL111 Øvelse i formidling av en bibeltekst (andakt el.l.)

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte

Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina.

Det er mulighet for utvekslingsopphold hos institusjoner NLA Høgskolen har avtale med (se https://www.nla.no/for-studenter/utveksling2/ for nærmere informasjon om tilbud og søknadsprosess). Innpasning av emner fra utvekslingsopphold i graden skal godkjennes av fagmiljøet. Søknad om dette rettes til studieadministrasjonen.

Studiet har som overordnet siktemål at kandidaten skal ha et totalt læringsutbytte som, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, ivaretar kandidatens faglige danning.

Kunnskap
Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kunnskap om ulike kristne retninger
• har oversikt over den historiske utviklingen til kristendommen, jødedommen og islam, og deres utbredelse i verden i dag
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet, om religiøst mangfold og religionsdialog i dagens Norge

Ferdigheter
Studenten

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Studenten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan planlegge og gjennomføre arbeid med ulike typer teologiske problemstillinger gjennom ulike metoder og av ulikt omfang
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne nye løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE og første året i bachelor i religion og kultur på den ene side og årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) på den annen side. 

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse. I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt.

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner.

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor 

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Obligatoriske emner (160 stp):

Normalt 1. år:

REL111 Jødedom, kristendom og islam 15 stp (undervises høst)

TEOL111 Bibelen: tekst, tolkning og formidling 15 stp (undervises høst)

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)

REL113 Religion, kultur og samfunn 10 stp (undervises vår)

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår)

Normalt 2./3.år:

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL211 Gammeltestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

NTEGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

TEOL201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår)

TEOL203 Kirke, stat og samfunn 10 stp (undervises hver høst)

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester)

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)

Valgemner (minst 20 stp velges blant disse):

(evt. overskytende emner kommer på egen karakterutskrift)

REL208 Jødedom 10 stp,

REL213 Jesus og Galilea 10 stp

REL214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 stp (REL208, 213 og 214 undervises årlig på Sommersemester i Israel og Palestina)

REL207 Religion, Myth and Identity in Popular Culture 10 stp (undervises vår)

LAT101 Innføring i latin 10 stp og/eller LAT102 Latinske tekster og grammatikk 10 stp (undervises ved behov/interesse)

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet 10 stp (undervises hver vår)

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED210 Nasjonale breddetiltak i trosopplæring 10 stp (undervises ved behov/interesse)

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta integrert praktisk-teologisk utdanning med emnene TEOL130 Innføring i praktisk teologi, TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis og TEOL220 Sjelesorg med institusjonspraksis. Disse emnene blir normalt ikke en del av bachelorgraden men utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår av den praktisk-teologiske utdanningen kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved Misjonshøgskolen i Stavanger (VID) etter fullført master i teologi og integrert praktisk-teologisk utdanning.

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL111 Øvelse i formidling av en bibeltekst (andakt el.l.)

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte

Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina.

Det er mulighet for utvekslingsopphold hos institusjoner NLA Høgskolen har avtale med (se https://www.nla.no/for-studenter/utveksling2/ for nærmere informasjon om tilbud og søknadsprosess). Innpasning av emner fra utvekslingsopphold i graden skal godkjennes av fagmiljøet. Søknad om dette rettes til studieadministrasjonen.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten...

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kunnskap om ulike kristne retninger
• har oversikt over den historiske utviklingen til kristendommen, jødedommen og islam, og deres utbredelse i verden i dag
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet, om religiøst mangfold og religionsdialog i dagens Norge

Ferdigheter
Kandidaten...

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan planlegge og gjennomføre arbeid med ulike typer teologiske problemstillinger gjennom ulike metoder og av ulikt omfang
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne nye løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE og årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL). 

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse. I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt.

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner.

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor 

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Obligatoriske emner (160 stp):

Normalt 1. år:

REL111 Jødedom, kristendom og islam 15 stp (undervises høst)

TEOL111 Bibelen: tekst, tolkning og formidling 15 stp (undervises høst)

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)

REL113 Religion, kultur og samfunn 10 stp (undervises vår)

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår)

Normalt 2./3.år:

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL211 Gammeltestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

NTEGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

TEOL201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår)

TEOL203 Kirke, stat og samfunn 10 stp (undervises hver høst)

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester)

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)

Valgemner (minst 20 stp velges blant disse):

(evt. overskytende emner kommer på egen karakterutskrift)

REL208 Jødedom 10 stp,

REL213 Jesus og Galilea 10 stp

REL214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 stp (REL208, 213 og 214 undervises årlig på Sommersemester i Israel og Palestina)

REL207 Religion, Myth and Identity in Popular Culture 10 stp (undervises vår)

LAT101 Innføring i latin 10 stp og/eller LAT102 Latinske tekster og grammatikk 10 stp (undervises ved behov/interesse)

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet 10 stp (undervises hver vår)

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED210 Nasjonale breddetiltak i trosopplæring 10 stp (undervises ved behov/interesse)

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta integrert praktisk-teologisk utdanning med emnene TEOL130 Innføring i praktisk teologi, TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis og TEOL220 Sjelesorg med institusjonspraksis. Disse emnene blir normalt ikke en del av bachelorgraden men utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår av den praktisk-teologiske utdanningen kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved Misjonshøgskolen i Stavanger (VID) etter fullført master i teologi og integrert praktisk-teologisk utdanning.

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL111 Øvelse i formidling av en bibeltekst (andakt el.l.)

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte

Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina.

Det er mulighet for utvekslingsopphold hos institusjoner NLA Høgskolen har avtale med (se https://www.nla.no/for-studenter/utveksling2/ for nærmere informasjon om tilbud og søknadsprosess). Innpasning av emner fra utvekslingsopphold i graden skal godkjennes av fagmiljøet. Søknad om dette rettes til studieadministrasjonen.

Bachelor i teologi gir grunnlag for opptak på Master i teologi (NLA Høgskolen krever gjennomsnittskarakter C eller bedre) eller tilsvarende.

Bachelor i teologi kan innpasses i Profesjonsstudium i teologi. 

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten...

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kristne retninger
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet
• har oversikt over sentrale religiøse tradisjoners historiske utvikling og innhold, og deres utbredelse og rolle i verden i dag
• har kunnskap om praktisk teologi som integrert del av teologifaget

Ferdigheter
Kandidaten...

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan arbeide med ulike teologiske problemstillinger gjennom en variert bruk av metoder
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne relevante løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) og årsstudium i KRLE. 

Faget har kristen teologi som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på evangelisk-luthersk kristendomsforståelse. Noe av studiet vil handle om andre religioner og livssyn og om kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt. 

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner. 

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor  

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet 
• fokusere på spørsmål av didaktisk art 
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag 
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv 

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter: 

• Kristentroens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene 
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen 
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid 
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering 

Kristen tro har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn. 

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag. 

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Obligatoriske emner (160 stp): 

Normalt 1. år: 

TEOL110 Bibelen; tekst, tolkning og formidling 10 stp (undervises høst) 

TEOL130 Innføring i praktisk teologi 10 stp (undervises høst) 

REL115 Religionskunnskap 10 stp (undervises høst) 

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår) 

TEOL160 Innføring i kirkehistorie 10 stp (undervises vår)  

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)  

Normalt 2./3.år: 

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår) 

TEOL211 Gammeltestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår) 

NTEGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår) 

TEOL212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår) 

TEOL201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår) 

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester) 

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)  

Valgemner (30 stp velges blant disse): 

TEOL203 Kirke, stat og samfunn 10 stp 

TEOL205 Global misjon 10 stp 

TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis 10 stp 

TEOL220 Sjelesorg med praksis 10 stp 

REL170 Modernitetens idehistorie 

REL208 Jødedom 10 stp, 

REL213 Jesus og Galilea 10 stp 

REL214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 stp (REL208, 213 og 214 undervises på Sommersemester i Israel og Palestina) 

REL207 Medier, myter og identitet 10 stp  

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp  

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp 

Valgemner fra andre campus/nettbasert: 

Kristiansand: 

3KL220 The Christian Worldview in Apologetic Perspective 10 stp 

3KL221 Apologetics for a Christian Wordview: Methodology and Issues 20 stp 

Andre emner i KL-porteføljen 

Oslo: 

4TEOL112 Det nye testamente – med fokus på evangeliene og Apostlenes gjerninger 10 stp 

4TEOL115 Bibelfortelling 1 10 stp 

4TEOL150 Teologi og psykologi – en innføring 10 stp 

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper. 

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring. 

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner. 

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL110 35-40 timers praksis i menighet, og andakt eller formidlingssituasjon 

TEOL130 35-40 timers praksis i menighet 

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte 

Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina.

Det er mulighet for utvekslingsopphold hos institusjoner NLA Høgskolen har avtale med (se https://www.nla.no/for-studenter/utveksling2/ for nærmere informasjon om tilbud og søknadsprosess). Innpasning av emner fra utvekslingsopphold i graden skal godkjennes av fagmiljøet. Søknad om dette rettes til studieadministrasjonen.

Bachelor i teologi gir grunnlag for opptak på Master i teologi (NLA Høgskolen krever gjennomsnittskarakter C eller bedre) eller tilsvarende.

Bachelor i teologi kan innpasses i Profesjonsstudium i teologi. 

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten...

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kristne retninger
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet
• har oversikt over sentrale religiøse tradisjoners historiske utvikling og innhold, og deres utbredelse og rolle i verden i dag
• har kunnskap om praktisk teologi som integrert del av teologifaget

Ferdigheter
Kandidaten...

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan arbeide med ulike teologiske problemstillinger gjennom en variert bruk av metoder
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne relevante løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) og årsstudium i KRLE. 

Faget har kristen teologi som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på evangelisk-luthersk kristendomsforståelse. Noe av studiet vil handle om andre religioner og livssyn og om kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt. 

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner. 

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor  

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet 
• fokusere på spørsmål av didaktisk art 
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag 
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv 

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter: 

• Kristentroens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene 
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen 
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid 
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering 

Kristen tro har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn. 

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag. 

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Obligatoriske emner (150 stp):

Normalt 1. år:

TEOL110 Bibelen; tekst, tolkning og formidling 10 stp (undervises høst)

TEOL130 Innføring i praktisk teologi 10 stp (undervises høst)

REL115 Religionskunnskap 10 stp (undervises høst)

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår)

TEOL160 Innføring i kirkehistorie 10 stp (undervises vår)

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)

Normalt 2./3.år:

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL211 Det gamle testamentes historie og historisk kritisk metode 10 stp (undervises annenhver vår)

NTEGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

TEOL201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår)

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester)

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)

Valgemner (30 stp velges blant disse):

TEOL204 Den norske kirkes historiske bekjennelsesskrifter 10 stp

TEOL205 Global misjon 10 stp

TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis 10 stp

TEOL220 Sjelesorg med praksis 10 stp

REL170 Modernitetens idehistorie

REL208 Jødedom 10 stp,

REL213 Jesus og Galilea 10 stp

REL214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 stp (REL208, 213 og 214 undervises på Sommersemester i Israel og Palestina)

REL207 Medier, myter og identitet 10 stp

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp

Valgemner fra andre campus/nettbasert:

Kristiansand:

3KL220 The Christian Worldview in Apologetic Perspective 10 stp

3KL221 Apologetics for a Christian Wordview: Methodology and Issues 20 stp

Andre emner i KL-porteføljen

Oslo:

4TEOL112 Det nye testamente – med fokus på evangeliene og Apostlenes gjerninger 10 stp

4TEOL115 Bibelfortelling 1 10 stp

4TEOL150 Teologi og psykologi – en innføring 10 stp

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper. 

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring. 

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner. 

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL110 35-40 timers praksis i menighet, og andakt eller formidlingssituasjon 

TEOL130 35-40 timers praksis i menighet 

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte 

Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina.

Det er mulighet for utvekslingsopphold hos institusjoner NLA Høgskolen har avtale med (se https://www.nla.no/for-studenter/utveksling2/ for nærmere informasjon om tilbud og søknadsprosess). Innpasning av emner fra utvekslingsopphold i graden skal godkjennes av fagmiljøet. Søknad om dette rettes til studieadministrasjonen.

Bachelor i teologi gir grunnlag for opptak på Master i teologi (NLA Høgskolen krever gjennomsnittskarakter C eller bedre) eller tilsvarende.

Bachelor i teologi kan innpasses i Profesjonsstudium i teologi.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten...

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kristne retninger
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet
• har oversikt over sentrale religiøse tradisjoners historiske utvikling og innhold, og deres utbredelse og rolle i verden i dag
• har kunnskap om praktisk teologi som integrert del av teologifaget

Ferdigheter
Kandidaten...

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan arbeide med ulike teologiske problemstillinger gjennom en variert bruk av metoder
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne relevante løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) og årsstudium i KRLE.

Faget har kristen teologi som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på evangelisk-luthersk kristendomsforståelse. Noe av studiet vil handle om andre religioner og livssyn og om kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt.

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner.

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor 

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristentroens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Kristen tro har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Obligatoriske emner (150 stp):

Normalt 1. år:

TEOL110 Bibelen; tekst, tolkning og formidling 10 stp (undervises høst)

TEOL130 Innføring i praktisk teologi 10 stp (undervises høst)

REL115 Religionskunnskap 10 stp (undervises høst)

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår)

TEOL160 Innføring i kirkehistorie 10 stp (undervises vår)

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)

Normalt 2./3.år:

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL211 Det gamle testamentes historie og historisk kritisk metode 10 stp (undervises annenhver vår)

NTGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

TEOL201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår)

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester)

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)

Valgemner (30 stp velges blant disse):

Emner som undervises på campus:

TEOL204 Den norske kirkes historiske bekjennelsesskrifter 10 stp

TEOL205 Global misjon 10 stp

TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis 10 stp

TEOL220 Sjelesorg med praksis 10 stp

REL207 Medier, myter og identitet 10 stp

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp

Emner fra nettbasert årsstudium i Bibelen:

TEOL170N Metoder og verktøy for bibeltolkning (undervises høst)

TEOL171N Israels historie fra Abraham til det andre tempelets fall (undervises høst)

TEOL172N Jesus i Matteusevangeliet (undervises høst)

TEOL173N Gud i Bibelen (undervises vår)

TEOL174N Paulus’ liv og lære (undervises vår)

TEOL175N Johanneisk teologi (undervises vår)

Andre nettbaserte emner:

REL170N Modernitetens idehistorie 10 stp (undervises høst+vår)

4TEOL150N Teologi og psykologi – en innføring 10 stp (undervises høst)

3KL220N The Christian Worldview in Apologetic Perspective 10 stp (undervises høst)

3KL221N Apologetics for a Christian Wordview: Methodology and Issues 20 stp (undervises høst)

Andre emner i KL-porteføljen kan innpasses etter individuell vurdering

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL110 35-40 timers praksis i menighet, og andakt eller formidlingssituasjon

TEOL130 35-40 timers praksis i menighet

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte

Det er faglig anbefalt å reise på utveksling, dette er mest aktuelt i tredje eller femte semester. NLA har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler over hele verden. Mer informasjon om anbefalte utvekslingsmuligheter finnes på NLAs nettsider om utveksling. Innholdet i utvekslingen må godkjennes av fagmiljøet og avklares i forhold til undervisning i aktuelt språkfag (BIHEB101 eller NTGRE101).

Studenten vil gjennom studiet motta og bearbeide internasjonale impulser. Dette skjer bl.a. gjennom besøk fra internasjonale gjesteforelesere, internasjonal faglitteratur på engelsk i emnene, og arbeid med globale temaer i ulike kontekster. Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina som også vil gi mange internasjonale impulser.